Fetal environment – implications for health over generations. The role of placenta.
- Prosjektnummer
- 2014066
- Ansvarlig person
- Tore Henriksen
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Reproductive Health and Childbirth
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Fosteret vekstmiljø - betydning for helsen over generasjoner. Morkakens rolle.
Ernæring og andre miljøfaktorer i fosterperioden kan ha stor betydning for den videre helsen til et nyfødt barn. Mors ernæringstilstand under rollerskating spiller en vesentlig rolle for det fosterets vekt og utvikling. Men prosjektet har funnet at morkaken (placenta) i betydelige grad bidrar til å optimalisere fosterets ernæringsmiljø
Hovedfunnene i 2016 består i følgende: Morkaken (placenta) er et aktivt metabolsk organ som ikke bare transporterer energigivende næringsstoffer (glukose, aminosyrer og lipider som fettsyrer og kolesterol), men selv deltar i omsetningen (metabolismen) av disse stoffene. Av de ca 20 aminosyrene vi har studert finner vi at noen tas opp fra mor, noen dannes i placenta og noen dannes hos fosteret selv fra andre aminosyrer. Taurin er en spesiell aminosyre som ikke inngår i proteiner, men skilles ut fra placenta både til mors og barnets blodomløp. Det ser derfor ut til at det er en høy konsentrasjon og/eller taurinsyntese i placenta. Taurin er, blant annet, en viktig antioxidant og beskytter på den måten placentacellene mot oksidativ skade. I samarbeid med University of Colorado, Denver, USA, har vi etablert en metode for å studere proteiner som formidler opptak av glukose, aminosyrer og fettsyrer i placenta. Det vil gi muligheten til direkte å sammenstille nivået av glukose, aminosyrer og fettsyrer i mors blod med placentas evne til å ta opp disse stoffene. Adiponektin er et protein som dannes i fettvev (adipocyttene) og virker på andre organer. Hos gravide synes adiponektin å påvirke placentas transport og omsetning av næringsstoffer. Vi har derfor målt nivået av adiponektin i mors blod under svangerskapet. Det vil gi muligheten til å studere adiponektinets rolle i placentas transport og metabolisme av energigivende næringsstoffer. Ved svangerskapsforgiftning (preeklampsi) foreligger det ofte forstyrrelser i placentas funksjon med redusert vekst hos fosteret. I et arbeid har vi vist at proteinet sFlt frigjøres fra placenta hos kvinner med preeklampsi og kommer over i mors blod. Det er kjent at sFlt kan indusere forstyrrelser i kar-(endotel-)funksjonen hos den gravide kvinnen og føre til preeklampsi. Placentas vekst og utvikling er avgjørende for barnets vekst og utvikling. Vi har kunnet påvise at flere ernæringsfaktorer hos mor påvirker placentas vekt. Blant disse er mors BMI, vektøkning i svangerskapet og kvinnens HDL-cholesterol. Blodsukkeret synes ikke å påvirke veksten av placenta (i motsetning til barnets vekt). Disse funnene sammenstilles med de nyere som er nevnt ovenfor. Det vil gi oss viktig informasjon om hvilke faktorer som direkte virker på barnet og hvilke som styrer placentas funksjonelle egenskaper. Denne kunnskapen er grunnleggende for å forstå og optimalisere det miljøet fosteret vokser og utvikler seg i.
Fosterets vekst og utvikling. Betydningen av mors vekt og ernæringstilstand for morkakefunksjonen
I 2015 har vi studert hvordan 20 ulike aminosyrer tas opp av morkaken og føres videre til fosteret. Det viser seg at fosteret selv er med på å styre hvilke og hvor mye næringsstoffer som hentes fra morkaken. Dette skjer blant annet ved at barnet returnerer konverterte aminosyrer til placenta som så gjendanner aminosyrer som fosteret har bruk for.
Livet i mors liv: Ernæring og miljø i fosterlivet spiller en sentral rolle for den nyfødtes senere helse. Det ernæringsmiljø et foster utvikler seg i mors liv, fra befruktning til fødsel, har stor innflytelse på det nye individets helse gjennom hele livet. Blant annet påvirkes risikoen for å utvikle diabetes, overvekt, kreft, høyt blodtrykk og hjertesykdom. Studier av sammenhengene mellom forholdene i mors liv og senere helse er derfor blitt et sentralt forskningsområde når det gjelder å forstå hva som gir god helse, og i forebygging av sykdom (på engelsk kalt Developmental Origins Of Health and Disease). Nærmest alle næringsstoffer fra mor må gjennom morkaken (placenta) før de eventuelt når fosteret. Placenta spiller derfor en helt sentral rolle når det gjelder for fosterets ernæring. Placenta er «organet mellom generasjoner». Placenta har egenskaper til felles med lever, nyre, lunger og tarm. Forstyrrelse i placentas funksjoner får der stor betydning for fosterets vekst og utvikling. Til tross for den sentral rollen placenta har i fosterutviklingen, er kunnskapen om den svært begrenset, særlig hos mennesket. Vår forskningsgruppe har utviklet en metode til å studere transport av næringsstoffer mellom mor og foster hos mennesket. Metoden gir også mulighet til å studere hvordan mor og foster hver for seg påvirker placentas egenskaper. I tillegg og ikke minst, gir metoden en spesiell mulighet til å studere svangerskapskomplikasjoner der placenta ofte svikter, slik som preeklampsi (svangerskapsforgiftning). Oss bekjent er vi de eneste i verden som praktisk har klart å etablere metoden. I første fase av prosjektet (2014) har vi studert hvordan sukker (glukose) går fra mor til fosteret. Funnene viser at mors bestemmer nivået av glukose i blodet hos barnet. Placenta selv bruker nær halvparten av den glukosen som tas opp fra mors blod, resten går over i barnets blod. Innenfor visse grenser regulerer fosteret selv hvor mye glukose det skal forbruke, det som ikke forbrukes går tilbake til placenta. Funnene viser et fascinerende ernæringsmessig samspill mellom mor, placenta og foster. I 2015 har vi studert hvordan fosteret skaffer seg aminosyrer fra mor og morkake (se ingressen) Vi er nå i ferd med å studere hvordan kolesterol og andre lipider tas opp fra mors blod inn i morkaken og hvordan transporten skjer videre til fosteret. Vi har også etablert et samarbeid med University of Colorado der de ulike transportproteinene i morkaken (for glukose, aminosyrer og fettsyre)r kan studeres. I dette samarbeidet inngår også en studie av proteiner som spesifikt dannes i morkaken og so kan brukes som mål på morkakens funksjon og som kan regulere mors og fosterets omsetning av næringsstoffer.
Fosterets vekst og utvikling. Betydningen av mors vekt og ernæringstilstand for morkakefunksjonen
Livet i mors li: Ernæring og miljø i fosterlivet spiller en sentral rolle for den nyfødtes senere helse.
Det ernæringsmiljø et foster utvikler seg i mors liv, fra befruktning til fødsel, har stor innflytelse på det nye individets helse gjennom hele livet. Blant annet påvirkes risikoen for å utvikle diabetes, overvekt, kreft, høyt blodtrykk og hjertesykdom. Studier av sammenhengene mellom forholdene i mors liv og senere helse er derfor blitt et sentralt forskningsområde når det gjelder å forstå hva som gir god helse, og i forebygging av sykdom (på engelsk kalt Developmental Origins Of Health and Disease).
Nærmest alle næringsstoffer fra mor må gjennom morkaken (placenta) før de eventuelt når fosteret.
Placenta spiller derfor en helt sentral rolle når det gjelder for fosterets ernæring.
Placenta er «organet mellom generasjoner». Placenta har egenskaper til felles med lever, nyre, lunger og tarm. Forstyrrelse i placentas funksjoner får der stor betydning for fosterets vekst og utvikling. Til tross for den sentral rollen placenta har i fosterutviklingen, er kunnskapen om den svært begrenset, særlig hos mennesket.
Vår forskningsgruppe har utviklet en metode til å studere transport av næringsstoffer mellom mor og foster hos mennesket. Metoden gir også mulighet til å studere hvordan mor og foster hver for seg påvirker placentas egenskaper. I tillegg og ikke minst, gir metoden en spesiell mulighet til å studere svangerskapskomplikasjoner der placenta ofte svikter, slik som preeklampsi (svangerskapsforgiftning). Oss bekjent er vi de eneste i verden som praktisk har klart å etablere metoden.
I første fase av prosjektet har vi studert hvordan sukker (glukose) går fra mor til fosteret. Funnene viser at mors bestemmer nivået av glucose i blodet hos barnet. Placenta selv bruker nær halvparten av den glukosen som tas opp fra mors blod, resten går over i barnets blod. Innenfor visse grenser regulerer fosteret selv hvor mye glukose det skal forbruke, det som ikke forbrukes går tilbake til placenta. Funnene viser et fascinerende ernæringsmessig samspill mellom mor, placenta og foster.
Vi er nå igang med også studere overføringen av aminosyrer og fettsyrer fra mor til barn.
Gene expression in term placentas is regulated more by spinal or epidural anesthesia than by late-onset preeclampsia or gestational diabetes mellitus.
Sci Rep 2016 Jul 11;6():29715. Epub 2016 jul 11
PMID: 27405415
Low circulating pentraxin 3 levels in pregnancy is associated with gestational diabetes and increased apoB/apoA ratio: a 5-year follow-up study.
Cardiovasc Diabetol 2016 Feb 03;15():23. Epub 2016 feb 3
PMID: 26842615
Why did the authors perform a meta-analysis of studies with primary endpoints they consider clinically unimportant?
Acta Obstet Gynecol Scand 2016 May;95(5):606-7. Epub 2016 mar 27
PMID: 26878842
Human umbilical and fetal cerebral blood flow velocity waveforms following maternal glucose loading: a cross-sectional observational study.
Acta Obstet Gynecol Scand 2016 06;95(6):683-9. Epub 2016 mai 11
PMID: 27099205
Chapter 28 Hypertensive disorders of pregnancy and eclampsia.
Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2016 Jun;201():171-8. Epub 2016 apr 12
PMID: 27160502
Pregnancy outcomes following maternal kidney transplantation: a national cohort study.
Acta Obstet Gynecol Scand 2016 Oct;95(10):1153-61. Epub 2016 jul 6
PMID: 27288648
Physical activity and the risk of gestational diabetes mellitus: a systematic review and dose-response meta-analysis of epidemiological studies.
Eur J Epidemiol 2016 Oct;31(10):967-997. Epub 2016 aug 2
PMID: 27485519 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Takayasu arteritis and pregnancy; - a population based study on outcome and mother-child related concerns.
Arthritis Care Res (Hoboken) 2016 Nov 03. Epub 2016 nov 3
PMID: 27813289 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
In vivo uteroplacental release of placental growth factor and soluble Fms-like tyrosine kinase-1 in normal and preeclamptic pregnancies.
Am J Obstet Gynecol 2016 Dec;215(6):782.e1-782.e9. Epub 2016 aug 5
PMID: 27503620 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Elevated inflammatory markers in preeclamptic pregnancies, but no relation to systemic arterial stiffness.
Pregnancy Hypertens 2015 Oct;5(4):325-9. Epub 2015 okt 9
PMID: 26597749
Trace elements as predictors of preeclampsia in type 1 diabetic pregnancy.
Nutr Res 2015 May;35(5):421-30. Epub 2015 apr 11
PMID: 25912764
ß-cell dysfunction in women with previous gestational diabetes is associated with visceral adipose tissue distribution.
Eur J Endocrinol 2015 Jul;173(1):63-70. Epub 2015 apr 15
PMID: 25877991
Women with epilepsy and post partum bleeding--Is there a role for vitamin K supplementation?
Seizure 2015 May;28():85-7. Epub 2015 feb 21
PMID: 25771158
Placental glucose transfer: a human in vivo study.
PLoS One 2015;10(2):e0117084. Epub 2015 feb 13
PMID: 25680194 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Aortic Stiffness and Cardiovascular Risk in Women with Previous Gestational Diabetes Mellitus.
PLoS One 2015;10(8):e0136892. Epub 2015 aug 26
PMID: 26309121 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Is acetylcholine constriction of umbilical vessels clinically relevant?
BJOG 2015 Nov;122(12):1640. Epub 2014 nov 17
PMID: 25404085
Uterine artery Doppler flow velocity waveform analysis following uterine fibroid embolisation.
J Obstet Gynaecol 2015 Apr;35(3):316-7. Epub 2014 jul 24
PMID: 25058042
Maternal body mass index and the risk of fetal death, stillbirth, and infant death: a systematic review and meta-analysis.
JAMA 2014 Apr 16;311(15):1536-46.
PMID: 24737366 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Physical activity and the risk of preeclampsia: a systematic review and meta-analysis.
Epidemiology 2014 May;25(3):331-43.
PMID: 24713878 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Shape information in repeated glucose curves during pregnancy provided significant physiological information for neonatal outcomes.
PLoS One 2014;9(3):e90798. Epub 2014 mar 11
PMID: 24619030 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Maternal factors associated with fetal growth and birthweight are independent determinants of placental weight and exhibit differential effects by fetal sex.
PLoS One 2014;9(2):e87303. Epub 2014 feb 6
PMID: 24516548 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Cesarean sections and fetal death rates.
Acta Obstet Gynecol Scand 2014 Mar;93(3):312-3.
PMID: 24299198
Human fetoplacental and fetal liver blood flow after maternal glucose loading: a cross-sectional observational study.
Acta Obstet Gynecol Scand 2014 Aug;93(8):778-85. Epub 2014 jun 4
PMID: 24806823
Discrepancy in term calculation from second trimester ultrasound scan versus last menstrual period in women with type 1 diabetes.
Acta Obstet Gynecol Scand 2014 Aug;93(8):809-16. Epub 2014 jun 13
PMID: 24807126 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
[Anticoagulation for venous thrombosis in pregnancy].
Tidsskr Nor Laegeforen 2014 May 13;134(9):926. Epub 2014 mai 13
PMID: 24828717
Fetal growh: The role of maternal factors and placenta
- Disputert:
- desember 2014
- Hovedveileder:
- Tore Henriksen
Path and functional data analysis in a longitudinal cohort study of pregant women and their neonates
- Disputert:
- januar 2014
- Hovedveileder:
- Marit B Veierød
- Tore Henriksen Prosjektleder UIO, OUS
- Guttorm Haugen Forskningsgruppeleder UIO, OUS
- Trond Melbye Michelsen Postdoktorstipendiat (annen finansiering) SØRLAND
- Maia Blomhoff Holm Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning) UIO
- Marie Cecilie Paasche Doktorgradsstipendiat (annen finansiering) UIO
- Ane Moe Holme Doktorgradsstipendiat (annen finansiering) UIO
- Hildegunn Horne Prosjektdeltaker
- Lars Mørkrid Prosjektdeltaker OUS, HiOA, UIO
- Rune Blomhoff Prosjektdeltaker UIO
- Svein Olav Kolset Prosjektdeltaker UIO
- Thomas Jansson Prosjektdeltaker
- Theresa Powell Prosjektdeltaker
- Tove Lekva Prosjektdeltaker UIO
- Thor Ueland Prosjektdeltaker UIO, OUS, uit
- Oddrun Kristiansen Prosjektdeltaker
- Jens Bollerslev Prosjektdeltaker UIO, OUS
- Hildegunn Horne Prosjektdeltaker
- Camilla M Friis Prosjektdeltaker
- Gun Lisbeth Opheim Prosjektdeltaker UIO
- Nasser Ezzatkhah Bastani Prosjektdeltaker UIO
- Thomas Jansson Prosjektdeltaker
- Theresa Powel Prosjektdeltaker
- Maia Holm Doktorgradsstipendiat
- Hildegunn Horne Doktorgradsstipendiat OUS
- Kathrine Frey Frøslie Postdoktorstipendiat UIO, OUS
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport