eRapport

ACE 1950

Prosjekt
Prosjektnummer
2014118
Ansvarlig person
Ole Morten Rønning
Institusjon
Akershus universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Cardiovascular
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2021 - sluttrapport
Tildelingen har gitt stipendiaten mulighet til å gjennomføre et doktorgradsarbeid basert på klinisk undesrøkelse av deltagere og hvor hun har fullført doktorgradsprogarmmet ved universitetet i Oslo. Doktorgradsarbeidet er en del av en stor klinisk tverrsnittsundersøkelse av deltagere født i 1950 bosatt i Akershus (ACE 1950 study). Studien har blant annet hatt som hensikt å undersøke forekomst av sykdom i halspulsårer og hjernens pulsårer og koble funnene til andre kardiovaskulære risikofaktorer. Stipendiaten har i perioden tilsammen publisert 12 artikler i internasjoanle fagfellevurderte tidsskrifter, enten som medforfatter eller førsteforfatter. Tre av artiklene inngår i doktorgradsarbeidet. Stipendiaten har skrevet doktorgradsavhandlingen og den er sendt til universitet med ønske om å bli vurdert. Tildelingen har gitt grunnlag for å gjennomføre en stor populasjonsundersøkelse hvor stipendiaten har utført ultralydundersøkelse av de fremre halspulsårene, carotis arteriene og målt åreforkalkning (aterosklerose, herunder plakk og intima-media tykkelse). I tillegg har stipendiaten utført transkraniell ultralydundersøkelse av en av hjernens hovedpulsåreråre: arteria cerebri media. Undersøkelsen er gjort på over 3000 personer og er er en av de største tverrrsnittsunderøkelsene av halspulsårer og hjernens blodårer som noen gang er gjennomført. Deltagere var menn og kvinner født i 1950, bosatt i Akershus fylke. Resultatet av undersøkelsene har blitt publisert i tre artikler i velrennommerte interanasjonale tidsskrifter. Stipendiaten har vist sammenheng mellom blodtrykk, målt ved 40 års alder, og forekomsten av avleiringer i halspulsårene i midten av 60 årene og sammenhengen mellom avleiringer i halspulsårene og hastigheter målt i hovedpulsåren i hjernen. Arbeidet har vist at blodtrykk målt en gang ved 40 års alder viser sammenheng med forekomsten av avleiringer i halpulsårene 20 år senere.Det er sammenheng mellom avleiringer i halspulsårene og blodstrømsmønsteret i hjernens hovedpulsåre Forekomsten av avleiringer er høy i midten av 60 årene. Funn av avleiringer er assosiert med økt forekomst av risikofaktorer for hjerte-karsykdom. Funnene viser at avleiringer i halspulsårene ved 60 års alder er vanlig og at det er en klar sammenheng med risikofaktorer som er tilsted eved 40 års alder. Funnene gir grunnlag for å starte god forebyggende behandling inkludert blodtryksbehandling og kontroll av risikofaktorer tidlig for å unngå utvikling av sykdom i blodårene som kan gi hjerneslag eller annen hjerte- karsykdom.

Nei

2020
Doktorgradsarbeidet er en del av en stor klinisk tverrsnittsundersøkelse av deltagere født i 1950 bosatt i Akershus (ACE 1950 study). Studien har blant annet som hensikt å undersøke prevalens av sykdom i halspulsårer og hjernens pulsårer og koble funnene til andre kardiovaskulære risikofaktorer.Stipendiaten publiserte i 2019 fire artikler, to av dem som førsteforfatter og to artikler om medforfatter. Stipendiaten har i 2020 skrevet størstedelen av doktorgradens avhandling og har vært i fødseslpermisjon. I 2020 har hun vært meforfatter på tre nye artikler fra ACE. Artiklene hvor hun er førsteforfatter er hovedartikler i doktorgraden. Alle publikasjonene er publisert i internasjonale høyt rangerte tidsskrifter. Doktorgradsarbeidet er en del av en stor klinisk tverrsnittsundersøkelse av deltagere født i 1950 bosatt i Akershus (ACE 1950 study). Studien har blant annet som hensikt å undersøke prevalens av sykdom i halspulsårer og hjernens pulsårer og koble funnene til andre kardiovaskulære risikofaktorer. Ved å koble funnene nå med risikofaktorer rapportert og funnet hos de samme deltagerne da de ble undersøkt i 1990-1993 (HU 40 -Statens helseundersøkelser) har vi gjennomføre langtidsoppfølging av de samme deltagerne. Stipendiaten har samlet inn og analysert data til artikler som inngår i doktorgradsprosjektet. Hun har gjennomført de planlagte deler av doktorgradsarbeidet inkludert ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens hovedpulsårer. Stipendiaten har i 2019 publisert to artikler hvor hun har vært førsteforfatter. Artiklene er hovedarbeider som inngår i doktorgraden. Artikkelen "Bloodpressure at the age of 40 as predictor of carotid plaqueburden at 60" som er publisert i Journal of Hypertension viser at BT målt 25 år tidligere kan forutsi risiko for senere arteriosklerose i halspulsårene. Dette underbygger den sterke sammenhengen mellom BT og fremtidig utvikling av karsykdom. Artikkelen "Carotid atherosclerosis is associated with Middle Cerebral Artery pulsatility index" er publisert i Journal of Neuroimaging. Denne artikkelen er den første som bundersøker sammenheng mellom arteriosklerose i halskar og pulsatilitet i hjernens store pulsårer. Det er tidligere vist en assosiasjon mellom arteriosklerose i halskar og sykdom i hjernens små kar. Pulsatilitet (forskjell mellom systolisk og diastolisk hastighet) som et uttrykk for karstivhet og motstand. En hypotese er at stivhet i store kar gir økt pulsatilitet som medfører skade av perifer mikrosirkulasjon i hjernen. Selv om pulsatilitet og arteriosklerose i halspulsårene har felles kardio-vaskulære risikofaktorer viser resultatene fra denne studien at mange av disse risikofaktorene og arteriosklerose i halspulsårene i begrenset grad forklarer pulsatilitet i hjernens blodårer.

Nei

2019
Stipendiaten har i 2019 publiseret fire artikler, to av dem som førsteforfatter og to artikler om medforfatter. Artiklene hvor hun er førsteforfatter er hovedartikler i doktorgraden. Alle publikasjonene er publisert i internasjonale høyt rangerte tidsskrifter.Doktorgradsarbeidet er en del av en stor klinisk tverrsnittsundersøkelse av deltagere født i 1950 bosatt i Akershus (ACE 1950 study). Studien har blant annet som hensikt å undersøke prevalens av sykdom i halspulsårer og hjernens pulsårer og koble funnene til andre kardiovaskulære risikofaktorer. Ved å koble funnene nå med risikofaktorer rapportert og funnet hos de samme deltagerne da de ble undersøkt i 1990-1993 (HU 40 -Statens helseundersøkelser) har vi gjennomføre langtidsoppfølging av de samme deltagerne. Stipendiaten har samlet inn og analysert data til artikler som inngår i doktorgradsprosjektet. Hun har gjennomført de planlagte deler av doktorgradsarbeidet inkludert ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens hovedpulsårer. Stipendiaten har i 2019 publisert to artikler hvor hun har vært førsteforfatter. Artiklene er hovedarbeider som inngår i doktorgraden. Artikkelen "Bloodpressure at the age of 40 as predictor of carotid plaqueburden at 60" som er publisert i Journal of Hypertension viser at BT målt 25 år tidligere kan forutsi risiko for senere arteriosklerose i halspulsårene. Dette underbygger den sterke sammenhengen mellom BT og fremtidig utvikling av karsykdom. Artikkelen "Carotid atherosclerosis is associated with Middle Cerebral Artery pulsatility index" er publisert i Journal of Neuroimaging. Denne artikkelen er den første som bundersøker sammenheng mellom arteriosklerose i halskar og pulsatilitet i hjernens store pulsårer. Det er tidligere vist en assosiasjon mellom arteriosklerose i halskar og sykdom i hjernens små kar. Pulsatilitet (forskjell mellom systolisk og diastolisk hastighet) som et uttrykk for karstivhet og motstand. En hypotese er at stivhet i store kar gir økt pulsatilitet som medfører skade av perifer mikrosirkulasjon i hjernen. Selv om pulsatilitet og arteriosklerose i halspulsårene har felles kardio-vaskulære risikofaktorer viser resultatene fra denne studien at mange av disse risikofaktorene og arteriosklerose i halspulsårene i begrenset grad forklarer pulsatilitet i hjernens blodårer.

Nei

2018
Datainnsamlingener avsluttet og stipendiaten har gjennomført analyser av innsamlede data. Hun har i 2017 skrevet en artikkel som ble publisert januar 2018 i J Stroke Cerebrovasc Dis. Stipendiaten har sendt inn en artikkel som er under review og er klar for innsendelse av artikkel nr 2.Datainnsamlingener avsluttet og stipendiaten har gjennomført analyser av innsamlede data. Hun har i 2017 skrevet en artikkel som ble publisert januar 2018 i J Stroke Cerebrovasc Dis. Stipendiaten har sendt inn en artikkel som er under review. En artikkel er strakss klar for innsendelse. Hun er andreforfatter på en artikkel publisert i 2017 og på en artikkel innsendt i desember 2018. Doktorgradsarbeidet er en del av en stor klinisk tverrsnittsundersøkelse av deltagere født i 1950 bosatt i Akershus (ACE 1950 study). Studien har blant annet som hensikt å undersøke prevalens av sykdom i halspulsårer og hjernens pulsårer og koble funnene til andre kardiovaskulære risikofaktorer. Ved å koble funnene nå med risikofaktorer rapportert og funnet hos de samme deltagerne da de ble undersøkt i 1990-1993 (HU 40 -Statens helseundersøkelser) kan vi gjennomføre langtidsoppfølging av de samme deltagerne. Stipendiaten har samlet inn og analysert data til artikler som som inngår i doktorgradsprosjektet. Hun har gjennomført de planlagte deler av doktorgradsarbeidet inkludert ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens hovedpulsårer. I 2017 skrev hun artikkel publisert i Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases i januar 2018. Hun ble i 2017 ferdig med opplæringsdelen i doktorgradsprogrammet. Stipendiaten er medforfatter (andreforfatter) av artikkel publisert i 2017 (Montreal Cognitive Assessment in a 63- to 65-year-old Norwegian Cohort from the General Population: Data from the Akershus Cardiac Examination 1950 Study. Dement Geriatr Cogn Dis Extra) Stipendiaten har sendt inn manuskript til artikkel med tittel "Bloodpressure at the age of 40 as predictor of carotid plaqueburden at 60". I denne artikkelen beskrives sammenheng mellom blodtrykk og forekomst av arteriosklerose i halspulsårene 25 år senere. Stipendiaten har skrevet ferdig artikkelen: Carotid atherosclerosis predicts Middle Cerebral Artery pulsatility index: Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study). Denne artikkelen er hun den første som beskriver sammenheng mellom arteriosklerose i halskar og pulsatilitet i hjernens årer. Stipendiaten har hatt foreldrepermisjon fra 09.05.17-16.04.18
2017
Datainnsamlingener avsluttet og stipendiaten har gjennomført analyser av innsamlede data. Hun har i 2017 skrevet en artikkel som ble publisert januar 2018 i J Stroke Cerebrovasc Dis. Stipendiaten arbeider med to artikler som vil bli klar for innsending i 2018. Hun er andreforfatter på en artikkel publisert i 2017.Doktorgradsarbeidet er en del av en stor klinisk tverrsnittsundersøkelse av deltagere født i 1950 bosatt i Akershus (ACE 1950 study). Studien har blant annet som hensikt å undersøke prevalens av sykdom i halspulsårer og hjernens pulsårer og koble funnene til andre kardiovaskulære risikofaktorer. Ved å koble funnene nå med risikofaktorer rapportert og funnet hos de samme deltagerne da de ble undersøkt i 1990-1993 (HU 40 -Statens helseundersøkelser) kan vi gjennomføre langtidsoppfølging av de samme deltagerne. Stipendiaten har samlet inn og analysert data til artikler som som inngår i doktorgradsprosjektet. Hun har gjennomført de planlagte deler av doktorgradsarbeidet inkludert ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens hovedpulsårer. I 2017 skrev hun artikkel publisert i Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases i januar 2018. Hun ble i 2017 ferdig med opplæringsdelen i doktorgradsprogrammet. Stipendiaten er medforfatter (andreforfatter) av artikkel publisert i 2017 (Montreal Cognitive Assessment in a 63- to 65-year-old Norwegian Cohort from the General Population: Data from the Akershus Cardiac Examination 1950 Study. Dement Geriatr Cogn Dis Extra) Stipendiaten har skrevet manuskript til artikkel med tittel "Bloodpressure at the age of 40 as predictor of carotid plaqueburden at 60". I denne artikkelen beskrives sammenheng mellom blodtrykk og forekomst av arteriosklerose i halspulsårene 25 år senere. Stipendiaten har videre arbeidet med analyseplan og skisse til manuskripter til artiklene med titlene: 1. HU 40* (CVR) and cognitive function at baseline in the ACE 1950 study 2. HU 40 (CVR) and PI in the M1 segment of MCA at baseline in the ACE 1950 study 3. Cognitive function and PI in the M1 segment of MCA at baseline in the ACE 1950 study (* Statens helseundersøkelser 1990-1993) Stipendiaten har hatt foreldrepermisjon fra 09.05.17.
2016
Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til uførhet og død. Ved sykdom i halspulsårene er det betydelig økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. Det er lite kunnskap om hvordan risikofaktorer over tid påvirker halspulsårene. I denne studien er 2700 undersøkt for å kartlegge ulike risikofaktorers betydning for sykdom i halspulsårene.Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak og den vanligste årsak til alvorlig funksjonshemning hos voksne. Hjerneslag rammer i alle aldersgrupper men særlig blant eldre. Det er estimert at antall hjerneslag vil øke med >60% for menn og ~40% for kvinner de neste 20 år som følge av aldrende befolkningen. I tillegg til de rent menneskelige konsekvensene har dette stor økonomiske betydning fordi kostnadene ved ett hjerneslag er beregnet til 600 000 kroner, noe som gir en samlet årlig kostnad på 7-8 milliarder kroner. Akershus Hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950) er en stor observasjonell, prospektiv populasjonsbasert kohort studie, der man undersøker et helt årskull i Akershus fylke med tanke på hjerte- og hjernekarsykdom. Alle som er født i 1950 og bosatt i Akershus har blitt forespurt om de ønsket å delta. Ca. 3 700 personer er inkludert og gjennomgikk en omfattende hjerte- karundersøkelse i perioden 2012-2015 inkludert ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens pulsårer. En stor andel av deltagerne i ACE 1950 deltok i en landsommfattende helseundersøkelse på 1980-1990 tallet. Mer enn 2700 av disse ha blitt undersøkt med ultralyd i ACE studien. Med en økende andel eldre i befolkningen vil hjerneslag kunne utgjøre en enda viktigere sykdom uten bedre forståelse av sykdomsutvikling og bedre forebyggende behandling. Store epidemiologiske studier kan gi svar på betydning av mulige nye risikofaktorer som elastisitet i halspulsårer, forekomst av trange pulsårer i hjernen og utseeende og lokalisasjion av fettavleiringer i halspulsårer . Forekomst av fettavleiringer i jhalspulsårene ble registrert hos alle de undersøkte deltagerne. Fettavleiring i halspulsåren er en risikofaktor for hjerte-karsykdom. Det er derfor viktig å finne årsak til utvikling av fettavleiringer i halspulsårene for tidlig å kunne forebygge hjerte-karsykdom og for å forstå mekanismene bak utvikling av sykdom i halspulsårene. Hensikten med studien er å kartlegge betydningen av risikofaktorer for hjerneslag hos en representativ gruppe middelaldrende nordmenn ved å undersøke halspulsårene og hjernens hovedpulsårer og å undersøke hvilken betydning tradisjonelle risikofaktorer har for forekomst av fettavleiringer i halspulsårene 20 år etter at risikofaktorene er påvist Med en økende andel eldre i befolkningen vil hjerneslag kunne utgjøre en enda viktigere sykdom uten bedre forståelse av sykdomsutvikling og bedre forebyggende behandling. Store epidemiologiske studier kan gi svar på betydning av mulige nye risikofaktorer som elastisitet i halspulsårer, forekomst av trange pulsårer i hjernen og utseeende og lokalisasjion av fetavleiringer i halspulsårer. Denne delen av studien vil spesielt undersøke sammenhengen mellom risikofaktorer for hjerte-karsykdom og fremtidig utvikling av fettavleiringer i halspulsårene og forandringer i blodstømshastigheter i hjernens pulsårer. All datainnsamlingen er avsluttet og stipendiaten er godt i gang med artikkelskriving.
2015
Hjerneslag er en av våre største og alvorligste folkesykdommer. Som følge av økningen i andelen eldre er insidensen av slag estimert til å øke med >60% for menn og ~40% for kvinner i de neste 20 år. Økonomiske beregninger indikerer en samlet årlig kostnad på 7-8 milliarder kroner. Det vil være nødvendig å finne bedre metoder for tidlig intervensjonEpidemiologiske studier har tidligere vist at intima-media tykkelsen i carotis (cIMT) og plaque er lokalisert i ulike deler av carotis arterien og har ulik prediktiv verdi for vaskulær død. Tidlige stadier av veggforandringer i carotis er en prediktiv faktor for hjerneslag, koronar hjertesykdom og demens. Nylige Nye forskningsresultater indikerer videre en forbedret risikovurdering ved å benytte seg av nye bedre ultralydbaserte teknikker for å måle carotis arteriens relative evne til deformering (strain). Carotisstrain har så langt i liten utstrekning blitt studert i forbindelse med hjerneslag. Målsetting: For å imøtekomme detmøte prekære behovet for bedre primærforebyggende tiltak er det nødvendig å kartlegge prevalensen av ulike stadier av veggforandringer i carotis og intrakranielle stenoser. Nærmere beskrevet ønsker vi å fokusere på: 1) Å måle cIMT (tykkelsen av den indre blodårevegg) samt beskrive og måle atherosklerotiske plaque (avleiringer) i halspulsårene. 2) Å beskrive interaksjonen mellom hjertemuskelfunksjon og funksjon i blodårevegg ved å måle karstivhet 3) Å kartlegge prevalensen av intrakranielle stenoser. Metode: Norge vil oppleve en dramatisk økning i eldre pasienter mot år 2050. Cerebrovaskulær sykdom er forventet å fortsatt representere en dominerende årsak til mortalitet og morbiditet, men utfordringene relatert til dette vil forandre seg, og hjertekarsykdom, hjertesvikt, diabetes og kognitiv svikt vil stå sentralt. For å kunne fremme innovative løsninger og optimal behandling mot 2050 er det derfor behov for en multilevel klinisk prospektiv kohortstudie av eldre personer i vårt inntaksområde. Studien imøtekommer dette behovet ved å undersøke alle i inntaksområdet til Akershus universitetssykehus født i 1950 med avansert imaging med ekkocor og tripleks av pre- samt intracerebrale kar, biobanking, kartlegging av helse- og sosialanamnese samt kognitive tester. Det allerede påbegynte prosjektet vil kunne ha stor vitenskapelig verdi ved å gi svar på prevalensen av patologiske funn på pre- og intracerebrale kar, og ved å linke dette opp mot andre risikofaktorer for cerebrovaskulær sykdom i en stor veldefinert kohort av norske middelaldrene personer. Det vil videre gi et solid grunnlag for fremtidige oppfølgingsstudier med tanke på utvikling av slag, kognitiv svikt og andre risikofaktorer knyttet opp til cerebrovaskulær sykdom. Ved å både telle, måle og karakterisere plaque, vurdere intrakranielle stenoser, måle strain og vurdere karstivhet har vi god grunn til å tro at resultatene vil være av interesse for ledende internasjonale tidsskrifter innen både nevrologi og kardiologi. Vi vil kunne kartlegge prevalensen av ulike stadier atherosklerotiske forandringer i carotidene og hastightesmålinger I intrakraniale kar, knytte dette opp mot myocardfunksjon, andre risikofaktorer og cIMT/plaque. Prosjektplanen har blitt fulgt slik at vi 01.02.16 hadde undersøkt blodårene på hals og i hodet til 2473 personer. En andel av personene som er deltagere i ACE 1950 deltok i Helseundersøkelsen i Oslo II for 15 år siden. Vi kan derfor sammenholde data av betydning for utvikling av kardiovaskulær sykdom ved undersøkelse for 15 år siden med funn ved ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens pulsårer. Vi vil undersøke 300 personer med MRI og se om det er radiologiske funn som korrelerer med funn ved undersøkelsen i 2000. Vi analyserer nå data og planlegger flere publikasjoner i 2016.
2014
Hjerneslag er en av våre største og alvorligste folkesykdommer. Som følge av økningen i andelen eldre er insidensen av slag estimert til å øke med >60% for menn og ~40% for kvinner i de neste 20 år. Økonomiske beregninger indikerer en samlet årlig kostnad på 7-8 milliarder kroner. Det vil være nødvendig å finne bedre metoder for tidlig intervensjonEpidemiologiske studier har tidligere vist at intima-media tykkelsen i carotis (cIMT) og plaque er lokalisert i ulike deler av carotis arterien og har ulik prediktiv verdi for vaskulær død. Tidlige stadier av veggforandringer i carotis er en prediktiv faktor for hjerneslag, koronar hjertesykdom og demens. Nylige Nye forskningsresultater indikerer videre en forbedret risikovurdering ved å benytte seg av nye bedre ultralydbaserte teknikker for å måle carotis arteriens relative evne til deformering (strain). Carotisstrain har så langt i liten utstrekning blitt studert i forbindelse med hjerneslag. Målsetting: For å imøtekomme detmøte prekære behovet for bedre primærforebyggende tiltak er det nødvendig å kartlegge prevalensen av ulike stadier av veggforandringer i carotis og intrakranielle stenoser. Nærmere beskrevet ønsker vi å fokusere på: 1) Å måle cIMT (tykkelsen av den indre blodårevegg) samt beskrive og måle atherosklerotiske plaque (avleiringer) i halspulsårene. 2) Å beskrive interaksjonen mellom hjertemuskelfunksjon og funksjon i blodårevegg ved å måle karstivhet 3) Å kartlegge prevalensen av intrakranielle stenoser. Metode: Norge vil oppleve en dramatisk økning i eldre pasienter mot år 2050. Cerebrovaskulær sykdom er forventet å fortsatt representere en dominerende årsak til mortalitet og morbiditet, men utfordringene relatert til dette vil forandre seg, og hjertekarsykdom, hjertesvikt, diabetes og kognitiv svikt vil stå sentralt. For å kunne fremme innovative løsninger og optimal behandling mot 2050 er det derfor behov for en multilevel klinisk prospektiv kohortstudie av eldre personer i vårt inntaksområde. Studien imøtekommer dette behovet ved å undersøke alle i inntaksområdet til Akershus universitetssykehus født i 1950 med avansert imaging med ekkocor og tripleks av pre- samt intracerebrale kar, biobanking, kartlegging av helse- og sosialanamnese samt kognitive tester. Det allerede påbegynte prosjektet vil kunne ha stor vitenskapelig verdi ved å gi svar på prevalensen av patologiske funn på pre- og intracerebrale kar, og ved å linke dette opp mot andre risikofaktorer for cerebrovaskulær sykdom i en stor veldefinert kohort av norske middelaldrene personer. Det vil videre gi et solid grunnlag for fremtidige oppfølgingsstudier med tanke på utvikling av slag, kognitiv svikt og andre risikofaktorer knyttet opp til cerebrovaskulær sykdom. Ved å både telle, måle og karakterisere plaque, vurdere intrakranielle stenoser, måle strain og vurdere karstivhet har vi god grunn til å tro at resultatene vil være av interesse for ledende internasjonale tidsskrifter innen både nevrologi og kardiologi. Vi vil kunne kartlegge prevalensen av ulike stadier atherosklerotiske forandringer i carotidene og hastightesmålinger I intrakraniale kar, knytte dette opp mot myocardfunksjon, andre risikofaktorer og cIMT/plaque. Prosjektplanen har blitt fulgt slik at vi 01.02.15 hadde undersøkt blodårene på hals og i hodet til 2000 personer. Komplett datainnsamling vedrørende ultralydundersøkelse av halspulsårer og hjernens blodårer forventes å være fullført 01.04.2015
Vitenskapelige artikler
Lyngbakken MN, Vigen T, Ihle-Hansen H, Brynildsen J, Berge T, Rønning OM, Tveit A, Røsjø H, Omland T

Cardiac troponin I measured with a very high sensitivity assay predicts subclinical carotid atherosclerosis: The Akershus Cardiac Examination 1950 Study.

Clin Biochem 2021 Jul;93():59-65. Epub 2021 apr 20

PMID: 33861986

Chandra A, Lyngbakken MN, Eide IA, Røsjø H, Vigen T, Ihle-Hansen H, Orstad EB, Rønning OM, Berge T, Schmidt EB, Tveit A, Omland T, Svensson M

Plasma Trans Fatty Acid Levels, Cardiovascular Risk Factors and Lifestyle: Results from the Akershus Cardiac Examination 1950 Study.

Nutrients 2020 May 14;12(5). Epub 2020 mai 14

PMID: 32423040

Chandra A, Røsjø H, Svensson M, Vigen T, Ihle-Hansen H, Orstad EB, Rønning OM, Lyngbakken MN, Nygård S, Berge T, Schmidt EB, Omland T, Tveit A, Eide IA

Plasma linoleic acid levels and cardiovascular risk factors: results from the Norwegian ACE 1950 Study.

Eur J Clin Nutr 2020 Dec;74(12):1707-1717. Epub 2020 apr 27

PMID: 32341488

Vigen T, Ihle-Hansen H, Lyngbakken MN, Berge T, Thommessen B, Ihle-Hansen H, Orstad EB, Enger S, Røsjø H, Tveit A, Rønning OM

Carotid Atherosclerosis is Associated with Middle Cerebral Artery Pulsatility Index.

J Neuroimaging 2020 03;30(2):233-239. Epub 2019 des 30

PMID: 31889363 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Chandra A, Røsjø H, Eide IA, Vigen T, Ihle-Hansen H, Orstad EB, Rønning OM, Lyngbakken MN, Berge T, Schmidt EB, Omland T, Tveit A, Svensson M

Plasma marine n-3 polyunsaturated fatty acids and cardiovascular risk factors: data from the ACE 1950 study.

Eur J Nutr 2020 Jun;59(4):1505-1515. Epub 2019 mai 23

PMID: 31123865

Vigen T, Ihle-Hansen H, Lyngbakken MN, Berge T, Thommessen B, Ihle-Hansen H, Orstad EB, Enger S, Ariansen I, Røsjø H, Tveit A, Rønning OM

Blood pressure at age 40 predicts carotid atherosclerosis two decades later: data from the Akershus Cardiac Examination 1950 Study.

J Hypertens 2019 Oct;37(10):1982-1990.

PMID: 31116158 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Ihle-Hansen H, Vigen T, Berge T, Hagberg G, Engedal K, Rønning OM, Thommessen B, Lyngbakken MN, Nygård S, Røsjø H, Tveit A, Ihle-Hansen H

Carotid Atherosclerosis and Cognitive Function in a General Population Aged 63-65 Years: Data from the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study.

J Alzheimers Dis 2019;70(4):1041-1049.

PMID: 31306128

Berge T, Lyngbakken MN, Ihle-Hansen H, Brynildsen J, Pervez MO, Aagaard EN, Vigen T, Kvisvik B, Christophersen IE, Steine K, Omland T, Smith P, Røsjø H, Tveit A

Prevalence of atrial fibrillation and cardiovascular risk factors in a 63-65 years old general population cohort: the Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study.

BMJ Open 2018 Aug 01;8(7):e021704. Epub 2018 aug 1

PMID: 30068617

Ihle-Hansen H, Vigen T, Ihle-Hansen H, Rønning OM, Berge T, Thommessen B, Lyngbakken MN, Orstad EB, Enger S, Nygård S, Røsjø H, Tveit A

Prevalence of Carotid Plaque in a 63- to 65-Year-Old Norwegian Cohort From the General Population: The ACE (Akershus Cardiac Examination) 1950 Study.

J Am Heart Assoc 2018 May 08;7(10). Epub 2018 mai 8

PMID: 29739796 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Vigen T, Thommessen B, Rønning OM

Stroke Risk Is Low after Urgently Treated Transient Ischemic Attack.

J Stroke Cerebrovasc Dis 2018 Feb;27(2):291-295. Epub 2017 nov 3

PMID: 29108805

Ihle-Hansen H, Vigen T, Berge T, Einvik G, Aarsland D, Rønning OM, Thommessen B, Røsjø H, Tveit A, Ihle-Hansen H

Montreal Cognitive Assessment in a 63- to 65-year-old Norwegian Cohort from the General Population: Data from the Akershus Cardiac Examination 1950 Study.

Dement Geriatr Cogn Dis Extra 2017 Sep-Dec;7(3):318-327. Epub 2017 sep 28

PMID: 29118784

Deltagere
  • Kjetil Steine Medveileder
  • Håkon Ihle-Hansen Prosjektdeltaker
  • Hege Ihle-Hansen Medveileder
  • Helge Røsjø Prosjektdeltaker
  • Arnljot Tveit Prosjektleder
  • Thea Vigen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Bente Thommessen Medveileder
  • Ole M. Rønning Hovedveileder
  • Ole Morten Rønning Hovedveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler