eRapport

Left Ventricular Diastolic and Right Ventricular Function in Left Bundle Branch Block

Prosjekt
Prosjektnummer
2014068
Ansvarlig person
Espen W. Remme
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Cardiovascular
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis, 6. Treatment Evaluation
Rapporter
2024 - sluttrapport
Hvis blodtrykket er høyere enn normalt under fyllingen av venstre hjertekammer, vil dette kunne gi pasienten pusteproblemer og begrense evnen til fysisk aktivitet. For å måle dette blodtrykket må man stikke et trykk-kateter inn i hjertet, en såkalt invasiv undersøkelse. Dette er en ressurskrevende prosedyre som bare gjøres i noen få pasienter som tilfredsstiller spesielle kriterier for en slik undersøkelse. Ultralydsavbildning av hjertet er derimot en enkel, ikke-invasiv undersøkelse som benyttes på mange flere pasienter. Fyllingstrykket i hjertet påvirker hastigheter på blodstrømmen inn i kammeret, dimensjonene på hjertekamrene og hastigheten på bevegelsen av hjerteveggen. Disse parameterne kan måles med ultralyd og vil ha varierende grad av korrelasjon med fyllingstrykket. Verdensledende eksperter anbefalte i 2016 en algoritme for å estimere fyllingstrykket basert på utvalgte ultralydsmål. Det var av stor interesse å vite nøyaktigheten av denne estimeringen. Vi testet derfor hvor god denne algoritmen var i en multisenter studie av 450 pasienter og fant at den kunne klassifiser pasienter med normalt eller forhøyet fyllingstrykk med nøyaktighet på 87%. Studien ble publisert i det beste kardiologiske tidsskriftet i 2017. Et problem med algoritmen var at fyllingstrykket ikke kunne beregnes i ca 10% av pasientene da noen ultralydsparametere ikke lot seg måle i disse. I en ny multisenterstudie utviklet vi derfor en modifisert algoritme der vi la til et nytt ultralydsmål som viste god sammenheng til fyllingstrykket og som lot seg måle i de aller fleste pasientene. Ved å erstatte manglende parametere med dette nye målet, fikk vi samme nøyaktighet og kunne klassifisere 99% av pasientene. Denne metoden ble publisert i 2021 og har siden blitt tatt inn i de nye europeiske retningslinjene for ultralydbasert evaluering av fyllingstrykk. Vi har også brukt det nye ultralydsmålet i en studie av pasienter med mistanke om høyt trykk i lungearteriene. Dette forbedret eksisterende ultralydsmetoder for å finne ut om det økte trykket enten er forårsaket av høyt fyllingstrykk i venstre hjertekammer eller lungesykdom der trykket er høyt i høyre hjertekammer som pumper blod til lungene, mens fyllingstrykket på venstre side «etter lungene» er normalt. Denne skilnaden er viktig for å bestemme videre behandling av pasienten. Resultatene ble publisert i begynnelsen av 2024 og er allerede inkorporert i de siste britiske retningslinjene. I en eksperimentell studie viste vi hvordan økt hjertefrekvens økte trykket under fyllingen av venstre hjertekammer ved sykdommen venstre grenblokk. Der er det skade på det spesialiserte ledningssystemet som leder det elektriske signalet som stimulerer muskelcellene til å trekke seg sammen. Store deler av venstre hjertevegg blir derfor aktivert senere enn normalt og trekker seg sammen på et senere tidspunkt. Men det vil også føre til en senere relaksasjon av de samme muskelcellene. Ved lav hjertefrekvens har dette lite å si for fyllingen av hjertekammeret da det er nok tid til å vente på at muskelcellene har relaksert nok til at fyllingen kan starte uten å øke trykket under fyllingen. Derimot fant vi at ved høy hjertefrekvens, var det ikke nok tid til å vente lenge nok slik at fyllingen startet mens deler av veggen fortsatt trakk seg sammen, og trykket under fyllingen var økt for å strekke ut denne stivere delen av muskelen. Vi fant videre at pacemakerbehandling som resynkroniserte elektrisk aktivering, reduserte og normaliserte de diastoliske trykkene ved høy hjertefrekvens. Denne studien ble publisert i 2020. Samtidig med dette prosjektet, har vi holdt på med en annen studie for å estimere selve trykkverdien og trykk-kurven under fyllingen som har hatt synergier med dette prosjektet. Metoden vi utviklet i denne parallelle studien, er patentert og foreløpig testet i en mindre gruppe pasienter med svært gode resultater. Artikkelen med metoden og disse resultatene ble publisert januar 2025. Den første artikkelen validerte hvor gode de publiserte felles europeiske og amerikanske retningslinjene publisert i 2016, var for å klassifisere fyllingstrykket i venstre hjertekammer som normalt eller forhøyet ved bruk av ultralyd. Denne undersøkelsen brukes på millioner av pasienter som en del av diagnosen for hjertesvikt, og det var derfor et behov for en slik validering. Vår studie var den første som sammen med senere studier, har vist at den er god, men har svakheter som det bør arbeides videre med for å forbedre. Den neste studien forbedret denne metoden med å inkludere et nytt ultralydsmål som gjorde at ca 9% flere pasienter kunne diagnostiseres med ultralyd. Denne forbedrede metoden er nå inkorporert i de oppdaterte europeiske retningslinjene i 2022. Det vil si at vår metode nå er anbefalt å bruke i alle europeiske pasienter som er relevante for en slik undersøkelse. Også de amerikanske retningslinjene vil bli oppdatert i nær framtid og vil potensielt også inkludere denne nye metoden. Våre resultater vil dermed kunne påvirke og forbedre diagnostiseringen av millioner av pasienter de neste årene. Det samme gjelder den tredje studien der vi også brukte det nye ultralydsmålet for å skille mellom det som kalles pre-kapillær eller post-kapillær pulmonal hypertensjon. Denne ultralydsmetoden kan potensielt redusere behovet for en invasiv kateterisering av høyre hjertekammer i noen av disse pasientene. Hjertekateterisering er en ressurskrevende prosedyre med en liten, men ikke ignorerbar risiko og vesentlig mer ubehagelig for pasienten. Vår forskning kan derfor bidra til en reduksjon av slike invasive undersøkelser og vil derfor være vesentlig besparende og utsette pasienten for mindre belastning og risiko. Metoden vår ble publisert i begynnelsen av 2024 og er allerede anbefalt i de siste britiske retningslinjene publisert senere samme år. Vår eksperimentelle studie viste hvordan sykdommen venstre grenblokk fører til økt trykk i venstre hjertekammer under fyllingen ved høy hjertefrekvens og hvordan dette kan reverseres med pacemaker-behandling. Dette kan forklare hvorfor slike pasienter kan oppleve pusteproblemer ved anstrengelse og høy puls. Det vil kreves mer forskning angående hvordan denne innsikten kan komme til nytte for pasienter, og en hypotese vil være at pasientens symptomer kan lindres med mer aktiv bruk av betablokkere som senker hjertefrekvensen. Metoden og patentet som ble utviklet med synergier til dette prosjektet, er av potensiell interesse for industrien. Vi er allerede i kontakt med et stort internasjonalt firma, og et multisenterstudie for å prøve ut metoden i en større gruppe pasienter, er akkurat startet opp. Denne metoden for å estimere trykket under fyllingen, vil potensielt kunne forbedre diagnosen av flere forskjellige hjertesykdommer og brukes til å overvåke utvikling av sykdom og effekt av behandling.

NEI

2023
Økt trykk i lungekretsløpet gir pusteproblemer og kan skyldes redusert fyllingsfunksjon av venstre hjertekammer der trykket under fyllingen er økt. Vi har studert mekanismer for økt fyllingstrykk og ultralydbaserte metoder for å diagnostisere dette.Tungpust er et vanlig symptom på hjertesykdom, men kan ha andre årsaker som lungesykdom. For å sette i gang riktig behandling, er det derfor viktig først å identifisere årsaken. Ved hjertesykdom som årsak til tungpust, økes ofte trykket i venstre forkammer under fyllingsfasen. Da blodet passerer gjennom lungene på vei til venstre forkammer, vil dette også gi økt trykk i lungekretsløpet og pusteproblemer. En enkel metode som kan si om dette fyllingstrykket er økt, vil derfor være nyttig for å diagnostisere årsaken til pusteproblemene. For å måle fyllingstrykket, må man føre et trykkateter inn i hjertet. Dette er en invasiv og ressurskrevende prosedyre som bare gjøres i noen få pasienter som tilfredsstiller spesielle kriterier for en slik undersøkelse. Ultralydsavbildning av hjertet er derimot en enkel måte å undersøke pasienter på. Fyllingstrykket i hjertet påvirker hastigheter på blodstrømmen inn i kammeret, dimensjonene på hjertekamrene og hastigheten på bevegelsen av hjerteveggen. Disse parameterne kan måles med ultralyd og vil ha varierende grad av korrelasjon med fyllingstrykket. Verdensledende eksperter anbefalte i 2016 en algoritme for å estimere fyllingstrykket basert på utvalgte ultralydsmål. Vi testet hvor god denne algoritmen var i en multisenter studie av 450 pasienter og fant at den kunne klassifiser pasienter med normalt eller forhøyet fyllingstrykk med god nøyaktighet. Studien ble publisert i det best kardiologiske tidsskriftet i 2017. I en annen multisenterstudie av 322 pasienter viste vi hvordan et nytt ultralydsmål, systolisk strekk av venstre forkammer, kunne brukes til å forbedre estimatet av fyllingstrykket. Denne metoden ble publisert i 2021 og har nylig blitt tatt inn i de europeiske retningslinjene for ultralydbasert evaluering av fyllingstrykk. Vi har også brukt det nye ultralydsmålet i en studie av pasienter med mistanke om høyt trykk i lungearteriene. Dette forbedret algoritmen for å finne ut om det økte trykket er forårsaket av lungesykdom der trykket er høyt i høyre hjertekammer som pumper blod til lungene, mens fyllingstrykket på venstre side «etter lungene» er normalt eller at det skyldes høyt fyllingstrykk i venstre hjertekammer. Denne skilnaden er viktig for å bestemme videre behandling av pasienten. Resultatene forventes publisert i begynnelsen av 2024 (akseptert desember 2023). I en eksperimentell studie viste vi hvordan økt hjertefrekvens økte trykket under fyllingen av venstre hjertekammer ved sykdommen venstre grenblokk. Der er det skade på det spesialiserte ledningssystemet som leder det elektriske signalet som stimulerer muskelcellene til å trekke seg sammen. Store deler av venstre hjertevegg blir derfor aktivert senere enn normalt og trekker seg sammen på et senere tidspunkt. Men det vil også føre til en senere relaksasjon av de samme muskelcellene. Ved lav hjertefrekvens har dette lite å si for fyllingen av hjertekammeret da det er nok tid til å vente på at muskelcellene har relaksert nok til at fyllingen kan starte uten å øke trykket under fyllingen. Derimot fant vi at ved høy hjertefrekvens, var det ikke nok tid til å vente lenge nok slik at fyllingen startet mens deler av veggen fortsatt trakk seg sammen, og trykket under fyllingen var økt for å strekke ut denne stivere delen av muskelen. Vi fant videre at pacemakerbehandling som resynkroniserte elektrisk aktivering, reduserte og normaliserte de diastoliske trykkene ved høy hjertefrekvens. Denne studien ble publisert i 2020.

