eRapport

Strategic choices in screening for colorectal neoplasia

Prosjekt
Prosjektnummer
2015038
Ansvarlig person
Geir Hoff
Institusjon
Sykehuset Telemark HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Cancer, Oral and Gastrointestinal
Forskningsaktivitet
3. Prevention, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2021 - sluttrapport
Dette doktorgradsprosjektet baserer seg på data fra en stor randomisert studie hvor to ulike screeningmetoder for tarmkreft sammenlignes direkte ; kikkertundersøkelse av nedre del av tykktarmen (sigmoidoskopi) og test på blod i avføringen (iFOBT). Målet for doktorgradsprosjektet har vært å sammenligne deltagelse og funn ved screening for de to metodene og ved ulike terskelverdier for iFOBT, samt undersøk hvorvidt visse typer blodfortynnende var assosiert med funn ved koloskopi. Resultatene viste at flere deltok i screening med avføringstest. Det ble også påvist flere tilfeller av tarmkreft og avanserte polypper (mulige forstadier til kreft) blant de som fikk tilbud om avføringstest sammenlignet med sigmoidoskopi. Videre fant man god kvalitet på koloskopiene og ingen forskjell i forekomst av alvorlig blødning og perforasjon (hull i tarmen) ved de to screeningmetodene. Artikkelen ble publisert i Gastroenterology, desember 2020. Ved iFOBT måles mengden blod i avføringen, angitt som mikrogram hemoglobin per gram feces (mcg/g). En prøve med verdi over terskelverdi betegnes positiv og medfører videre undersøkelser med koloskopi. Koloskopikapasitet er imidlertid en flaskehals for tarmscreeningprogrammer og flere land har valgt terskelverdi ut i fra tilgjengelige koloskopiressurser - som vil kunne medføre lavere deteksjon av tarmkreft og forstadier. I pilotstudien er terskelverdi for positiv iFOBT satt til 15 mcg/g feces som er relativt lavt og gir rom for å se på funn ved høyere terskelverdier. I en av studiene i doktorgradsprosjektet har man sammenlignet funn av tarmkreft, forstadier samt komplikasjoner for terskelverdier mellom 15 og 150 mcg/g som benyttes i ulike Europeiske land. Man fant at færre polypper og kreftsvulster vil bli avdekket dersom man hever terskelverdien for blod i avføringen til nivåer som benyttes i enkelte europeiske land i dag. Dette manuskriptet er sendt til et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift. En faktor som potensielt kan påvirke den diagnostiske evnen til iFOBT er bruk av blodfortynnende på tidspunktet når avføringsprøven tas. I en av studiene som inngår i doktorgradsprosjektet har man sett på bruk av ulike typer blodfortynnende og funn av tarmkreft og forstadier hos deltagere med positiv iFOBT. I denne studien fant man at bruk av ASA platehemmere og særlig nye perorale antikoagulantia (DOAK) var assosiert med lavere prediktiv verdi for tarmkreft sammenlignet med de som ikke brukte slike medikamenter. Det anbefales ikke å stoppe bruk av denne typen medikamenter i forbindelse med prøvetaking. Artikkelen ble publisert i Gastroenterology, mai 2019. Tildelingen har resultert i et fullført og godkjent doktorgradsarbeid basert på de omtalte vitenskapelige arbeider. Resultatene fra dette doktorgradsprosjektet bidrar til kunnskap om tarmscreening med bruk av iFOBT som metode. Dette er viktig når det nå etableres et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft i Norge fra 2022. Ved oppstart vil det i Tarmscreeningprogrammet benyttes samme screeningtest som man sett på i dette arbeidet, og resultatene fra prosjektet vil kunne bidra til å optimalisere screeningtilbudet i Norge. Erfaringer og kunnskap som man har fra den randomiserte pilotstudien har vært og er svært verdifullt i planleggingen av det nasjonale Tarmscreeningprogrammet.

