Sudden unexpected death in epilepsy (SUDEP): exploring the role of cardiocerebral channelopathy and cardiac arrhythmia

Utgangspunktet for studien var å se etter mulige kardiale risikofaktorer for plutselig uventet død ved epilepsi (SUDEP), en meget fryktet komplikasjon. I Norge regner vi med å ha 25-30 tilfeller av SUDEP per år. Vi så først på hvorvidt det er likheter mellom enkelte hjerterytmeforstyrrelser som langt QT tid syndrom og epilepsi, dernest om gjentatte epileptiske anfall fører til forandringer i hjertet slik som økt fibrosedannelse som igjen kan øke sannsynligheten for plutselig død. I første del av prosjektet så vi en klar sammenheng mellom epilepsi og langt QT tid syndrom i den forstand at pasienter med en slik genetisk hjerterytmeforstyrrelse ga økt forekomst av forandringer også i den elektriske aktiviteten i hjernen. Dette sammenfaller med kunnskap om at flere av de samme ionekanalene som er sentrale for hjerterytme også er å finne i hjernen der de er like viktige for opprettholdelse av normal aktivitet og "hjernerytme". Samtidig vet vi fra tidligere at pasienter med genetisk epilepsi og bruk av enkelte epilepsimedisiner har overhyppighet for plutselig død. Vi oppfatter derfor at en rekke epilepsiformer i likhet med flere hjerterytmeforstyrrelser nå kan defineres som kardiocerebrale kanalopatier. Dette er viktig fordi det betyr at man må være oppmerksom på hva slags medisiner man gir, både til pasienter med spesifikke genetiske epilepsier og til pasienter med genetiske hjerterytmeforstyrrelser. I andre del av prosjektet så vi på hvorvidt høy anfallsaktivitet over mange år førte til skade på hjertet, noe som tidligere er antatt. Her ble det gjort både en klinisk studie og en eksperimentell studie i mus. Pasienter med kjent, høy anfallsfrekvens over mer enn 10 år gjennomgikk grundige hjerteundersøkelser med EKG, langtids-EKG, ekko-cor, og for flere også MR av hjertet. Det ble ikke funnet noen forskjell sett opp mot et normalmateriale. Vi undersøkte deretter en gruppe mus som hadde fått utløst status epilepticus, den mest alvorlige epilepsiformen, på samme måte inkludert MR av hjertet. Heller ikke her kunne vi påvise noen forskjell. Gjentatte epileptiske anfall ser derfor ikke ut til i seg selv å føre til skade av hjertet hos personer som i utgangspunktet er friske. Bedre forståelse av sammenheng mellom genetiske hjerterytmeforstyrrelser og genetiske epilepsier. Det er åpenbart flere likhetstrekk hva gjelder forstyrrelser i ionekanaler i hjerte og hjerne. Dette har konsekvenser for medikamentvalg i enkelte tilfeller. For epilepsipasienter med genetiske epilepsier har vi sett at bruk av enkelte medikamenter fører til økt forekomst av plutselig død. Våre data kan bidra til å forklare dette. Samtidig ser det ikke ut til at epileptiske anfall i seg selv fører til skader på hjertet, noe man har tenkt som en mulig årsak til plutselig uventet død ved epilepsi. Enkelte pasientgrupper med genetiske hjertesykdommer, annen kjent hjertesykdom eller eldre kan derimot tenkes å være mer utsatt. Dette må undersøkes i videre studier.