NEI

2022
Økt trykk i lungekretsløpet gir pusteproblemer og kan skyldes redusert fyllingsfunksjon av venstre hjertekammer der trykket under fyllingen er økt. Vi har studert mekanismer for økt fyllingstrykk og ultralydbaserte metoder for å diagnostisere dette.Tungpust er et vanlig symptom på hjertesykdom, men kan ha andre årsaker som lungesykdom. For å sette i gang riktig behandling, er det derfor viktig først å identifisere årsaken. Ved hjertesykdom som årsak til tungpust, økes ofte trykket i venstre forkammer under fyllingsfasen. Da blodet passerer gjennom lungene på vei til venstre forkammer, vil dette også gi økt trykk i lungekretsløpet og pusteproblemer. En enkel metode som kan si om dette fyllingstrykket er økt, vil derfor være nyttig for å diagnostisere årsaken til pusteproblemene. For å måle fyllingstrykket, må man føre et trykk-kateter inn i hjertet. Dette er en invasiv og ressurskrevende prosedyre som bare gjøres i noen få pasienter som tilfredsstiller spesielle kriterier for en slik undersøkelse. Ultralydsavbildning av hjertet er derimot en enkel måte å undersøke pasienter på. Fyllingstrykket i hjertet er relatert til hastigheter på blodstrømmen inn i kammeret, noe som kan måles med Doppler-effekten i ultralydsbølgene. Dimensjonene på hjertekamrene og hastigheten på bevegelsen av hjerteveggen kan også måles fra ultralydsbildene. En algoritme som ser på konsistensen og sammenhengen mellom alle disse ultralydsmålene og fyllingstrykket, har nylig blitt utviklet. Det vil si at ved å foreta disse ultralydsmålingene, så skal man kunne si om fyllingstrykk er normalt eller forhøyet i pasienten. I en multisenter studie av over 400 pasienter med mistanke om hjertesvikt har vi vist at denne ultralydmetoden kan brukes til å estimere om pasienten har normalt eller forhøyet fyllingstrykk med god nøyaktighet. I en annen multisenterstudie av 322 pasienter viste vi hvordan et nytt ultralydsmål, systolisk strekk av venstre forkammer, kunne brukes til å forbedre estimatet av fyllingstrykket. Denne metoden har nylig blitt tatt inn i de europeiske retningslinjene for ultralydbasert evaluering av fyllingstrykk. Vi har også brukt det nye ultralydsmålet i en studie som foreløpig ikke er publisert. Vi viser der hvordan metoden kan brukes på pasienter som har høyt trykk i lungearteriene for å finne ut om det enten kan være forårsaket av lungesykdom der trykket er høyt i høyre hjertekammer som pumper blod til lungene, mens fyllingstrykket på venstre side «etter lungene» er normalt eller at det skyldes høyt fyllingstrykk i venstre hjertekammer. Denne skilnaden er viktig for å bestemme videre behandling av pasienten. I en nylig avsluttet studie viste vi hvordan økt hjertefrekvens økte trykket under fyllingen av venstre hjertekammer ved sykdommen venstre grenblokk. Der er det spesialiserte ledningssystemet som leder det elektriske signalet som stimulerer muskelcellene til å trekke seg sammen, skadet. Store deler av venstre hjertevegg blir derfor aktivert senere enn normalt og trekker seg sammen på et senere tidspunkt. Men det vil også føre til en senere relaksasjon av de samme muskelcellene. Ved lav hjertefrekvens har dette lite å si for fyllingen av hjertekammeret da det er nok tid til å vente på at muskelcellene har relaksert nok til at fyllingen kan starte uten å øke trykket under fyllingen. Derimot fant vi at ved høy hjertefrekvens, var det ikke nok tid til å vente lenge nok slik at fyllingen startet mens deler av veggen fortsatt trakk seg sammen, og trykket under fyllingen var økt for å strekke ut denne stivere delen av muskelen. Vi fant videre at pacemakerbehandling som resynkroniserte elektrisk aktivering, reduserte og normaliserte de diastoliske trykkene ved høy hjertefrekvens.

NEI

2021
Økt trykk i lungekretsløpet gir pusteproblemer og kan skyldes redusert fyllingsfunksjon av venstre hjertekammer der trykket under fyllingen er økt. Vi har studert mekanismer for økt fyllingstrykk og ultralydbaserte metoder for å diagnostisere dette.Tungpust er et vanlig symptom på hjertesykdom, men kan ha andre årsaker som lungesykdom. For å sette i gang riktig behandling, er det derfor viktig først å identifisere årsaken. Ved hjertesykdom som årsak til tungpust, økes ofte trykket i venstre forkammer under fyllingsfasen. Da blodet passerer gjennom lungene på vei til venstre forkammer, vil dette også gi økt trykk i lungekretsløpet og pusteproblemer. En enkel metode som kan si om dette fyllingstrykket er økt, vil derfor være nyttig for å diagnostisere årsaken til pusteproblemene. For å måle fyllingstrykket, må man føre et trykk-kateter inn i hjertet. Dette er en invasiv og ressurskrevende prosedyre som bare gjøres i noen få pasienter som tilfredsstiller spesielle kriterier for en slik undersøkelse. Ultralydsavbildning av hjertet er derimot en enkel måte å undersøke pasienter på. Fyllingstrykket i hjertet er relatert til hastigheter på blodstrømmen inn i kammeret, noe som kan måles med Doppler-effekten i ultralydsbølgene. Dimensjonene på hjertekamrene og hastigheten på bevegelsen av hjerteveggen kan også måles fra ultralydsbildene. En algoritme som ser på konsistensen og sammenhengen mellom alle disse ultralydsmålene og fyllingstrykket, har nylig blitt utviklet. Det vil si at ved å foreta disse ultralydsmålingene, så skal man kunne si om fyllingstrykk er normalt eller forhøyet i pasienten. I en multisenter studie av over 400 pasienter med mistanke om hjertesvikt har vi vist at denne ultralydmetoden kan brukes til å estimere om pasienten har normalt eller forhøyet fyllingstrykk med god nøyaktighet. I en annen multisenterstudie av 322 pasienter viste vi hvordan et nytt ultralydsmål, systolisk strekk av venstre forkammer, kunne brukes til å forbedre estimatet av fyllingstrykket. Denne metoden har nylig blitt tatt inn i de europeiske retningslinjene for ultralydbasert evaluering av fyllingstrykk. Vi har også brukt det nye ultralydsmålet i en studie som foreløpig ikke er publisert. Vi viser der hvordan metoden kan brukes på pasienter som har høyt trykk i lungearteriene for å finne ut om det enten kan være forårsaket av lungesykdom der trykket er høyt i høyre hjertekammer som pumper blod til lungene, mens fyllingstrykket på venstre side «etter lungene» er normalt eller at det skyldes høyt fyllingstrykk i venstre hjertekammer. Denne skilnaden er viktig for å bestemme videre behandling av pasienten. I en nylig avsluttet studie viste vi hvordan økt hjertefrekvens økte trykket under fyllingen av venstre hjertekammer ved sykdommen venstre grenblokk. Der er det spesialiserte ledningssystemet som leder det elektriske signalet som stimulerer muskelcellene til å trekke seg sammen, skadet. Store deler av venstre hjertevegg blir derfor aktivert senere enn normalt og trekker seg sammen på et senere tidspunkt. Men det vil også føre til en senere relaksasjon av de samme muskelcellene. Ved lav hjertefrekvens har dette lite å si for fyllingen av hjertekammeret da det er nok tid til å vente på at muskelcellene har relaksert nok til at fyllingen kan starte uten å øke trykket under fyllingen. Derimot fant vi at ved høy hjertefrekvens, var det ikke nok tid til å vente lenge nok slik at fyllingen startet mens deler av veggen fortsatt trakk seg sammen, og trykket under fyllingen var økt for å strekke ut denne stivere delen av muskelen. Vi fant videre at pacemakerbehandling som resynkroniserte elektrisk aktivering, reduserte og normaliserte de diastoliske trykkene ved høy hjertefrekvens.

NEI

2020
Økt trykk i lungekretsløpet gir pusteproblemer og kan skyldes redusert fyllingsfunksjon av venstre hjertekammer der trykket under fyllingen er økt. Vi har studert mekanismer for økt fyllingstrykk og ultralydbaserte metoder for å diagnostisere dette.Pusteproblemer er relativt vanlig og kan ha flere årsaker som kols eller annen lungesykdom, men er også et vanlig symptom på hjertesykdom. For å sette i gang riktig behandling, er det derfor viktig først å identifisere årsaken. Ved hjertesykdom som årsak til tungpust, økes ofte trykket i venstre forkammer under fyllingsfasen. Da blodet passerer gjennom lungene på vei til venstre forkammer, vil dette også gi økt trykk i lungekretsløpet og pusteproblemer. En enkel metode som kan si om dette fyllingstrykket er økt, vil derfor være nyttig for å diagnostisere årsaken til pusteproblemene. For å måle fyllingstrykket, må man føre inn et trykk-kateter i en blodåre og ned til hjertet. Dette er en invasiv, besværlig og ressurskrevende prosedyre som bare gjøres i noen få pasienter som tilfredsstiller spesielle kriterier for en slik undersøkelse. Ultralydsavbildning av hjertet er derimot en relativt enkel måte å undersøke pasienter på. Fyllingstrykket i hjertet er relatert til hastigheter på blodstrømmen inn i kammeret, noe som kan måles med Doppler-effekten i ultralydsbølgene. Dimensjonene på hjertekamrene og hastigheten på bevegelsen av hjerteveggen kan også måles fra ultralydsbildene. En algoritme som ser på konsistensen og sammenhengen mellom alle disse ultralydsmålene og fyllingstrykket, har nylig blitt utviklet. Det vil si at ved å foreta disse ultralydsmålingene, så skal man kunne si om fyllingstrykk er normalt eller forhøyet i pasienten. I en studie av over 400 pasienter med mistanke om hjertesvikt har vi vist at denne ultralydmetoden kan brukes til å estimere om pasienten har normalt eller forhøyet fyllingstrykk med god nøyaktighet. Noen pasienter kan ha høyt trykk i lungearteriene forårsaket av lungesykdom, og da vil trykket i høyre hjertekammer som pumper blod til lungene, bli høyt mens fyllingstrykket på venstre side «etter lungene» er normalt. I en pågående studie har vi brukt en ny ultralydsmetode for å måle strekket av veggen i venstre forkammer under ventrikkelsystolen. Dersom dette strekket er normalt, tyder det på at fyllingstrykket til venstre side er normalt. Resultatene tyder på at vi kan bruke dette målet i kombinasjon med 2 tradisjonelle mål for å si om trykket i lungearteriene er forhøyet pga. av økt fyllingstrykk eller lungesykdom, noe som er viktig for å bestemme videre behandling av pasienten. I en nylig avsluttet studie viste vi hvordan økt hjertefrekvens økte trykket under fyllingen av venstre hjertekammer ved sykdommen venstre grenblokk. Der er det spesialiserte ledningssystemet som leder det elektriske signalet som stimulerer muskelcellene til å trekke seg sammen, skadet. Store deler av venstre hjertevegg blir derfor aktivert senere enn normalt og trekker seg sammen på et senere tidspunkt. Men det vil også føre til en senere relaksasjon av de samme muskelcellene. Ved lav hjertefrekvens har dette lite å si for fyllingen av hjertekammeret da det er nok tid til å vente på at muskelcellene har relaksert nok til at fyllingen kan starte uten å øke trykket under fyllingen. Derimot fant vi at ved høy hjertefrekvens, var det ikke nok tid til å vente lenge nok slik at fyllingen startet mens deler av veggen fortsatt trakk seg sammen, og trykket under fyllingen var økt for å strekke ut denne stivere delen av muskelen. Vi fant videre at pacemakerbehandling som resynkroniserte elektrisk aktivering, reduserte og normaliserte de diastoliske trykkene ved høy hjertefrekvens.

NEI

2019
Økt trykk i lungekretsløpet gir pusteproblemer og kan skyldes redusert fyllingsfunksjon av venstre hjertekammer der trykket under fyllingen er økt. Vi har studert mekanismer for økt fyllingstrykk og ultralydbaserte metoder for å diagnostisere dette.Pusteproblemer er relativt vanlig og kan ha flere årsaker som kols eller annen lungesykdom, men er også et vanlig symptom på hjertesykdom. For å sette i gang riktig behandling, er det derfor viktig først å identifisere årsaken. Ved hjertesykdom som årsak til tungpust, økes ofte trykket i venstre forkammer under fyllingsfasen. Da blodet passerer gjennom lungene på vei til venstre forkammer, vil dette også gi økt trykk i lungekretsløpet og pusteproblemer. En enkel metode som kan si om fyllingstrykket til hjertet er økt, vil derfor være nyttig for å diagnostisere årsaken til pusteproblemene. For å måle fyllingstrykket, må man føre inn et trykk-kateter i en blodåre og ned til hjertet. Dette er en invasiv, besværlig og ressurskrevende prosedyre som bare gjøres i noen få pasienter som tilfredsstiller spesielle kriterier for en slik undersøkelse. Ultralydsavbildning av hjertet er derimot en relativt enkel måte å undersøke pasienter på. Fyllingstrykket i hjertet er relatert til hastigheter på blodstrømmen inn i kammeret, noe som kan måles med Doppler-effekten i ultralydsbølgene. Dimensjonene på hjertekamrene og hastigheten på bevegelsen av hjerteveggen kan også måles fra ultralydsbildene. En algoritme som ser på konsistensen og sammenhengen mellom alle disse ultralydsmålene og fyllingstrykket, har nylig blitt utviklet. Det vil si at ved å foreta disse ultralydsmålingene, så skal man kunne si om fyllingstrykk er normalt eller forhøyet i pasienten. I en studie av over 400 pasienter med mistanke om hjertesvikt har vi vist at denne ultralydmetoden kan brukes til å estimere om pasienten har normalt eller forhøyet fyllingstrykk med god nøyaktighet. I en pågående studie av pasienter med tegn til økt trykk i lungekretsløpet prøver vi ut et nytt ultralydsmål for å diagnostisere om trykkøkningen skyldes hjerte- eller lungesykdom. Identifikasjon av disse pasientene er viktig for å finne de som er i behov for ytterligere utredning med hjertekateterisering for å kartlegge underliggende årsak og skille dem fra de som har hjertesykdom som kan behandles direkte. Resultater viser at høyt trykk i venstre forkammer / hjertesykdom er assosiert med redusert strekk av veggen til venstre forkammer, noe som kan måles med ultralyd. Inkludering av denne strekkparameteren ser ut til å forbedre den ultradlydbaserte diagnostikken i denne pasientgruppen. I en nylig avsluttet studie viste vi hvordan økt hjertefrekvens økte trykket under fyllingen av venstre hjertekammer ved sykdommen venstre grenblokk. Der er grenen som går til venstre hjertekammer av det spesialiserte ledningssystemet som leder det elektriske signalet som stimulerer muskelcellene til å trekke seg sammen, skadet. Store deler av hjerteveggen blir derfor aktivert senere enn normalt og trekker seg sammen på et senere tidspunkt. Men det vil også føre til en senere relaksasjon av de samme muskelcellene. Ved lav hjertefrekvens har dette lite å si for fyllingen av hjertekammeret da det er nok tid til å vente på at de har relaksert nok til at fyllingen kan starte uten å øke trykket under fyllingen. Derimot fant vi at ved høy hjertefrekvens, var det ikke nok tid til å vente lenge nok slik at fyllingen startet mens deler av veggen fortsatt trakk seg sammen, og trykket under fyllingen var økt for å strekke ut denne stivere delen av muskelen. Vi fant videre at pacemakerbehandling som resynkroniserte elektrisk aktivering, reduserte og normaliserte de diastoliske trykkene ved høy hjertefrekvens.

NEI

2018
Økt trykk i høyre forkammer er forbundet med økt trykk i venstre hjertekammer under fylningen. Dette funnet kan gjøre det lettere å beregne fylningstrykket ved hjelp av ultralyd, noe som kan hjelpe i diagnostiseringen av pasienter med uavklarte pusteproblemer forårsaket av potensiell hjertesvikt.Høyt trykk i venstre hjertekammer under fylningen kan føre til høyt trykk i lungene og pusteproblemer. Det er derfor av stor interesse å kunne finne ut om en pasients pusteproblemer skyldes høyt fylningstrykk og ergo hjerteproblemer. Det er ressurskrevende og forbundet med potensiell risiko å stikke et trykk-kateter inn i hjertet for å måle trykket invasivt. Derfor er det av interesse å finne ikke-invasive mål som kan brukes til å beregne fylningstrykket med enkel ultralydsavbildning av hjertet. Vi har funnet at høyt fylningstrykk i venstre hjertekammer er forbundet med høyt trykk i høyre forkammer. Dermed kan kjente ultralydsmål på trykket i høyre forkammer brukes i estimeringen av venstre hjertekammers fylningstrykk. F.eks. vil pulseringen til venene inn i høyre forkammer bli mindre uttalt ved høyt trykk, noe som kan avbildes med ultralyd. Dette funnet kan bidra til å forbedre beregning av fylningstrykket til venstre hjertekammer ved hjelp av en enkel ultralydsavbildning av hjertet. I en annen studie så vi på effekten av å sette inn pacemaker ved venstre grenblokk der elektrisk aktivering av venstre hjertekammer er dyssynkron. Ved å sende elektriske signaler til to pacemaker-elektroder på hver sin side av hjertekammeret hver gang hjertet skal trekke seg sammen, så gjenopprettes normal synkron aktivering. Målene som har vært brukt til å vise om pacemakerbehandlingen er vellykket under implantering, har vårt inkonsistente. Vi fant at umiddelbar effekt av pacemaker-behandlingen var at hjertekammeret trakk seg sammen til et lavere volum og derfor heller ikke fylte like mye for å beholde slagvolumet. De fleste mål øker dess mer kammeret er fylt. Noen mål vil derfor bli påvirket negativt av den mindre fylningen, men positivt av mer synkron elektrisk aktivering. Våre resultater forklarer derfor mange av de tidligere inkonsistente funnene. Dette funnet er viktig for utvikling av metoder som kan forbedre pacemaker-behandlingen ved venstre grenblokk.
2017
Normalt relakseres hjertemuskelen raskt etter ejeksjonen slik at blodtrykket under fylningen ikke er økt ved høy hjertefrekvens selv om fylningstiden da er kortere. Vi undersøkte hva som skjer med dette trykket ved venstre grenblokk der enkelte deler av hjertemuskelen har forsinkelser av relaksasjonen og ved pacemakerbehandling av denne tilstanden.Venstre grenblokk forårsaker forsinkelse i elektrisk aktivering av deler av muskelen rundt venstre hjertekammer. Sammentrekningen av muskelfibrene i den forsinkede regionen vil da skje senere enn normalt, men også relaksasjonen og forlengelsen under fylningsfasen vil være forsinket. Det vil derfor ta lenger tid enn normalt for trykket i venstre hjertekammer å reduseres under trykket i venstre forkammer slik at mitralklaffen mellom disse kamrene åpner seg og fylningen av venstre hjertekammer kan begynne. Den dyssynkrone kontraksjonen og relaksasjonen ved venstre grenblokk reduserer dermed varigheten av fylningsfasen. Ved hvilefrekvens har et normalt hjerte relativt lang tid til fylning med mye ”reservetid” (diastasen). Ved å bruke av denne ”reservetiden” vil det være nok tid for den forsinkede regionen å nå komplett relaksasjon og et normalt trykk under fylning ved lave frekvenser. Vi undersøkte effekten av økt hjertefrekvens i en eksperimentell modell. Ved venstre grenblokk der fylningsfasen allerede er kort, så kan det bli for kort tid for komplett relaksasjon under fylningen av venstre hjertekammer ved høy hjertefrekvens. Kammeret fylles dermed mens deler av muskelen rundt kammeret fortsatt aktivt strammer seg noe. Det vil si at kammerveggen er stivere og fylningstrykket må være økt for å ekspandere denne strivere veggen. I den eksperimentelle modellen ble hjertefrekvensen økt ved hjelp av pacemaker. Venstre hjertekammers trykk og volum ble målt i tillegg til regionale lengder av muskelen i tidlig aktiverte og sent aktiverte områder. Målingene ble foretatt før og etter at hjertet blir påført venstre grenblokk. I 13 hjerter fant vi at trykket i venstre hjertekammer var vesentlig økt spesielt i begynnelsen av fylningen ved venstre grenblokk ved høyfrekvens sammenliknet med før grenblokk. Gjennomsnittstrykket gjennom hele hjertesyklus i venstre forkammer var også vesentlig økt. Blodet til venstre forkammer kommer fra lungene og det vil si at trykket der også da må økes. Økt trykk i lungesirkulasjonen er forbundet med pusteproblemer. Venstre grenblokkspasienter kan derfor få pusteproblemer ved høy hjertefrekvens og begrense deres evne til fysisk aktivitet. Vi fant at det økte trykket var forbundet med at hjertekammeret var stivere under fylningen og at det var spesielt stivt i den senest elektrisk aktiverte delen av hjerteveggen. Pasienter med venstre grenblokk behandles ved å sette inn en pacemaker der to elektroder settes på hver sin side av venstre hjertekammer. Pacemakeren sender en impuls som stimulerer disse elektrodene samtidig og på den måten gjenoppretter synkron aktivering. Vi undersøkte hva som skjedde med trykkene under denne behandlingen ved høy og lav frekvens ved venstre grenblokk. Vi fant at siden trykkene under fylningen var vesentlig økt ved høy hjertefrekvens, så var det også en stor reduksjon når pacemakeren ble slått på, mens ved lav hjertefrekvens, var trykkene mindre økt, og det var en mindre reduksjon med pacemakerbehandlingen. Det ser derfor ut som pasienter kan ha økt effekt og nytte av pacemakerbehandling i situasjoner med høy hjertefrekvens.
2016
Pasienter kan oppleve pusteproblemer av forskjellige årsaker. For å avklare om det skyldes økt trykk i lungene pga av økt fylningstrykk i hjertet, så er det behov for en enkel metode som kan identifisere om dette fylningstrykket er unormalt høyt. Vi har testet en ny metode basert på ultalydsavbildning av hjertet som ga meget gode resultater.Pusteproblemer er relativt vanlig og kan ha flere årsaker som kols eller lungesykdom, men er også et vanlig symptom på hjertesykdom. For å sette i gang riktig behandling, er det derfor viktig først å identifisere den riktige årsaken. Ved hjertesykdom økes ofte trykket i venstre hjertekammer under fylningsfasen. Da blodet passerer gjennom lungene på veien til hjertekammeret, vil dette også gi økt trykk i lungene og pusteproblemer. En enkel metode som kan si om fylningstrykket til hjertet er økt, vil derfor være nyttig for å diagnistisere årsaken til pusteproblemene. For å måle fylningstrykket, må man stikke et trykk-kateter inn i en blodåre og føre dette til hjertet. Dette er en invasiv, besværlig og ressurskrevende prosedyre som bare gjøres i noen få pasienter som tilfredsstiller spesielle kriterier for en slik undersøkelse. Ultralydsavbilning av hjertet er derimot en relativt enkel måte å undersøke pasienter på. Fylningstrykket i hjertet er relatert til hastigheter på blodstrømmen inn i kammeret, noe som kan måles med Doppler-effekten i ultralydsbølgene. Dimensjonene på hjertekamrene og hastigheten på bevegelsen av hjerteveggen kan også måles fra ultralydsbildene. En alogritme som ser på konsitensen mellom alle disse ultralydsmålene og fylningstrykket, har nylig blitt utviklet. Det vil si at ved å foreta disse ultralydsmålingene, så skal man kunne si om hjertets fylningstrykk er normalt eller forhøyet i pasienten. I en studie av pasienter med hjertesvikt har vi vist hvordan ultralyd kan brukes til å estimere fylningstrykk. Denne studien ble i januar 2017 akseptert i Journal of the American College of Cardiology som er kardiologitidsskriftet med den høyeste impact factor, og vil bli publisert der i løpet av 2017.
2015
Pusteproblemer under anstrengelse er et vanlig symptom for hjertesvikt pasienter, men det kan ha forskjellige årsaker. Vi undersøker en potensiell mekanisme ved hjertesykdommen venstre grenblokk.Venstre grenblokk forårsaker forsinkelse i elektrisk aktivering av deler av muskelen rundt venstre hjertekammer. Sammentrekningen av muskelfibrene i den forsinkede regionen vil da skje senere enn normalt, men også relaksasjonen og forlengelsen under fylningsfasen vil være forsinket. Dette kan resultere i at muskelen blir stivere enn normalt under fylningen, det vil si veggen rundt hjertekammeret blir stivere og blodtrykket i kammeret økes under fylningen, noe som igjen kan øke trykket videre bakover i systemet, altså i lungene, og føre til pusteproblemer. Den dyssynkrone kontraksjonen og relaksasjonen ved venstre grenblokk reduserer dessuten varigheten av fylningsfasen. Ved hvilefrekvens har et normalt hjerte relativt lang tid til fylning med mye ”reservetid” (diastasen). På grunn av denne ”reservetiden” vil det være nok tid for den forsinkede regionen å nå komplett relaksasjon og et normalt trykk under fylning ved lave frekvenser. Vi undersøker effekten av økt hjertefrekvens i en eksperimentell modell. Ved økt frekvens kortes fylningsfasen vesentlig mer enn ejeksjonsfasen, og ved venstre grenblokk der fylningsfasen allerede er kort, så kan det bli for kort tid for komplett relaksasjon under fylningen av venstre hjertekammer, med økt fylningstrykk som resultat. I den eksperimentelle modellen blir hjertefrekvensen økt ved hjelp av pacemaker. Venstre hjertekammers trykk og volum blir målt. Målinger blir foretatt før og etter at hjertet blir påført venstre grenblokk. I 10 hjerter har vi ved en moderat økning fra 120 til 140 slag i minuttet, funnet en liten, men signifikant avstivning av hjertekammeret under fylningen etter induksjon av venstre grenblokk i forhold til ved samme frekvensendring før induksjon av venstre grenblokk. I 4 nye forsøk har vi økt frekvensen ytterligere til 180 slag i minuttet. I dette begrensede antallet ser det foreløpig ut til at det blir en mer uttalt avstivning og økt fylningstrykk. Planen er å utføre 4 nye forsøk med økning til 180 slag i minuttet før denne delstudien av doktorgradsarbeidet avsluttes.
2014
Pusteproblemer og utmattelse ved enkel fysisk aktivitet kan skyldes at fylningstrykket i venstre hjertekammer er økt, noe som er et utbredt problem hos hjertesyke. For å stadfeste om økt fylningstrykk er årsaken til symptomene, må trykket måles eller estimeres. Direkte måling gjøres sjelden, og dagens metoder for å estimere det, er unøyaktige.For å måle fylningstrykket, må man stikke et trykk-kateter inn i en blodåre og føre dette til hjertet. Dette er en invasiv, besværlig og ressurskrevende prosedyre som bare gjøres i noen få pasienter som tilfredsstiller spesielle kriterier for en slik undersøkelse. Siden svært mange hjertesviktpasienter kan ha økt fylningstrykk og man ønsker å se effekten av behandling ved å følge opp pasienten med repeterte målinger over tid, så er det ønskelig med et enkelt og ikke-invasivt alternativ til kateter-metoden. Målinger med ultralydsavbildning er et slikt mulig alternativ. Økt fylningstrykk påvirker blant annet hvor raskt blodet strømmer inn i hjertekamrene og hastigheten på forlengelsen av hjertemuskelen. Disse hastighetene kan måles med ultralyd. Tidligere har hastigheter på blodstrøm og hjertemuskelbevegelse blitt korrelert med fylningstrykket og foreslått som markører på fylningstrykket, men det har vist seg at disse har hatt begrenset nøyaktighet. I vår studie vil vi prøve ut nye ultralydsmål som vi tror kan være bedre korrelerte med fylningstrykket og derfor bedre nøyaktigheten for estimeringen av fylningstrykket. Vi er i gang med å gjøre ultralydsopptak i pasienter som også får fylningstrykket målt med kateter slik at vi kan sammenlikne ultralydsmålene med fylningstrykket. Opptakene blir både gjort i hvile og mens pasienten sykler på en liggesykkel. Målingene under sykling blir gjort fordi mange ikke har økt fylningstrykk eller pusteproblemer i hvile, men får det under fysisk aktivitet. Inklusjonen av 100 pasienter som er planlagt i denne studien, begynte i slutten av 2014 og antas ferdig i overgangen 2015-16.
Vitenskapelige artikler
Inoue K, Andersen OS, Remme EW, Khan FH, Andreassen AK, Skulstad H, Gude E, Smiseth OA

Echocardiographic Evaluation of Left Ventricular Filling Pressure in Patients With Pulmonary Hypertension.

JACC Cardiovasc Imaging 2024 May;17(5):566. Epub 2024 feb 7

PMID: 38340138 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Inoue K, Khan FH, Remme EW, Ohte N, García-Izquierdo E, Chetrit M, Moñivas-Palomero V, Mingo-Santos S, Andersen ØS, Gude E, Andreassen AK, Wang TKM, Kikuchi S, Stugaard M, Ha JW, Klein AL, Nagueh SF, Smiseth OA

Determinants of left atrial reservoir and pump strain and use of atrial strain for evaluation of left ventricular filling pressure.

Eur Heart J Cardiovasc Imaging 2021 Dec 18;23(1):61-70.

PMID: 33496314

Andersen ØS, Krogh MR, Boe E, Storsten P, Aalen JM, Larsen CK, Skulstad H, Odland HH, Smiseth OA, Remme EW

Left bundle branch block increases left ventricular diastolic pressure during tachycardia due to incomplete relaxation.

J Appl Physiol (1985) 2020 04 01;128(4):729-738. Epub 2020 jan 30

PMID: 31999529 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Storsten P, Aalen JM, Boe E, Remme EW, Gjesdal O, Larsen CK, Andersen ØS, Eriksen M, Kongsgaard E, Duchenne J, Voigt JU, Smiseth OA, Skulstad H

Mechanical Effects on Right Ventricular Function From Left Bundle Branch Block and Cardiac Resynchronization Therapy.

JACC Cardiovasc Imaging 2020 Jul;13(7):1475-1484. Epub 2020 jan 15

PMID: 31954643

Aalen JM, Remme EW, Larsen CK, Andersen OS, Krogh M, Duchenne J, Hopp E, Ross S, Beela AS, Kongsgaard E, Bergsland J, Odland HH, Skulstad H, Opdahl A, Voigt JU, Smiseth OA

Mechanism of Abnormal Septal Motion in Left Bundle Branch Block: Role of Left Ventricular Wall Interactions and Myocardial Scar.

JACC Cardiovasc Imaging 2019 Dec;12(12):2402-2413. Epub 2019 feb 13

PMID: 30772230

Smiseth OA, Kjeldsen SE, Andersen ØS, Mistry N, Westheim AS, Skulstad H, Gude E

Heart failure with preserved ejection fraction.

Tidsskr Nor Laegeforen 2019 Mar 26;139(6). Epub 2019 mar 22

PMID: 30917641

Smiseth OA, Ha JW, Andersen OS, Sletten OJ

The Authors Reply.

JACC Cardiovasc Imaging 2019 Oct;12(10):2097-2098.

PMID: 31601383

Nagueh SF, Smiseth OA, Dokainish H, Andersen OS, Abudiab MM, Schutt RC, Kumar A, Gude E, Sato K, Harb SC, Klein AL

Mean Right Atrial Pressure for Estimation of Left Ventricular Filling Pressure in Patients with Normal Left Ventricular Ejection Fraction: Invasive and Noninvasive Validation.

J Am Soc Echocardiogr 2018 Jul;31(7):799-806. Epub 2018 mar 24

PMID: 29580694

Boe E, Smiseth OA, Storsten P, Andersen OS, Aalen J, Eriksen M, Krogh MR, Kongsgaard E, Remme EW, Skulstad H

Left ventricular end-systolic volume is a more sensitive marker of acute response to cardiac resynchronization therapy than contractility indices: insights from an experimental study.

Europace 2019 Feb 01;21(2):347-355.

PMID: 30418572

Andersen OS, Smiseth OA, Dokainish H, Abudiab MM, Schutt RC, Kumar A, Sato K, Harb S, Gude E, Remme EW, Andreassen AK, Ha JW, Xu J, Klein AL, Nagueh SF

Estimating Left Ventricular Filling Pressure by Echocardiography.

J Am Coll Cardiol 2017 Apr 18;69(15):1937-1948.

PMID: 28408024 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Andersen OS, Smiseth OA, Dokainish H, Ha JW, Klein AL, Nagueh SF

Reply: Issues With Estimating "Diastolic Function" and Left Ventricular Filling Pressure Using the New Guidelines.

J Am Coll Cardiol 2017 Aug 29;70(9):1198-1199.

PMID: 28838373

Doktorgrader
Øyvind Senstad Andersen

Left ventricular diastolic function and filling pressure: Mechanistic insights and pressure estimation

Disputert:
februar 2021
Hovedveileder:
Espen W. Remme
Deltagere
  • Einar Gude Medveileder
  • Helge Skulstad Medveileder
  • Otto A. Smiseth Prosjektleder
  • Espen W. Remme Hovedveileder
  • Øyvind Senstad Andersen Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler