Translational model for development of clinical spinal cord injury treatment trials in Norway

Translational model for development of clinical spinal cord injury treatment trials in Norway¨ Bakgrunn: Ryggmargsskader har en komplisert og sammensatt patobiologi, og flere potensielle behandlingsformer og protokoller må derfor testes i jakten på en fullgod behandling. Av denne grunnen er det nå en konsensus blant ryggmargskadeforskere at en behandling vil måtte innebære en kombinasjon av ulike behandlingsformer. Prosjektmålene: 1) Etablere og anvende en musemodell for studier av plastisitetsmekanismer ved neonatal ryggmargsskader. 2) Etablere en stordyrmodell for prekliniske translasjonsforskning av ryggmargsskader. 3) Utvikle teknologi som kan prøves ut på stordyrmodell og senere benyttes hos ryggmargskadde til forbedring av livskvalitet. 4) Jobb mot å opprette kliniske studier på norske ryggmargskadde. Under projsktet har vi lykkes i å etablere en god musemodell for neonatale ryggmargsskader. Vi har brukt denne modellen til å undersøke en rekke underliggende mekanismer som bidrar til den ekstraordinære plastisitet som vises ved ryggmargsskader tidlig i livet (Boulland et al 2013, Züchner et al 2016, Chawla et al 2017, Züchner et al 2018, Kondratskaya et al 2018 og manuskriipt under forberedelse). For å bygge en bro fra studier på gnagere til kliniske studier på norske ryggmargsskadde, har vi etablert en gris-modell for ryggmargsskader (Züchner et al 2019, 2021) der vi kan undersøke preklinisk ulike behandlingsmetoder som har vist seg å være lovende hos gnagere. Med en gris-modell vil vi få langt større muligheter til å prøve ut ulike kombinasjoner av behandlingsmetoder, for eksempel metoder for å beskytte nerveceller og nervetråder (nevroprotektiv strategi), metoder for reparasjon (regenerativ strategi) og metoder for rehabilitering. Med slike kombinasjoner forventes en synergieffekt som virker gjennom flere mekanismer for å oppnå en funksjonell reparasjon. Vi har også hatt et samarbeid med Sunnaas sykehus og SINTEF på utviklingen av en trykksensor som kan implanteres i urinblæren til ryggmargsskade gris og mennesker. Trykksensoren sender informasjon til en elektronisk transmitter om blærefyllingsgraden, som da kan avleses på en mobiltelefon eller nettbrett. Kunnskap om hvordan trykkmåleren fungerer over lengre tid i griseblæren vil kunne danne grunnlag for andre prosjekter med trykkmålere implantert over uker og måneder andre steder i kroppen som i blodbanen, hjernen og muskulaturen. Utviklingen av trykksensoren er blitt støttet av Norges Forskningsråd gjennom en 5-årig (2015-2020) innovasjonsprosjekt. Sammen med kolleger i Frankrike jobber vi med en videreutvikling der en implantert stimulator for blæreveggs- og sfinktermuskulatur kombineres med trykksensoren. Denne delen av prosjektet får fortsatt støtte av en UiO Life Science SPARK bevilgning, som et ledd i fremtidig kommersialisering. Det har totalt blitt publisert 7 artikler på disse dyremodeller under prosjektperioden: Vi jobber fortsatt med etablering av et klinisk forsøk på norske ryggmargskadde pasienter. Dette har et perspektiv som strekker seg utover prosjektets tidsramme. Utvikling av behandlinger for ryggmargsskadde, og av apparater som bidrar til styring av funksjoner forringet ved ryggmargsskader, vil ha stor betydning innen helsesektoren når det gjelder denne pasientgruppen.