Aphasia telerehabilitation early post stroke

Afasi er ervervede språkvansker som rammer 25 % av alle som gjennomgår et hjerneslag. Språkvanskene er ofte en alvorlig funksjonsnedsettelse med vesentlige konsekvenser for de som er rammet. Norske retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefaler rask oppstart av språktrening med tilfredsstillende intensitet. Imidlertid oppfyller eksisterende språktreningstilbud for afasirammede i Norge ofte ikke kravene. Dette prosjektet har derfor undersøkt om språktrening via videokonferanse kan være en løsning. Det er sparsomt – også internasjonalt – med større kontrollerte studier på telemedisinsk språktrening. Prosjektet bygger på pilotprosjektet «Språktrening rett hjem» som vi gjennomførte sammen med Nasjonalt senter for telemedisin i 2012 der vi undersøkte aspekter rundt informasjonssikkerhet og personvern og prøvde ut tekniske aspekter ved språktrening per videokonferanse. I dette prosjektet har vi gjennomført en randomisert kontrollert studie der intensiv språktrening per videokonferanse har blitt gitt fra Sunnaas sykehus til en bærbar PC i pasientens hjem og/eller rehabiliteringsinstitusjon. Treningen er gitt forstekende, dvs. i tillegg til standard språktrening i kommunen. Hovedmålet med studien har vært å undersøke om intensiv telemedisinsk språktrening gitt i tillegg til ordinær språktrening, kan gi en bedre språkfunksjon hos afasirammende etter hjerneslag, sammenlignet med de afasirammede som ikke har fått denne ekstra treningen. Det var også et mål å undersøke pasientenes og logopedenes tilfredshet. I prosjektperioden har det dessuten tilkommet behov og ønske om å studere anvendbarhet, brukervennlighet og gjennomførbarhet av afasirehabilitering per videokonferanse. Studien har inkludert 62 pasienter, der 30 gjennomførte intervensjonen. Deltagerne representerer et bredt klinisk utvalg av pasienter med afasi i både akutt og kronisk fase, med forskjellige grader av språkvansker fra lett til moderat og alvorlig. Det er i alt gjennomført 556,5 timer med telemedisinsk språktrening per videokonferanse som utgjør et betydelig mengde timer telerehabilitering også i internasjonal kontekst. Vi har ikke klart å finne en lignede studie av denne størrelsen publisert i eksisterende litteratur. Prosjektet har vist at telemedisinsk språktrening lar seg gjennomføre i en klinisk setting. De forhåndsdefinerte målene om å undersøke effekten av språktrening per videokonferanse på språkfunksjonen samt pasientenes og logopedenes tilfredshet med denne behandlingen, ble oppnådd. Gruppen som fikk telemedisinsk språktrening i tillegg til vanlig behandling, hadde en signifikant større forbedring av språkfunksjonen enn gruppen som kun fikk vanlig behandling. Denne bedringen gjaldt evnen til å gjenta ord og å lage korte setninger. Det ble registrert 86 feil i løpet av de 541 behandlingssesjonene; hovedårsaken til feil var dårlig internettforbindelse som førte til forsinket eller avbrutt behandling. 80 % av pasientene opplevde ingen eller maksimalt 3 feil. Det var god tilfredshet blant pasientene der 93 % var fornøyde eller veldig fornøyde. To av tre logopeder anga samme grad av tilfredshet. Det var ikke store forskjeller i antall feil, men innenfor denne variasjonen var faktisk de pasientene som opplevde flest feil, mest fornøyde. Utover disse resultatene har prosjektet gitt en rekke erfaringer når det gjelder tekniske aspekter, personvern og brukervennlighet som inngår i videreutvikling av denne rehabiliteringsintervensjonen. Da det per dags dato finnes svært få kontrollerte studier som bruker videokonferanse i afasirehabilitering er prosjektet et viktig bidrag til et relativt nytt forskningsfelt. Utviklingen av datateknologi de senere år har skapt økende interesse for å anvende teknologi til å levere helsetjenester i pasientenes hjem. Rehabilitering levert via informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil være vesentlig i utviklingen av fremtidens helsetilbud. Ventetid, reisetid og -kostnader kan reduseres ved denne form for rehabilitering, samtidig som tilbudet bedre kan tilpasses pasientens hverdag. Telerehabilitering er dermed et viktig bidrag til utvikling av likeverdige helsetjenester – spesielt der folk bor spredt og det mangler kompetanse eller der den er ulik geografisk fordelt. At pasienter i ulike faser, med forskjellig grad av språkvansker og med ulik generelt funksjonsnivå er inkludert i denne studien, gir den spesielt god overføringsverdi for den totale populasjonen av mennesker med afasi etter hjerneslag. Resultatene fra denne studien indikerer at språktrening per videokonferanse kan øke behandlingsintensiteten og er effektiv, og at pasientene er fornøyde med treningstilbud levert på denne måten. Telemedisinsk språktrening kan dermed i fremtiden bli et standard rehabiliteringstilbud for afasirammede både nasjonalt og internasjonalt. Bruk av videokonferanse i helsetjenesten har imidlertid også endel utfordringer som hindrer etablering av denne form for helsetilbud i ordinær klinisk praksis. Dette gjelder blant annet utilfredsstillende infrastruktur, administrativ, teknisk og/eller personlig støtte, samt mangelfull finansiering for telerehabilitering. Med covid-19 pandemien har man opplevd en betydelig aktivitetsøkning av videkonsultasjoner. Dette har også påvirket helsevesenet på flere plan og aktualiserer denne studien ytterligere. En konkret klinisk nytteverdi av prosjektet har vært at dens erfaringer har bidratt til en nettside som vi har laget under pandemien. Nettsiden er rettet mot logopeder, og her finnes råd, tips, sjekklister, veiledningsdokumenter mm. om bruk av videokonsultasjon til å levere språktrening (https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/samhandling/digital-samhandling/spraktrening-pa-avstand). Studien har også blitt presentert i spesialisthelsetjenestens nasjonale rapport «Forskning og innovasjon til pasientens beste 2019 (https://www.helse-sorost.no/nyheter/over-n-milliard-investert-i-forskning-og-innovasjon). En utvikling mot mer avstandsbehandling generelt, og telerehabilitering spesielt, er en utvikling som er ønsket av nasjonale og regionale myndigheter. Resultatene fra denne studien inngår i Sunnaas sykehus sitt arbeid på dette feltet. Fordi juridiske rammebetingelser, utbredelse av tekniske løsninger mm. er forskjellige fra land til land, er erfaringene fra prosjektet som er samlet inn i en norsk kontekst, også spesielt nyttige for andre aktører i norsk helsetjeneste og deres arbeid med telerehabilitering. For å komme nærmere en etablering av språktrening per videokonferanse i ordinær klinisk praksis, har vi som en fortsettelse av denne studien per februar 2021 startet et tjenesteinnovasjonsprosjekt finansiert av Helse Sør-Øst. I tillegg til å oppdatere aspekter tilpasset den teknologiske utviklingen og revidere logopedenes språktreningsmateriale basert på erfaringene fra prosjektet, skal vi spesielt undersøke økonomiske aspekter ved vår intervensjon samt hvordan etablere god logistikk i ordinær klinisk flyt.