eRapport

The role of the placenta in determining fetal environment and lifelong health

Prosjekt
Prosjektnummer
2015025
Ansvarlig person
Tore Henriksen
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Reproductive Health and Childbirth
Forskningsaktivitet
1. Underpinning, 2. Aetiology
Rapporter
2024 - sluttrapport
Det er med stor glede vi nå kan presentere resultatene fra det omfattende forskningsprosjektet "Placentas rolle for fosterets omgivelser", som har blitt gjennomført over de siste årene med støtte fra HSØ. Vår forskning har kastet nytt lys over de komplekse prosessene som finner sted i svangerskapet, og vi har gjort betydelige framskritt innen forståelsen av hvordan placenta bidrar til å skape et optimalt miljø for fosterets utvikling. Gjennom prosjektperioden har vi veiledet frem fem PhD-stipendiater, som alle har disputert med suksess. Disse doktorgradsarbeidene har utforsket ulike aspekter av hvordan placenta påvirker fosterets omgivelser og har bidratt med verdifull innsikt til vårt forskningsfelt. Disse unge forskerne vil forhåpentligvis fortsette å bygge på denne kunnskapen i sine fremtidige karrierer, både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har også muliggjort et års forskningsopphold i USA, noe som har bidratt til økt internasjonalt samarbeid og kunnskapsutveksling. Dette oppholdet har ikke bare styrket vår forskning, men har også åpnet for fremtidige samarbeidsmuligheter med ledende internasjonale institusjoner innen feltet. Et annet viktig resultat fra prosjektet er karrieren til vår tidligere postdoktor, som nå har oppnådd professorkompetanse og blitt ansatt i en fast professorstilling ved Universitetet i Oslo. Dette er både en anerkjennelse av kandidatens bidrag til prosjektet, og en styrking av forskningsmiljøet ved universitetet. Publikasjonsmessig har prosjektet vært svært produktivt. Vi har utgitt en rekke vitenskapelige artikler i høyt anerkjente tidsskrifter, samt flere populærvitenskapelige artikler som har brakt vår forskning ut til et bredere publikum. Fokus har vært spesielt rettet mot metabolisme av sentrale næringsstoffer i placenta og hos fosteret, samt det intrikate metabolske samspillet mellom mor, placenta og foster. Vår forskning har bidratt til en dypere forståelse av hvordan disse prosessene påvirker fosterets helse og utvikling, både på kort og lang sikt. I tillegg til vitenskapelige publikasjoner har vi også presentert våre funn på flere nasjonale og internasjonale konferanser, hvor de har blitt møtt med stor interesse. Dette har vært med på å sette "Placentas rolle for fosterets omgivelser" på kartet som et ledende prosjekt innen svangerskapsforskning. Avslutningsvis vil vi uttrykke vår takknemlighet for den økonomiske støtten som har gjort dette forskningsprosjektet mulig. Gjennom våre oppdagelser håper vi å kunne bidra til bedre svangerskapspleie og helseutfall for kommende generasjoner. Fremtiden for denne forskningen er lovende, og vi planlegger allerede hvordan vi kan bygge videre på den betydelige kunnskapsplattformen som "Placentas rolle for fosterets omgivelser" har etablert. Vi ser frem til å fortsette dette viktige arbeidet og vil arbeide for å sikre at forskningen vår kan få praktiske anvendelser som kan komme både mødre og barn til gode verden over. Vår forskning på placents rolle i fosterutviklingen har potensial til å forandre hvordan vi nærmer oss svangerskapsomsorg i helsetjenesten. Funnene fra prosjektet "Placentas rolle for fosterets omgivelser" gir ny innsikt og kan ha vidtrekkende implikasjoner for praksis og politikk innen fødsels- og svangerskapsomsorg. En av de viktigste aspektene ved prosjektet var studiet av placentas funksjon som en kritisk regulator for næringsstofftilførsel og metabolisme mellom mor og foster. Dette metabolske samspillet er avgjørende for både mors og fosterets helse, og vår forskning har vist at dette systemet er fint regulert og kan ha stor betydning for utviklingen av fosteret. Det er kjent at suboptimal metabolisme i placenta kan føre til tilstander som intrauterin veksthemming (IUGR), noe som kan ha langsiktige konsekvenser for barnets helse, inkludert økt risiko for kroniske sykdommer som diabetes og hjerte og karsykdommer senere i livet. For helsetjenesten betyr dette at diagnostiske verktøy og overvåking av placentas funksjon kan bli viktige komponenter i fremtidens svangerskapsomsorg. Bedre forståelse av hvordan placenta påvirker fosterets utvikling kan gi helsepersonell verdifulle indikatorer på når og hvordan de skal intervenere i svangerskap som er i risiko for komplikasjoner. Det kan også føre til utvikling av nye behandlingsmetoder som er målrettet mot å forbedre placentafunksjonen, og dermed bedre svangerskapsutfall. Videre har prosjektet avdekket at ernæringsstatusen til moren kan ha direkte innflytelse på placentas effektivitet, noe som understreker betydningen av veiledning om kosthold og livsstil for gravide. Prosjektets innvirkning strekker seg også til helsepolitikk. En dypere forståelse av placentaens rolle kan innvirke på hvordan helsemyndigheter utformer retningslinjer for prenatal omsorg, og hvordan ressurser distribueres for å støtte mødres og barns helse. Ved å fokusere på en forebyggende tilnærming basert på tidlig intervensjon og overvåking, kan helsesystemet oppnå mer bærekraftige resultater i det lange løp.

Nei

2020 - sluttrapport
Our group has established a novel method (“The 4-vessel method”) for studying placenta in vivo in the human: Our method is described in several recent publications. See publication list. In brief, blood samples are obtained from incoming (arterial) and outgoing (venous) vessels both at the maternal and fetal sides of the placenta simultaneously during cesarean section (Figure 2). Furthermore, by quantifying the blood flow (Q, ml/min) by ultrasound in the umbilical vein (fetal side) and the uterine arteries (maternal side), we will calculate placental and fetal consumption (mmol/min) of any given substance (X) Corrections are made for water shift of water between the maternal, placental and fetal compartments based on a correction-factor derived from concentration changes in proteins not taken up or produced by the placenta (hemoglobin, albumin and HDL). Blood is also sampled from the maternal antecubital vein, enabling us to use the forearm as a control vascular bed for the uteroplacental circulation. The model has been used to study transport of glucose, lipids and amino acids from the mother to the fetus. I brief the studies have shown that placenta is a highly metabolic organ that selectively releases nutrients to the fetus partly through selective transport mechanisms partly through its own metabolism. Our studies also show that the maternal metabolic status like obesity and excessive gestational weight gain, changes placenta size and function and thereby the nutritional conditions for the fetus. Our studies have also shown that placenta releases a large number of proteins to the fetal circulation. The 4-vessel method has provided new insight into placental metabolism and delivery of nutrients and proteins to the fetal circulation. This gives a new opportunity to study specific nutrients and peptides/proteins in the fetoplacental circulation their role in regulating fetal growth and development. This insight is fundamental in the future development of artificial placenta to treat extreme preterm newborn Based on our studies it is essential that mothers to be should secure a healthy lifestyle, and achieve a normal range body weight BEFORE pregnancy. In particular entering pregnancy with overweight/obesity affects placenta function and thereby growth and development of the fetus. Perturbed growth in utero is well known to increase the risk of birth complications and long term health of the newborn. Our research and those of other groups show that the function of placenta plays a central role in this respect. As mentioned in the other section the basic biological insight the 4-vessel method gives, provides essential knowledge necessary to develop artificial placenta to treat extreme preterm newborn

Nei

2019
National Institute of Health (NIH) i USA har kalt morkaken (placenta) det organ som er minst undersøkt og forstått. Det er et paradoks fordi placenta bestemmer det miljøet (ernæringsmessig etc) fosteret utvikler seg i fra befruktingen til fødsel. Det nyfødte individet preges av dette miljøet resten av livet og det påvirker helse og sykdom.Utgangspunktet for prosjektet var at det miljøet fosteret utvikler seg i spiller en stor rolle for individets senere helse. Morkaken (placenta) spiller en avgjørende rolle for fosterets miljø fordi fosteret får tilført alle næringsstoffer via placenta. Men kunnskapen om placentas egenskaper hos mennesket er svært begrenset (National Institute of Health kaller placenta the least understood organ of the human body). Denne mangelen på kunnskap om hvordan placenta påvirker fosterets ernæring er også til hinder for den ernæringsmessige behandling av for tidlig fødte barn. I et litt lengre perspektiv er den kunnskapen dette prosjektet gir grunnleggende for utvikling av kunstig placenta for for tidlig fødte barn. 1.Det første målet var å etablere en metode for å studere placentas egenskaper In Vivo hos mennesket. Dette arbeidet er fullført (en del av aktuelle stipendiats doktorgrad, disputas november 2018). Oslo Universitetssykehus er den eneste stedet i verden hvor denne metoden er etablert. Det har gitt oss mulighet til å studere placentas funksjon i en fysiologisk og klinisk mer relevant setting. 2. Vi startet deretter å kartlegge hvordan placenta påvirker overføring av de energigivende næringsstoffene (glukose, aminosyrer og lipider). Resultatene så langt viser at placenta selv metaboliserer og forbruker alle disse næringstoffene i stor grad, men sikrer likevel en fordeling dem mellom seg og fosteret. Sagt på en annen måte, fordelingen av de næringsstoffene placenta tar opp fra mor er ikke identisk med den sammensetningen av næringsstoffer som blir fosteret til del, verken kvantitativt eller kvalitativt. Denne erkjennelsen er grunnleggende i det perspektivet som er trukket opp ovenfor. Oppsummert er resultatet av denne tildelingen (sammen med andre tildelinger fra Helse Sør-øst) at vi har som de første i verden, etablert en metode for å studere placentas funksjon in vivo hos mennesket. Bruken av denne metoden har gitt oss en nytt bilde av placentas funksjon, slik som kort beskrevet ovenfor. I tillegg til det ernæringsmessige perspektivet er vår modell også svært nyttig hvis en vil studere hvordan toksiske stoffer passerer placenta, men det er utenfor rammen av dette prosjektet. På den befolkningsmessige plan er det å innsikt i de ernæringsmessige forhold i fosterlivet som gir minst risiko for dårlig helse senere i livet grunnleggende. Dette har WHO pekt på og at behovet for mer kunnskap her er stor. Det gelder ikke bare i utviklingssland, men også i land som vårt med overvekt og uheldige livsvaner. På det kliniske plan er den kunnskapen vi erverver i dette prosjektet til nytte på tre måter. 1. Den gir kunnskap om hvilke ernæringsmessige tiltak i forhold til den gravide som en kan påregne å ha effekt på fosteret sett i lys av hvordan placenta selv håndterer næringsstoffene fra mor. 2. Kunnskap om de næringsstoffer som fosteret får overført fra placenta gir grunnleggende kunnskap om hvilke enæringsmessige tiltak som er optimale for det tidlig fødte barn 3. Den kunnskapen prosjektet gir er grunnleggene i et arbeid med å utvikle en kunstig placenta. For svært premature barn vil en periode med optimalisert behandling med en kunstig placenta som gir barnet en fysiologisk næringssammensetning være av stor klinisk interesse. Prosjektet har derfor et betydelig inovasjonsperspektiv, men det er litt tidlig å realisere dette.

NEI

2018
National Institute of Health (NIH) i USA har kalt morkaken (placenta) det organ som er minst undersøkt og forstått. Det er et paradoks fordi placenta bestemmer det miljøet (ernæringsmessig etc) fosteret utvikler seg i fra befruktingen til fødsel. Det nyfødte individet preges av dette miljøet resten av livet og det påvirker helse og sykdom.Utgangspunktet for prosjektet var at det miljøet fosteret utvikler seg i spiller en stor rolle for individets senere helse. Morkaken (placenta) spiller en avgjørende rolle for fosterets miljø fordi fosteret får tilført alle næringsstoffer via placenta. Men kunnskapen om placentas egenskaper hos mennesket er svært begrenset (National Institute of Health kaller placenta the least understood organ of the human body). Denne mangelen på kunnskap om hvordan placenta påvirker fosterets ernæring er også til hinder for den ernæringsmessige behandling av for tidlig fødte barn. I et litt lengre perspektiv er den kunnskapen dette prosjektet gir grunnleggende for utvikling av kunstig placenta for for tidlig fødte barn. 1.Det første målet var å etablere en metode for å studere placentas egenskaper In Vivo hos mennesket. Dette arbeidet er fullført (en del av aktuelle stipendiats doktorgrad, disputas november 2018). Oslo Universitetssykehus er den eneste stedet i verden hvor denne metoden er etablert. Det har gitt oss mulighet til å studere placentas funksjon i en fysiologisk og klinisk mer relevant setting. 2. Vi startet deretter å kartlegge hvordan placenta påvirker overføring av de energigivende næringsstoffene (glukose, aminosyrer og lipider). Resultatene så langt viser at placenta selv metaboliserer og forbruker alle disse næringstoffene i stor grad, men sikrer likevel en fordeling dem mellom seg og fosteret. Sagt på en annen måte, fordelingen av de næringsstoffene placenta tar opp fra mor er ikke identisk med den sammensetningen av næringsstoffer som blir fosteret til del, verken kvantitativt eller kvalitativt. Denne erkjennelsen er grunnleggende i det perspektivet som er trukket opp ovenfor. Oppsummert er resultatet av denne tildelingen (sammen med andre tildelinger fra Helse Sør-øst) at vi har som de første i verden, etablert en metode for å studere placentas funksjon in vivo hos mennesket. Bruken av denne metoden har gitt oss en nytt bilde av placentas funksjon, slik som kort beskrevet ovenfor. I tillegg til det ernæringsmessige perspektivet er vår modell også svært nyttig hvis en vil studere hvordan toksiske stoffer passerer placenta, men det er utenfor rammen av dette prosjektet. På den befolkningsmessige plan er det å innsikt i de ernæringsmessige forhold i fosterlivet som gir minst risiko for dårlig helse senere i livet grunnleggende. Dette har WHO pekt på og at behovet for mer kunnskap her er stor. Det gelder ikke bare i utviklingssland, men også i land som vårt med overvekt og uheldige livsvaner. På det kliniske plan er den kunnskapen vi erverver i dette prosjektet til nytte på tre måter. 1. Den gir kunnskap om hvilke ernæringsmessige tiltak i forhold til den gravide som en kan påregne å ha effekt på fosteret sett i lys av hvordan placenta selv håndterer næringsstoffene fra mor. 2. Kunnskap om de næringsstoffer som fosteret får overført fra placenta gir grunnleggende kunnskap om hvilke enæringsmessige tiltak som er optimale for det tidlig fødte barn 3. Den kunnskapen prosjektet gir er grunnleggene i et arbeid med å utvikle en kunstig placenta. For svært premature barn vil en periode med optimalisert behandling med en kunstig placenta som gir barnet en fysiologisk næringssammensetning være av stor klinisk interesse. Prosjektet har derfor et betydelig inovasjonsperspektiv, men det er litt tidlig å realisere dette.

Trond Michelsen hadde et års forskningsopphold i 2017-2018 ved University of Colorado, Anschutz Medical campus, Denver, USA,. In his post-doc work in Denver he focued on two areas. Firstly, by subfractionating the syncytial apical and basal membranes of placental samples obtained by the placental project in Oslo, he can relate the density of glucose transporters on both maternal and fetal side of placenta to placental uptake of glucose from maternal blood and to fetal consumption of glucose, in vivo in the human. This has never been done before. The first results from this project will be presented at the IFPA meeting I Manchester in August 2017. Secondly, the Oslo 4-vessel sample technique provides a novel approach to study proteins that specifically are produced by placenta by employing proteomics. This opens a unique opportunity to develop specific tests of placental functions by a simple blood sample from the mother. The first proteomics results were presented at Society of Reproduction in Orlando, FL, USA in March 2017 and awarded the President’s Presenters Award.

2017
Ernæring og andre miljøfaktorer i fosterperioden kan ha stor betydning for den videre helsen til et nyfødt barn. Mors ernæringstilstand under svangerskapet spiller en vesentlig rolle for det fosterets vekt og utvikling. Men prosjektet har funnet at morkaken (placenta) i betydelige grad bidrar til å optimalisere fosterets ernæringsmiljøHovedfunnene i 2017 består i følgende: Morkaken (placenta) er et aktivt metabolsk organ som ikke bare transporterer energigivende næringsstoffer (glukose, aminosyrer og lipider som fettsyrer og kolesterol), men selv deltar i omsetningen (metabolismen) av disse stoffene. Vi har vist at morkaken forbruker en relativt stor mengde av glukose selv og påvirker fosterets tilgang til glukose. Av de ca 20 aminosyrene vi har studert finner vi at noen tas opp fra mor, noen dannes i placenta og noen dannes hos fosteret selv fra andre aminosyrer. Taurin er en spesiell aminosyre som ikke inngår i proteiner, men skilles ut fra placenta både til mors og barnets blodomløp. Det ser derfor ut til at det er en høy konsentrasjon og/eller taurinsyntese i placenta. Taurin er, blant annet, en viktig antioxidant og beskytter placentacellene mot volumendringer. I samarbeid med University of Colorado, Denver, USA, har vi etablert en metode for å studere proteiner som formidler opptak av glukose, aminosyrer og fettsyrer i placenta. Det vil gi muligheten til direkte å sammenstille nivået av glukose, aminosyrer og fettsyrer i mors blod med placentas evne til å ta opp disse stoffene. Adiponektin er et protein som dannes i fettvev (adipocyttene) og virker på andre organer. Hos gravide synes adiponektin å påvirke placentas transport og omsetning av næringsstoffer. Vi har derfor målt nivået av adiponektin i mors blod under svangerskapet. Det vil gi muligheten til å studere adiponektinets rolle i placentas transport og metabolisme av energigivende næringsstoffer. I morkakecellene finnes det et kompleks system som styrer opptak og omsetning av energigivende næringsstoffer. Sentral i dette systemet står proteinkomplekser mTOR. Dette og andre proteinkomplekser samordner opptaket av energigivende næringsstoffer og hormonelle signaler utenfra, f eks adiponectin og insulin. Ved svangerskapsforgiftning (preeklampsi) foreligger det ofte forstyrrelser i placentas funksjon med redusert vekst hos fosteret. I et arbeid har vi vist at proteinet sFlt frigjøres fra placenta hos kvinner med preeklampsi og kommer over i mors blod. Det er kjent at sFlt kan indusere forstyrrelser i kar-(endotel-)funksjonen hos den gravide kvinnen og føre til preeklampsi. Placentas vekst og utvikling er avgjørende for barnets vekst og utvikling. Vi har kunnet påvise at flere ernæringsfaktorer hos mor påvirker placentas vekt. Blant disse er mors BMI, vektøkning i svangerskapet og kvinnens HDL-cholesterol. Blodsukkeret synes ikke å påvirke veksten av placenta (i motsetning til barnets vekt). Disse funnene sammenstilles med de nyere som er nevnt ovenfor. Det vil gi oss viktig informasjon om hvilke faktorer som direkte virker på barnet og hvilke som styrer placentas funksjonelle egenskaper. Denne kunnskapen er grunnleggende for å forstå og optimalisere det miljøet fosteret vokser og utvikler seg i.

Nei

2016
Ernæring og andre miljøfaktorer i fosterperioden kan ha stor betydning for den videre helsen til et nyfødt barn. Mors ernæringstilstand under rollerskating spiller en vesentlig rolle for det fosterets vekt og utvikling. Men prosjektet har funnet at morkaken (placenta) i betydelige grad bidrar til å optimalisere fosterets ernæringsmiljøHovedfunnene i 2016 består i følgende: Morkaken (placenta) er et aktivt metabolsk organ som ikke bare transporterer energigivende næringsstoffer (glukose, aminosyrer og lipider som fettsyrer og kolesterol), men selv deltar i omsetningen (metabolismen) av disse stoffene. Av de ca 20 aminosyrene vi har studert finner vi at noen tas opp fra mor, noen dannes i placenta og noen dannes hos fosteret selv fra andre aminosyrer. Taurin er en spesiell aminosyre som ikke inngår i proteiner, men skilles ut fra placenta både til mors og barnets blodomløp. Det ser derfor ut til at det er en høy konsentrasjon og/eller taurinsyntese i placenta. Taurin er, blant annet, en viktig antioxidant og beskytter på den måten placentacellene mot oksidativ skade. I samarbeid med University of Colorado, Denver, USA, har vi etablert en metode for å studere proteiner som formidler opptak av glukose, aminosyrer og fettsyrer i placenta. Det vil gi muligheten til direkte å sammenstille nivået av glukose, aminosyrer og fettsyrer i mors blod med placentas evne til å ta opp disse stoffene. Adiponektin er et protein som dannes i fettvev (adipocyttene) og virker på andre organer. Hos gravide synes adiponektin å påvirke placentas transport og omsetning av næringsstoffer. Vi har derfor målt nivået av adiponektin i mors blod under svangerskapet. Det vil gi muligheten til å studere adiponektinets rolle i placentas transport og metabolisme av energigivende næringsstoffer. Ved svangerskapsforgiftning (preeklampsi) foreligger det ofte forstyrrelser i placentas funksjon med redusert vekst hos fosteret. I et arbeid har vi vist at proteinet sFlt frigjøres fra placenta hos kvinner med preeklampsi og kommer over i mors blod. Det er kjent at sFlt kan indusere forstyrrelser i kar-(endotel-)funksjonen hos den gravide kvinnen og føre til preeklampsi. Placentas vekst og utvikling er avgjørende for barnets vekst og utvikling. Vi har kunnet påvise at flere ernæringsfaktorer hos mor påvirker placentas vekt. Blant disse er mors BMI, vektøkning i svangerskapet og kvinnens HDL-cholesterol. Blodsukkeret synes ikke å påvirke veksten av placenta (i motsetning til barnets vekt). Disse funnene sammenstilles med de nyere som er nevnt ovenfor. Det vil gi oss viktig informasjon om hvilke faktorer som direkte virker på barnet og hvilke som styrer placentas funksjonelle egenskaper. Denne kunnskapen er grunnleggende for å forstå og optimalisere det miljøet fosteret vokser og utvikler seg i.
2015
I 2015 har vi studert hvordan 20 ulike aminosyrer tas opp av morkaken og føres videre til fosteret. Det viser seg at fosteret selv er med på å styre hvilke og hvor mye næringsstoffer som hentes fra morkaken. Dette skjer blant annet ved at barnet returnerer konverterte aminosyrer til placenta som så gjendanner aminosyrer som fosteret har bruk for.Livet i mors liv: Ernæring og miljø i fosterlivet spiller en sentral rolle for den nyfødtes senere helse. Det ernæringsmiljø et foster utvikler seg i mors liv, fra befruktning til fødsel, har stor innflytelse på det nye individets helse gjennom hele livet. Blant annet påvirkes risikoen for å utvikle diabetes, overvekt, kreft, høyt blodtrykk og hjertesykdom. Studier av sammenhengene mellom forholdene i mors liv og senere helse er derfor blitt et sentralt forskningsområde når det gjelder å forstå hva som gir god helse, og i forebygging av sykdom (på engelsk kalt Developmental Origins Of Health and Disease). Nærmest alle næringsstoffer fra mor må gjennom morkaken (placenta) før de eventuelt når fosteret. Placenta spiller derfor en helt sentral rolle når det gjelder for fosterets ernæring. Placenta er «organet mellom generasjoner». Placenta har egenskaper til felles med lever, nyre, lunger og tarm. Forstyrrelse i placentas funksjoner får der stor betydning for fosterets vekst og utvikling. Til tross for den sentral rollen placenta har i fosterutviklingen, er kunnskapen om den svært begrenset, særlig hos mennesket. Vår forskningsgruppe har utviklet en metode til å studere transport av næringsstoffer mellom mor og foster hos mennesket. Metoden gir også mulighet til å studere hvordan mor og foster hver for seg påvirker placentas egenskaper. I tillegg og ikke minst, gir metoden en spesiell mulighet til å studere svangerskapskomplikasjoner der placenta ofte svikter, slik som preeklampsi (svangerskapsforgiftning). Oss bekjent er vi de eneste i verden som praktisk har klart å etablere metoden. I første fase av prosjektet (2014) har vi studert hvordan sukker (glukose) går fra mor til fosteret. Funnene viser at mors bestemmer nivået av glukose i blodet hos barnet. Placenta selv bruker nær halvparten av den glukosen som tas opp fra mors blod, resten går over i barnets blod. Innenfor visse grenser regulerer fosteret selv hvor mye glukose det skal forbruke, det som ikke forbrukes går tilbake til placenta. Funnene viser et fascinerende ernæringsmessig samspill mellom mor, placenta og foster. I 2015 har vi studert hvordan fosteret skaffer seg aminosyrer fra mor og morkake (se ingressen) Vi er nå i ferd med å studere hvordan kolesterol og andre lipider tas opp fra mors blod inn i morkaken og hvordan transporten skjer videre til fosteret. Vi har også etablert et samarbeid med University of Colorado der de ulike transportproteinene i morkaken (for glukose, aminosyrer og fettsyre)r kan studeres. I dette samarbeidet inngår også en studie av proteiner som spesifikt dannes i morkaken og so kan brukes som mål på morkakens funksjon og som kan regulere mors og fosterets omsetning av næringsstoffer.
Vitenskapelige artikler
Michelsen TM, Skytte HN, Gunnes N, Holven KB, Christensen JJ, Roland MCP

Metabolic profiles in early pregnancy associated with metabolic pregnancy complications in women with obesity.

J Reprod Immunol 2024 Dec;166():104397. Epub 2024 nov 19

PMID: 39577057

Henriksen T, Sajjad MU, Haugen G, Michelsen TM

Placental energy metabolism: Evidence for a placental-maternal lactate-ketone trade in the human.

Placenta 2024 Mar 25;148():31. Epub 2024 feb 5

PMID: 38350223

Skytte HN, Roland MCP, Christensen JJ, Holven KB, Lekva T, Gunnes N, Michelsen TM

Maternal metabolic profiling across body mass index groups: An exploratory longitudinal study.

Acta Obstet Gynecol Scand 2024 Mar;103(3):540. Epub 2023 des 11

PMID: 38083835

Sajjad MU, Henriksen T, Roland MCP, Haugen G, Michelsen TM

Maternal body mass index, birthweight, and placental glucose metabolism: evidence for a role of placental hexokinase.

Am J Obstet Gynecol 2024 Jun;230(6):677.e1. Epub 2023 nov 2

PMID: 37925123

Ueland T, Estensen ME, Grindheim G, Bollerslev J, Henriksen T, Aukrust P, Aakhus S, Gullestad L, Lekva T

Elevated levels of the secreted wingless agonist R-spondin 3 in preeclamptic pregnancies.

J Hypertens 2020 07;38(7):1347-1354.

PMID: 31990902

Ueland T, Roland MCP, Michelsen AE, Godang K, Aukrust P, Henriksen T, Bollerslev J, Lekva T

Elevated Cholesteryl Ester Transfer Protein Activity Early in Pregnancy Predicts Prediabetes 5 Years Later.

J Clin Endocrinol Metab 2020 03 01;105(3).

PMID: 31665383

Horne H, Holme AM, Roland MCP, Holm MB, Haugen G, Henriksen T, Michelsen TM

Maternal-fetal cholesterol transfer in human term pregnancies.

Placenta 2019 Nov;87():23-29. Epub 2019 sep 3

PMID: 31541855

Opheim GL, Henriksen T, Haugen G

The effect of a maternal meal on fetal liver blood flow.

PLoS One 2019;14(6):e0216176. Epub 2019 jun 12

PMID: 31188835

Christensen JJ, Bakke SS, Ulven SM, Retterstøl K, Henriksen T, Bollerslev J, Espevik T, Aukrust P, Halvorsen B, Holven KB

Serum Omega-6 Fatty Acids and Immunology-Related Gene Expression in Peripheral Blood Mononuclear Cells: A Cross-Sectional Analysis in Healthy Children.

Mol Nutr Food Res 2019 04;63(7):e1800990. Epub 2019 feb 11

PMID: 30702198

Ueland T, Michelsen AE, Aukrust P, Henriksen T, Bollerslev J, Lekva T

Adipokines and macrophage markers during pregnancy-Possible role for sCD163 in prediction and progression of gestational diabetes mellitus.

Diabetes Metab Res Rev 2019 03;35(3):e3114. Epub 2019 jan 7

PMID: 30548982

Michelsen TM, Holme AM, Holm MB, Roland MC, Haugen G, Powell TL, Jansson T, Henriksen T

Uteroplacental Glucose Uptake and Fetal Glucose Consumption: A Quantitative Study in Human Pregnancies.

J Clin Endocrinol Metab 2019 03 01;104(3):873-882.

PMID: 30339207

Michelsen TM, Henriksen T, Reinhold D, Powell TL, Jansson T

The human placental proteome secreted into the maternal and fetal circulations in normal pregnancy based on 4-vessel sampling.

FASEB J 2019 02;33(2):2944-2956. Epub 2018 okt 18

PMID: 30335547

Opheim GL, Zucknick M, Henriksen T, Haugen G

A maternal meal affects clinical Doppler parameters in the fetal middle cerebral artery.

PLoS One 2018;13(12):e0209990. Epub 2018 des 31

PMID: 30596747

Lekva T, Godang K, Michelsen AE, Qvigstad E, Normann KR, Norwitz ER, Aukrust P, Henriksen T, Bollerslev J, Roland MCP, Ueland T

Prediction of Gestational Diabetes Mellitus and Pre-diabetes 5 Years Postpartum using 75 g Oral Glucose Tolerance Test at 14-16 Weeks' Gestation.

Sci Rep 2018 Sep 06;8(1):13392. Epub 2018 sep 6

PMID: 30190548

Holm MB, Kristiansen O, Holme AM, Bastani NE, Horne H, Blomhoff R, Haugen G, Henriksen T, Michelsen TM

Placental release of taurine to both the maternal and fetal circulations in human term pregnancies.

Amino Acids 2018 Sep;50(9):1205-1214. Epub 2018 jun 1

PMID: 29858686

Majak GB, Reisæter AV, Weedon-Fekjær H, Henriksen T, Michelsen TM

The Effect of Pregnancy on the Long-term Risk of Graft Loss, Cardiovascular Disease, and Death in Kidney Transplanted Women in Norway: A Retrospective Cohort Study.

Transplantation 2018 Sep;102(9):e391-e396.

PMID: 29528968

Holm MB, Bastani NE, Holme AM, Zucknick M, Jansson T, Refsum H, Mørkrid L, Blomhoff R, Henriksen T, Michelsen TM

Uptake and release of amino acids in the fetal-placental unit in human pregnancies.

PLoS One 2017;12(10):e0185760. Epub 2017 okt 5

PMID: 28982184

Christensen JJ, Ulven SM, Retterstøl K, Narverud I, Bogsrud MP, Henriksen T, Bollerslev J, Halvorsen B, Aukrust P, Holven KB

Comprehensive lipid and metabolite profiling of children with and without familial hypercholesterolemia: A cross-sectional study.

Atherosclerosis 2017 Nov;266():48-57. Epub 2017 sep 21

PMID: 28963918

Kelly CB, Hookham MB, Yu JY, Lockhart SM, Du M, Jenkins AJ, Nankervis A, Hanssen KF, Henriksen T, Garg SK, Hammad SM, Scardo JA, Aston CE, Patterson CC, Lyons TJ

Circulating adipokines are associated with pre-eclampsia in women with type 1 diabetes.

Diabetologia 2017 Dec;60(12):2514-2524. Epub 2017 sep 5

PMID: 28875223

Lekva T, Michelsen AE, Aukrust P, Paasche Roland MC, Henriksen T, Bollerslev J, Ueland T

CXC chemokine ligand 16 is increased in gestational diabetes mellitus and preeclampsia and associated with lipoproteins in gestational diabetes mellitus at 5 years follow-up.

Diab Vasc Dis Res 2017 Nov;14(6):525-533. Epub 2017 aug 31

PMID: 28856928

Holme AM, Holm MB, Roland MCP, Horne H, Michelsen TM, Haugen G, Henriksen T

The 4-vessel Sampling Approach to Integrative Studies of Human Placental Physiology In Vivo.

J Vis Exp 2017 Aug 02. Epub 2017 aug 2

PMID: 28809844

Sagedal LR, Vistad I, Øverby NC, Bere E, Torstveit MK, Lohne-Seiler H, Hillesund ER, Pripp A, Henriksen T

The effect of a prenatal lifestyle intervention on glucose metabolism: results of the Norwegian Fit for Delivery randomized controlled trial.

BMC Pregnancy Childbirth 2017 Jun 02;17(1):167. Epub 2017 jun 2

PMID: 28577545

Lekva T, Roland MCP, Michelsen AE, Friis CM, Aukrust P, Bollerslev J, Henriksen T, Ueland T

Large Reduction in Adiponectin During Pregnancy Is Associated With Large-for-Gestational-Age Newborns.

J Clin Endocrinol Metab 2017 Jul 01;102(7):2552-2559.

PMID: 28460045

Michelsen TM, Holme AM, Henriksen T

Transplacental nutrient transfer in the human in vivo determined by 4 vessel sampling.

Placenta 2017 Nov;59 Suppl 1():S26-S31. Epub 2017 mar 24

PMID: 28411942

Aune D, Schlesinger S, Henriksen T, Saugstad OD, Tonstad S

Physical activity and the risk of preterm birth: a systematic review and meta-analysis of epidemiological studies.

BJOG 2017 Nov;124(12):1816-1826. Epub 2017 mai 30

PMID: 28374930

Majak GB, Reisæter AV, Zucknick M, Lorentzen B, Vangen S, Henriksen T, Michelsen TM

Preeclampsia in kidney transplanted women; Outcomes and a simple prognostic risk score system.

PLoS One 2017;12(3):e0173420. Epub 2017 mar 20

PMID: 28319175

Lekva T, Michelsen AE, Aukrust P, Henriksen T, Bollerslev J, Ueland T

Leptin and adiponectin as predictors of cardiovascular risk after gestational diabetes mellitus.

Cardiovasc Diabetol 2017 Jan 10;16(1):5. Epub 2017 jan 10

PMID: 28068986

Gudbrandsson B, Wallenius M, Garen T, Henriksen T, Molberg Ø, Palm Ø

Takayasu Arteritis and Pregnancy: A Population-Based Study on Outcomes and Mother/Child-Related Concerns.

Arthritis Care Res (Hoboken) 2017 Sep;69(9):1384-1390. Epub 2017 aug 8

PMID: 27813289

Lekva T, Lyle R, Roland MC, Friis C, Bianchi DW, Jaffe IZ, Norwitz ER, Bollerslev J, Henriksen T, Ueland T

Gene expression in term placentas is regulated more by spinal or epidural anesthesia than by late-onset preeclampsia or gestational diabetes mellitus.

Sci Rep 2016 Jul 11;6():29715. Epub 2016 jul 11

PMID: 27405415

Lekva T, Michelsen AE, Bollerslev J, Norwitz ER, Aukrust P, Henriksen T, Ueland T

Low circulating pentraxin 3 levels in pregnancy is associated with gestational diabetes and increased apoB/apoA ratio: a 5-year follow-up study.

Cardiovasc Diabetol 2016 Feb 03;15():23. Epub 2016 feb 3

PMID: 26842615

Kessler J, Yli BM, Stray-Pedersen B, Jacobsen AF, Saugstad OD, Henriksen T

Why did the authors perform a meta-analysis of studies with primary endpoints they consider clinically unimportant?

Acta Obstet Gynecol Scand 2016 May;95(5):606-7. Epub 2016 mar 27

PMID: 26878842

Haugen G, Bollerslev J, Henriksen T

Human umbilical and fetal cerebral blood flow velocity waveforms following maternal glucose loading: a cross-sectional observational study.

Acta Obstet Gynecol Scand 2016 06;95(6):683-9. Epub 2016 mai 11

PMID: 27099205

Staff AC, Andersgaard AB, Henriksen T, Langesæter E, Magnussen E, Michelsen TM, Thomsen LC, Øian P

Chapter 28 Hypertensive disorders of pregnancy and eclampsia.

Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2016 Jun;201():171-8. Epub 2016 apr 12

PMID: 27160502

Majak GB, Sandven I, Lorentzen B, Vangen S, Reisaeter AV, Henriksen T, Michelsen TM

Pregnancy outcomes following maternal kidney transplantation: a national cohort study.

Acta Obstet Gynecol Scand 2016 Oct;95(10):1153-61. Epub 2016 jul 6

PMID: 27288648

Aune D, Sen A, Henriksen T, Saugstad OD, Tonstad S

Physical activity and the risk of gestational diabetes mellitus: a systematic review and dose-response meta-analysis of epidemiological studies.

Eur J Epidemiol 2016 Oct;31(10):967-997. Epub 2016 aug 2

PMID: 27485519

Holme AM, Roland MC, Henriksen T, Michelsen TM

In vivo uteroplacental release of placental growth factor and soluble Fms-like tyrosine kinase-1 in normal and preeclamptic pregnancies.

Am J Obstet Gynecol 2016 Dec;215(6):782.e1-782.e9. Epub 2016 aug 5

PMID: 27503620

Estensen ME, Grindheim G, Remme EW, Godang K, Henriksen T, Aukrust P, Aakhus S, Gullestad L, Ueland T

Elevated inflammatory markers in preeclamptic pregnancies, but no relation to systemic arterial stiffness.

Pregnancy Hypertens 2015 Oct;5(4):325-9. Epub 2015 okt 9

PMID: 26597749

Basu A, Yu JY, Jenkins AJ, Nankervis AJ, Hanssen KF, Henriksen T, Lorentzen B, Garg SK, Menard MK, Hammad SM, Scardo JA, Aston CE, Lyons TJ

Trace elements as predictors of preeclampsia in type 1 diabetic pregnancy.

Nutr Res 2015 May;35(5):421-30. Epub 2015 apr 11

PMID: 25912764

Lekva T, Bollerslev J, Godang K, Roland MC, Friis CM, Voldner N, Henriksen T, Ueland T

ß-cell dysfunction in women with previous gestational diabetes is associated with visceral adipose tissue distribution.

Eur J Endocrinol 2015 Jul;173(1):63-70. Epub 2015 apr 15

PMID: 25877991

Sveberg L, Vik K, Henriksen T, Taubøll E

Women with epilepsy and post partum bleeding--Is there a role for vitamin K supplementation?

Seizure 2015 May;28():85-7. Epub 2015 feb 21

PMID: 25771158

Holme AM, Roland MC, Lorentzen B, Michelsen TM, Henriksen T

Placental glucose transfer: a human in vivo study.

PLoS One 2015;10(2):e0117084. Epub 2015 feb 13

PMID: 25680194

Lekva T, Bollerslev J, Norwitz ER, Aukrust P, Henriksen T, Ueland T

Aortic Stiffness and Cardiovascular Risk in Women with Previous Gestational Diabetes Mellitus.

PLoS One 2015;10(8):e0136892. Epub 2015 aug 26

PMID: 26309121

Haugen G

Is acetylcholine constriction of umbilical vessels clinically relevant?

BJOG 2015 Nov;122(12):1640. Epub 2014 nov 17

PMID: 25404085

Haugen G, Novakovic Z, Kirste U, Husby H, Dorenberg E

Uterine artery Doppler flow velocity waveform analysis following uterine fibroid embolisation.

J Obstet Gynaecol 2015 Apr;35(3):316-7. Epub 2014 jul 24

PMID: 25058042

Doktorgrader
Hege Skytte

Exploring metabolic risk profiles related to overweight and obesity in pregnancy

Disputert:
mai 2024
Hovedveileder:
Trond Melbye Michelsen
Ane Moe Holme

Studies of the human placenta i vivo

Disputert:
juni 2018
Hovedveileder:
Trond Michelsen
Maia Blomhoff Holm

Placental transfer of proteogenic amino acids and taurine in healthy term pregnancies

Disputert:
november 2018
Hovedveileder:
Tore Henriksen
Deltagere
  • Rune Blomhoff Prosjektdeltaker
  • Svein Olav Kolset Prosjektdeltaker
  • Marie Cecilie Paasche Prosjektdeltaker
  • Lars Mørkrid Prosjektdeltaker
  • Gun Lisbeth Opheim Prosjektdeltaker
  • Guttorm Haugen Forskningsgruppeleder
  • Hildegunn Horne Prosjektdeltaker
  • Maia Blomhoff Holm Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Ane Moe Holme Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Manuela Karola Zucknick Prosjektdeltaker
  • Trine M. Reine Prosjektdeltaker
  • Trond Melbye Michelsen Hovedveileder
  • Tore Henriksen Medveileder
  • Oddrun Kristiansen Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Thor Ueland Prosjektdeltaker
  • Theresa Powell Prosjektdeltaker
  • Thomas Jansson Prosjektdeltaker
  • Tove Lekva Prosjektdeltaker
  • Tore Henriksen Prosjektleder
  • Theresa Powel Prosjektdeltaker
  • Nasser Ezzatkhah Bastani Prosjektdeltaker
  • Camilla M Friis Prosjektdeltaker
  • Jens Bollerslev Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler