Lung function after curatively intended radiotherapy for lung cancer, -changes and predictive markers

Lungefunksjon etter kurativt rettet strålebehandling for lungekreft En økende andel lungekreftpasienter får kurativt rettet behandling, delvis på grunn av bedre muligheter innen stråleterapi. I denne studien undersøkes lungefunksjonen hos pasienter som behandles med kurativt rettet strålebehandling både før og etter strålebehandlingen. Et økende antall pasienter kureres for sin lungekreft med strålebehandling, men noen får skader i lungene av strålebehandlingen. I denne studien undersøkes lungefunksjonen hos pasienter fra Vestfold både før og vet flere tidspunkt etter strålebehanldingen. Vi ønsker å undersøke om noen faktorer predikerer slike bivirkninger av behandlingen, slik at vi eventuelt kan justere behandlingen hos pasienter med høy risiko. Stipendiaten, lungelegen Janna Berg, har gjennomført analyser av lungefunksjon hos lungekreftpasienter som har fått kurativt rettet strålebehandling i form av stereotaktisk strålebehandling. dette er en fokusert strålebehandling der målet er å gi en høy dose til tumor og samtidig spare så mye som mulig av det friske lungevevet. Til tross for at det er høyfokusert strålebehandling, vil lungevevet som ligger inntil svulsten også få en viss stråledose. I materialet var det 44 pasienter som fikk behandling med 45-56 Gy i 3-8 fraksjoner. Median alder på pasientene var 75 år, og 60% hadde kronisk obstruktiv lungesykdom grad 2-4 fra før. 95.5% av pasientene hadde en røykehistorie. Noen pasienter utviklet en reaksjon i lungevevet etter behandlingen, såkalt strålepneumonitt. Et tidlig fall i lungefunksjonsparametrene FEV1 og DLCO var tidlige tegn på utvikling av strålepneumonitt. Hvor stor stråledose som ble til et gitt volum av lungen var viktig for risikoen for å utvikle pneumonitt. Dr Janna Berg har også gjort analyser på proteiner i blodet, og undersøkt hvordan ulike nivåer av visse betennelses-assosierte proteiner i blodet varierte. Noen typiske immunassosierte proteiner var presentert i blodet i varienende grad. Dette arbeidet er innsendt for publikasjon nå. Det er få studier der pasienter følges med lungefunksjonsmålinger over tid etter kurativt rettet strålebehandling for lungekreft, og slike studier er av stor verdi. Ved å identifisere prediktive markører for utvikling av lungebivirkninger kan man eventuelt iverksette tiltak for å motvirke dette. Mange av pasientene som behandles med stereotaktisk strålebehandling har redusert lungefunksjon, som gjør at de ikke kan opereres. Det er da spesielt viktig å beskytte pasientene mot utvikling av alvorlige bivirkninger. Det er viktig å være klar over risikoen for utvikling av stråleindusert pneumonitt eller fibrose etter høye doser strålebehandlig. Pasienter som behandles med stereotaktisk strålebehandling er ofte pasienter med andre sykdommmer, som gjør lungekreftkirurgi umulig. Mange av pasientene er eldre og har andre sykdommer, som hjertesykdom og kronisk obstruktiv lungesykdom, - KOLS. Slik sett er denne type strålebehandling eneste mulighet for kurativt rettet behandling, og et svært viktig tilskudd til behandlingsalternativene. Ved å identifisere markører som indikerer utvikling av stråleindusert pneumonitt, kan man igangsette behandling på et tidligere tidspunkt, og slik kanksje reversere utviklingen. dette vil være viktig for pasientene og for helsetjenesten. Pasientene vil da forhåpentligvis kunne unngå innleggelser pga pusteproblemer. Ved å identifisere blodbaserte markører vil man også kunne iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt. Funnene i våre analyser må valideres i større studier før man kan trekke klare konklusjoner av de blodbaserte analysene. Når det gjelder resultatene av oppfølgingen av lungefunksjon, vil dette lettere kunne implementeres i oppfølgingen, ettersom pasientene allerede følges av lungeleger og gjennomfører lungefunksjonstesting ved noen besøk.