ACE 1950

Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak og den vanligste årsak til alvorlig funksjonshemning hos voksne. Hjerneslag rammer i alle aldersgrupper men særlig blant eldre. Det er estimert at antall hjerneslag vil øke med >60% for menn og ~40% for kvinner de neste 20 år som følge av aldrende befolkningen. I tillegg til de rent menneskelige konsekvensene har dette stor økonomiske betydning fordi kostnadene ved ett hjerneslag er beregnet til 600 000 kroner, noe som gir en samlet årlig kostnad på 7-8 milliarder kroner. Akershus Hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) er en stor observasjonell, prospektiv populasjonsbasert kohort studie, der man undersøker et helt årskull i Akershus fylke med tanke på hjerte- og hjernekarsykdom. Alle som er født i 1950 og bosatt i Akershus har blitt forespurt om de ønsket å delta. Ca. 3 700 personer er inkludert og gjennomgikk en omfattende hjerte- karundersøkelse i perioden 2012-2015 inkludert ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens pulsårer. En stor andel av deltagerne i ACE 1950 deltok i en landsommfattende helseundersøkelse på 1980-1990 tallet. Mer enn 2700 av disse ha blitt undersøkt med ultralyd i ACE studien. Med en økende andel eldre i befolkningen vil hjerneslag kunne utgjøre en enda viktigere sykdom uten bedre forståelse av sykdomsutvikling og bedre forebyggende behandling. Store epidemiologiske studier kan gi svar på betydning av mulige nye risikofaktorer som elastisitet i halspulsårer, forekomst av trange pulsårer i hjernen og utseeende og lokalisasjion av fettavleiringer i halspulsårer . Forekomst av fettavleiringer i jhalspulsårene ble registrert hos alle de undersøkte deltagerne. Fettavleiring i halspulsåren er en risikofaktor for hjerte-karsykdom. Det er derfor viktig å finne årsak til utvikling av fettavleiringer i halspulsårene for tidlig å kunne forebygge hjerte-karsykdom og for å forstå mekanismene bak utvikling av sykdom i halspulsårene. Hensikten med studien er å kartlegge betydningen av risikofaktorer for hjerneslag hos en representativ gruppe middelaldrende nordmenn ved å undersøke halspulsårene og hjernens hovedpulsårer og å undersøke hvilken betydning tradisjonelle risikofaktorer har for forekomst av fettavleiringer i halspulsårene 20 år etter at risikofaktorene er påvist Med en økende andel eldre i befolkningen vil hjerneslag kunne utgjøre en enda viktigere sykdom uten bedre forståelse av sykdomsutvikling og bedre forebyggende behandling. Store epidemiologiske studier kan gi svar på betydning av mulige nye risikofaktorer som elastisitet i halspulsårer, forekomst av trange pulsårer i hjernen og utseeende og lokalisasjion av fetavleiringer i halspulsårer. Denne delen av studien vil spesielt undersøke sammenhengen mellom risikofaktorer for hjerte-karsykdom og fremtidig utvikling av fettavleiringer i halspulsårene og forandringer i blodstømshastigheter i hjernens pulsårer. All datainnsamlingen er avsluttet og stipendiaten er godt i gang med artikkelskriving.

Epidemiologiske studier har tidligere vist at intima-media tykkelsen i carotis (cIMT) og plaque er lokalisert i ulike deler av carotis arterien og har ulik prediktiv verdi for vaskulær død. Tidlige stadier av veggforandringer i carotis er en prediktiv faktor for hjerneslag, koronar hjertesykdom og demens. Nylige Nye forskningsresultater indikerer videre en forbedret risikovurdering ved å benytte seg av nye bedre ultralydbaserte teknikker for å måle carotis arteriens relative evne til deformering (strain). Carotisstrain har så langt i liten utstrekning blitt studert i forbindelse med hjerneslag. Målsetting: For å imøtekomme detmøte prekære behovet for bedre primærforebyggende tiltak er det nødvendig å kartlegge prevalensen av ulike stadier av veggforandringer i carotis og intrakranielle stenoser. Nærmere beskrevet ønsker vi å fokusere på: 1) Å måle cIMT (tykkelsen av den indre blodårevegg) samt beskrive og måle atherosklerotiske plaque (avleiringer) i halspulsårene. 2) Å beskrive interaksjonen mellom hjertemuskelfunksjon og funksjon i blodårevegg ved å måle karstivhet 3) Å kartlegge prevalensen av intrakranielle stenoser. Metode: Norge vil oppleve en dramatisk økning i eldre pasienter mot år 2050. Cerebrovaskulær sykdom er forventet å fortsatt representere en dominerende årsak til mortalitet og morbiditet, men utfordringene relatert til dette vil forandre seg, og hjertekarsykdom, hjertesvikt, diabetes og kognitiv svikt vil stå sentralt. For å kunne fremme innovative løsninger og optimal behandling mot 2050 er det derfor behov for en multilevel klinisk prospektiv kohortstudie av eldre personer i vårt inntaksområde. Studien imøtekommer dette behovet ved å undersøke alle i inntaksområdet til Akershus universitetssykehus født i 1950 med avansert imaging med ekkocor og tripleks av pre- samt intracerebrale kar, biobanking, kartlegging av helse- og sosialanamnese samt kognitive tester. Det allerede påbegynte prosjektet vil kunne ha stor vitenskapelig verdi ved å gi svar på prevalensen av patologiske funn på pre- og intracerebrale kar, og ved å linke dette opp mot andre risikofaktorer for cerebrovaskulær sykdom i en stor veldefinert kohort av norske middelaldrene personer. Det vil videre gi et solid grunnlag for fremtidige oppfølgingsstudier med tanke på utvikling av slag, kognitiv svikt og andre risikofaktorer knyttet opp til cerebrovaskulær sykdom. Ved å både telle, måle og karakterisere plaque, vurdere intrakranielle stenoser, måle strain og vurdere karstivhet har vi god grunn til å tro at resultatene vil være av interesse for ledende internasjonale tidsskrifter innen både nevrologi og kardiologi. Vi vil kunne kartlegge prevalensen av ulike stadier atherosklerotiske forandringer i carotidene og hastightesmålinger I intrakraniale kar, knytte dette opp mot myocardfunksjon, andre risikofaktorer og cIMT/plaque. Prosjektplanen har blitt fulgt slik at vi 01.02.16 hadde undersøkt blodårene på hals og i hodet til 2473 personer. En andel av personene som er deltagere i ACE 1950 deltok i Helseundersøkelsen i Oslo II for 15 år siden. Vi kan derfor sammenholde data av betydning for utvikling av kardiovaskulær sykdom ved undersøkelse for 15 år siden med funn ved ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens pulsårer. Vi vil undersøke 300 personer med MRI og se om det er radiologiske funn som korrelerer med funn ved undersøkelsen i 2000. Vi analyserer nå data og planlegger flere publikasjoner i 2016.

Epidemiologiske studier har tidligere vist at intima-media tykkelsen i carotis (cIMT) og plaque er lokalisert i ulike deler av carotis arterien og har ulik prediktiv verdi for vaskulær død. Tidlige stadier av veggforandringer i carotis er en prediktiv faktor for hjerneslag, koronar hjertesykdom og demens. Nylige Nye forskningsresultater indikerer videre en forbedret risikovurdering ved å benytte seg av nye bedre ultralydbaserte teknikker for å måle carotis arteriens relative evne til deformering (strain). Carotisstrain har så langt i liten utstrekning blitt studert i forbindelse med hjerneslag. Målsetting: For å imøtekomme detmøte prekære behovet for bedre primærforebyggende tiltak er det nødvendig å kartlegge prevalensen av ulike stadier av veggforandringer i carotis og intrakranielle stenoser. Nærmere beskrevet ønsker vi å fokusere på: 1) Å måle cIMT (tykkelsen av den indre blodårevegg) samt beskrive og måle atherosklerotiske plaque (avleiringer) i halspulsårene. 2) Å beskrive interaksjonen mellom hjertemuskelfunksjon og funksjon i blodårevegg ved å måle karstivhet 3) Å kartlegge prevalensen av intrakranielle stenoser. Metode: Norge vil oppleve en dramatisk økning i eldre pasienter mot år 2050. Cerebrovaskulær sykdom er forventet å fortsatt representere en dominerende årsak til mortalitet og morbiditet, men utfordringene relatert til dette vil forandre seg, og hjertekarsykdom, hjertesvikt, diabetes og kognitiv svikt vil stå sentralt. For å kunne fremme innovative løsninger og optimal behandling mot 2050 er det derfor behov for en multilevel klinisk prospektiv kohortstudie av eldre personer i vårt inntaksområde. Studien imøtekommer dette behovet ved å undersøke alle i inntaksområdet til Akershus universitetssykehus født i 1950 med avansert imaging med ekkocor og tripleks av pre- samt intracerebrale kar, biobanking, kartlegging av helse- og sosialanamnese samt kognitive tester. Det allerede påbegynte prosjektet vil kunne ha stor vitenskapelig verdi ved å gi svar på prevalensen av patologiske funn på pre- og intracerebrale kar, og ved å linke dette opp mot andre risikofaktorer for cerebrovaskulær sykdom i en stor veldefinert kohort av norske middelaldrene personer. Det vil videre gi et solid grunnlag for fremtidige oppfølgingsstudier med tanke på utvikling av slag, kognitiv svikt og andre risikofaktorer knyttet opp til cerebrovaskulær sykdom. Ved å både telle, måle og karakterisere plaque, vurdere intrakranielle stenoser, måle strain og vurdere karstivhet har vi god grunn til å tro at resultatene vil være av interesse for ledende internasjonale tidsskrifter innen både nevrologi og kardiologi. Vi vil kunne kartlegge prevalensen av ulike stadier atherosklerotiske forandringer i carotidene og hastightesmålinger I intrakraniale kar, knytte dette opp mot myocardfunksjon, andre risikofaktorer og cIMT/plaque. Prosjektplanen har blitt fulgt slik at vi 01.02.15 hadde undersøkt blodårene på hals og i hodet til 2000 personer. Komplett datainnsamling vedrørende ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens blodårer forventes å være fullført 01.04.2015