Long term impact of pre-pregnancy body mass index and weight change on childhood weight, brain and cognitive function
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2015079
- Ansvarlig person
- Unni Mette Stamnes Köpp
- Institusjon
- Sørlandet sykehus HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Neurological, Reproductive Health and Childbirth
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention, 8. Health Services
Rapporter
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år. Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med KMI> 35,0.Verdens helseorganisasjon peker på viktigheten av å bekjempe fedmeepidemien. Forekomsten av overvekt og fedme hos unge kvinner har økt over hele verden i løpet av de siste 20 årene, også blant fertile kvinner i Norge. Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid kroppsmasseindeks (KMI) og vektøkningen i svangerskapet. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for fødselskomplikasjoner samt fedme i barndom og voksen alder. De mest brukte anbefalinger for vektøkning under svangerskapet er utviklet av Institute of Medicine (IOM), USA og publisert i 1990 og 2009. Vitenskapelige bevis er utilstrekkelig for å gi spesifikke retningslinjer for kvinner i de tre ulike kategoriene av fedme eller gi støtte for å redusere vektendringen under 5 -9 kg som i dag er anbefalt vektøkning hos mødre med fedme etter retningslinjer fra IOM. Det er viktig å finne ut om fordelene med redusert vektøkning <5 kg er i konflikt med den potensielle risikoen for normal hjerneutvikling og senere kognitiv funksjon hos barnet. Denne studien kan bidra med ny kunnskap om forholdet mellom mors KMI før svangerskap og vektendringer i svangerskap og hvordan dette påvirker barnets vektutvikling, strukturelle hjernestrukturer vurdert ved MRI, generelle hjernefunksjoner og kognitive evner. Studien vil kunne bidra til å gi kunnskap om normalitetsgrenser for vektutvikling i svangerskap hos kvinner med alvorlig fedme (som mangler i dag) og bidra med ny kunnskap for å optimalisere mors, føtale og neonatale helse tilnærminger i Norge og andre land.
Nei
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år. Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med KMI> 35,0.Verdens helseorganisasjon peker på viktigheten av å bekjempe fedmeepidemien. Forekomsten av overvekt og fedme hos unge kvinner har økt over hele verden i løpet av de siste 20 årene, også blant fertile kvinner i Norge. Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid kroppsmasseindeks (KMI) og vektøkningen i svangerskapet. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for fødselskomplikasjoner samt fedme i barndom og voksen alder. De mest brukte anbefalinger for vektøkning under svangerskapet er utviklet av Institute of Medicine (IOM), USA og publisert i 1990 og 2009. Vitenskapelige bevis er utilstrekkelig for å gi spesifikke retningslinjer for kvinner i de tre ulike kategoriene av fedme eller gi støtte for å redusere vektendringen under 5 -9 kg som i dag er anbefalt vektøkning hos mødre med fedme etter retningslinjer fra IOM. Det er viktig å finne ut om fordelene med redusert vektøkning <5 kg er i konflikt med den potensielle risikoen for normal hjerneutvikling og senere kognitiv funksjon hos barnet. Denne studien kan bidra med ny kunnskap om forholdet mellom mors KMI før svangerskap og vektendringer i svangerskap og hvordan dette påvirker barnets vektutvikling, strukturelle hjernestrukturer vurdert ved MRI, generelle hjernefunksjoner og kognitive evner. Studien vil kunne bidra til å gi kunnskap om normalitetsgrenser for vektutvikling i svangerskap hos kvinner med alvorlig fedme (som mangler i dag) og bidra med ny kunnskap for å optimalisere mors, føtale og neonatale helse tilnærminger i Norge og andre land.
Nei
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år. Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med KMI> 35,0.Verdens helseorganisasjon peker på viktigheten av å bekjempe fedmeepidemien. Forekomsten av overvekt og fedme hos unge kvinner har økt over hele verden i løpet av de siste 20 årene, også blant fertile kvinner i Norge. Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid kroppsmasseindeks (KMI) og vektøkningen i svangerskapet. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for fødselskomplikasjoner samt fedme i barndom og voksen alder. De mest brukte anbefalinger for vektøkning under svangerskapet er utviklet av Institute of Medicine (IOM), USA og publisert i 1990 og 2009. Vitenskapelige bevis er utilstrekkelig for å gi spesifikke retningslinjer for kvinner i de tre ulike kategoriene av fedme eller gi støtte for å redusere vektendringen under 5 -9 kg som i dag er anbefalt vektøkning hos mødre med fedme etter retningslinjer fra IOM. Det er viktig å finne ut om fordelene med redusert vektøkning <5 kg er i konflikt med den potensielle risikoen for normal hjerneutvikling og senere kognitiv funksjon hos barnet. Denne studien kan bidra med ny kunnskap om forholdet mellom mors KMI før svangerskap og vektendringer i svangerskap og hvordan dette påvirker barnets vektutvikling, strukturelle hjernestrukturer vurdert ved MRI, generelle hjernefunksjoner og kognitive evner. Studien vil kunne bidra til å gi kunnskap om normalitetsgrenser for vektutvikling i svangerskap hos kvinner med alvorlig fedme (som mangler i dag) og bidra med ny kunnskap for å optimalisere mors, føtale og neonatale helse tilnærminger i Norge og andre land.
Nei
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år. Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med KMI> 35,0.Verdens helseorganisasjon peker på viktigheten av å bekjempe fedmeepidemien. Forekomsten av overvekt og fedme hos unge kvinner har økt over hele verden i løpet av de siste 20 årene, også blant fertile kvinner i Norge. Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid kroppsmasseindeks (KMI) og vektøkningen i svangerskapet. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for fødselskomplikasjoner samt fedme i barndom og voksen alder. De mest brukte anbefalinger for vektøkning under svangerskapet er utviklet av Institute of Medicine (IOM), USA og publisert i 1990 og 2009. Vitenskapelige bevis er utilstrekkelig for å gi spesifikke retningslinjer for kvinner i de tre ulike kategoriene av fedme eller gi støtte for å redusere vektendringen under 5 -9 kg som i dag er anbefalt vektøkning hos mødre med fedme etter retningslinjer fra IOM. Det er viktig å finne ut om fordelene med redusert vektøkning <5 kg er i konflikt med den potensielle risikoen for normal hjerneutvikling og senere kognitiv funksjon hos barnet. Denne studien kan bidra med ny kunnskap om forholdet mellom mors KMI før svangerskap og vektendringer i svangerskap og hvordan dette påvirker barnets vektutvikling, strukturelle hjernestrukturer vurdert ved MRI, generelle hjernefunksjoner og kognitive evner. Studien vil kunne bidra til å gi kunnskap om normalitetsgrenser for vektutvikling i svangerskap hos kvinner med alvorlig fedme (som mangler i dag) og bidra med ny kunnskap for å optimalisere mors, føtale og neonatale helse tilnærminger i Norge og andre land.
Nei
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år. Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med KMI> 35,0.Verdens helseorganisasjon peker på viktigheten av å bekjempe fedmeepidemien. Forekomsten av overvekt og fedme hos unge kvinner har økt over hele verden i løpet av de siste 20 årene, også blant fertile kvinner i Norge. Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid kroppsmasseindeks (KMI) og vektøkningen i svangerskapet. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for fødselskomplikasjoner samt fedme i barndom og voksen alder. De mest brukte anbefalinger for vektøkning under svangerskapet er utviklet av Institute of Medicine (IOM), USA og publisert i 1990 og 2009. Vitenskapelige bevis er utilstrekkelig for å gi spesifikke retningslinjer for kvinner i de tre ulike kategoriene av fedme eller gi støtte for å redusere vektendringen under 5 -9 kg som i dag er anbefalt vektøkning hos mødre med fedme etter retningslinjer fra IOM. Det er viktig å finne ut om fordelene med redusert vektøkning <5 kg er i konflikt med den potensielle risikoen for normal hjerneutvikling og senere kognitiv funksjon hos barnet. Denne studien kan bidra med ny kunnskap om forholdet mellom mors KMI før svangerskap og vektendringer i svangerskap og hvordan dette påvirker barnets vektutvikling, strukturelle hjernestrukturer vurdert ved MRI, generelle hjernefunksjoner og kognitive evner. Studien vil kunne bidra til å gi kunnskap om normalitetsgrenser for vektutvikling i svangerskap hos kvinner med alvorlig fedme (som mangler i dag) og bidra med ny kunnskap for å optimalisere mors, føtale og neonatale helse tilnærminger i Norge og andre land.
Nei
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år. Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med KMI> 35,0.Verdens helseorganisasjon peker på viktigheten av å bekjempe fedmeepidemien. Forekomsten av overvekt og fedme hos unge kvinner har økt over hele verden i løpet av de siste 20 årene, også blant fertile kvinner i Norge. Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid kroppsmasseindeks (KMI) og vektøkningen i svangerskapet. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for fødselskomplikasjoner samt fedme i barndom og voksen alder. De mest brukte anbefalinger for vektøkning under svangerskapet er utviklet av Institute of Medicine (IOM), USA og publisert i 1990 og 2009. Vitenskapelige bevis er utilstrekkelig for å gi spesifikke retningslinjer for kvinner i de tre ulike kategoriene av fedme eller gi støtte for å redusere vektendringen under 5 -9 kg som i dag er anbefalt vektøkning hos mødre med fedme etter retningslinjer fra IOM. Det er viktig å finne ut om fordelene med redusert vektøkning <5 kg er i konflikt med den potensielle risikoen for normal hjerneutvikling og senere kognitiv funksjon hos barnet. Denne studien kan bidra med ny kunnskap om forholdet mellom mors KMI før svangerskap og vektendringer i svangerskap og hvordan dette påvirker barnets vektutvikling, strukturelle hjernestrukturer vurdert ved MRI, generelle hjernefunksjoner og kognitive evner. Studien vil kunne bidra til å gi kunnskap om normalitetsgrenser for vektutvikling i svangerskap hos kvinner med alvorlig fedme (som mangler i dag) og bidra med ny kunnskap for å optimalisere mors, føtale og neonatale helse tilnærminger i Norge og andre land.
Nei
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år. Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med pre gravid KMI> 35,0 .Verdens helseorganisasjon peker på viktigheten av å bekjempe fedmeepidemien. Forekomsten av overvekt og fedme hos unge kvinner har økt over hele verden i løpet av de siste 20 årene, også blant fertile kvinner i Norge. Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid kroppsmasseindeks (KMI) og vektøkningen i svangerskapet. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for fødselskomplikasjoner samt fedme i barndom og voksen alder. De mest brukte anbefalinger for vektøkning under svangerskapet er utviklet av Institute of Medicine (IOM), USA og publisert i 1990 og 2009. Vitenskapelige bevis er utilstrekkelig for å gi spesifikke retningslinjer for kvinner i de tre ulike kategoriene av fedme eller gi støtte for å redusere vektendringen til under 5 -9 kg som i dag er anbefalt vektøkning hos mødre med fedme etter retningslinjer fra IOM. Det er viktig å finne ut om fordelene med redusert vektøkning <5 kg eller hos kvinner med fedme er i konflikt med den potensielle risikoen for normal hjerneutvikling og senere kognitiv funksjon hos barnet. Denne studien kan bidra med ny kunnskap om forholdet mellom mors KMI før svangerskap og vektendringer i svangerskap og hvordan dette påvirker barnets vektutvikling, strukturelle hjernestrukturer vurdert ved MRI, generelle hjernefunksjoner og kognitive evner. Studien vil kunne bidra til å gi kunnskap om normalitetsgrenser for vektutvikling i svangerskap hos kvinner med alvorlig fedme (som mangler i dag) og bidra med ny kunnskap for å optimalisere vektutviklingen hos mor og den føtale og neonatale helsen under svangerskapet i Norge og andre land
Nei
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år. Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med KMI> 35,0.Verdens helseorganisasjon peker på viktigheten av å bekjempe fedmeepidemien.
Forekomsten av overvekt og fedme hos unge kvinner har økt over hele verden i løpet av de siste 20 årene, også blant fertile kvinner i Norge. Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid kroppsmasseindeks (KMI) og vektøkningen i svangerskapet. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for fødselskomplikasjoner samt fedme i barndom og voksen alder. De mest brukte anbefalinger for vektøkning under svangerskapet er utviklet av Institute of Medicine (IOM), USA og publisert i 1990 og 2009. Vitenskapelige bevis er utilstrekkelig for å gi spesifikke retningslinjer for kvinner i de tre ulike kategoriene av fedme eller gi støtte for å redusere vektendringen under 5 -9 kg som i dag er anbefalt vektøkning hos mødre med fedme etter retningslinjer fra IOM. Det er viktig å finne ut om fordelene med redusert vektøkning <5 kg eller vekttap hos kvinner med fedme er i konflikt med den potensielle risikoen for normal hjerneutvikling og senere kognitiv funksjon hos barnet.
Denne studien kan bidra med ny kunnskap om forholdet mellom mors KMI før svangerskap og vektendringer i svangerskap og hvordan dette påvirker barnets vektutvikling, strukturelle hjernestrukturer vurdert ved MRI, generelle hjernefunksjoner og kognitive evner. Studien vil kunne bidra til å gi kunnskap om normalitetsgrenser for vektutvikling i svangerskap hos kvinner med alvorlig fedme (som mangler i dag) og bidra med ny kunnskap for å optimalisere vektutviklingen hos mor og den føtale og neonatale helsen under svangerskapet i Norge og andre land.
Studien vil undersøke sammenhengen mellom pre-gravid kropps masse indeks (KMI) og vektendring på senere KMI utvikling hos barnet ved 7 år.
Vi undersøker også sammenhengen mellom ulik vektendring i svangerskapet på kognitiv funksjon og strukturelle målinger i hjernen som er viktige for arbeidsminnet hos barn i skolealder hos kvinner med KMI> 35,0.Svangerskapsutfallet er korrelert med både pre-gravid KMI og vektøkningen i svangerskapet. I en tidligere studie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) fant vi at rundt 32 prosent av kvinner som blir gravide er overvektige, 9 prosent har fedme (KMI>30) og høyere vekt hos kvinner før de blir gravide og stor vektøkning i svangerskapet henger sammen med økt fødselsvekt. Eksponering for mors fedme eller høy fødselsvekt representerer en økt risiko for senere barne- og voksen fedme. Lite er kjent omkring vektutviklingen i de tidligste årene av livet på tvers av disse faktorene. Forskning på dette området, knyttet til i hvilken grad mors BMI og vektendring for kvinner er relevant for barn senere i livet kan potensielt redusere forekomsten av fedme.
American Institute of Medicine (IOM) utstedte i 2009 en ny rapport som omfattet nye retningslinjer for vektøkning hos overvektige kvinner. Retningslinjene anbefaler vektøkning under svangerskapet på grunnlag av fire pre-gravide KMI kategorier (undervektige, normalvektige, overvektige og fedme). Lignende anbefalinger eksisterer ikke i Norge (Helsedirektoratet, Gravid 2012). Det foreligger ikke tilstrekkelig data for å anbefale spesifikke retningslinjer for kvinner med klasse II (BMI 35,0-39,9) og klasse III (BMI=40.0) fedme. Nyere studier tyder likevel på viktigheten av å balansere den potensielle risikoen for "stor for gestational age", "liten for gestational age" siden denne risikoene kan variere med graden av fedme. IOM rapporten ber om mer forskning på alvorlig overvektige kvinner for å etablere bedre retningslinjer for vektøkning i svangerskapet hos disse kvinnene. Den andre fasen i denne studien kan bidra med kunnskap for å optimalisere mors, foster og barnets helse i Norge og andre land.
Deltagere
- Knut Jørgen Bjuland Forskningspersonell
- Håkon Ramsland Hol Prosjektdeltaker
- Lene Frost Andersen Prosjektdeltaker
- Linda Chang Prosjektdeltaker
- Knut Dahl-Jørgensen Forsker (annen finansiering)
- Wenche Nystad Forsker (annen finansiering)
- Jon Sverre Skranes Forsker (annen finansiering)
- Gro Løhaugen Forsker (annen finansiering)
- Unni Mette Køpp Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport