Restoration of emotion regulation networks in depression vulnerability: An experimental study applying an Attention Bias Modification procedure.

Pasienter med depressive restsymptomer (n=134) ble inkludert i et pre-registrert dobbel blindet, placebokontrollert studie. Hjerneavbildningsprosjektet var en del av et større prosjekt der det anvendes en forholdsvis ny metode (Attention Bias Modification; ABM) som har til hensikt å systematisk gjenopprette skjevhet i oppmerksomhet mot negative stimuli. Siktemålet var å undersøke om ABM-intervensjonen påvirker nettverk i hjernen som er sentrale for regulering av følelser. Materialet (n=134) inkluderte protokoller for oppgavebasert fMRI , hvile-fMRI, diffusjon (DTI) og morfometri. Tre artikler inngikk i stipendiat Eva Hillands doktorgradsavhandling "Brain mechanisms in residual depression: Neural substrates of an Attentional Bias Modification procedure and a brain-symptom network analysis". Hilland disputerte 17. oktober, 2019. Artikkel 1: "Attentional Bias Modification is associated with fMRI Response towards Negative Stimuli in Individuals with Residual Depression: A Randomized Controlled Trial" Publisert august, 2019, i Journal of Psychiatry and Neuroscience. I den aktive ABM-betingelsen er hensikten å indusere et mer positivt oppmerksomhetsfokus "attentional bias" (AB). Placebo-betingelsen er identisk, men uten å påvirke AB. Depresjonssymptomer og subjektiv oppfatning av negativite følelser under fMRI-eksperimentet ble undersøkt. Hjerneaktivering ble utforsket i forhåndsdefinerte områder (regions of interest; ROI) og i analyser for hele hjernen (whole brain analysis). Aktivering i områder knyttet til endringer i AB og symptomtrykk ble også utforsket. Den aktive ABM-gruppen viste redusert aktivering i amygdala og i anterior cingulate cortex (ACC) ved passiv observasjon av negative stimuli, sammenlignet med placebogruppen. Det ble ikke funnet noen gruppeforskjeller innenfor forhåndsdefinerte ROI’er knyttet til emosjonsreguleringsstrategier. Respons innenfor temporal cortex var assosiert med grad av endring i AB. Artikkel 2: "Within-network connectivity in the Salience network after Attention Bias Modification training in residual depression: Report from a preregistered clinical trial". Publisert i Frontiers in Human Neuroscience, 21 December 2018. Oppmerksomhetskontroll og følelser hos deprimerte individer er knyttet til endringer i hvilenettverk i hjernen (resting state nettverk;RSN). Ved bruk av Independent Component Analysis (ICA) ble konnektivitet i tre store hvilenettverk i hjernen undersøkt, default mode nettverket (DMN), salience nettverket (SN) og central executive nettverket (CEN), etter ABM-trening. Det fremkom en signifikant forskjell i konnektivitet mellom treningsgruppene innenfor SN, men ingen forskjell innenfor DMN eller CEN. Artikkel 3: "Exploring the links between dimensional depression symptoms and brain structure: A network analysis approach". Publisert desember, 2019 i Psychiatry and Clinical Neurosciences. Depresjon er en klinisk heterogen lidelse, og det er stor variasjon i hvordan individer har kombinasjoner av symptomer. The 'Network Approach' eller 'nettverkstilnærmingen' konseptualiseres psykiske lidelser som et system av symptomer som gjensidig påvirker hverandre. Et nettverk bestående av de fem viktigste anatomiske strukturene assosiert med depresjon og 21 symptomer fra Beck Depression Inventory-II ble i dette studiet modellert. Kjernesymptomene i depresjonsdiagnosen var de mest sentrale i nettverket: tristhet, tap av interesse og anhedoni. Alle hjerneområdene var sterkt og positivt sammenkoblet med hverandre. Vi fant også en rekke sammemhenger mellom regional hjernestruktur og spesifikke symptomer. Ved siden av artiklene som inngår i Hillands doktorgradsavhandlingen har hun bidratt som medforfatter på flere publikasjoner innenfor temaene depresjon, hjerneavbildning og ABM (se forskningsproduksjon). Hilland har også deltatt i samarbeid med ENIGMA MDD Working Group hvor Forskningsgruppe for klinisk nevrovitenskap deler data og kunnskap, med forskere fra hele verden. Depresjonsbehandlingen som i dag tilbys er ikke tilstrekkelig effektiv, og det er et uttalt samfunnsbehov å forbedre tilbudet til personer med depresjon. For å gjøre fremskritt innenfor behandling, bør kliniske forsøk fokusere på å identifisere underliggende virkningsmekanismer i behandling av psykiske lidelser, og ikke bare måle effekt av behandling som utfallsmål. En forrang i oppmerksomhet mot negativt materiale ("attentional bias") er en slik mekanisme, og ABM- prosedyren har til hensikt å korrigere skjev prosessering hos deprimerte personer. Dersom man lykkes i å endre et slikt oppmerksomhetsmønster, følger det av modellen at symptomer vil påvirkes positivt. ABM kan enkelt implementeres i klinikken. Kognitiv atferdsterapi og medikamentell behandling kan også ha som formål å påvirke negativt oppmerksomhetsfokus, men ABM vil kunne virke mer direkte, og på en implisitt måte. Databaserte treningsintervensjoner vil dessuten være et kostnadseffektivt behandlingsalternativ. Hilland har gjennomført to fMRI-studier for å se på endringer i nettverk i hjernen etter ABM. Resultatene viser at ABM påvirker nevrale nettverk som er relatert til automatisk prosessering av følelser samt endringer innenfor et hvilenettverk som er involvert i følelsesprossesering og vurdering av interne og eksterne stimuli. Studiene viser et viktig prinsipp, nemlig at treningsintervensjoner som adresserer spesifikke kognitive funksjoner har potensiale til å kunne anvendes i terapi, og kan slik bidra til utvikling av medisinfrie behandlingsaternativer. Kunnskap om nevrobiologiske mekanismer assosiert med ABM kan også bidra til å utvikle prinsipper for kombinasjoner med andre typer behandling, både psykologisk og medikamentell, og føre frem til mer individualiserte behandlingsalternativer. Hilland anvendte nettverkspsykometri for å utforske sammenhengen mellom strukturelle hjernemål og unike depresjonssymptomer. Resultatene i dette studiet viser at sammenhenger mellom nevrobiologiske mål og symptomer er svært spesifikke, og kan gi viktig innsikt i det nevrale grunnlaget for depresjon. Denne typen kunnskap vil kunne lede frem til å finne biologiske markører for psykiske lidelser. På et mer anvendt plan viser resultatene viktigheten av å studere individuelle symptomer, og sammensetningen av disse, fremfor sumskårer av symtomer, ettersom depresjonsdiagnosen er kjennetegnet av stor grad av heterogenitet. Fokus på enkeltsymptomer og symptomprofiler vil kunne bidra til å gi bedre og mer individualisert behandling.