Nei

2020
Doktorgradsprosjektet utgår fra en randomisert studie hvor man sammenligner screening med sigmoidoskopi og test på blod i avføringen. Prosjektet fokuserer på deltagelse, funn av tarmkreft og forstadier samt komplikasjoner. I tillegg ser man på funn ved ulike terskelverdier for avføringstesten og ved bruk av blodfortynnende medisin.Utgangspunktet for doktorgradsprosjektet en stor randomisert studie hvor man sammenligner to screeningmetoder for tarmkreft; en-gangs sigmoidoskopi og test på okkult blod i avføringen (iFOBT; immunochemical fecal occult blood test) hvert andre år i inntil fire runder. 140 000 individer i aldersgruppen 50 – 74 år, bosatt i utvalgte kommuner på Østlandet ble trukket ut fra folkeregisteret og tilfeldig invitert til en av de to screeningmetodene i perioden april 2012 – desember 2018. Hovedendepunktet for den randomiserte studien er tarmkreft dødelighet og forekomst 10-15 år etter screening. Doktorgradsprosjektet fokuserer på funn ved tidspunkt for screening. Inklusjon i pilotstudien ble fullført i 2018 og i 2020 ble resultater på deltagelse, andel positive tester, funn av tarmkreft og forstadier, kvalitet og komplikasjoner i pilotstudien publisert. Resultatene viste høyere oppmøte ved iFOBT sammenlignet med sigmoidoskopi. Blant de inviterte fant man også flere krefttilfeller og avanserte adenomer etter tre runder med iFOBT sammenlignet med sigmoidoskopi screening. Resultatene viste god kvalitet på koloskopiene og ingen forskjell i forekomst av alvorlig blødning og perforasjon (hull i tarmen) ved de to screeningmetodene. Artikkelen ble publisert i Gastroenterology, desember 2020. iFOBT er en kvantitativ test som måler mengden blod i avføringen, angitt som mikrogram hemoglobin per gram feces (mcg/g). En prøve med verdi over terskelverdi betegnes positiv og medfører videre undersøkelser med koloskopi. Koloskopikapasitet er imidlertid en flaskehals for tarmscreeningprogrammer og flere land har valgt terskelverdi ut i fra tilgjengelige koloskopiressurser - som vil kunne medføre lavere deteksjon av tarmkreft og forstadier. I pilotstudien er terskelverdi for positiv iFOBT satt til 15 mcg/g feces som er relativt lavt og gir rom for å se på funn ved høyere terskelverdier. I en av studiene i doktorgradsprosjektet har man sammenlignet funn av tarmkreft, forstadier samt komplikasjoner for terskelverdier mellom 15 og 150 mcg/g som benyttes i ulike Europeiske land. Manuskriptet er sendt til et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift. En faktor som potensielt kan påvirke den diagnostiske evnen til iFOBT er bruk av blodfortynnende medisin på tidspunktet når avføringsprøven tas. I en av studiene som inngår i doktorgradsprosjektet har man sett på bruk av blodfortynnende og funn av tarmkreft og forstadier hos deltagere med positiv iFOBT. I denne studien fant man at bruk av ASA platehemmere og særlig nye perorale antikoagulantia (DOAK) var assosiert med økt risiko for et falsk positiv iFOBT resultat sammenlignet med de som ikke brukte slike medikamenter. Artikkelen ble publisert i Gastroenterology, mai 2019. Målet med doktorgradprosjektet er å bidra til å optimalisere iFOBT som screeningmetode. Resultater fra prosjektet vil være nyttig for planlegging av det Nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft i Norge samt for beslutningstagere i land der tarmscreening allerede er etablert eller planlegges. Doktorgradsavhandlingen er ferdigstilt og innlevert.

Nei

2019
Doktorgradsprosjektet utgår fra en randomisert studie hvor man sammenligner screening med sigmoidoskopi og test på blod i avføringen. Man ser blant annet på funn av tarmkreft og forstadier ved de to metodene og ved ulike terskelverdier for positiv avføringstest. Målet er å kunne bidra til å optimalisere test på blod i avføringen som screeningmetodeUtgangspunktet for doktorgradsprosjektet en stor randomisert studie hvor man sammenligner to screeningmetoder for tarmkreft; en-gangs sigmoidoskopi og test på okkult blod i avføringen (iFOBT; immunochemical fecal occult blood test) hvert andre år i inntil fire runder. 140 000 individer i aldersgruppen 50 – 74 år, bosatt i utvalgte kommuner på Østlandet ble trukket ut fra folkeregisteret og tilfeldig invitert til en av de to screeningmetodene i perioden april 2012 – desember 2018. Endepunktet for hovedstudien er tarmkreft dødelighet og forekomst 10-15 år etter screening. Det aktuelle PhD prosjektet fokuserer på initiale resultater i denne pilotstudien. iFOBT er en kvantitativ test som måler blod i avføringen, angitt som μg hemoglobin /g feces. En prøve med verdi over terskelverdi betegnes positiv og medfører videre undersøkelser med koloskopi. En faktor som potensielt kan påvirke den diagnostiske evnen til iFOBT er bruk av blodfortynnende medikamenter på tidspunktet når avføringsprøven tas. I en delstudie har man sett på bruk av blodfortynnende medikamenter og funn av tarmkreft og forstadier hos deltagere med positiv iFOBT. I vårt materiale fant vi en lavere positiv prediktiv verdi (PPV) for kreft og avanserte adenomer blant de som brukte ASA platehemmere og nye perorale antikoagulantia (DOAK) sammenlignet med ikke-brukere. Artikkelen ble publisert i Gastroenterology, mai 2019. I doktorgradsprosjektet inngår baselineartikkel for tarmscreeningstudien som beskriver funn i ved de to screeningmetodene når alle deltagerne er inkludert. I denne studien sammenlignes deltagelse, positivitetsrater, funn av adenomer og CRC, kvalitet og komplikasjoner i sigmoidoskopi armen med inntil tre runder iFOBT. Artikkelen ble submittert høsten 2019. Effekten av iFOBT screening avhenger blant annet av hviklen terskelverdi som er satt for positiv screeningtest. I pilotstudien ble terskelverdi for positiv iFOBT satt til 15 µg Hb/ g feces på bakgrunn av tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Dette er relativt lavt og gir rom for å se på funn og koloskopibehov ved høyere terskelverdier. I doktorgradsprosjektet er det planlagt en studie hvor man sammenligner andel, lokalisasjon og stadie av CRC og avanserte adenomer som detekteres ved 15 µg Hb/ g med høyere terskelverdier. Man vil også kunne se på effekten av å innstille forskjellig terskelverdi for ulike aldersgrupper og kjønn. Målet med doktorgradprosjektet er å bidra til å optimalisere bruken av iFOBT som screeningmetode. Resultater fra prosjektet vil være nyttig for planlegging av det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft i Norge.

Nei

2018
Doktorgradarbeidet utgår fra en randomisert studie hvor screeningmetodene sigmoidoskopi og test på blod i avføringen sammenlignes. Prosjektet ser på funn av tarmkreft og forstadier ved de to metodene og ved ulike terskelverdier for positiv avføringstest. Målet er å kunne bidra til å optimalisere test på blod i avføringen som screeningmetode.Pilotprosjektet for et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft ble startet i 2012. Prosjektet er designet som en sammenlignende effektstudie hvor ca. 140 000 individer bosatt i Vestre Viken og Østfold er randomisert (1:1) til enten sigmoidoskopi eller test på usynlig blod i avføringen (iFOBT; immunochemical fecal occult blood test). Ved positiv screeningtest henvises deltager til koloskopi. Hovedendepunktet for pilotprosjektet er tarmkreftdød etter 10-15 år. I doktorgradprosjektet vil man sammenligne de to screeningmetodene med tanke på blant annet oppmøte, positivitetsrater, uønskede hendelser og funn av kreft og forstadier på screeningtidspunktet. Siste invitasjon til deltagelse i hovedstudien ble sendt ut i 2018. iFOBT er en kvantitativ prøve som måler hemoglobin i avføringen. Dette tillater innstilling av forskjellige terskelverdier (cut-off) for en positiv test i henhold til kost-/effekt-analyser og tilgjengelige ressurser for koloskopi av screeningpositive. For at iFOBT skal være effektivt som screeningverktøy må prøven gjentas i flere runder, i pilotenprosjektet gjentas prøven hvert andre år i inntil 4 runder. Effekten av iFOBT screening avhenger av cut-off verdi for positiv screeningtest. I hovedstudien ble cut-off satt til 15 µg Hb/ g feces på bakgrunn av tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Dette er relativt lavt og gir rom for å estimere funn og ressursbehov ved høyere cut-off verdier. I doktorgradsprosjektet er det planlagt en studie hvor man sammenligner diagnostisk utbytte ved 15 µg Hb/ g med høyere cut-off verdier. I en delstudie har man sett på bruk av blodfortynnende medikamenter og funn av tarmkreft og forstadier hos deltagere med positiv iFOBT. I vårt materiale fant vi en lavere positiv prediktiv verdi (PPV) for kreft og avanserte forstadier hos de som brukte ASA platehemmere og særlig nye perorale antikoagulantia (DOAK) sammenlignet med ikke-brukere. Funnet må verifiseres i andre studier. Manuskriptet er akseptert for publikasjon i Gastroenterology. Målet med doktorgradprosjektet er å bidra til å optimalisere bruken av iFOBT som screeningmetode. Resultater fra prosjektet vil kunne være nyttig for planlegging av et fremtidig screeningprogram mot tarmkreft i Norge.
2017
Doktorgradarbeidet utgår fra en større randomisert studie hvor screening med tarmkikkert sammenlignes med test på blod i avføringen. Prosjektet ser på funn av tarmkreft og forstadier til tarmkreft ved de to metodene og ved ulike terskelverdier for test på blod i avføringen. Resultatene fra prosjektet kan bidra til å optimalisere tarmkreftscreening.Pilot på et nasjonalt screening program for tarmkreft (BCSN - Bowel Cancer Screening i Norway) ble startet i 2012. Screeningpiloten er designet som en sammenlignende effektstudie hvor ca. 140 000 individer bosatt i Vestre Viken og Østfold er randomisert (1:1) til enten sigmoidoskopi (kikkertundersøkelse av endetarm og nederste del av tykktarmen) eller test på usynlig blod i avføringen (iFOBT; immunochemical fecal occult blood test). Ved positiv screeningtest henvises deltager til koloskopi (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen). iFOBT er en kvantitativ prøve som måler hemoglobin i avføringen. Dette tillater innstilling av forskjellige terskelverdier (cut-off) for en positiv test i henhold til kost-/effekt-analyser og tilgjengelige ressurser for koloskopi av screeningpositive. For at iFOBT skal være effektivt som screeningverktøy må prøven gjentas i flere runder, i piloten gjentas prøven hvert andre år. Effekten av iFOBT screening varierer også med valgt cut-off verdi for positiv screeningtest. Ved planlegging av BCSN piloten, ble cut-off satt til 75 ng hemoglobin/ml buffer (uavhengig av alder og kjønn) på bakgrunn av tilgjengelig litteratur. Dette er relativt lavt og gir rom for å vurdere tap eller gevinst av å sette cut-off i ulike nivåer fra 75 ng/ml oppover. Første del av doktorgradprosjektet vil sammenligne de to screeningmetodene med tanke på blant annet oppmøte, funn av kreft og forstadier samt uønskede hendelser. I andre del av prosjektet vil man sammenligne funn (kreft og mulige forstadier til kreft) ved bruk av dagens cut-off (75 ng/ml) med det man ville sett ved høyere cut-off verdier. Man planlegger å undersøke for mulige forskjeller mellom kvinner og menn, i ulike aldergrupper, forekomst av symptomer, kreftstadier ved diagnose og lokalisasjon av kreft og forstadier i tarmen. Målet med prosjektet er å bidra til å optimalisere bruken av iFOBT som screeningmetode. Resultater fra prosjektet vil kunne være nyttig for planlegging av et fremtidig screeningprogram mot tarmkreft i Norge. Datainnsamling i pilotprosjektet er forsinket og har påvirket progresjonen i doktorgradsarbeidet noe. Innsamling og gjennomgang av data fra første runde iFOBT ble fullført i 2017. Arbeidet med analyse og skriving første planlagte publikasjon pågår. Doktorgradskandidaten jobber deltid (50%) som stipendiat. Midtveisevaluering ble gjennomført i desember 2017.
2016
Studien utgår fra pilot for tarmkreftscreening, hvor tarmkikkertundersøkelse sammenlignes med test på blod i avføringen. Det aktuelle prosjektet ser på funn av tarmkreft og forstadier ved ulike terskelverdier for avføringsprøven. I tillegg undersøkes effekten av kombinere de to metodene. Målet er å bidra til optimalisering av tarmkreftscreening.Pilot på et nasjonalt screening program for tarmkreft (BCSN - Bowel Cancer Screening i Norway) ble startet i 2012. Screeningpiloten er designet som en sammenlignende effektstudie hvor 140 000 individer bosatt i Vestre Viken og Østfold er randomisert (1:1) til enten sigmoidoskopi (kikkertundersøkelse av endetarm og nederste del av tykktarmen) eller test på usynlig blod i avføringen (iFOBT, immunochemical fecal occult blood test). Ved positiv screeningtest henvises deltager til koloskopi (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen). IFOBT er en kvantitativ prøve som måler mengde blod i avføringen. Dette tillater innstilling av forskjellige terskelverdier (cut-off) for en positiv test i henhold til kost-/effekt-analyser og tilgjengelige ressurser for koloskopi av screeningpositive. Resultatet av iFOBT screening kan variere avhengig av alder, kjønn og valgt cut-off verdi for positiv screeningtest. Ved planlegging av BCSN piloten, ble cut -off satt til 75 ng hemoglobin/ml buffer (uavhengig av alder og kjønn) på bakgrunn av tilgjengelig litteratur. Dette gir rom for å vurdere tap eller gevinst ved å sette cut off i ulike nivåer fra 75 ng/ml oppover. IFOBT som screeningverktøy krever repetisjon av prøvetaking i flere runder, i piloten gjentas prøven hvert andre år. I dette prosjektet vil man sammenligne funn ved koloskopi (kreft og mulige forstadier til kreft) etter positiv iFOBT for ulike aldersgrupper og kjønn i forhold til mulige terskelverdier for iFOBT. Man vil også kunne undersøke for assosiasjon mellom iFOBT verdien og kreftstadie, lokalisasjon av kreft og forstadier i tarmen og hvorvidt det er symptomer tilstede. I tillegg planlegger man å undersøke effekten av å legge til iFOBT til screening med sigmoidoskopi. Målet med dette prosjektet er å bidra til å optimalisere bruken av iFOBT som screeningmetode enten alene eller i kombinasjon med sigmoidoskopi screening og resultatet vil kunne bidra til å skreddersy et fremtidig screeningprogram mot tarmkreft i Norge. Datainnsamling for første runde iFOBT er fullført. Det pågår nå innsamling av data for iFOBT runde 2 og 3. Arbeidet med analyse og planlagt publikasjon er påbegynt. Doktorgradskandidaten var tilbake fra permisjon i juni 2016.
2015
I dette prosjektet vil man se på funn ved koloskopi etter positiv test på usynlig blod i avføringen (iFOBT - Immunochemical Faecal Occult Blood Test) for ulike terskelverdier av iFOBT. I tillegg vil man undersøke effekten av å legge iFOBT til screening med fleksibel sigmoidoskopi. Mål for prosjektet er å bidra til optimalisering av iFOBT screening.Prosjektet inngår som en del Tarmkreftscreening i Norge (BCSN - Bowel Cancer Screening in Norway) som er en pilot på en nasjonal screening mot tarmkreft, startet i april 2012. 140 000 individer er trukket tilfeldig fra folkeregisteret og randomisert (1:1) til enten fleksibel sigmoidoskopi (FS, en kikkertundersøkelse av endetarm og nederste del av tykktarmen) eller test på usynlig blod i avføringen (iFOBT, immunochemical fecal occult blood test). Ved positiv screeningtest (FS eller iFOBT) henvises deltager til koloskopi (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen), hvor colorectalkreft eller forstadier til kreft i tarm (neoplastiske lesjoner) kan påvises. IFOBT er en kvantitativ prøve som tillater innstilling av forskjellige terskelverdier (cut-off) for en positiv test i henhold til kost-effekt analyser og tilgjengelige ressurser for koloskopi av screeningpositive. Resultatet av iFOBT screening kan variere avhengig av alder, kjønn og valgt cut-off verdi for positiv screeningtest. Ved planlegging av BCSN piloten, ble cut-off satt til 75 ng Hemoglobin/ml buffer (uavhengig av alder og kjønn) på bakgrunn av tilgjengelig litteratur og kostnadsanalyser. Dette gir rom for å vurdere tap eller gevinst ved å sette cut-off i ulike nivåer fra 75 ng/ml oppover. I dette prosjektet vil man sammenligne funn av neoplastiske lesjoner ved koloskopi etter positiv iFOBT for ulike aldersgrupper og kjønn i forhold til mulige terskelverdier for iFOBT. Man vil også kunne undersøke for assosiasjon mellom iFOBT verdien og kreftstadie, lokalisasjon i tarm og hvorvidt det er symptomer tilstede. I tillegg planlegger man å se på effekten av å legge iFOBT til screening med fleksibel sigmoidoskopi. Målet med dette prosjektet er å bidra til å optimalisere bruken av iFOBT som screeningmetode enten alene eller i kombinasjon med FS screening og resultatet vil kunne bidra til å skreddersy et fremtidig screeningprogram mot tarmkreft i Norge. I 2015 pågår fremdeles datainnsamling fra første runde med iFOBT screening. Doktorgradsstipendiaten har i 2015 arbeidet med dette prosjektet 50% frem til juni og vil gjenoppta arbeidet etter endt permisjon i mai 2016.
Vitenskapelige artikler
Randel KR, Schult AL, Botteri E, Hoff G, Bretthauer M, Ursin G, Natvig E, Berstad P, Jørgensen A, Sandvei PK, Olsen ME, Frigstad SO, Darre-Næss O, Norvard ER, Bolstad N, Kørner H, Wibe A, Wensaas KA, de Lange T, Holme Ø

Colorectal Cancer Screening With Repeated Fecal Immunochemical Test Versus Sigmoidoscopy: Baseline Results From a Randomized Trial.

Gastroenterology 2021 03;160(4):1085-1096.e5. Epub 2020 nov 21

PMID: 33227280 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Randel KR, Botteri E, Romstad KMK, Frigstad SO, Bretthauer M, Hoff G, de Lange T, Holme Ø

Effects of Oral Anticoagulants and Aspirin on Performance of Fecal Immunochemical Tests in Colorectal Cancer Screening.

Gastroenterology 2019 05;156(6):1642-1649.e1. Epub 2019 jan 25

PMID: 30689972 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Doktorgrader
Kristin Ranheim Randel

Faecal testing or sigmoidoscopy for colorectal cancer screening? Baseline results from a randomised trial

Disputert:
juni 2021
Hovedveileder:
Øyvind Holme
Deltagere
  • Kristin Ranheim Randel Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Øyvind Holme Hovedveileder
  • Edoardo Botteri Medveileder
  • Michael Bretthauer Medveileder
  • Thomas De Lange Medveileder
  • Geir Hoff Medveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler