eRapport

Clinical and Developmental Features in Childhood Epilepsy

Prosjekt
Prosjektnummer
2014057
Ansvarlig person
Morten Ingvar Lossius
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Neurological
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2017 - sluttrapport
Doktorgradsprosjektet "Kliniske og utviklingsmessige trekk ved epilepsi hos barn" har vært et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for kompleks epilepsi - SSE- OUS og Folkehelseinstituttet. Prosjektet bygger hovedsakelig på Barneepilepsistudien som er en delstudie til Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Barneepilepistudien drives i samarbeid mellom Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, OUS, Folkehelseinstituttet, University of Edinburgh og University College London. Oppbygningen av Barneepilepsistudien og datainnsamlingen i studien ble finansiert av Norsk forskningsråd. Hovedaktiviteten de første årene av studien var å identifisere barna i MoBa med epilepsi ved hjelp av MoBa spørreskjema og koblinger til Norsk Pasientregister (NPR). Videre bestod arbeidet i den tidlige fasen av studien i datainnsamling, hvor klinisk informasjon om barnas epilepsi ble innhentet gjennom journalgjennomgang og kliniske telefonintervju. Informasjonen som ble innhentet inkluderte informasjon om anfallstyper, behandling, utredning, behandling og tilleggsvansker. Denne informasjonen ble så brukt til å validere epilepsidiagnosene og beregne forekomst av epilepsi hos barn. Disse resultatene ble publisert i artikkelen "Incidence and prevalence of childhood epilepsy: A Nationwide cohort study" i Pediatrics i 2017. Denne artikkelen inngår i doktorgraden til Kari Modalsli Aaberg. Videre ble opplysningene fra Barneepilepsistudien brukt til å klassifisere barnas anfallstyper, epilepsityper og årsaker til epilepsi og til å beregne forekomst i barnebefolkningen av forskjellige typer epilepsi. Disse resultatene ble publisert i artikkelen "Seizures, syndromes, and etiologies in childhood epilepsy: The International League Against Epilepsy 1981, 1989 and 2017 classifications used in a population-based cohort" i Epilepsia i 2017. Også denne artikkelen inngår i doktorgraden til Kari Modalsli Aaberg. Vi har også brukt informasjonen fra Barneepilepsistudien til å studere anfallsprognosen hos barn med epilepsi og studert hvilke faktorer som påvirker anfallsprognosen. Vi sendte i slutten av 2017 inn artikkelen "Seizure outcomes in childhood epilepsy" og denne er nå under vurdering for publisering. Også denne artikkelen vil inngå i doktorgraden til Kari Modalsli Aaberg. I tillegg har vi brukte et helnasjons registermateriale fra NPR til å studere tilleggsvansker hos barn med epilepsi. I denne studien sammenliknet vi tilleggsvansker og tilstander hos barn med epilepsi med forekomsten av tilsvarende vansker og tilstander i den generelle barnebefolkningen i Norge. Artikkelen som beskriver funnene fra denne studien ble publisert i tidsskriftet Pediatrics i 2016, "Comorbidity and childhood epilepsy: a nationwide registry study." Også denne artikkelen vil inngå i doktoravhandlingen til Kari Modalsli Aaberg. Doktorgradsavhandlingen til Kari Modalsli Aaberg ble innlevert til vurdering for graden PhD i januar 2018. I artikkelen "Incidence and prevalence of childhood epilepsy: A Nationwide cohort study" beskrives forekomst av epilepsi hos barn. Artikkelen gir oppdaterte insidenstall for epilepsi hos barn, slike tall er viktige for planleggingen av helsetjenester og preventive tiltak for barn i Norge. Oppdaterte insidenstall er viktig for å vurdere om antallet nye epilepsitilfeller hos barn endres over tid. I denne artikkelen presenterer vi også prevalenstall for epilepsi hos barn, dette er også viktige tall i forhold til planlegging av helsetjenester for barn med epilepsi da de beskriver hvor mange barn som lever med epilepsi og er i behov av behandling og oppfølging i helsetjeneste for tilstanden. Denne artikkelen beskriver også validiteten av en registrert epilepsidiagnose hos barn og vi fant at 1/3 av barn registrert med en epilepsidiagnose i NPR ikke fyller de kliniske kriteriene for en epilepsi. I artikkelen "Seizures, syndromes, and etiologies in childhood epilepsy: The International League Against Epilepsy 1981, 1989 and 2017 classifications used in a population-based cohort" beskriver vi forekomsten av