Hjertesvikt hos TGA - pasienter

Tildelingen har ført til at Petter Storsten har gjennomført et doktorgradsprosjekt. Avhandlingen vil bli innlevert i løpet av mars 2021. Storsten har også gjennomført turnustjeneste i perioden etter at at vi ble tildelt midler. Det er årsaken til at ferdigstillingen av avhandlingen har trukket ut i tid. Storsten har gjennomført flere delstudier som inngår i avhandlingen. Han har benyttet en nyere ekkokardiografisk metode som beregner hvordan de enkelte deler av hjertets muskulatur utfører sitt arbeid. Denne metoden var utviklet av vår forskningsgruppe i 2011-13. Han har funnet at en av grunnene til at pasienter med medfødt hjertefeil av type TGA der høyre ventrikkel er hovedkammeret, får hjertesvikt fordi at hjerteskilleveggen mister sin kurvatur. Dette gjør igjen at motstanden mot hjertemusklaturens arbeid blir høy og dette gjør at hjertet svikter i sin funksjon. Funnene har gjort at man nå lettere kan se om disse pasienten har et dårligere fungerende hjerte og danner derfor bedre grunnlag for å intensivere og følge hjertesviktbehandlingen frem til en eventuell hjertetransplantasjon. Storsten har også studert effekten på høyre ventrikkel av ledningsforstyrrelse av grenblokk type i hjertet og hva som skjer når pasienter med hjertesvikt og ledningsforstyrrelse for behandling med en spesiell typepacemaker som reverserer ledningsforstyrrelsen (CRT=Cardiac Resynchronization therapy). Han har funnet at dette også har stor betydning for høyre ventrikkels funksjon. Igjen er det hjerteskilleveggens kontraksjoner som er bestemmende for høyre ventrikkel funksjon. I en tredje delstudie har han funnet at pasientens blodtrykk, det vil i denne sammenhengen si motstanden som hjertet arbeider mot, er av stor betydning for hjertets kontraksjonsmønster slik det fremstår når det undersøkes med ekkokardiografi. Ved å inkludere metoden som beregner hjertemuskelens arbeid og ikke bare se på kontraksjonene kan det avmaskeres om det foreligger en reel hjertemusklesvekkelse eller bare en tilsynelatende reduksjon i hjertets funksjon, pga at motstanden er høy. Storstens studier har hatt gjort at vår forståelse av hvordan hjertesvikt utvikles hos pasienter med TGA eller ledningsforstyrrelse i hjertet også avhenger av høyre hjertekammers funksjon. Han har også vist hvordan de to hjertekamrene funksjon påvirker hverandre via hjerteskilleveggen. Denne type bedret forståelse for de bakenforliggende årsaker til hjertesvikt er viktige delstudier for å bedre og optimalisere behandlingen av disse pasientene. Storsten bruk av den nyutviklede metoden for beregning av hjertemuskelens arbeid har også vært viktig fra et innovasjonsperpektiv. Denne metoden var ferdig patentert før hans studier startet og er nå implementert i nyere hjerteekkomaskiner. Han har vist at en metode utviklet ved vårt sykehus er et viktig verktøy i undersøkelsen av disse hjertesviktpasientene. Storstens hjertemekanistiske studier har også vist nytten av bruken av forsøksdyr for å finne bakenforliggende mekanismer for funn gjort i pasienter. Således er hans arbeid viktig for andre prosjekter og stipendiater. Det er pr nå to nye stipendiater som kan gjøre videre studier pga av funn Storsten har gjort og hans videreutvikling av den eksperimentelle dyremodellen. Voksne med medfødt hjertefeil er en økende pasientgruppe. Mange TGA pasienter får hjertesvikt i ung voksen alder. Funnene til Storsten har vist en av grunnen til hvorfor dette oppstår. I tillegg har funnene forklart hvorfor enkelte behandlingsstrategier har slått feil. Derfor gir funnene grunnlag for bedre diagnostikk og behandling av denne gruppen pasienter med medfødt hjertefeil. Storstens studier har også gitt kunnskap om mekanismer for hvorfor moderne behandling av ledningsforstyrrelse hos pasienter med hjertesvikt ikke fungerer hos en tredel av pasientene. Han har funnet at høyre hjertekammer er av betydning for god effekt av denne behandlingen. Funnene gir grunnlag for videre kliniske studier for å optimalisere behandlingen av den enkelte hjertesviktpasient. Storstens studier har også vist hvordan høyt blodtrykk kan forverre hjertesvikten hos pasienter med ledningsforstyrrelse av grenblokk type. Han har også vist at det er viktig å relatere funn ved ekkokardiografi til pasientens blodtrykk for å unngå feildiagnostisering av hjertesvikt.