Deep brain stimulation for disabling action tremor: a controlled comparison of two different targets

Bedre effekt av dyp hjernestimulering ved armtremorDyp hjernestimulering (DBS) er den mest effektive behandlingen for skjelving (tremor). Vi sammenliknet DBS i to hjerneområder; VIM-kjernen i thalamus, og det bakre subthalamiske området (PSA) i en kontrollert, randomisert overkrysnings-studie. Hovedartikkelen ble publisert i Annals of Neurology Mai 2022. Evaluering av langtidseffekter pågår.Skjelving (tremor) ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor og kan være svært hemmende både i arbeid, ved spising og drikking, personlig hygiene, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har begrenset effekt. Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er om det ene av to målområder for DBS gir bedre og mer varig tremorreduksjon og mindre bivirkninger. DBS-elektroder ble implantert på begge sider av hjernen ved skjelving i begge armer og bare i motsatt hjernehalvdel ved ensidig skjelving. De dekket på aktuell side begge målområdene (med fire elektrodepunkter). Hvert målområde ble stimulert i 3 måneder hver. Hvilket målområde som ble stimulert før det andre ble bestemt ved loddtrekning (randomisering). Deretter fortsatte stimuleringen i målområdet med best effekt hos hver pasient og ny evaluering gjort etter et års behandling. I tillegg til klinisk nevrologisk evaluering, ble lokalisasjonen til de stimulerte hjerneområdene billedmessig evaluert. Inklusjon og operasjon av 45 pasienter ble gjennomført 2014-2018. I løpet av 2019 var datainnsamling fra 12 måneders oppfølging fullført for 43/45 pasienter. De fleste pasientene hadde primær aksjonstremor (Essensiell eller Dyston tremor) eller tremor som ledd i Parkinsons sykdom. En mindre gruppe hadde primær eller sekundær cerebellar tremor (f.eks. til Multippel Sklerose). Doktorgradsstipendiaten Nadja A M Kvernmo (finansiert av Helse SørØst i dette prosjektet) undersøkte alle pasientene med kvantitativ evaluering (scoring) av tremor før operasjon, og etter 3, 6 og 12 måneder med DBS, og var "blindet", dvs hadde ikke kjennskap til selve stimuleringsbehandlingen. Hun samlet også inn øvrige nevrologiske data, data for livskvalitet og psykisk velvære hos pasientene. Åpen oppfølging har fortsatt også etter 1 år (;langtidsoppfølging, avsluttes i løpet av 2024). I samarbeid med prosjektleder og kolleger i Wurzburg, Tyskland har hun deltatt i billedmessig påvisning av lokalisasjonen av de aktivt stimulerte elektrodepunktene (i hver pasient sin hjerne), og annen databearbeiding og -analyse. I 2020/2021 jobbet vi med dataanalyser og skriving av den første vitenskapelige artikkelen fra studien, som ble publisert i det høyt rangerte internasjonale tidsskriftet Annals of Neurology (online mars-22, trykket utgave mai-22). Vi fant at effekt på reduksjon av armtremor var signifikant bedre i det bakre subthalamiske området, ved sammenlikning mellom de to første 3 måneders-periodene etter operasjonen, og gjennomsnittlig tremorreduksjon var da på 78% (versus 69% i VIM-kjernen). Det er første gang dette er vist i en randomisert kontrollert klinisk studie. Funnene ble omtalt i en lederkommentar i samme tidskrift. I 2022/2023 har vi bearbeidet data fra evaluering etter stimulering i beste målområde for hver pasient fra 6 til 12 måneder etter operasjonen. Abstrakt fra disse resultatene ble akseptert som Late Breaking Abstract ved International Parkinson´s disease and Movement Disorders Society Congress, København, August 2023, og ble presentert som poster der av PhD stipendiat Kvernmo. Hun vil også presentere disse funnene på den nasjonale nevrologiske kongressen Nevrodagene mars 2024. Hovedfunn er at tremorforbedring var vedvarende meget god ved 1 års oppfølging hos de fleste pasientene (median 79% bedring), og mer enn 90% av pasientene hadde da stimulering i det bakre subthalamiske området. Artikkel fra 1-års oppfølging er under skriving og planlegges innsendt i 2024.

Bedre effekt av dyp hjernestimulering ved armtremorDyp hjernestimulering (DBS) er den mest effektive behandlingen for å dempe skjelving (tremor). I prosjektet sammenliknes effekt og bivirkningsprofil for DBS i to ulike hjerneområder; VIM-kjernen i thalamus versus det bakre subthalamiske området (inkludert Zona Incerta). Hovedartikkel fra studien ble publisert i Annals of Neurology Mai 2022 (online mars 2022), som er et av de mest anerkjente nevrologiske tidsskriftene i verden.Skjelving (tremor) som særlig fremkommer ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor, og kan være svært hemmende for utøvelse av mange typer arbeid, samt daglige gjøremål som spising og drikking, personlig hygiene, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har ofte begrenset effekt. Hovedproblemstillingen i dette prosjektet er om det ene av de to målområdene for stimulering i hjernen gir en bedre og mer varig tremorreduksjon, færre/mindre uttalte bivirkninger og med lavere forbruk av strøm, i forhold til det andre. Elektrodene ble implantert på begge sider av hjernen hos pasienter med skjelving i begge armer og bare i motsatt hjernehalvdel ved ensidig skjelving, og dekker på aktuell side begge målområdene (ved hjelp av totalt fire elektrodepunkter). Hvert målområde ble stimulert i 3 måneder hver, og hvilket målområde som ble stimulert før det andre ble bestemt ved loddtrekning (randomisering). Etter de første 6 månedene, hvor de to målområdene ble prøvet ut, fortsatte vi stimulering i det målområdet med best effekt hos hver enkelt pasient, og gjorde opp ny status etter totalt et års stimuleringsbehandling. I tillegg til kliniske nevrologiske evalueringer, gjorde vi grundige billedmessige evalueringer av beliggenheten av de elektrodepunktene som ble brukt, og sammenholdt dette med behandlingens effekt og bivirkninger. Prosjektet startet inklusjon av pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i april 2014. Måltallet på 45 pasienter inkludert og operert ble nådd innen utgangen av 2018. Innen utgangen av 2019 fullførte vi datainnsamling fra blindet oppfølging etter 3 måneder, 6 måneder og 1 år kontroll blitt for 43/45 pasienter (2 pasienter gikk ut av studien mellom 3 måneder og 6 måneders oppfølging etter inklusjon/operasjon.) Av de inkluderte pasientene er den største diagnosegruppen primær aksjonstremor (Essensiell tremor eller Dyston tremor), dernest pasienter med tremor som ledd i Parkinsons sykdom, samt noen med primær eller sekundær cerebellar tremor (f.eks. til Multippel Sklerose). Data fra kliniske observasjoner, behandlingsparametre og billeddiagnostikk ble samlet inn. Doktorgradsstipendiaten som er finansiert av Helse SørØst i dette prosjektet, Nadja A M Kvernmo, har undersøkt alle pasientene med kvantitativ evaluering (scoring) av tremor før operasjon, samt etter 3, 6 og 12 måneder med dyp hjernestimulering (der hun har vært "blindet", dvs ikke hatt kjennskap til, selve stimuleringsbehandlingen). Hun har ved disse kontrollene også samlet inn øvrige nevrologiske data, samt data for livskvalitet og psykisk velvære hos pasientene. Åpen oppfølging har fortsatt også etter 1 år (;langtidsoppfølging). I samarbeid med prosjektleder og samarbeidspartnere i Wurzburg, Tyskland har hun også bidratt til bearbeiding av billeddata som viser lokalisasjonen av de aktivt stimulerte elektrodepunktene i i de to områdene (i hver pasient sin hjerne), og til annen databearbeiding og analyse. Fra 2020 og gjennom 2021 jobbet vi intensivt med databearbeiding- og analyser og skriving av den første vitenskapelige artikkelen fra studien, som 8.2. 22 ble akseptert for publikasjon i det høyt rangerte internasjonalte tidsskriftet Annals of Neurology. Publikasjonen var tilgjengelig online fra mars 22 og i den trykte utgaven av tidsskriftet fra mai 22. Vi fant at effekt på reduksjon av armtremor var signifikant bedre i det bakre subthalamiske området, ved sammenlikning mellom de to første 3 måneders-periodene etter operasjonen, og gjennomsnittlig tremorreduksjon var da på 78% (versus 69% i VIM-kjernen). Det er første gang dette er vist i en randomisert kontrollert klinisk studie og funnene ble omtalt i en lederkommentar i tidskriftet det ble publisert i. Vi jobber nå med databearbeiding og artikkelskriving om resultatene etter 1 år med stimulering.

Dyp hjernestimulering ved aksjonstremor: En kontrollert sammenlikning av to målområder.Dyp hjernestimulering (DBS) er den mest effektive behandlingen for å dempe skjelving (tremor). I prosjektet sammenliknes effekt og bivirkningsprofil for DBS i to ulike hjerneområder; VIM-kjernen i thalamus versus Zona Incerta subthalamisk. Hovedartikkel fra studien er akseptert for publikasjon som forventes ca april 2022.Skjelving (tremor) som særlig fremkommer ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor, og kan være svært hemmende for utøvelse av mange typer arbeid, samt daglige gjøremål som spising og drikking, personlig hygiene, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har ofte begrenset effekt. Hovedproblemstillingen som vi ønsker å finne ut av i dette prosjektet er om det ene av de to målområdene for stimulering i hjernen gir en bedre og mer varig tremorreduksjon, færre/mindre uttalte bivirkninger og med lavere forbruk av strøm, i forhold til det andre. Elektrodene, som enten implanteres på begge sider av hjernen (oftest) eller bare på den ene siden, dekker begge målområdene (ved hjelp av totalt fire elektrodepunkter). Hvert målområde stimuleres først, i 3 måneder hver, og hvilket målområde som stimuleres før det andre bestemmes ved loddtrekning (randomisering). Etter de første 6 månedene, hvor de to målområdene prøves ut, fortsetter man stimulering i det målområdet med best effekt hos hver enkelt pasient, og gjør opp ny status etter totalt et års stimuleringsbehandling. I tillegg til kliniske nevrologiske evalueringer, har vi gjort grundige billedmessige evalueringer av beliggenheten av de elektrodepunktene som er brukt, og sammenholder dette med behandlingens effekt og bivirkninger. Prosjektet startet inklusjon av pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i april 2014 og innen utgangen av 2018 var måltallet på 45 pasienter inkludert og operert ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Inklusjonen ble da avsluttet. Innen utgangen av 2019 var datainnsamling fra blindet oppfølging etter 3 måneder, 6 måneder og 1 år kontroll blitt fullført for 43/45 pasienter (2 pasienter gikk ut av studien mellom 3 måneder og 6 måneders oppfølging etter inklusjon/operasjon.) Av de inkluderte pasientene er den største diagnosegruppen primær aksjonstremor (Essensiell tremor eller Dyston tremor), dernest pasienter som har tremor som ledd i Parkinsons sykdom, samt noen med primær eller sekundær cerebellar tremor (f.eks. til Multippel Sklerose). Data fra kliniske observasjoner, behandlingsparametre og billeddiagnostikk er samlet inn. Doktorgradsstipendiaten som er finansiert av Helse SørØst i dette prosjektet, Nadja A M Kvernmo, har undersøkt alle pasientene med kvantitativ evaluering (scoring) av tremor før operasjon, samt etter 3, 6 og 12 måneder med dyp hjernestimulering (der hun har vært "blindet", dvs ikke hatt kjennskap til, selve stimuleringsbehandlingen). Hun har ved disse kontrollene også samlet inn øvrige nevrologiske data, samt data for livskvalitet og psykisk velvære hos pasientene. Åpen oppfølging har fortsatt også etter 1 år (;langtidsoppfølging). I samarbeid med prosjektleder og samarbeidspartnere i Wurzburg, Tyskland har hun også bidratt til bearbeiding av billeddata som viser lokalisasjonen av de aktivt stimulerte elektrodepunktene i i de to områdene (i hver pasient sin hjerne), og til annen databearbeiding og analyse. Fra 2020 og gjennom 2021 har vi jobbet intensivt med databearbeiding- og analyser og skriving av den første vitenskapelige artikkelen fra studien, som nå nettopp er akseptert for publikasjon i et høyt rangert internasjonalt tidsskrift (Annals of Neurology). Publikasjonen forventes å være tilgjengelig ca april 2022.

Dyp hjernestimulering ved aksjonstremor: En kontrollert sammenlikning av to målområder.Dyp hjernestimulering er den mest effektive behandlingen for å dempe skjelving (tremor). I prosjektet sammenliknes effekt og bivirkningsprofil for stimulering i to ulike hjerneområder; Zona Incerta subthalamisk, versus VIM-kjernen i thalamus. Inklusjon av 45 pasienter, samt 3, 6 og 12 måneders oppfølging er fullført, resultater publiseres i 2021.Skjelving (tremor) som særlig fremkommer ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor, og kan være svært hemmende for utøvelse av mange typer arbeid, samt daglige gjøremål som spising og drikking, personlig hygiene, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har ofte begrenset effekt. Hovedproblemstillingen som vi ønsker å finne ut av i dette prosjektet er om det ene av de to målområdene for stimulering i hjernen gir en bedre og mer varig tremorreduksjon, færre/mindre uttalte bivirkninger og med lavere forbruk av strøm, i forhold til det andre. Elektrodene, som enten implanteres på begge sider av hjernen (oftest) eller bare på den ene siden, dekker begge målområdene (ved hjelp av totalt fire elektrodepunkter). Hvert målområde stimuleres først, i 3 måneder hver, og hvilket målområde som stimuleres før det andre bestemmes ved loddtrekning (randomisering). Etter disse første 6 månedene, hvor de to målområdene prøves ut, fortsetter man stimulering i det målområdet med best effekt hos hver enkelt pasient, og gjør opp ny status etter totalt et års stimuleringsbehandling. I tillegg til kliniske nevrologiske evalueringer, gjør vi grundige billedmessige evalueringer av den eksakte beliggenheten av elektrodene, og sammenholder dette med behandlingens effekt og bivirkninger. Prosjektet startet inklusjon av pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i april 2014 og innen utgangen av 2018 var måltallet på 45 pasienter inkludert og operert ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Inklusjonen ble da avsluttet. Innen utgangen av 2019 var datainnsamling fra blindet oppfølging etter 3 måneder, 6 måneder og 1 år kontroll blitt fullført for 43/45 pasienter, mens 2 pasienter gikk ut av studien mellom 3 måneder og 6 måneders oppfølging etter inklusjon/operasjon. Av de inkluderte pasientene er den største diagnosegruppen primær aksjonstremor (Essensiell tremor eller Dyston tremor), dernest pasienter som har tremor som ledd i Parkinsons sykdom. Vi har også inkludert noen med primær eller sekundær cerebellar tremor (f.eks. til Multippel Sklerose). Store mengder data fra kliniske observasjoner, behandlingsparametre og billeddiagnostiske data er samlet inn og lagt inn i studiens database. Doktorgradsstipendiaten som er finansiert av Helse SørØst i dette prosjektet, Nadja A M Kvernmo, har undersøkt alle pasientene med kvantitativ evaluering (scoring) av tremor før operasjon, samt etter 3, 6 og 12 måneder med dyp hjernestimulering (der hun har vært "blindet", dvs ikke hatt kjennskap til, selve stimuleringsbehandlingen). Hun har ved disse kontrollene også samlet inn øvrige nevrologiske data, samt data for livskvalitet og psykisk velvære hos pasientene. I samarbeid med prosjektleder har hun også bidratt til arbeidet med bearbeiding av billeddiagnostiske data som viser eksakt plassering av de aktivt stimulerte elektrodepunktene i i de to områdene (i hver pasient sin hjerne), og til annen databearbeiding og analyse. Det omfattende billeddiagnostiske datamaterialet vi har samlet inn og bearbeidet er en svært viktig del av studien, og vi tror at dette sammenholdt med de kliniske dataene vil kunne bidra til viktig ny informasjon om denne behandlingsmetoden. Vi har gjennom 2020 jobbet intensivt med databearbeiding- og analyser og med skriving av den første vitenskapelige artikkelen fra studien. Denne artikkelen er nå nær innsending til et internasjonalt medisinsk tidsskrift, og 1. publikasjon forventes i løpet av første halvår 2021.

Dyp hjernestimulering ved aksjonstremor: En kontrollert sammenlikning av to målområder.Dyp hjernestimulering er den mest effektive behandlingsmetoden for å dempe skjelving (tremor). I dette prosjektet sammenliknes effekt og bivirkningsprofil for to ulike målområder i hjernen; Zona Incerta subthalamisk, versus VIM-kjernen i thalamus. Vi har fullført inklusjon av 45 pasienter per 141218, og 3, 6 og 12 måneders oppfølging per 041219.Skjelving (tremor) som særlig fremkommer ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor, og kan være svært hemmende for utøvelse av mange typer arbeid, samt grunnleggende daglige gjøremål som spising og drikking, personlig hygiene, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har ofte begrenset effekt. Hovedproblemstillingen som vi ønsker å finne ut av i dette prosjektet er om det ene av de to målområdene for stimulering i hjernen gir en bedre og mer varig tremorreduksjon, færre/mindre uttalte bivirkninger og med lavere forbruk av strøm, i forhold til det andre. Elektrodene, som enten implanteres på begge sider av hjernen (oftest) eller bare på den ene siden, dekker begge målområdene (ved hjelp av totalt fire elektrodepunkter). Hvert målområde stimuleres først, i 3 måneder hver, og hvilket målområde som stimuleres før det andre bestemmes ved loddtrekning (randomisering). Etter disse første 6 månedene, hvor de to målområdene prøves ut, fortsetter man stimulering i det målområdet med best effekt hos hver enkelt pasient, og gjør opp ny status etter totalt et års stimuleringsbehandling. I tillegg til kliniske nevrologiske evalueringer, gjør vi grundige billedmessige evalueringer av den eksakte beliggenheten av elektrodene, og sammenholder dette med effekt og bivirkninger av behandlingen. Prosjektet startet inklusjon av pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i april 2014. Måltallet for totalt antall deltagende pasienter var minimum 44, og innen utgangen av 2018 var 45 pasienter inkludert og operert ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Inklusjonen ble da avsluttet. Innen utgangen av 2019 var datainnsamling fra blindet oppfølging etter 3 måneder, 6 måneder og 1 år kontroll blitt fullført for 43/45 pasienter, mens 2 pasienter gikk ut av studien mellom 3 måneder og 6 måneders oppfølging etter inklusjon/operasjon. Av de inkluderte pasientene er den største diagnosegruppen primær aksjonstremor (Essensiell tremor eller Dyston tremor), dernest pasienter som har tremor som ledd i Parkinsons sykdom. Vi har også inkludert noen med sekundær cerebellar tremor (f.eks. til Multippel Sklerose). Store mengder data fra kliniske observasjoner, behandlingsparametre og billeddiagnostiske data er samlet inn og lagt inn i studiens database. Vi er nå i en intensiv databearbeiding- og analyseringsfasen av studien og har som mål å sende inn den første vitenskapelige artikkelen fra studien til et internasjonalt medisinsk tidsskrift i løpet av 2020. Doktorgradsstipendiaten som er finansiert av Helse SørØst i dette prosjektet, Nadja A M Kvernmo, har undersøkt alle pasientene med kvantitativ evaluering (scoring) av tremor før operasjon, samt etter 3, 6 og 12 måneder med dyp hjernestimulering (der hun har vært "blindet", dvs ikke hatt kjennskap til, selve stimuleringsbehandlingen). Hun har ved disse kontrollene også samlet inn øvrige nevrologiske data, samt data for livskvalitet og psykisk velvære hos pasientene. I samarbeid med prosjektleder har hun også bidratt til arbeidet med bearbeiding av billeddiagnostiske data som viser eksakt plassering av de aktivt stimulerte elektrodepunktene i i de to områdene (i hver pasient sin hjerne), og til annen databearbeiding og analyse. Det omfattende billeddiagnostiske datamaterialet vi har samlet inn og bearbeidet er en svært viktig del av studien, og vi tror at dette sammenholdt med de kliniske dataene vil kunne bidra til viktig ny informasjon om denne behandlingsmetoden.

Dyp hjernestimulering ved aksjonstremor: En kontrollert sammenlikning av to målområder.Dyp hjernestimulering er den mest effektive behandlingsmetoden for å dempe ulike typer skjelving (tremor). Vi sammenlikner i dette prosjektet effekt (grad av tremorreduksjon) og bivirkningsprofil for to ulike målområder i hjernen; Zona Incerta subthalamisk, versus det tradisjonelle målområdet VIM-kjernen i thalamus. Inkllusjonen er nær ferdig.Skjelving (tremor) som særlig fremkommer ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor, og kan være svært hemmende for utøvelse av mange typer arbeid, samt grunnleggende daglige gjøremål som spising og drikking, personlig hygiene, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har ofte begrenset effekt. Hovedproblemstillingen som vi ønsker å finne ut av i dette prosjektet er om det ene av de to målområdene for stimulering i hjernen gir en bedre og mer varig tremorreduksjon, færre/mindre uttalte bivirkninger og med lavere forbruk av strøm, i forhold til det andre. Elektrodene, som enten implanteres på begge sider av hjernen (oftest) eller bare på den ene siden, dekker begge målområdene (ved hjelp av totalt fire elektrodepunkter). Hvert målområde stimuleres først i 3 måneder hver og hvilket målområde som stimuleres før det andre bestemmes ved loddtrekning (randomisering). Man fortsetter etter de første 6 månedene stimulering i det målområdet med best effekt hos hver enkelt pasient, og gjør opp ny status etter totalt et års stimuleringsbehandling. I tillegg til kliniske nevrologiske evalueringer, gjør vi grundige billedmessige evalueringer av den eksakte beliggenheten av elektrodene, og sammenholder dette med effekt og bivirkninger. Prosjektet startet inklusjon av pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i april 2014. Måltallet for totalt antall deltagende pasienter er minimum 44. Innen utgangen av 2018 var 45 pasienter inkludert og operert. Av de 45 er datainnsamling fra 3 og 6 måneders kontroll fullført for 37 pasienter og fra 1 års oppfølging for 30 pasienter. Den største diagnosegruppen er primær aksjonstremor (Essensiell tremor eller Dyston tremor), dernest pasienter som har tremor som ledd i Parkinsons sykdom og noen med Multippel Sklerose. Vi gjør mange interessante kliniske observasjoner, som vi mener gir oss viktige data som vil bidra til best mulig behandling av fremtidige pasienter med alvorlig aksjonstremor. Publisering av resultater kan ikke gjøres før vi ha komplette data fra 1 års oppfølging fra alle pasientene. Doktorgradsstipendiaten som er finansiert av Helse SørØst i dette prosjektet, Nadja A M Kvernmo, har undersøkt alle pasientene med kvantitativ evaluering (scoring) av tremor før operasjon, samt etter 3, 6 og 12 måneder med dyp hjernestimulering, og har innsamlet øvrige nevrologiske data, samt data for livskvalitet og psykisk velvære hos pasientene.

Dyp hjernestimulering ved aksjonstremor: En kontrollert sammenlikning av to målområderDyp hjernestimulering er den mest effektive behandlingsmetoden for å dempe ulike typer skjelving (tremor). Vi sammenlikner i dette prosjektet effekt (grad av tremorreduksjon) og bivirkningsprofil for to ulike målområder i hjernen; Zona Incerta subthalamisk, versus det tradisjonelle målområdet VIM-kjernen i thalamus. 30 pasienter er nå inkludert.Skjelving (tremor) som særlig fremkommer ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor, og kan være svært hemmende for utøvelse av mange typer arbeid, samt grunnleggende daglige gjøremål som spising og drikking, personlig hygiene, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har ofte begrenset effekt. Hovedproblemstillingen som vi ønsker å finne ut av i dette prosjektet er om det ene av de to målområdene for stimulering i hjernen gir en bedre og mer varig tremorreduksjon, færre/mindre uttalte bivirkninger og med lavere forbruk av strøm, i forhold til det andre. Elektrodene, som enten implanteres på begge sider av hjernen (oftest) eller bare på den ene siden, dekker begge målområdene (ved hjelp av totalt fire elektrodepunkter). Hvert målområde stimuleres først i 3 måneder hver og hvilket målområde som stimuleres før det andre bestemmes ved loddtrekning (randomisering). Man fortsetter etter de første 6 månedene stimulering i det målområdet med best effekt hos hver enkelt pasient, og gjør opp ny status etter totalt et års stimuleringsbehandling. I tillegg til kliniske nevrologiske evalueringer, gjør vi grundige billedmessige evalueringer av den eksakte beliggenheten av elektrodene, og sammenholder dette med effekt og bivirkninger. Prosjektet startet inklusjon av pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i april 2014. Måltallet for totalt antall deltagende pasienter er 44. Innen utgangen av 2016 var 21 pasienter inkludert og operert, og ved utgangen av 2017 var 30 pasienter inkuldert og operert. Av de 30 er datainnsamling fra 3 og 6 måneders kontroll fullført for 25 pasienter og fra 1 års oppfølging for 22 pasienter. De fleste pasientene har primær aksjonstremor (Essensiell tremor), men det er også med pasienter som har tremor som ledd i sykdommer som Parkinsons sykdom og Multippel Sklerose. Vi gjør mange interessante kliniske observasjoner, som vi mener gir oss viktige data som vil bidra til best mulig behandling av fremtidige pasienter med alvorlig aksjonstremor.

Dyp hjernestimulering mot skjelving - en kontrollert sammenlikning av behandlingseffekt fra to ulike målområder i hjernenDyp hjernestimulering er den mest effektive behandlingsmetoden for å dempe ulike typer skjelving (tremor). Vi sammenlikner i dette prosjektet effekt (grad av tremorreduksjon) og bivirkningsprofil for to ulike målområder i hjernen; Zona Incerta subthalamisk, versus det tradisjonelle målområdet VIM-kjernen i thalamus. 21 pasienter er nå inkludert.Skjelving (tremor) som særlig fremkommer ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor, og kan være svært hemmende for utøvelse av mange typer arbeid, samt grunnleggende daglige gjøremål som spising og drikking, personlig hygiene, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har ofte begrenset effekt. Hovedproblemstillingen som vi ønsker å finne ut av i dette prosjektet er om det ene av de to målområdene for stimulering i hjernen gir en bedre og mer varig tremorreduksjon, færre/mindre uttalte bivirkninger og med lavere forbruk av strøm, i forhold til det andre. Elektrodene, som enten implanteres på begge sider av hjernen (oftest) eller bare på den ene siden, dekker begge målområdene (ved hjelp av totalt fire elektrodepunkter). Hvert målområde stimuleres først i 3 måneder hver og hvilket målområde som stimuleres før det andre bestemmes ved loddtrekning (randomisering). Man fortsetter etter de første 6 månedene stimulering i det målområdet med best effekt hos hver enkelt pasient, og gjør opp ny status etter totalt et års stimuleringsbehandling. I tillegg til kliniske nevrologiske evalueringer, gjør vi grundige billedmessige evalueringer av den eksakte beliggenheten av elektrodene, og sammenholder dette med effekt og bivirkninger. Prosjektet startet inklusjon av pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i april 2014. Måltallet for totalt antall deltagende pasienter er 44. Innen utgangen av 2016 er 21 pasienter inkludert og operert (av 22 aktuelle, kun 1 har sagt nei). Av de 21 er datainnsamling fra 3 og 6 måneders kontroll fullført for 15 pasienter og fra 1 års oppfølging for 10 pasienter. De fleste pasientene har primær aksjonstremor (Essensiell tremor), men det er også med pasienter som har tremor som ledd i sykdommer som Parkinsons sykdom og Multippel Sklerose. Vi gjør mange interessante kliniske observasjoner, som vi mener gir oss viktige data som vil bidra til best mulig behandling av fremtidige pasienter med alvorlig aksjonstremor.

Dyp hjernestimulering mot skjelving - en kontrollert sammenlikning av behandlingseffekt fra to ulike målområder i hjernenDyp hjernestimulering er den mest effektive behandlingsmetoden for å dempe ulike typer skjelving (tremor). Vi sammenlikner i dette prosjektet effekt (grad av tremorreduksjon) og bivirkningsprofil for to ulike målområder i hjernen; Zona Incerta subthalamisk, versus det tradisjonelle målområdet VIM-kjernen i thalamus.Skjelving (tremor) som særlig fremkommer ved aktiv bruk av armene kalles aksjonstremor, og kan være svært hemmende for utøvelse av mange typer arbeid, samt grunnleggende daglige gjøremål som spising og drikking, skriving og bruk av elektroniske hjelpemidler. Medikamenter har ofte begrenset effekt. Hovedproblemstillingen som vi ønsker å finne ut av i dette prosjektet er om det ene av de to målområdene gir en bedre og mer varig tremorreduksjon, færre/mindre uttalte bivirkninger og med lavere forbruk av strøm, i forhold til det andre. Elektrodene, som enten implanteres på begge sider av hjernen (oftest) eller bare på den ene siden, dekker begge målområdene. Hvert målområde stimuleres først i 3 måneder hver og hvilket målområde som stimuleres før det andre bestemmes ved loddtrekning (randomisering). Man fortsetter etter de første 6 månedene stimulering i det målområdet med best effekt hos hver enkelt pasient, og gjør opp ny status etter totalt et års stimuleringsbehandling. I tillegg til kliniske nevrologiske evalueringer, gjør vi grundige billedmessige evalueringer av den eksakte beliggenheten av elektrodene, og sammenholder dette med effekt og bivirkninger. Prosjektet startet inklusjon av pasienter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, i april 2014. Måltallet for totalt antall deltagende pasienter er 44. Innen utgangen av 2015 har 12 pasienter gitt sitt samtykke til deltagelse (av 13 aktuelle, kun 1 har sagt nei) og disse 12 er inkludert og operert. Av de tolv har imidlertid bare tre gjennomført 1 års oppfølging hittil. Det er derfor for tidlig å rapportere om foreløpige resultater i studien. Vi gjør imidlertid mange interessante kliniske observasjoner, som vi mener gir oss viktige data som vil bidra til best mulig behandling av fremtidige pasienter med alvorlig aksjonstremor.