forskjellige anfallstyper, epilepsityper og etiologier til epilepsi hos barn i befolkningen. Slike populasjonsbaserte forekomsttall for forskjellige kliniske undertyper av epilepsi har vært etterspurt og er viktig for helsetjenesten da de forskjellige epilepsitypene er i behov av forskjellig oppfølging og behandling. Denne studien var også en av de første til å bruke de nye klassifikasjonene for anfallstyper og epilepsityper og til å vise hvordan disse er anvendbare i populasjonen og hvordan de nye klassifikasjonene skiller seg fra de forrige klassifiseringene. Dette er viktig informasjon for klinikere som skal ta i bruk disse nye klassifiseringene. I tillegg til å beskrive forekomsten av epilepsi og epilepsityper er det også viktig for helsetjenesten å få tall på hvordan det går med barn med epilepsi. Mange nye behandlingsalternativer er kommet på markedet de senere år og det er viktig å få oppdatert informasjon som beskriver om dette påvirker prognosen. I artikkelen "Seizure outcomes in childhood epilepsy" beskriver vi hvor stor andel av barn med epilepsi som oppnår anfallskontroll og andelen som utvikler en terapiresistent epilepsi, og hvilke faktorer som påvirkere anfallsprognosen. Slik informasjon er viktig for klinikere som skal informere sine pasienter om deres prognose, men også for beslutningstagere som skal planlegge fremtidige helsetjenester for barn. Artikkelen "Comorbidity and childhood epilepsy: a nationwide registry study." beskriver tilleggstilstander og diagnoser hos barn med epilepsi og at nesten 8 av 10 barn med epilepsi har blitt diagnostisert i spesialisthelsetjenesten med kroniske tilstander i tillegg til sin epilepsi. Dette betyr at disse barna i tillegg til oppfølging for sin epilepsi også trenger oppfølging og behandling for disse tilleggstilstandene og viser at barn med epilepsi ofte trenger en bred barnemedisinsk oppfølging.
2016
Doktorgradsprosjektet har til hensikt å studere kliniske og utviklingsmessige trekk ved epilepsi hos barn. Hoveddelen av prosjektet bygger på Barneepilepsistudien, en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). I tillegg har vi brukt registerbaserte data til å beskrive tilleggstilstander hos barn med epilepsi i Norge.Doktorgradsprosjektet «Kliniske og utviklingsmessige trekk ved epilepsi hos barn» er et samarbeid mellom Avdeling for kompleks epilepsi – SSE og Folkehelseinstituttet. Prosjektet bygger hovedsakelig på Barneepilepsistudien, en delstudie til Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Studien drives i samarbeid mellom Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo Universitetssykehus, Nasjonalt folkehelseinstitutt, University of Edinburgh og University College London. Datainnsamlingen i studien er finansiert av Norsk forskningsråd. I tillegg har vi i prosjektet brukt et hel nasjons registermateriale til å beskrive tilleggstilstander hos barn med epilepsi sammenliknet med den generelle barnebefolkning. Hovedaktiviteten de tidligere årene har vært å identifisere alle barna i MoBa som har eller har hatt epilepsi, gjennom MoBa spørreskjema, og koblinger til Norsk pasientregister (NPR). Vi har, gjennom journalgjennomgang og kliniske telefonintervjuer, samlet inn omfattende klinisk informasjon om barnas epilepsi; anfallstyper, behandling, tilleggsvansker og utredning. Denne informasjonen har blitt brukt til å validere epilepsidiagnosene og klassifisere anfallstyper og epilepsityper. I juni 2016 var dataene klare til analyser, og høsten 2016 har en artikkel som omhandler resultatene av valideringen blitt innsendt med tittelen «Incidence and prevalence of childhood epilepsy: a nationwide cohort study» for publisering. Den er nå under revisjon, og blir forhåpentligvis publisert våren 2017. Den første artikkelen fra registerdelen av prosjektet ble publisert i Pediatrics høsten 2016 og omhandlet tilleggsvansker hos barn med epilepsi: Aaberg KM, et. al. Comorbidity and childhood epilepsy: a nationwide registry study. Pediatrics 2016; 138(3): e20160921. Denne studien er basert på registerdata fra hele Norge. I artikkelen beskriver vi at barn med epilepsi har en lang rekke tilleggslidelser i tillegg til sin epilepsi. Vi fant økt forekomst av ikke bare neurologiske og utviklingsmessige tilstander, men også en lang rekke medisinske tilstander, sammenlignet med den generelle barnebefolkningen. Til sammen hadde 80% av barna med epilepsi én eller flere tilleggsvansker. Det var økt risiko for medisinske tilleggstilstander også hos de som var uten andre neurologiske og/eller utviklingsmessige tilstander. Vi viser i studien at det er aldersavhengige forskjeller i hvilke tilleggsvansker som forekommer. De medisinske tilleggstilstandene som diagnostiseres hyppigst hos barn med epilepsier er forskjellige fra de som er beskrevet i studier av voksne med epilepsi. Barn med epilepsi har økt risiko for å bli diagnostiert med en lang rekke tilstander i forhold til den generelle barnebefolkning, og dette bør få konsekvenser for oppfølgingen. De trenger oppfølging som ikke bare fokuserer på anfall, men som har et bredt fokus som inkluderer atferd, psykiske vansker, sansefunksjoner, søvn, ernæring og gastroenterologiske tilstander i tillegg til neurologiske og utviklingsmessige tilstander. I 2017 vil vi fortsette analyser av data og skriving av artikler fra Barneepilepsistudien for å oppfylle resten av Barneepilepsistudiens vitenskapelige mål: Beskrive kliniske karakteristika, prognose, utviklingsforløp og tilleggsvansker hos barn med epilepsi Funnene ved disse analysene er planlagt publisert i løpet av 2017.
2015
Doktorgradsprosjektet har til hensikt å studere kliniske og utviklingsmessige trekk ved epilepsi hos barn. Hoveddelen av prosjektet bygger på Barneepilepsistudien, en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). I tillegg vil vi bruke registerbaserte data til å beskrive tilleggstilstander hos barn med epilepsi i Norge.Doktorgradsprosjektet bygger i hovedsak på Barneepilepsistudien som er en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Studien drives i samarbeid mellom Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo Universitetssykehus, Nasjonalt folkehelseinstitutt, University of Edinburgh og University College London. Datainnsamlingen er finansiert av Norsk forskningsråd. Målet med Barneepilepsistudien er å identifisere alle barna i MoBa som har eller har hatt epilepsi, dette gjøres gjennom MoBa spørreskjema, der det spørres etter epilepsi ved 5 og 7 års alder, og koblinger til Norsk pasientregister (NPR). Gjennom disse to kildene har vi blant MoBas 114 500 deltagere funnet 896 barn med epilepsi fra minst en av disse kildene. Ved bruk av et validert spørreskjema har vi, gjennom journalgjennomgang og kliniske telefonintervjuer, samlet inn omfattende klinisk informasjon om barnas epilepsi; anfallstyper, behandling, tilleggsvansker og utredning. Datainnsamlingen er blitt gjennomført av Kari M Aaberg, Camilla L Søraas og Pål Suren. Denne informasjonen har blitt brukt til å validere epilepsidiagnosene og klassifisere anfallstyper og epilepsityper, dette er det første hovedmålet til studien og publisering av disse resultatene er planlagt våren 2016. Selve valideringen og klassifiseringen ble gjort i 2014 og sluttført i 2015 av Kari M. Aaberg og Richard Chin. I 2015 har vi i kvalitetssikret valideringen og klassifiseringen. Hovedaktiviteten i prosjektet i 2015 har vært å kvalitetssikre data og tilrettelegge datafiler for analyser. Dette arbeidet er avsluttet nå i starten av 2016 og datafilene vil være klare for analyser våren 2016. Dette kvalitetssikrings- og tilretteleggingsarbeidet har tatt noe mer tid enn planlagt da en av medarbeiderne i prosjektet, Camilla Lund Søraas, sluttet og doktorgradskandidat Kari M. Aaberg måtte overta kvalitetssikringen av hennes del av datainnsamlingen og hennes oppgaver i forbindelse med tilretteleggingen av datafilen. I tillegg ble det forsinkelser i de delene av tilretteleggelsen av filene som måtte gjøres av samarbeidspartnere utenfor selve studien, slik at datafilene først ble ferdige for analyser nå tidlig i 2016. I løpet av 2015 har analyser av innsamlede undersøkelsesfunn (EEG og MR) blitt påbegynt av våre samarbeidspartnere ved University of Edinburgh og University College London. Dette arbeidet vil bli sluttført i 2016. En annen hovedaktivitet i prosjektet i 2015 har vært en registerstudie av tilleggstilstander hos barn med epilepsi i Norge, basert på registerdata fra Norsk pasientregister. Denne registerstudien omfatter alle barn i Norge registrert med epilepsidiagnose i dette registeret, med barn i Norge som kontroll gruppe. I løpet av 2015 har vi bestilt og tilrettelagt analysefiler, gjort analyser og skrevet en artikkel om tilleggstilstander hos barn med epilepsi i Norge basert på dette datamaterialet og denne artikkelen er blitt sendt inn for publisering nå tidlig i 2016. I 2016 vil vi fortsette analyser av data fra Barneepilepsistudien for å oppfylle Barneepilepsistudiens vitenskapelige mål: - Identifisere, validere og klassifisere alle epilepsitilfellene i MoBa - Beskrive utviklingsforløp og tilleggsvansker hos barn med epilepsi - Bruke nye analyse metoder som kluster analyse, til å studere kliniske uttrykksformer hos barn med epilepsi basert på kliniske data, EEG og MR funn. Funnene ved disse analysene er planlagt publisert ila 2016.
2014
Doktorgradsrosjektet bygger på Barneepilepsistudien, en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Formålene er å finne alle barn med epilepsi i MoBa, validere og klassifisere epilepsidiagnosene og beskrive kliniske og utviklingsmessige forløp. I 2014 har vi fullført datainnsamlingen i studien.Barneepilepsistudien er en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Studien drives i samarbeid mellom Avdeling for kompleks epilepsi – SSE, Oslo Universitetssykehus, Nasjonalt folkehelseinstitutt, University of Edinburgh og University College London. Datainnsamlingen er finansiert av Norges forskningsråd. MoBa omfatter 114 500 barn og deres foreldre. Deltagerne er født i perioden 1999 – 2009 og er nå mellom 5 og 15 år. De er fulgt med jevnlige omfattende spørreskjemaer om helse og utvikling fra svangerskapet, og følges fortsatt. Barn med epilepsidiagnoser er identifisert gjennom spørreskjemaer og kobling til Norsk pasientregister (NPR). I alt 895 barn hadde en epilepsidiagnose. Kliniske data om anfall, medisinering, utredning, utvikling og tilleggsvansker er gjort ved telefonintervjuer med foreldrene og journalgjennomganger. Grunnlaget er et validert spørreskjema (Reutens et al, 1992), som vi har oversatt til norsk. Ut fra den kliniske informasjonen har vi validert epilepsidiagnosene og klassifisert anfalls- og epilepsityper. I tillegg er det samlet inn kopier av MR- og EEG-undersøkelser. Journalgjennomgang er gjort for alle de 895 barna. En opptelling etter at 867 journaler var gjennomgått viste at 595 (69%) fylte kriteriene for en epilepsidiagnose (minst 2 uprovoserte anfall). Telefonintervjuer er gjort med foreldre til 363 av 595 (61%) barn med epilepsi. Av barna med epilepsi hadde 304 (54%) en fokal epilepsi, 196 (35%) en generalisert epilepsi og 59 (11%) en ikke klassifiserbar epilepsi. Vi fant en klar årsak til epilepsien hos 172 barn (31%). Resten hadde en sannsynlig arvelig årsak eller ukjent årsak. Av de registrerte barna var det 31 % som ikke fylte kriteriene for epilepsidiagnose. Disse hadde i hovedsak fått satt en diagnose under utredning for andre anfallsepisoder eller under utredning for utviklingsmessige vansker. Hovedaktiviteten i prosjektet i 2014 har vært datainnsamling, validering og klassifisering. Progresjonen har fulgt den opprinnelige planen. Doktorgradsstipendiat Kari M. Aaberg har vært faglig ansvarlig for datainnsamlingen. Selve innsamlingen er utført av 3 leger (Aaberg, Camilla L. Søraas og Pål Surén). Klassifiseringen av anfalls- og epileptityper er gjort av Aaberg og Richard Chin. Foreløpige data fra validering og klassifisering ble presentert som poster på den årlige kongressen til American Epilepsy Society i desember 2014 og som muntlig presentasjon på Norsk epidemiologisk forenings årsmøte. I 2015 vil hovedaktiviteten være tilrettelegging av datafiler, dataanalyse og skriving av artikler. Tilrettelegging av datafiler har tatt noe mer tid enn planlagt, bl.a. fordi det involverer samarbeidspartnere utenfor studien, men vi regner med at de skal være ferdige til sommeren 2015. I tillegg har vi i 2014 brukt nasjonale registerdata for å kartlegge sykelighet og tilleggsvansker hos barn med epilepsi. Hensikten er å bruke resultatene som utgangspunkt for mer inngående analyser av samme problematikk i Barneepilepsistudien. Foreløpige resultater fra registerstudien ble presentert som muntlig innlegg på Nevrodagene 2014, på Nordisk nevropediatrisk møte i 2014 og som poster på den europeiske epilepsikongressen i 2014. Vi planlegger å ha et ferdig manuskript innsendt innen sommeren 2015.
Vitenskapelige artikler
Aaberg KM, Gunnes N, Bakken IJ, Lund Søraas C, Berntsen A, Magnus P, Lossius MI, Stoltenberg C, Chin R, Surén P

Incidence and Prevalence of Childhood Epilepsy: A Nationwide Cohort Study.

Pediatrics 2017 May;139(5). Epub 2017 apr 5

PMID: 28557750 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Aaberg KM, Surén P, Søraas CL, Bakken IJ, Lossius MI, Stoltenberg C, Chin R

Seizures, syndromes, and etiologies in childhood epilepsy: The International League Against Epilepsy 1981, 1989, and 2017 classifications used in a population-based cohort.

Epilepsia 2017 11;58(11):1880-1891. Epub 2017 sep 26

PMID: 28949013 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Aaberg KM, Bakken IJ, Lossius MI, Lund Søraas C, Håberg SE, Stoltenberg C, Surén P, Chin R

Comorbidity and Childhood Epilepsy: A Nationwide Registry Study.

Pediatrics 2016 Sep;138(3). Epub 2016 aug 1

PMID: 27482059 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Bakken IJ, Tveito K, Aaberg KM, Ghaderi S, Gunnes N, Trogstad L, Magnus P, Stoltenberg C, Håberg SE

Comorbidities treated in primary care in children with chronic fatigue syndrome / myalgic encephalomyelitis: A nationwide registry linkage study from Norway.

BMC Fam Pract 2016 Sep 02;17(1):128. Epub 2016 sep 2

PMID: 27590471

Deltagere
  • Camilla Stoltenberg Forsker (annen finansiering)
  • Richard Chin Medveileder
  • Per Magnus Medveileder
  • Inger Johanne Bakken Forsker (annen finansiering)
  • Pål Surén Hovedveileder
  • Kari Modalsli Aaberg Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Morten I. Lossius Prosjektleder
  • Nina Gunnes Forsker (annen finansiering)
  • Camilla Lund Søraas Postdoktorstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler