Surgical treatment of displaced femoral neck fractures in patients between 70 and 90 years. A prospective, randomized study, comparing the lateral approach to the anterior muscle sparing approach.

Surgical treatment of displaced femoral neck fractures in patients between 70 and 90 yaersVi inkluderte pasienter mellom 70 og 90 år med et dislokert lårhalsbrudd. Pasientene ble randomisert til innsetting av en halvprotese i enten en fremre tilgang eller en tradisjonell direkte lateral tilgang til hofteleddet. De ble så undersøkt av personale/fysioterapeuter som var blindet. DXA ble utført og det ble tatt en rekke blodprøver.Vi inkluderte pasienter mellom 70 og 90 år med et dislokert lårhalsbrudd. Pasientene ble randomisert til innsetting av en halvprotese i enten en fremre tilgang eller en tradisjonell direkte lateral tilgang til hofteleddet. De ble så undersøkt av personale/fysioterapeuter som var blindet. DXA ble utført og det ble tatt en rekke blodprøver. Vi er ferdige med inklusjon og et års oppfølging av alle pasientene . Det var planlagt å inkludere 150 pasienter. 75 pasienter skulle allokeres til den fremre muskel sparende tilgangen og 75 pasienter til en konvensjonell direkte lateral tilgang hvor man løser ut en større muskel for å få tilgang til hofteleddet. Pasientene ble etterundersøkt av personale/fysioterapeuter som var blindet til utfall av randomiseringen umiddelbart postoperativt og etter tre og tolv måneder Vi hadde også forskjellig patient rapporterte utfallsmål som Harris Hip Score, HOOS score, EQ-5d osv. Det ble også foretatt en evaluering av muskelsvikt i hoften , såkalt funn av et positivt Trendelenburgs tegn.Det ble utført bentetthetsmålinger med DXA rundt protesen som ble satt inn i hofteleddet rett etter operasjonen og etter tre og tolv måneder. Det ble tatt divere blodprøver og vi monitorerte utviklingen av kreatin kinase, et enzym vi ser ved muskelskade. Deltakerne ble fulgt i tolv måneder. Den første artikkelen som ble publisert i ACTA Orthopaedica i 2018 så vi på bentap rundt protesestammen målt ved DEXA i de 2 forskjellige tilgangene til hofteleddet. Vi fant økt resorpsjon av ben i den direkte laterale tilgangen til hoften, spesielt i de proksimale delene eller Gruen sonene. Forskjellene var størst på tre måneder. Dette skyldes sannsynligvis endrete biomekaniske belastningsforhold i hoften. Den kan også være at endret sirkulasjon til hofteleddet er en av årsakene. I artikkel nr. 2 som ble publisert i Osteoporosis International sommeren 2018 viste vi at CK stigningen var større i den fremre muskelsparende tilgangen til hofteleddet. Vi fant ingen statistisk korrelasjon til andre kirurgiske parametere. Den tredje artikkelen som er selve hovedartikkelen er nå publisert The Bone and Joint Journal. Denne artikkelen tar for seg eventuelle forskjeller ved de 2 tilgangene. Vi foretar også en oppfølgingsstudie etter 5 år som ser på DXA målte endringer i bentetthet rundt halvprotesen.

Kirurgisk behandling av dislokerte lårhalsbrudd hos pasienter mellom 70 og 90 år. En RCT.Den 3 artikkelen ble publisert i The Bone and Joint Journal i 2019 og er resultatene fra selve RCTen med de primære og sekundære utfallsmåleneVi inkluderte pasienter mellom 70 og 90 år med et dislokert lårhalsbrudd. Pasientene ble randomisert til innsetting av en halvprotese i enten en fremre tilgang eller en tradisjonell direkte lateral tilgang til hofteleddet. De ble så undersøkt av personale/fysioterapeuter som var blindet. DXA ble utført og det ble tatt en rekke blodprøver. Vi er ferdige med inklusjon og et års oppfølging av alle pasientene . Det var planlagt å inkludere 150 pasienter. 75 pasienter skulle allokeres til den fremre muskel sparende tilgangen og 75 pasienter til en konvensjonell direkte lateral tilgang hvor man løser ut en større muskel for å få tilgang til hofteleddet. Pasientene ble etterundersøkt av personale/fysioterapeuter som var blindet til utfall av randomiseringen umiddelbart postoperativt og etter tre og tolv måneder Vi hadde også forskjellig patient rapporterte utfallsmål som Harris Hip Score, HOOS score, EQ-5d osv. Det ble også foretatt en evaluering av muskelsvikt i hoften , såkalt funn av et positivt Trendelenburgs tegn.Det ble utført bentetthetsmålinger med DXA rundt protesen som ble satt inn i hofteleddet rett etter operasjonen og etter tre og tolv måneder. Det ble tatt divere blodprøver og vi monitorerte utviklingen av kreatin kinase, et enzym vi ser ved muskelskade. Deltakerne ble fulgt i tolv måneder. Den første artikkelen som ble publisert i ACTA Orthopaedica i 2018 så vi på bentap rundt protesestammen målt ved DEXA i de 2 forskjellige tilgangene til hofteleddet. Vi fant økt resorpsjon av ben i den direkte laterale tilgangen til hoften, spesielt i de proksimale delene eller Gruen sonene. Forskjellene var størst på tre måneder. Dette skyldes sannsynligvis endrete biomekaniske belastningsforhold i hoften. Den kan også være at endret sirkulasjon til hofteleddet er en av årsakene. I artikkel nr. 2 som ble publisert i Osteoporosis International sommeren 2018 viste vi at CK stigningen var større i den fremre muskelsparende tilgangen til hofteleddet. Vi fant ingen statistisk korrelasjon til andre kirurgiske parametere. Den tredje artikkelen som er selve hovedartikkelen er nå publisert The Bone and Joint Journal. Denne artikkelen tar for seg eventuelle forskjeller ved de 2 tilgangene. Vi foretar også en oppfølgingsstudie etter 5 år som ser på DXA målte endringer i bentetthet rundt halvprotesen.

Kirurgisk behandling av dislokerte lårhalsbrudd hos pasienter mellom 70 og 90 år. En RCT.Vi inkluderte pasienter mellom 70 og 90 år med et dislokert lårhalsbrudd. Pasientene ble randomisert til innsetting av en halvprotese i enten en fremre tilgang eller en tradisjonell direkte lateral tilgang til hofteleddet. De ble så undersøkt av personale/fysioterapeuter som var blindet. DXA ble utført og det ble tatt en rekke blodprøver.Vi er ferdige med inklusjon og et års oppfølging av alle pasientene . Det var planlagt å inkludere 150 pasienter. 75 pasienter skulle allokeres til den fremre muskel sparende tilgangen og 75 pasienter til en konvensjonell direkte lateral tilgang hvor man løser ut en større muskel for å få tilgang til hofteleddet. Pasientene ble etterundersøkt av personale/fysioterapeuter som var blindet til utfall av randomiseringen umiddelbart postoperativt og etter tre og tolv måneder Vi hadde også forskjellig patient rapporterte utfallsmål som Harris Hip Score, HOOS score, EQ-5d osv. Det ble også foretatt en evaluering av muskelsvikt i hoften , såkalt funn av et positivt Trendelenburgs tegn.Det ble utført bentetthetsmålinger med DXA rundt protesen som ble satt inn i hofteleddet rett etter operasjonen og etter tre og tolv måneder. Det ble tatt divere blodprøver og vi monitorerte utviklingen av kreatin kinase, et enzym vi ser ved muskelskade. Deltakerne ble fulgt i tolv måneder. Den første artikkelen som ble publisert i ACTA Orthopaedica i 2018 så vi på bentap rundt protesestammen målt ved DEXA i de 2 forskjellige tilgangene til hofteleddet. Vi fant økt resorpsjon av ben i den direkte laterale tilgangen til hoften, spesielt i de proksimale delene eller Gruen sonene. Forskjellene var størst på tre måneder. Dette skyldes sannsynligvis endrete biomekaniske belastningsforhold i hoften. Den kan også være at endret sirkulasjon til hofteleddet er en av årsakene. I artikkel nr. 2 som ble publisert i Osteoporosis International sommeren 2018 viste vi at CK stigningen var større i den fremre muskelsparende tilgangen til hofteleddet. Vi fant ingen statistisk korrelasjon til andre kirurgiske parametere. Den tredje artikkelen som er selve hovedartikkelen er for tiden til vurdering i et anerkjent internasjonalt medisinsk tidsskrift. Denne artikkelen tar for seg eventuelle forskjeller ved de 2 tilgangene. Vi foretar også en oppfølgingsstudie etter 5 år som ser på DXA målte endringer i bentetthet rundt halvprotesen.

: Kirurgisk behandling av lårhalsbrudd hos pasienter mellom 70 og 90 år. En RCT som sammenlikner lateral med fremre tilgang.Den første artikkelen ble publisert i Acta Orthopeadica i Januar utgaven 2018. Denne omhandler bentap rundt femurstammen i en konvensjonell lateral tilgang til hofteleddet kontra en fremre "muskelsparende" tilgang. Artikkel nr 2 som omhandler biomarkører og dens relasjon til funksjonelt utkomme er sendt til et internasjonalt tidsskrift med status review.Vi har inkludert 150 pasienter og er således i mål med inkluderingen. Pasientene følges i et år og siste pasient kommer til kontroll i Mai/Juni 2018. Vi har publisert den første artikkelen som planlagt; "Less periprosthetic bone loss following the anterolateral approach to the hip compared with the direct lateral approach". Denne ble akseptert på slutten av 2017 og endelig publisert på nyåret 2018. Her fant vi at bentapet var større i den konvensjonelle lateral tilgangen. Bentettheten ble målt i DXA maskin og analysert i henhold til de vanlige Gruen soner. Det var en signifikant forskjell i de øverste Gruen sonene med større bentap i den laterale tilgangen.Vi tror dette skyldes redusert sirkulasjon i øvre lårben grunnet den kirurgiske tilgangen. Det kan også være at en endret biomekanikk i hofteleddet er medvirkende. Dette bør det forskes mer på. CK eller kreatin kinase er en markør i blodet som sier noe om graden av muskelskade. I artikkel nummer 2 så vi på CK verdier i blodet under og etter operasjonen i de to forskjellige tilgangen og så på om det var en assosiasjon mellom denne biomarkøren og funksjonellt utkomme som gangtester, Harris Hip score og andre pasient rapporterte utfallsmål. Denne artikkelen er til review i et internasjonalt tidsskrift og resultatene vil bli tilgjengelige etter hvert. Vi har sendt inn forslag til poster på en internasjonal kongress hvor vi vil presentere resultatene og avventer svar på dette. Hoved artikkelen vil bli påbegynt så snart de siste data foreligger og en oppfølgingsstudie på den første artikkelen med DXA/bentetthetsmåling etter 5 år vil bli gjennomført.

Kirurgisk behandling av lårhalsbrudd hos pasienter mellom 70 og 90 år. En RCT som sammenlikner lateral med fremre tilgang.Studien omhandler pasienter med lårhalsbrudd som ble randomisert til 2 ulike operasjonstilganger til hofteleddet. Den ene gruppen ble operert med en klassisk tilgang fra siden med utløsning av en stor hoftemuskel, den andre med en fremre tilgang som benytter intervallet mellom 2 muskler. Pasientene ble fulgt med kliniske tester, laboratorieprøver og bentetthetsmålinger.Studiens hovedmål: Hensikten med studien er å teste følgende hypotese. Pasienter 70 til 90 år med dislokert lårhalsbrudd, operert med hemiprotese via anterolateral tilgang, har mindre smerter og bedre pasienttilfredshet målt ved PROMs enn pasienter operert med lateral tilgang. Studiens delmål. Vi ønsker å belyse følgende delhypoteser. 1. Hemiprotese satt inn ved anterolateral tilgang gir mindre benresorpsjon målt ved DEXA rundt stammen enn hemiprotese satt inn ved direkte lateral tilgang. 2. Hemiprotese satt inn ved anterolateral tilgang gir mindre grad av muskelskade målt ved CK enn ved direkte lateral tilgang. 3. HOOS er et nyttig instrument når vi skal måle effekten av den gitte intervensjon på pasienter med lårhalsbrudd. Morbiditeten og mortaliteten etter lårhalsbrudd er betydelig. De samfunnsøkonomiske aspektene er store. I Norge opereres Ca 9000 personer hvert år for et brudd i proksimale femur. Av disse er 38 % dislokerte lårhalsbrudd. Dødeligheten er ca 25 % det første året . Risikoen for redusert funksjonsnivå og økt behov for hjelp er stor. Flere har beskrevet en positiv effekt på morbiditet og mortalitet ved tidlig mobilisering og høy kvalitet på omsorg. Hemiprotese er en allmenn akseptert metode for behandling av dislokerte lårhalsbrudd hos pasienter over 70 år. Det er også vist at det kliniske utfallet er bedre ved operasjon med halvprotese på dislokerte frakturer enn med skrueostesyntese. Rapportert innsidens av abduktorsvikt i litteraturen varierer mellom 0,08 og 22 % ved totalprotese. Det er flere studier som viser at MIS tilgangene gir mindre svekkelse av abduktorene og derav færre pasienter som blir Trendelenburg positive. Fremre tilgang eller DAA (Direct Anterior Approach) er også funnet å gi mindre postoperativ smerte enn standard lateral tilgang. Der er vist bedring av gangfunksjon og HOOS score i tidlig fase ved innsetting av totalprotese i fremre tilgang. Det er forsket lite på effekten av halvproteser ved FCF satt inn med MIS tilgang. Renken og medarbeider fant at status vedrørende mobilisering målt ved Barthel Indeks bedret seg for DAA gruppen sammenliknet med Watson Jones gruppen hos pasienter med lårhalsbrudd operert med hemiprotese. Dette var en randomisert studie på 60 pasienter totalt med 30 i hver gruppe. Preininger og medarbeider fant i sitt retrospektive materiale at pasienter med lårhalsbrudd operert med fremre MIS tilgang var raskere mobilisert en de med transgluteal tilgang. Vi er av den mening at det er behov for flere randomiserte studier med et større antall inkluderte pasienter for å belyse problemstillingen ytterligere. Vi har inkludert 137 pasienter per 30.01.17. Det gjenstår 13 pasienter slik at inkluderingen nærmer seg slutten. Artikkelen som omhandler bentap rundt stammen målt ved DEXA er sendt til et tidsskrift og er for tiden i "review". Her ble 51 pasienter skannet med DEXA postoperativt, etter 3 og 12 måneder. Det ble foretatt en skanning også av motstående hofte og det var ingen større forskjell i pre operativ BMD i de 2 gruppene. Artikkel nummer 2 som omhandler muskelskade målt ved enzymer i blodet er under bearbeiding. Alle data er innhentet og analysert. Her bruker vi CK som uttrykk for muskelskade , men ser også på en rekke andre blodverdier. Vi gjør også kliniske tester som gangtester og vurderer styrken på hoftemuskulaturen. Forhåpentligvis vil vi kunne sende denne til et internasjonalt tidsskrift innen sommeren. Etter at alle 150 pasienter er inkludert i studien følger det en oppfølgingstid på 1 år slik at disse data vil være tilgjengelige om ca. 1 år.

: Kirurgisk behandling av dislokerte lårhalsbrudd hos pasienter mellom 70 og 90 år. En prospektiv randomisert studie.Denne studien fokuserer på den kirurgiske tilgangen til hofteleddet ved innsetting av halvprotese på pasienter med et lårhalsbrudd. Den skal belyse effekten på de postoperative smertene og grad av mobilisering. Videre blir deltakerne skannet for å se på bentettheten rundt implantatet og graden av muskelskade uttrykt ved enzymstigning i blodet.Morbiditeten og mortaliteten etter lårhalsbrudd er betydelig. De samfunnsøkonomiske aspektene er store. I Norge opereres Ca 9000 personer hvert år for et brudd i øvre del av lårbenet. Av disse er 38 % lårhalsbrudd med feilstilling. Dødeligheten er ca 25 % det første året . Risikoen for redusert funksjonsnivå og økt behov for hjelp er stor. Flere har beskrevet en positiv effekt på sykelighet og dødelighet ved tidlig mobilisering og høy kvalitet på omsorg. Halvprotese er en allmenn akseptert metode for behandling av lårhalsbrudd hos pasienter over 70 år. Det er også vist at det kliniske utfallet er bedre ved operasjon med halvprotese på dislokerte lårhalsbrudd enn med skruefiksasjon. Rapportert innsidens av muskelsvikt i litteraturen varierer mellom 0,08 og 22 % ved totalprotese. Det er flere studier som viser at de muskelsparende tilgangene gir mindre svekkelse av disse musklene og derav færre pasienter som blir Trendelenburg positive, dvs at de får en haltende gange som følge av svikt i musklene som omgir lårbenet. Fremre muskelsparende tilgang er også funnet å gi mindre postoperativ smerte enn standard tilgang fra siden. Der er vist bedring av gangfunksjon og smerte i tidlig fase ved innsetting av helprotese i fremre tilgang. Det er forsket lite på effekten av halvproteser ved lårhalsbrudd satt inn med muskelsparende tilgang.Hensikten med studien er å teste følgende hypotese. Pasienter 70 til 90 år med lårhalsbrudd ute av stilling, operert med halvprotese via fremre muskelsparende tilgang, har mindre smerter og bedre pasienttilfredshet målt ved pasientrapporterte verktøy enn pasienter operert med standard tilgang fra siden. Biomekaniske studier har vist at tilgangen benyttet under innsetting av protese i hoften påvirker hvordan man belaster hofteleddet og dette kan gi opphav til økt benresorpsjon rund protesestammen. Vi ønsker å gjøre en bentetthets studie for å se om det er forskjell i benresorpsjon rundt halvprotesen satt inn ved de nevnte to tilganger. Vi gjør også en studie av Cretinkinase nivåene for å se om den fremre muskelsparende tilgangen gir mindre grad av muskelskade målt ved dette enzymet i blodet. 107 pasienter er inkludert i studien. Inkluderingen vil pågå inntil vi har 150 pasienter og vi regner da med at vi er ferdige med inkluderingen høsten 2017. Oppfølgingstiden er 1 år. I studien som tar for seg benresorpsjonen rundt stammen har vi inkludert 61 pasienter som er skannet ved inklusjon og disse dataene vil bli analysert etter at de har vært fulgt opp med skanning etter 3 og 12 måneder.