Disease burden and economic impact of respiratory syncytial virus in Norway: a pre-vaccine assessment

Dette prosjektet beskriver insidensen av Respiratorisk syncytial virus (RSV)-relaterte innleggelser i Norge og risikofaktorer for å utvikle alvorlig sykdom blant barn under 5 år. I tillegg har vi evaluert innleggelseskriterier for barn med virale nedre luftveisinfeksjoner (VNLI), med fokus på at innleggelse forbeholdes de med behov for aktive medisinske tiltak. Til sammen er det vår målsetning at dette kan bidra til å redusere pediatriske sykehusinnleggelser for VNLI, og unngå overbehandling både når det kommer til forebyggende tiltak, og av de med pågående viral luftveisinfeksjon. I artikkel I estimerte vi insidensrater for RSV-assosierte sykehusinnleggelser i Norge, gjennom en kombinasjon av aktiv prospektiv registrering og data fra nasjonale helseregistre. Den høyeste aldersspesifikke insidensen av RSV-innleggelser fant vi i aldersgruppen 1-2 måneder. For RSV sesongen vinteren 2016-2017 var insidensestimatet på 43 RSV innleggelser per 1000 barn. Blant barn under 5 år med en eller flere tilleggsykdommer som øker risiko for mer alvorlig sykdomsforløp, fant vi høyest insidens blant immunsupprimerte med 56 RSV innleggelser per 1000 barn, etterfulgt av barn med bronkopulmonal dysplasi med 44 RSV innleggelser per 1000 barn. I artikkel II undersøkte vi sammenhengen mellom alvorlig sykdom og ulike risikofaktorer blant 1096 barn innlagt med RSV infeksjon på 5 norske sykehus. Vi brukte to ulike utfallsmål for sykdommens alvorlighet. 1) behov for pustestøtte med eller uten respirator. 2) Innleggelsesvarighet over 72 timer. Vi fant sammenheng mellom alvorlighet og ung alder så vel som tilleggsykdommer. I tillegg fant vi at det å bo sammen med søsken bidro til økt risiko for alvorlig sykdomsforløp hos RSV infiserte barn. Forut for artikkel III hadde vi innført innleggelseskriterier for barn med VNLI vurdert i akuttmottaket på Ahus. Studien besto av retrospektiv evaluering av hvorvidt kriteriene både var forsvarlige og bidro til å redusere antall innleggelser. For å evaluere forsvarligheten av kriteriene gikk vi gjennom pasientjournalene til alle barn som var sent hjem fra mottaket ved første henvendelse, og deretter kom i retur innenfor 14 dager. Antallet av alvorlige hendelser var generelt lavt, og det var ikke forskjell på forekomsten før og etter retningslinjene ble innført. I tillegg fant vi en signifikant reduksjon av innleggelsesraten for alle barn under 2 år med VNLI sett i akuttmottaket etter intervensjonen. Antall innleggelser var fallende også når vi justerte for størrelsen på barnepopulasjonen i opptaksområdet. Videre fant vi at den reduserte innleggelsesraten holdt seg lav gjennom hele den perioden vi studerte. Innleggelse av barn på grunn av virale nedre luftveisinfeksjoner (VNLI) utgjør en stor økonomisk byrde på samfunnsnivå, og er en psykososial belastning for både barn og familie. Det finnes ingen kurativ behandling, og medisinske tiltak blir dermed utelukkende støttende. Mange barn med VNLI innlegges unødig. De blir observert på sykehuset uten behov for medisinske tiltak. Det er et stort potensial for å minske antallet av pediatriske innleggelser for VNLI gjennom profylakse. RSV forårsaker et stort antall luftveis infeksjoner hvert år. Det finnes i dag bare et markedsført produkt som kan forebygge alvorlig RSV infeksjon. Dette krever gjentatte injeksjoner hver måned gjennom RSV sesongen, og er både dyrt og smertefullt. Tallrike nye farmakologiske produkter for RSV forebygging er under utvikling. Når nye vaksiner eller andre forebyggende preparater blir markedsført må beslutninger om hvem de skal tilbys taes på samfunnsnivå. Det er da nødvendig med norske data på sykdomsforekomst og utbredelse for å hjelpe helsepolitikere å ta informerte valg om hvilke grupper det er hensiktsmessig å tilby profylakse. Dette prosjektet beskriver insidensen av RSV- relaterte innleggelser i Norge og risikofaktorer for å utvikle alvorlig sykdom. I tillegg har vi evaluert innleggelseskriterier for barn med VNLI, med fokus på at innleggelse forbeholdes de med behov for aktive medisinske tiltak. Vår målsetning at dette kan bidra til å redusere pediatriske sykehusinnleggelser for VNLI og unngå overbehandling både med forebyggende tiltak, og av de med pågående viral luftveisinfeksjon. Vårt arbeid indikerer at fremtidige forebyggende tiltak mot RSV sykdom vil gjøre størst nytte blant de yngste barn < 3 måneders alder. I tillegg kan målgruppen for tiltak ytterlige presiseres ved å ta høyde for om det er eldre søsken i husstanden. Vi fant høy insidens av RSV relatert innleggelse blant de med tilleggsykdommer. Denne gruppen har også økt behov for respirasjonsstøtte under innleggelse og lengere liggetid. Samlet peker våre data mot at dette er en gruppe med behov for forebyggende tiltak også ut over det eksisterende tilbud. Det overordnede mål med dette prosjektet var å identifisere barn med behov for medisinsk behandling for VNLI. Både de som kan dra nytte av forebyggende behandling, og de med behov for medisinske støttende behandling når de gjennomgår infeksjon. Våre funn fra artikkel III indikerer at innføring av innleggelseskriterier kan bidra til å redusere unødvendige innleggelser av barn med VNLI. Dette kan bidra til å redusere den økonomiske byrden på samfunnsnivå, og på individnivå både redusere den psykososiale belastning og den risiko forbundet med innleggelse (f.eks bli smittet av andre pasienter). Det er sannsynlig at flere profylaktiske preparater vil bli markedsført i nær fremtid. RSV er en infeksjon med kort varighet av immunitet etter naturlig infeksjon. Det er derfor tvilsomt at forekomsten vil reduseres betraktelig på samfunnsnivå uansett typen av profylakse. Derimot står vi foran nye muligheter for å tilby beskyttelse på individ nivå. Våre funn bidrar til å identifisere subgrupper av barn med høyere risiko for alvorlig sykdom, hvilket kan hjelpe med å målrette fremtidig profylakse til de barna som vil dra størst nytte av tilbudet. For alle medisinske tiltak er det viktig å tilpasse nivået på behandling og intervensjoner så de gir helsemessig gevinst for individet samtidig som man unngår overbehandling.