Betydning av lavgradig inflammasjon ved demens
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2014098
- Ansvarlig person
- Knut Engedal
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Inflammatory and Immune System, Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Årsaken til Alzheimers demens viser seg å bli stadig mer komplisert. Målet med denne studien er å se på sammenhengen mellom tegn til kronisk betennelse (målt i ryggmargsvæsken) og utviklingen av Alzheimers sykdom.
Studien startet opp i september 2014. I mars 2015 ble 322 spinal-og serumprøver sendt til Sahlgrenska akademin, Institutionen for neurovetenskap och fysiologi ved professor Kai Blennow for analyser. Vi venter fremdeles på svar derfra.
I påvente av dette har vi skrevet to artikler hvor vi har sett på samsvaret mellom positive demensmarkører i spinalvæsken og klinisk Alzheimer diagnose, og hvilke faktorer som påvirker nivået av demensmarkørene.
Postdoktorstipendiaten har i tillegg bidratt med til sammen fem kapitler i tre ulike lærebøker.
Prosjektet ble i 2016 utvidet til også å inkludere hjerneslagpasienter. Anne-Brita Knapskog mottok i 2016 et tre års postdok-stipend fra Nasjonalforeningen til studien «Betydningen av lavgradig inflammasjon hos pasienter med kognitiv svikt forårsaket av Alzheimers sykdom og hjerneslag».
Hovedformålet med studien er å undersøke om pasienter med MCI eller mild AD og samtidig depresjon har høyere inflammatorisk aktivitet enn dem uten samtidig depresjon både ved baseline og ved oppfølging etter 2 år. Videre ønsker vi å undersøke om inflammasjon spiller en rolle i utviklingen av kognitiv svikt etter hjerneslag. Tilslutt ønsker vi å undersøke om det er forskjeller i utviklingen av kognitiv svikt hos dem med høy inflammatorisk aktivitet sammenlignet med dem med lav aktivitet.
Dette er en longitudinell studie som inkluderer ca. 650 pasienter fra Hukommelsesklinikkene på OUS,
Ullevål og St. Olavs hospital. Pasientene blir fulgt opp igjen etter ca. 2 år. I tillegg inkluderes ca. 750
slagpasienter fra fem slagavdelinger i Norge. De blir fulgt opp etter 3 og 18 mnd. Både spinalprøver og blodprøver vil bli tatt av pasientene, både ved baseline og ved oppfølging for analyser av
inflammasjonsmarkører.
Prosjektet er planlagt avsluttet i utgangen av 2020.
Undersøkelse av demensmarkører i spinalvæsken brukes økende grad i diagnostikken av Alzheimers sykdom. Kontrollerte studier har vist at demensmarkørene er gode til å skille Alzheimer pasientene fra friske kontroller. Vi har i vår studie vist at demensmarkørene er dårligere til å skille Alzheimer pasientene fra andre typer kognitiv svikt / demensformer i en heterogen poliklinikk-populasjon. Nivået av demensmarkørene påvirkes av andre faktorer enn Alzheimers sykdom og kan derfor ikke brukes alene i diagnostikken, men som et supplement sammen med kliniske symptomer og funn og andre biomarkører.
Årsaken til Alzheimers demens viser seg å bli stadig mer komplisert. Målet med denne studien er å se på sammenhengen mellom tegn til kronisk betennelse (målt i ryggmargsvæsken) og utviklingen av Alzheimers sykdom.Stadig mer forskning viser at vårt immunforsvar er av betydning for utvikling av sykdom. Inflammasjon (betennelse) synes å spille en rolle i blant annet utviklingen av atherosklerose (med utvikling av hjerteinfarkt og slag), diabetes mellitus type 2, osteoporose, artritter, sarcopeni, cancer, alvorlig depresjon og ved utvikling av Alzheimers sykdom. Årsaken til Alzheimers demens (AD) viser seg å bli stadig mer komplisert. I tillegg til funn av amyloide plakk (senile plakk) og nevrofibrillære floker, har man de senere årene funnet andre mulige årsaker som oksidativt stress, nevroinflammasjon, økt nivå av proteiner i overgangen mellom nerveceller (pre-og postsynpatisk) og mitochondrial dysfunksjon (energiproduserende celleorganeller). Ved AD ser man en opphopning av betennelsesceller (mikroglia) og en økte betennelsesforandringer i umiddelbar nærhet til de amyloide plakkene. Man vet derimot ikke om det er inflammasjonen som setter i gang utviklingen av AD eller om dette kommer i forløpet. Man tror derimot at betennelsesfremmende proteiner (proinflammatoriske cytokiner) øker progresjonen av AD da en rekke cytokiner som vanligvis ikke er til stede hos eldre, er blitt funnet forhøyet hos personer med AD. Samtidig ser man en reduksjon av cytokiner som demper betennelsesresponsen. Det er en sammenheng mellom alvorlig depresjon og demenssykdom. Man ser mange av de samme morfologiske og inflammatoriske forandringene både ved alvorlig depresjon og ved demens, og diskusjonen går på om depresjon er en risikofaktor eller første symptom på en demenssykdom. Man finner blant annet de samme cytokinene forhøyet hos begge pasientgruppene, og pasienter med tidligere alvorligere depresjon før debut av AD har også flere amyloide plakk og nevrofibrillære floker. En hypotese som går ut på at progresjonen av depresjon til demens kan være et resultat av kronisk betennelse. I denne studien ønsker vi å se på sammenhengen mellom ulike betennelsesforandringer i ryggmargsvæsken og utviklingen av Alzheimers sykdom.
Studien startet opp i september 2014. I mars 2015 ble 322 spinal-og serumprøver sendt til Sahlgrenska akademin, Institutionen for neurovetenskap och fysiologi ved professor Kai Blennow for analyser. Vi venter på svar derfra. I påvente av dette har vi publisert en artikkel hvor vi har sett på samsvaret mellom positive demensmarkører i spinalvæsken og klinisk diagnose. Vi holder nå på med en artikkel hvor vi ser på hvilke faktorer som påvirker nivået av demensmarkørene.
Årsaken til Alzheimers demens viser seg å bli stadig mer komplisert. Målet med denne studien er å se på sammenhengen mellom tegn til kronisk betennelse (målt i ryggmargsvæsken) og utviklingen av Alzheimers sykdom.Stadig mer forskning viser at vårt immunforsvar er av betydning for utvikling av sykdom. Inflammasjon (betennelse) synes å spille en rolle i blant annet utviklingen av atherosklerose (med utvikling av hjerteinfarkt og slag), diabetes mellitus type 2, osteoporose, artritter, sarcopeni, cancer, alvorlig depresjon og ved utvikling av Alzheimers sykdom.
Årsaken til Alzheimers demens (AD) viser seg å bli stadig mer komplisert. I tillegg til funn av amyloide plakk og nevrofibrillære floker, har man de senere årene funnet andre mulige årsaker som oksidativt stress, nevroinflammasjon, økt nivå av proteiner i overgangen mellom nerveceller (pre-og postsynpatisk) og mitochondrial dysfunksjon (energiproduserende celleorganeller). Ved AD ser man en opphopning av betennelsesceller (mikroglia) og en økte betennelsesforandringer i umiddelbar nærhet til de amyloide plakkene. Man vet derimot ikke om det er inflammasjonen som setter i gang utviklingen av AD eller om dette kommer i forløpet. Man tror derimot at betennelsesfremmende proteiner (proinflammatoriske cytokiner) øker progresjonen av AD da en rekke cytokiner som vanligvis ikke er til stede hos eldre, er blitt funnet forhøyet hos personer med AD. Samtidig ser man en reduksjon av cytokiner som demper betennelsesresponsen.
Det er en sammenheng mellom alvorlig depresjon og demenssykdom.
Man ser mange av de samme morfologiske og inflammatoriske forandringene både ved alvorlig depresjon og ved demens, og diskusjonen går på om depresjon er en risikofaktor eller første symptom på en demenssykdom. Man finner blant annet de samme cytokinene forhøyet hos begge pasientgruppene, og pasienter med tidligere alvorligere depresjon før debut av AD har også flere amyloide plakk og nevrofibrillære floker. En hypotese som går ut på at progresjonen av depresjon til demens kan være et resultat av kronisk betennelse. I denne studien ønsker vi å se på sammenhengen mellom ulike betennelsesforandringer i ryggmargsvæsken og utviklingen av Alzheimers sykdom.
Studien startet opp i september 2014. Høsten har gått med til å sette seg inn i aktuell litteratur og diskutere hvilke analyser som skal utføres. Spinal-og serumprøver sendes i disse dager til Sahlgrenska akademin, Institutionen for neurovetenskap och fysiologi ved professor Kai Blennow for analyser.
Vitenskapelige artikler
Knapskog AB, Engedal K, Braekhus A
Performance of Cerebrospinal Fluid Biomarkers of Alzheimer Disease in a Memory Clinic in Norway.
Alzheimer Dis Assoc Disord 2016 Jan-Mar;30(1):8-14.
PMID: 26629677
Knapskog AB, Eldholm RS, Braekhus A, Engedal K, Saltvedt I.
Factors influencing the cerebrospinal fluid biomarkers in memory clinic patients.
Ikke publisert
Deltagere
- Ingvild Tina Saltvedt Prosjektdeltaker
- Anne Brita Knapskog Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Knut Arne Engedal Prosjektleder
- Anne-Brita Knapskog Postdoktorstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport