Trans-generational transmission of biological stress, the impact on fetal and postnatal growth and telomere length in a cohort of multiethnic preschool children

Prosjektnummer: 2014004
Ansvarlig person: Line Sletner
Institusjon: Akershus universitetssykehus HF
Prosjektkategori: Postdoktorstipend
Helsekategori: Metabolic and Endocrine, Reproductive Health and Childbirth, Generic Health Relevance
Forskningsaktivitet: 2. Aetiology, 3. Prevention

2019 - sluttrapport

Det er vist at både dårlig vekst og utvikling av overvekt tidlig i livet, er assosiert med økt risiko for senere type 2 diabetes og hjerte-kar-sykdom. I dette prosjektet har vi ønsket å undersøke hvordan faktorer hos mor, som kan være indikatorer på sosialt eller biologisk stress (bl.a. levekår gjennom livsløpet, etnisk minoritetsbakgrunn eller hyperglykemi i svangerskapet) påvirker barnets vekst før og etter fødsel. Vi har også studert hvordan vekst og kroppssammensetning tidlig i livet, inkl. før fødsel, påvirker senere vekst og tidlige indikatorer på risiko for sykdom. Ved å bruke data fra Stork-Groruddalen studien fant vi at det var etniske forskjeller i størrelse og kroppsproporsjoner hos fostre allerede i 24. svangerskapsuke. Fra uke 24 til fødsel vokste fostre fra de fleste etniske minoritetsgruppene langsommere enn etnisk Europeiske barn på alle antropometriske mål. For å kunne avdekke patologisk fostervekst er det viktig å ha kliniske verktøy, dvs referansekurver. Internasjonalt har det de senere årene blitt utarbeidet universelle fostervekststandarder, som skal kunne brukes over hele verden og i alle populasjoner, med begrunnelse i at gitt «optimale» forhold, så vokser fostre likt. Vi ønsket derfor å se nærmere på om de observerte etniske forskjellene i fostervekst skyldes forskjeller i levekår og sykdom, og ikke etnisitet per se. Vi brukte vanlige, men strenge kriterier for å plukke ut «friske» gravide kvinner med gode levekår. Dette resulterte i at svært mange kvinner ble ekskludert, men vi fant at de etniske forskjellene i fostervekst ikke ble redusert. Barn med Sør-Asiatisk opprinnelse er ofte mindre og tynnere ved fødsel enn etnisk Nord-Europeiske barn. Sør-Asiatisk opprinnelse er også forbundet med høy risiko for å få type 2 diabetes. Svangerskapsdiabetes øker sjansen for makrosomi (store barn) ved fødsel. Vi undersøkte derfor hvordan hyperglykemi i svangerskapet påvirket fostervekst i etnisk Europeiske og Sør-Asiatiske barn i Stork Groruddalen-studien. Vi fant at mens etnisk Europeiske mødre med svangerskapsdiabetes i stor grad hadde overvekt eller fedme, så var etnisk Sør-Asiatiske mødre med moderat/alvorlig svangerskapsdiabetes i hovedvekt normalvektige. I denne gruppen fant vi at barnet var litt større ved fødsel enn barn som ikke hadde blitt eksponert for hyperglykemi. Men den største forskjellen lå i at de var betydelig mindre i størrelse (relativt vekstretarderte) midt i svangerskapet, og deretter vokste raskere fram til fødsel. I tilknytning til utenlandsopphold 2016/2017 fikk postdoc i dette prosjektet også tilgang til mor-barn data fra «Southampton Women’s Survey», inkludert en rekke vaskulære målinger utført ved 8-9 års alder. Disse målene brukes ofte som indikatorer på tidlig aterosklerose og for senere risiko for hjerte-kar-sykdom, og er funnet å være assosiert med overvekt og BMI også hos barn. Vi fant imidlertid at relasjonen mellom BMI og disse vaskulære målene i denne aldersgruppen sannsynligvis representerer kombinasjoner av ugunstige effekter av fettmasse, adaptive effekter av kroppsmasse og relativt beskyttende effekter av fett-fri masse (muskel). I en annen artikkelen så vi på assosiasjonene mellom barnets vekst gjennom ulike faser, fra tidlig i svangerskapet til pre-pubertal alder, og de samme vaskulære målingene. Denne artikkelen er submittert og til review. Også her fant vi at bildet er komplekst, der assosiasjonene til vekst i de ulike fasene varierer mellom de ulike hjerte-kar-risiko parameterne. Alt i alt viser dette prosjektet at sammenhengen mellom maternelle faktorer og vekst hos foster og barn er kompleks. Funnene viser også at relasjonen mellom maternelle faktorer og tidlig vekst, og barnets senere risiko for sykdom sannsynligvis handler om et samspill mellom ulike faktorer hos mor (deriblant etnisitet, hyperglykemi i svangerskapet og sosiale faktorer) og barn (tidligere vekst og kroppssammensetning). Dette prosjektet vil ikke ha direkte konsekvenser for utvikling og implementering av nye produkter. Funnene kan imidlertid bidra til endringer i hvordan vi fortolker avvikende fostervekst i multi-etniske befolkninger, og dermed ha konsekvenser for diagnostikk. Det er også i økende grad klart at forebygging av diabetes og hjerte-kar-sykdom må starte tidlig i livet. Å hindre utvikling av overvekt hos barn og en relativ økning i kroppsfett i forhold til muskelmasse, vil være spesielt viktig. Vi mener at funnene fra denne studien kan bidra til å øke forståelsen for samspillet mellom ulike årsaksfaktorer for barns vekst og endringer i kroppssammensetning før og etter fødsel, og relasjonen til risiko for senere sykdom. De kan dermed gi bakgrunn for planlegging av mere effektive forebyggende tiltak mot overvekt, type 2 diabetes og hjerte-kar sykdom i moderne multi-etniske befolkninger. Prosjektet vil dermed kunne ha konsekvenser for behandlingsmetoder og organisatoriske løsninger av ulike tjenester.

Forskningsopphold i utlandet

Forskningsopphold ved Lifecourse Epidemiology Unit, University of Southampton, UK fra august 2016-august 2017. Ved å samarbeide med anerkjente statistikere og forskere innen DOHaD-feltet, har dette gitt økt kompetanse i statistisk modellering av vekst og tolking av vekstdata. Oppholdet ga også tilgang til mor-barn data fra «Southampton Women’s Survey», med vekstdata fra tidlig svangerskap til 8-9 års alder og omfattende vaskulære data. Dette ga mulighet til å knytte vekst opp mot risikofaktorer for senere utvikling av hjerte-kar-sykdom. Dette vil ha utbytte i form av å få erfaring fra andre datamaterialer, samarbeid med internasjonale miljøer og ideer til nye forskningsprosjekter.

2018

Vekst i fosterliv og i førskolealder, betydningen av levekår og kronisk stress over generasjoner i en multi-etnisk befolkningDet er sterke holdepunkter for at tidlig vekst og utvikling er forbundet med senere risiko for å utvikle overvekt hos barn og unge, og relaterte sykdommer, som type 2 diabetes og hjerte-kar sykdom. Med dette prosjektet ønsker vi å få mere kunnskap om hvilke faktorer som er forbundet med vekst før og etter fødsel i en multi-etnisk befolkning.Dette prosjektet er en del av STORK-Groruddalen studien, som startet opp i 2008, og var et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og tre bydeler i Oslo (Stovner, Grorud og Bjerke). 823 i utgangspunktet «friske» gravide kvinner som gikk til svangerskapskontroll i primærhelsetjenesten. Av disse hadde 59 % etnisk minoritetsbakgrunn. Det ble tatt blodprøver, kroppsmålinger og omfattende intervjuer av kvinnene i svangerskapsukeuke 14, 28 og tre mnd etter fødsel. Det ble gjort ultralydmålinger av fosteret tre ganger ila siste halvdel av svangerskapet. Siden fødselen har vekt, lengde og hodeomkrets blitt målt ved 6 uker, 3, 6, 12 og 15 måneder og 2 og 4 år på helsestasjonene. Fra STORK-Groruddalen-prosjektet har vi tidligere vist at det er etniske forskjeller ikke bare i fødselsvekt, men også kroppssammensetning ved fødsel. Vi fant også at mors levekår gjennom hele livet spilte en rolle for barnets størrelse og kroppssammensetning ved fødsel. Dette prosjektet ble startet opp på bakgrunn av disse funnene og hadde to hovedmål: 1) Å se på hvordan mors etniske bakgrunn og levekår gjennom hele livet, og markører på biologisk stress, er forbundet med hennes barns vekst i fosterliv og første fire leveår. 2) Å studere hvordan vekst i fosterlivet og kroppssammensetning ved fødsel påvirker vekst i småbarnsalder. I første artikkel, publisert i 2015, fant vi at det var etniske forskjeller i størrelse og kroppsproporsjoner hos fostre i 24. svangerskapsuke og i vekstmønster fram til fødsel. I andre artikkel, publisert i 2017, fant vi at etnisk Sør Asiatiske fostre virket å være mere påvirket av hyperglykemi enn etnisk Europeiske fostre, i form av raskere vekst i siste halvdel av svangerskapet. I 2018 ble det publisert ytterligere to artikler fra Stork Groruddalen studien. I den første ønsket vi å se på om vi ved å bruke strenge kriterier for å plukke ut «friske» gravide kvinner med gode levekår, ville observere mindre etniske forskjeller i fostervekst. Vi fant imidlertid at de etniske forskjellene ikke ble redusert. I den andre artikkelen (med postdoc som sisteforfatter) fant man at barn med opprinnelse fra Midt-Østen/Nord-Afrika hadde doblet risiko for overvekt/fedme, i forhold til etnisk Europeiske barn, mens barn med Sør-Asiatisk opprinnelse hadde doblet risiko for tynnhet. I tilknytning til utenlandsopphold 2016/2017 har man i dette prosjektet også fått tilgang til engelske mor-barn data fra «Southampton Women’s Survey». Dette har resultert i èn artikkel i 2018, der man så på sammenhengen mellom fett- og fett-fri masse og en rekke vaskulære målinger ved 8-9 års alder. Man fant at forskjeller i vaskulær struktur og funksjon i relasjon til BMI i denne aldersgruppen sannsynligvis representerer kombinasjoner av ugunstige effekter av fettmasse, adaptive effekter av kroppsmasse og relativt beskyttende effekter av fett-fri masse. Ytterligere èn artikkel, der man ser på assosiasjonene mellom barnets vekst fra tidlig i svangerskapet og gjennom barndommen, og de samme vaskulære målingene, er under utarbeidelse. Vitenskapelig betydning Vi håper at funnene fra denne studien kan bidra til å øke forståelsen for samspillet mellom ulike årsaksfaktorer for vektutvikling, og dermed gi bakgrunn for planlegging av mere effektive forebyggende tiltak mot overvekt, type 2 diabetes og hjerte-kar sykdom i en multi-etnisk befolkning.

Forskningsopphold i utlandet

NEI Ikke i 2018

2017

Vekst i fosterliv og i førskolealder, betydningen av levekår og kronisk stress over generasjoner i en multi-etnisk befolkningDet er sterke holdepunkter for at tidlig vekst og utvikling er forbundet med senere risiko for å utvikle overvekt hos barn og unge, og relaterte sykdommer, som type 2 diabetes og hjerte-kar sykdom. Med dette prosjektet ønsker vi å få mere kunnskap om hvilke faktorer som er forbundet med vekst før og etter fødsel i en multi-etnisk befolkning.Dette prosjektet er en del av STORK-Groruddalen studien, som startet opp i 2008, og var et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og tre bydeler i Oslo (Stovner, Grorud og Bjerke). 823 i utgangspunktet «friske» gravide kvinner som gikk til svangerskapskontroll i primærhelsetjenesten. Av disse hadde 59 % etnisk minoritetsbakgrunn. Det ble tatt blodprøver, kroppsmålinger og omfattende intervjuer av kvinnene i svangerskapsukeuke 14, 28 og tre mnd etter fødsel. Det ble gjort ultralydmålinger av fosteret tre ganger ila siste halvdel av svangerskapet. Siden fødselen har vekt, lengde og hodeomkrets blitt målt ved 6 uker, 3, 6, 12 og 15 måneder og 2 og 4 år på helsestasjonene. Fra STORK-Groruddalen-prosjektet har vi tidligere vist at det er etniske forskjeller ikke bare i fødselsvekt, men også kroppssammensetning ved fødsel. Vi fant også at mors levekår gjennom hele livet spilte en rolle for barnets størrelse og kroppssammensetning ved fødsel. Dette prosjektet ble startet opp på bakgrunn av disse funnene og hadde to hovedmål: 1) Å se på hvordan mors etniske bakgrunn og levekår gjennom hele livet, og markører på biologisk stress, er forbundet med hennes barns vekst i fosterliv og første fire leveår. 2) Å studere hvordan vekst i fosterlivet og kroppssammensetning ved fødsel påvirker vekst i småbarnsalder. Første artikkel, som omhandlet etniske forskjeller i fostervekst, ble publisert i september 2015. Vi fant der at det var etniske forskjeller i størrelse og kroppsproporsjoner hos fostre i 24. svangerskapsuke og i vekstmønster fram til fødsel. Maternelle faktorer forklarte bare i begrenset grad disse forskjellene. Artikler som omhandler vekst etter fødsel er under bearbeidelse. I 2017 (2018) har vi publisert to artikler i tilknytning til dette prosjektet. Den ene omhandler assosiasjonen mellom svangerskapsdiabetes og fostervekst hos etnisk Europeiske og Sør Asiatiske kvinner. Vi fant at etnisk Sør Asiatiske fostre av mødre med en mere alvorlig grad av svangerskapsdiabetes virket å være mere påvirket av hyperglykemi enn etnisk Europeiske fostre, i form av raskere vekst i siste halvdel av svangerskapet. Men det mest påfallende med disse barna var ikke at de var store ved fødsel, men at de var betydelig mindre i størrelse midt i svangerskapet. Det har i den senere tid blitt gjennomført store, internasjonale studier med mål om å lage universelle fostervekstkurver. Bak dette ligger en tanke om at dersom mors ernæring, levekår og helse er god vil fostre og barn i prinsippet vokse likt, uavhengig av hvor man bor eller hvilken etnisitet man tilhører. For å se på om det stemmer i en norsk multi-etnisk befolkning brukte vi data fra Stork-Groruddalen. Ved hjelp av strenge kriterier plukket vi ut de som ble ansett å ha gode levekår og være «friske», og vi ønsket å se om de etniske forskjellene ble mindre i denne gruppen. Vi fant imidlertid at de etniske forskjellene ikke ble redusert. Dette viser at det fortsatt er mye vi ikke vet om hva som regulerer fostervekst, og at samme vekstkurver ikke nødvendigvis passer for alle. Artikler som omhandler vekst etter fødsel er under bearbeidelse. Vitenskapelig betydning Vi håper at funnene fra denne studien kan bidra til å øke forståelsen for samspillet mellom ulike årsaksfaktorer for vektutvikling, og dermed gi bakgrunn for planlegging av mere effektive forebyggende tiltak mot overvekt og type 2 diabetes i en multi-etnisk befolkning.

Forskningsopphold i utlandet

Fra august 2016 til august 2017 hadde postdoktorstipendiaten et utenlandsopphold ved MRC Life course Epidemiology Unit, Universitetet i Southampton, UK. Utover verdien av å være en del av miljøet og delta i diskusjoner, kurs og konferanser, har oppholdet vært nyttig ved at man har kunne diskutere statistiske problemstillinger med ledende statistikere innen feltet. Postdoktorstipendiaten fikk også tilgang til unike data fra en mor-barn kohort og, i samarbeid med statistikere, fysiologer og cardiologer, analysert og skrevet to artikler. Dette har bidratt til et økt faglig nettverk og muligheter for videre samarbeid.

2016

Vekst i fosterliv og i førskolealder, betydningen av levekår og kronisk stress over generasjoner i en multi-etnisk befolkning.Det er sterke holdepunkter for at vekst og utvikling tidlig i livet er forbundet med senere risiko for å utvikle overvekt hos barn og unge, og senere utvikling av relaterte sykdommer, som type 2 diabetes og hjerte-kar sykdom, hos voksne. Med dette prosjektet ønsker vi å få mere kunnskap om hvilke faktorer som er forbundet med vekst i fosterlivet og tidlig barnealder en multi-etnisk befolkning.Det er en betydelig økt hyppighet av type 2 diabetes i mange etniske minoritetsgrupper og i grupper med lav sosioøkonomisk status. Man finner også etniske og sosiale forskjeller i overvekt hos barn. Det er sannsynligvis mange årsaker til disse forskjellene, inkludert genetiske forskjeller og hvordan vi lever livene våre som voksne (f.eks røyking, kosthold, stress og fysisk aktivitet). Men vi vet nå at ernæring, levekår og stress tidlig i livet, og sannsynligvis over generasjoner, også kan ha betydning, spesielt hvis man som barn og voksen lever i et miljø som fremmer vektoppgang. Dette prosjektet er en del av STORK-Groruddalen studien, som er et større forsknings- og folkehelseprosjekt. Studien, som startet opp i 2008, var et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og tre bydeler i Oslo (Stovner, Grorud og Bjerke). 823 i utgangspunktet «friske» gravide kvinner som gikk til svangerskapskontroll i primærhelsetjenesten i disse tre bydelene var med i studien. Av disse hadde 59 % etnisk minoritetsbakgrunn. Det ble tatt blodprøver, kroppsmålinger og omfattende intervjuer av kvinnene i svangerskapsukeuke 14, 28 og tre mnd etter fødsel. Det ble gjort ultralydmålinger av fosteret tre ganger ila siste halvdel av svangerskapet. Siden fødselen har vekt, lengde og hodeomkrets blitt målt ved 6 uker, 3, 6, 12 og 15 måneder og 2 og 4 år på helsestasjonene. Ila 2015 har alle disse dataene blitt samlet inn, inkludert hos de som har flyttet ut av Oslo. Få barn har manglende opplysninger. Tidligere publiserte studier fra STORK-Groruddalen-prosjektet har vist at nyfødte barn i Groruddalen med etnisk bakgrunn fra lav- og middel-inntektsland ikke bare hadde lavere fødselsvekt, men også var «tynnere», enn etnisk Europeiske barn ved fødsel. De hadde imidlertid relativt like mye underhudsfett. Vi fant også at mors levekår gjennom hele livet spilte en rolle for barnets størrelse og kroppssammensetning ved fødsel, og at effekten av mors nåværende levekår var avhengig av mors levekår tidlig i livet. Dette prosjektet ble startet opp på bakgrunn av disse funnene og har to hovedmål: 1) Å se på hvordan mors etniske bakgrunn og levekår gjennom hele livet, og markører på biologisk stress, er forbundet med hennes barns vekst i fosterliv og første fire leveår. 2) Å studere hvordan vekst i fosterlivet og kroppssammensetning ved fødsel påvirker vekst i småbarnsalder. Første artikkel, som omhandler etniske forskjeller i fostervekst, ble publisert i september 2015. Vi fant der at det var etniske forskjeller i størrelse og kroppsproporsjoner hos fostre allerede i 24. svangerskapsuke. Fra da og fram til fødsel var vekstmønsteret også ulikt mellom de ulike etniske gruppene. Tradisjonelle faktorer, som mors alder, tidligere fødsler, høyde, BMI, svangerskapsdiabetes og sosioøkonomisk status forklarte bare i begrenset grad disse forskjellene. To andre artikler som omhandler betydningen av faktorer knyttet til mor, far og fosteret selv for fostervekstmønstre er i review-prosess i internasjonale tidsskrifter. En tredje artikkel er under bearbeidelse for publisering. Resultater vedr. vekstdata etter fødsel er også under bearbeidelse. Vitenskapelig betydning Vi håper at funnene fra denne studien kan bidra til å øke forståelsen for samspillet mellom ulike årsaksfaktorer for vektutvikling, og dermed gi bakgrunn for planlegging av mere effektive forebyggende tiltak mot overvekt og type 2 diabetes i en multi-etnisk befolkning.

2015

Vekst i fosterliv og i førskolealder, betydningen av levekår og kronisk stress over generasjoner i en multi-etnisk befolkning.Det er sterke holdepunkter for at vekst og utvikling tidlig i livet er forbundet med senere risiko for å utvikle overvekt hos barn og unge, og senere utvikling av relaterte sykdommer, som type 2 diabetes og hjerte-kar sykdom, hos voksne. Med dette prosjektet ønsker vi å få mere kunnskap om hvilke faktorer som er forbundet med vekst i fosterlivet og tidlig barnealder en multi-etnisk befolkning.Det er en betydelig økt hyppighet av type 2 diabetes i mange etniske minoritetsgrupper og i grupper med lav sosioøkonomisk status. Man finner også etniske og sosiale forskjeller i overvekt hos barn. Det er sannsynligvis mange årsaker til disse forskjellene, inkludert genetiske forskjeller og hvordan vi lever livene våre som voksne (f.eks røyking, kosthold, stress og fysisk aktivitet). Men vi vet nå at ernæring, levekår og stress tidlig i livet, og sannsynligvis over generasjoner, også kan ha betydning, spesielt hvis man som barn og voksen lever i et miljø som fremmer vektoppgang. Dette prosjektet er en del av STORK-Groruddalen studien, som er et større forsknings- og folkehelseprosjekt. Studien, som startet opp i 2008, var et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og tre bydeler i Oslo (Stovner, Grorud og Bjerke). 823 i utgangspunktet «friske» gravide kvinner som gikk til svangerskapskontroll i primærhelsetjenesten i disse tre bydelene var med i studien. Av disse hadde 59 % etnisk minoritetsbakgrunn. Det ble tatt blodprøver, kroppsmålinger og omfattende intervjuer av kvinnene i svangerskapsukeuke 14, 28 og tre mnd etter fødsel. Det ble gjort ultralydmålinger av fosteret tre ganger ila siste halvdel av svangerskapet. Siden fødselen har vekt, lengde og hodeomkrets blitt målt ved 6 uker, 3, 6, 12 og 15 måneder og 2 og 4 år på helsestasjonene. Ila 2015 har alle disse dataene blitt samlet inn, inkludert hos de som har flyttet ut av Oslo. Få barn har manglende opplysninger. Tidligere publiserte studier fra STORK-Groruddalen-prosjektet har vist at nyfødte barn i Groruddalen med etnisk bakgrunn fra lav- og middel-inntektsland ikke bare hadde lavere fødselsvekt, men også var «tynnere», enn etnisk Europeiske barn ved fødsel. De hadde imidlertid relativt like mye underhudsfett. Vi fant også at mors levekår gjennom hele livet spilte en rolle for barnets størrelse og kroppssammensetning ved fødsel, og at effekten av mors nåværende levekår var avhengig av mors levekår tidlig i livet. Dette prosjektet ble startet opp på bakgrunn av disse funnene og har to hovedmål: 1) Å se på hvordan mors etniske bakgrunn og levekår gjennom hele livet, og markører på psykososialt og biologisk stress, er forbundet med hennes barns vekst i fosterliv og første fire leveår. 2) Å studere hvordan vekst i fosterlivet og kroppssammensetning ved fødsel påvirker vekst i småbarnsalder. Første artikkel, som omhandler etniske forskjeller i fostervekst, ble publisert i september 2015. Vi fant der at det var etniske forskjeller i størrelse og kroppsproporsjoner hos fostre allerede i 24. svangerskapsuke. Fra da og fram til fødsel var vekstmønsteret også ulikt mellom de ulike etniske gruppene. Tradisjonelle faktorer, som mors alder, tidligere fødsler, høyde, BMI, svangerskapsdiabetes og sosioøkonomisk status forklarte bare i begrenset grad disse forskjellene. Andre artikkel, som ser på fostervekstmønstre hos Europeere og Sør-Asiatere med og uten svangerskapsdiabetes, er sendt inn til et tidsskrift for vurdering. En tredje artikkel planlegges innsendt i første halvdel av 2015. Vi har nå begynt å analysere vekstdata fra etter fødsel. Vitenskapelig betydning Vi håper at funnene fra denne studien kan bidra til å øke forståelsen for samspillet mellom ulike årsaksfaktorer, og dermed gi bakgrunn for planlegging av mere effektive forebyggende tiltak mot overvekt og type 2 diabetes i en multi-etnisk befolkning.

2014

Vekst i fosterliv og i førskolealder, betydningen av levekår og kronisk stress over generasjoner i en multi-etnisk befolkning.Vi har nå sterke holdepunkter for at vekst og utvikling tidlig i livet er forbundet med senere risiko for å utvikle overvekt hos barn og unge, og senere relaterte sykdommer hos voksne. Med dette prosjektet ønsker vi å få mere kunnskap om hvilke faktorer som er forbundet med vekst i fosterlivet og tidlig barnealder i en multi-etnisk befolkning.Type 2 diabetes er mye vanligere i mange etniske minoritetsgrupper enn hos etniske Europeere. Man finner også etniske og sosiale forskjeller i overvekt hos barn. Det er sannsynligvis mange årsaker til disse forskjellene, inkludert genetikk og livsstilsfaktorer. Men det er i økende grad klart at bildet er betydelig mere komplekst. Man tror nå at ernæring, levekår og stress tidlig i livet, og sannsynligvis over generasjoner, kan ha betydning for hvor disponert man er for f.eks. vektoppgang, en ugunstig andel- og fordeling av fett på kroppen og type 2 diabetes i voksen alder. Dette vil spesielt kunne være relevant for etniske minoriteter, som ofte over generasjoner har vært eksponert for levekår som er helt forskjellige fra det man nå lever under i Norge. Dette prosjektet er en del av STORK-Groruddalen, et større forsknings- og folkehelseprosjekt, som startet opp i 2008. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus og tre bydeler i Oslo (Stovner, Grorud og Bjerke). Man ønsket å rekruttere gravide kvinner som fikk oppfølging i primærhelsetjenesten i disse tre bydelene. 823 gravide kvinner var med i studien. Av disse hadde 59 % etnisk minoritetsbakgrunn. Det ble tatt blodprøver og kvinnene ble intervjuet av prosjektjordmødre ved inklusjon (uke 10-20), i uke 28 og tre mnd etter fødsel. Disse omfattende intervjuende dekket tema knyttet til tilstander og plager i graviditeten, men også sosiale levekår, psyko-sosiale belastninger, fysisk aktivitet, kosthold og i tillegg forhold under kvinnens oppvekst. Tre ganger ila svangerskapet ble det gjort ultralyd av fosteret, for å se på vekst. Barna som var med i studien har nå fylt fire år, og har siden fødselen blitt fulgt rutinemessig på helsestasjonene. Vekt, lengde og hodeomkrets har blitt registrert ved 6 uker, 3, 6, 12 og 15 måneder og 2 og 4 år. Disse dataene blir nå samlet inn og gjort klare for videre analyse. Tidligere publiserte studier fra STORK-Groruddalen-prosjektet har vist at nyfødte barn i Groruddalen med etnisk bakgrunn fra lav- og middel-inntektsland ikke bare hadde lavere fødselsvekt, men også var «tynnere», enn etnisk Europeiske barn ved fødsel. De hadde imidlertid relativt like mye underhudsfett. Vi fant også at mors sosioøkonomiske levekår gjennom hele livet spilte en rolle for barnets størrelse og kroppssammensetning ved fødsel, og at effekten av mors nåværende levekår var avhengig av mors levekår tidlig i livet. Dette prosjektet ble startet opp på bakgrunn av disse funnene og har to hovedmål: 1) Å se på hvordan mors etniske bakgrunn og levekår gjennom hele livet, og markører på psykososialt og biologisk stress, er forbundet med hennes barns vekst i fosterliv og første fire leveår. 2) Å studere hvordan vekst i fosterlivet og kroppssammensetning ved fødsel påvirker vekst i småbarnsalder. Første artikkel, som omhandler etniske forskjeller i fostervekst er nå innsendt og er til vurdering. Neste artikkel er på analysestadiet. Vitenskapelig betydning: Vi håper at funnene fra denne studien kan bidra til å øke forståelsen for samspillet mellom ulike årsaksfaktorer, og dermed gi bakgrunn for planlegging av mere effektive forebyggende tiltak mot overvekt og type 2 diabetes i en multi-etnisk befolkning.

Vitenskapelige artikler

Sletner L, Kiserud T, Vangen S, Nakstad B, Jenum AK

Effects of applying universal fetal growth standards in a Scandinavian multi-ethnic population.

Acta Obstet Gynecol Scand 2018 02;97(2):168-179. Epub 2017 des 20

PMID: 29192969

Toftemo I, Jenum AK, Lagerløv P, Júl?usson PB, Falk RS, Sletner L

Contrasting patterns of overweight and thinness among preschool children of different ethnic groups in Norway, and relations with maternal and early life factors.

BMC Public Health 2018 Aug 23;18(1):1056. Epub 2018 aug 23

PMID: 30139343

Sletner L, Mahon P, Crozier SR, Inskip HM, Godfrey KM, Chiesa S, Bhowruth DJ, Charakida M, Deanfield J, Cooper C, Hanson M

Childhood Fat and Lean Mass: Differing Relations to Vascular Structure and Function at Age 8 to 9 Years

Arterioscler Thromb Vasc Biol 2018 10;38(10):2528-2537.

PMID: 30354210

Sletner L, Jenum AK, Yajnik CS, Mørkrid K, Nakstad B, Rognerud-Jensen OH, Birkeland KI, Vangen S

Fetal growth trajectories in pregnancies of European and South Asian mothers with and without gestational diabetes, a population-based cohort study.

PLoS One 2017;12(3):e0172946. Epub 2017 mar 2

PMID: 28253366

Sletner L, Rasmussen S, Jenum AK, Nakstad B, Jensen OH, Vangen S

Ethnic differences in fetal size and growth in a multi-ethnic population.

Early Hum Dev 2015 Sep;91(9):547-54. Epub 2015 jul 18

PMID: 26197025

Deltagere

Siri Vangen Prosjektdeltaker
Torvid Kiserud Prosjektdeltaker
Ingun Toftemo Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
Kåre I. Birkeland Prosjektdeltaker
Anne Karen Jenum Prosjektdeltaker
Line Sletner Prosjektleder
Vegard Bruun Wyller Forskningsgruppeleder
Britt Nakstad Prosjektdeltaker
Linn Getz Prosjektdeltaker
Jeanette H. Magnus Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern - Informasjonskapsler