Aphasia telerehabilitation early post stroke

Afasi er en ervervet språkskade som påvirker en persons evne til å snakke, forstå tale, lese og skrive. Språkvanskene er ofte en alvorlig funksjonsnedsettelse som påvirker rehabiliteringsprosessen i negativ retning. Livskvalitet og mulighet for tilbakeføring til arbeid er redusert hos afasirammede, sammenlignet med andre hjerneslagpasienter. I de nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, anbefales rask oppstart av språktrening med en tilstrekkelig intensitet. Forskning viser at intensiteten, dvs. hvor ofte og hvor lenge treningen gis, synes å påvirke prognosen. Språktreningstilbudet for afasirammede i Norge i dag synes dessverre ikke å oppfylle anbefalingene om tilfredsstillende intensitet. Det er flere årsaker til dette, deriblant liten rehabiliteringskapasitet i kommunene, mangel på logopeder og lange geografiske avstander som vanskeliggjør etablering av språktreningen. Telemedisinsk språktrening, der en logoped gir språkrehabilitering via en videoløsning, kan bidra til et bedre tilbud for afasipasientene. Telerehabilitering defineres som rehabiliteringstjenester levert via informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Per dags dato finnes det få kontrollerte effektstudier innenfor dette feltet i afasiforskning, og det er behov for ytterligere studier. I 2012 gjennomførte Sunnaas sykehus i samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin prosjektet ”språktrening rett hjem”. Dette prosjektet viste at telemedisinsk språktrening lot seg gjennomføre med tanke på teknologi, logistikk, personvern og informasjonssikkerhet. Nåværende prosjekt er en randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av telerehabilitering hos afasirammende. Hovedmålet med studien er å se om intensiv telemedisinsk språktrening gitt etter et hjerneslag, vil gi bedre språkfunksjon sammenlignet med afasirammede som ikke får denne treningen. Man vil også undersøke livskvalitet, brukervennlighet og tilfredshet med treningen. Slagrammede med afasi får i studien 1 time språktrening via telemedisin per dag, dette 5 dager per uke i 4 uker. Deltakerne sammenlignes med kontrollgruppen gjennom tester før og direkte etter språktreningen, samt 3 måneder senere. Dessuten føres det logg over tekniske problemer, og pasientenes erfaringer med språktrening per telemedisin undersøkes. I 2016 startet vi opp med pasientrekruttering. Det er hittil rekruttert færre pasienter enn opprinnelig kalkulert for ut fra litteraturen. Bakgrunnen for dette kan være en bedring de siste årene i forebygging og akuttbehandling av hjerneslag. Flere pasienter har en bedre prognose og færre synes å ha afasi av en alvorlighetsgrad som krever språktrening. Det er i fremtiden behov for en videre kartlegging av dette funnet i en epidemiologisk studie. Etter noen måneder med rekruttering har vi nå endret den opprinnelige forskningsprotokollen. Fra januar 2017 inkluderer vi afasipasienter i alle stadier, til forskjell for kun pasienter i akutt fase slik opprinnelig tenkt. Datainnsamlingen er planlagt innen slutten av 2017. Forskningsprotokollen har i 2016 vært presentert internasjonalt via konferanser og forskningsopphold i Skottland, en artikkel om denne er under skrivning for publisering. PhD-stipendiaten har gjennomført alle obligatoriske kurs i doktorgradsprogrammet, der midtveisevaluering og ferdigstillelse av den formelle del av PhD-utdanningen forventes gjennomført første halvdel av 2017.

Omtrent 25 % av alle hjerneslag medfører språkvansker, afasi. Afasi er en ervervet språkskade som påvirker en persons evne til å snakke, forstå tale, lese og skrive. Språkvanskene er ofte en alvorlig funksjonsnedsettelse og påvirker hele rehabiliteringsprosessen i negativ retning. Undersøkelser viser at livskvalitet er redusert hos afasirammede sammenlignet med hjerneslagpasienter uten afasi. Norske nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefaler oppstart av språktrening rask etter hjerneslaget samt tilstrekkelig intensitet. Forskning viser at nettopp intensiteten av språktrening er av stor betydning. Språktreningstilbudet for afasirammede i Norge synes imidlertid per i dag, i praksis ikke å oppfylle kravene til de nasjonale anbefalingene. Den kommunale rehabiliteringskapasiteten er for liten, det er mangel på logopeder og det kan være lange reiseavstander i kommuner som vanskeliggjør språktreningen. Telemedisinsk språktrening kan være et bidrag til et mer tilfredsstillende tilbud for afasipasientene. Telerehabilitering kan defineres som rehabiliteringstjenester levert via informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Per dags dato finnes det få effektstudier som ser på bruk av telemedisin i afasirehabiliteringen. Det er nærmest ingen kontrollerte studier om telemedisinsk språktrening, og det er behov for forskning på feltet. I 2012 gjennomførte Sunnaas sykehus i samarbeid med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin pilotprosjektet ”språktrening rett hjem”. Pilotprosjektet viste at telemedisinsk språktrening lot seg gjennomføre med tanke på teknologi, logistikk, personvern og informasjonssikkerhet. Det opplevdes nyttig for både pasient og logoped. I vårt nåværende prosjekt skal det gjøres en randomisert kontrollert studie for å se på effekten av telerehabilitering hos afasirammende. Målet er å besvare spørsmålet om intensiv telemedisinsk språktrening gitt kort tid etter hjerneslag resulterer i bedre ekspressiv språkfunksjon sammenlignet med språkfunksjonen hos afasirammede som ikke får treningen. Man vil også undersøke livskvalitet, brukervennlighet og tilfredshet med rehabiliteringen hos pasient og logoped. 2015 har blitt brukt til å forberede prosjektet for oppstart av intervensjon og datainnsamling. Det er innhentet godkjenning fra sykehusets personvernombud samt Regional etisk komite. Forskningsprotokoll er ferdigstilt og det er etablert kontakt og samarbeid med de aktuelle slagavdelingene som skal bidra med pasienterekruttering. PhD-stipendiat tilknyttet prosjektet er tatt opp ved doktorgradsprogrammet ved medisinske fakultetet Universitetet i Oslo. Nødvendig utstyr er kjøpt inn og opplæring er ivaretatt. Datainnsamlingen vil starte opp i mars 2016 og er planlagt avsluttet i løpet av vår/sommer 2017.