Is shared primary and mental health care better than current practice for people with mental and comorbid illnesses? A cluster randomized trial

Er felles primærhelsetjeneste og psykisk helsevern bedre enn vanlig praksis ved psykisk sykdom? Cluster-randomisert studieProsjektet undersøker effekten av en norsk tilpasning av en vellykket kanadisk samhandlingsmodell der fagpersoner fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS) arbeider ved legesentre. Denne modellen med tverrfaglige helseteam prøves ut ved tre legesentre i Groruddalen og sammenlignes med vanlig tilbud fra tre andre legesentre og psykisk helsevern.Prosjektet er en cluster-randomisert studie ved seks legesentre med i alt 30 leger i bydelene Grorud, Stovner og Alna. I hver bydel er ett legesenter trukket ut til å prøve ut modellen med et tverrfaglig helseteam, og ett legesenter til å være kontrollsenter uten et slikt tilbud. Hensikten med tettere samhandling er at pasienter skal få et bedre helsetilbud med tidligere identifisering av psykiske helseproblemer, raskere helsehjelp og mer hjelp i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises til psykisk helsevern. Modellen skal også bidra til økt samlet kompetanse i helsetjenesten og til riktigere arbeidsfordeling og bedre bruk av ressurser. Prosjektet ble forberedt 2012-2014 i samarbeid med professor Nick Kates ved McMaster University i Hamilton i Canada, som har ledet utviklingen av den kanadiske modellen som prosjektet er inspirert av. FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus) driver studien i samarbeid med Helsetjenesteforskning ved Ahus og Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er godkjent av REK og Ahus personvernombud. Helse Sør-Øst RHF har bidratt med oppstartingsmidler og har finansiert en psykolog som phd-stipendiat ved Ahus. Universitetet i Oslo har finansiert en lege som stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO. Utprøvingen av modellen startet opp vinteren 2016 og ble fullført høsten 2017. Ved hvert av de tre legesentrene arbeidet en psykologspesialist fra DPS Groruddalen i halv stilling og en psykiater 1-2 timer i uka. Disse samhandlet med fastlegene og delvis bydelen om utredning og behandling av pasienter med psykiske og eventuelle fysiske helseproblemer. Opplegget ble drøftet og justert i regelmessige samarbeidsmøter ved hvert legesenter og i felles møter. Data om helsetilbudet før utprøving av modellen ble samlet inn i 2015, og data om helsetilbudet mens helseteamene var operative ble samlet inn i 2017. Det ble begge ganger innhentet data retrospektivt om helsetilbudet i 12 måneder for alle pasienter i alderen 16-64 år ved de seks legesentrene, og disse kobles til data om bruk av psykisk helsevern ved Ahus og ytelser fra NAV for de samme pasientene i samme tidsrom. Begge ganger har også 800 fastlegepasienter fylt ut spørreskjema om sin helsetilstand og sine erfaringer med helsetilbudet. Det ble også i 2017-2018 gjort kvalitative intervjuer med pasienter, fastleger og ansatte ved DPS og i bydeler som har vært involvert i utprøvingen. Intervjuene var om erfaringene med helseteam og samhandling. Arbeidet med kvalitetssikring og tilrettelegging av data er gjennomført. Foreløpige resultat ble lagt fram i to arbeidsseminarer i 2018 for fastleger og andre som har deltatt i prosjektet, og deltagerne drøftet erfaringene med samarbeidsmodellen og hvilke elementer som kunne videreføres innen eksisterende rammer. Arbeidet med analyser og skriving av vitenskapelige artikler pågår. Det er publisert artikler om endringer i sykefravær og arbeidsavklaringspenger, fastlegenes diagnostisering av psykiske problemer, erfaringene med samhandlingsmodellen, somatiske symptomer ved psykiske problemer hos fastlegepasienter, fastlegepasienter som får behandling i psykisk helsevern, om i hvilken grad fastlegene oppdager psykiske problemer, og om samhandlingsmodellen bidrog til at fastlegene bedre oppdaget psykiske problemer hos ungdom og unge voksne. Det er publisert 7 artikler, og PhD-stipendiaten ved UiO disputerte i 2023. Flere artikler er under skriving for innsending i 2024.

Er felles primærhelsetjeneste og psykisk helsevern bedre enn vanlig praksis ved psykisk sykdom? Cluster-randomisert studieProsjektet undersøker effekten av en norsk tilpasning av en vellykket kanadisk samhandlingsmodell der fagpersoner fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS) arbeider ved legesentre. Denne modellen med tverrfaglige helseteam prøves ut ved tre legesentre i Groruddalen og sammenlignes med vanlig tilbud fra tre andre legesentre og psykisk helsevern.Prosjektet er en cluster-randomisert studie ved seks legesentre med i alt 30 leger i bydelene Grorud, Stovner og Alna. I hver bydel er ett legesenter trukket ut til å prøve ut modellen med et tverrfaglig helseteam, og ett legesenter til å være kontrollsenter uten et slikt tilbud. Hensikten med tettere samhandling er at pasienter skal få et bedre helsetilbud med tidligere identifisering av psykiske helseproblemer, raskere helsehjelp og mer hjelp i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises til psykisk helsevern. Modellen skal også bidra til økt samlet kompetanse i helsetjenesten og til riktigere arbeidsfordeling og bedre bruk av ressurser. Prosjektet ble forberedt 2012-2014 i samarbeid med professor Nick Kates ved McMaster University i Hamilton i Canada, som har ledet utviklingen av den kanadiske modellen som prosjektet er inspirert av. FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus) driver studien i samarbeid med Helsetjenesteforskning ved Ahus og Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er godkjent av REK og Ahus personvernombud. Helse Sør-Øst RHF har bidratt med oppstartingsmidler og har finansiert en psykolog som phd-stipendiat ved Ahus fra mai 2017. Universitetet i Oslo har finansiert en lege som stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO. Utprøvingen av modellen startet opp vinteren 2016 og ble fullført høsten 2017. Ved hvert av de tre legesentrene arbeidet en psykologspesialist fra DPS Groruddalen i halv stilling og en psykiater 1-2 timer i uka. Disse samhandlet med fastlegene og delvis bydelen om utredning og behandling av pasienter med psykiske og eventuelle fysiske helseproblemer. Opplegget ble drøftet og justert i regelmessige samarbeidsmøter ved hvert legesenter og i felles møter. Data om helsetilbudet før utprøving av modellen ble samlet inn i 2015, og data om helsetilbudet mens helseteamene var operative ble samlet inn i 2017. Det ble begge ganger innhentet data retrospektivt om helsetilbudet i 12 måneder for alle pasienter i alderen 16-64 år ved de seks legesentrene, og disse kobles til data om bruk av psykisk helsevern ved Ahus og ytelser fra NAV for de samme pasientene i samme tidsrom. Begge ganger har også 800 fastlegepasienter fylt ut spørreskjema om sin helsetilstand og sine erfaringer med helsetilbudet. Det ble også i 2017-2018 gjort kvalitative intervjuer med pasienter, fastleger og ansatte ved DPS og i bydeler som har vært involvert i utprøvingen. Intervjuene var om erfaringene med helseteam og samhandling. Arbeidet med kvalitetssikring og tilrettelegging av data er gjennomført. Foreløpige resultat ble lagt fram i to arbeidsseminarer i 2018 for fastleger og andre som har deltatt i prosjektet, og deltagerne drøftet erfaringene med samarbeidsmodellen og hvilke elementer som kunne videreføres innen eksisterende rammer. Arbeidet med analyser og skriving av vitenskapelige artikler pågår. Det er publisert artikler om endringer i sykefravær og arbeidsavklaringspenger, fastlegenes diagnostisering av psykiske problemer, erfaringene med samhandlingsmodellen, somatiske symptomer ved psykiske problemer hos fastlegepasienter, fastlegepasienter som får behandling i psykisk helsevern, om i hvilken grad fastlegene oppdager psykiske problemer, og om samhandlingsmodellen bidrog til at fastlegene bedre oppdaget psykiske problemer hos ungdom og unge voksne. Det er hittil publisert 7 artikler, og flere artikler er under skriving for innsending i 2023.

Er felles primærhelsetjeneste og psykisk helsevern bedre enn vanlig praksis ved psykisk sykdom? Cluster-randomisert studieProsjektet undersøker effekten av en norsk tilpasning av en vellykket kanadisk samhandlingsmodell der fagpersoner fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS) arbeider ved legesentre. Denne modellen med tverrfaglige helseteam prøves ut ved tre legesentre i Groruddalen og sammenlignes med vanlig tilbud fra tre andre legesentre og psykisk helsevern.Prosjektet er en cluster-randomisert studie ved seks legesentre med i alt 30 leger i bydelene Grorud, Stovner og Alna. I hver bydel er ett legesenter trukket ut til å prøve ut modellen med et tverrfaglig helseteam, og ett legesenter til å være kontrollsenter uten et slikt tilbud. Hensikten med tettere samhandling er at pasienter skal få et bedre helsetilbud med tidligere identifisering av psykiske helseproblemer, raskere helsehjelp og mer hjelp i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises til psykisk helsevern. Modellen skal også bidra til økt samlet kompetanse i helsetjenesten og til riktigere arbeidsfordeling og bedre bruk av ressurser. Prosjektet ble forberedt 2012-2014 i samarbeid med professor Nick Kates ved McMaster University i Hamilton i Canada, som har ledet utviklingen av den kanadiske modellen som prosjektet er inspirert av. FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus) driver studien i samarbeid med Helsetjenesteforskning ved Ahus og Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er godkjent av REK og Ahus personvernombud. Helse Sør-Øst RHF har bidratt med oppstartingsmidler og har finansiert en psykolog som phd-stipendiat ved Ahus fra mai 2017. Universitetet i Oslo har finansiert en lege som stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO. Utprøvingen av modellen startet opp vinteren 2016 og ble fullført høsten 2017. Ved hvert av de tre legesentrene arbeidet en psykologspesialist fra DPS Groruddalen i halv stilling og en psykiater 1-2 timer i uka. Disse samhandlet med fastlegene og delvis bydelen om utredning og behandling av pasienter med psykiske og eventuelle fysiske helseproblemer. Opplegget ble drøftet og justert i regelmessige samarbeidsmøter ved hvert legesenter og i felles møter. Data om helsetilbudet før utprøving av modellen ble samlet inn i 2015, og data om helsetilbudet mens helseteamene var operative ble samlet inn i 2017. Det ble begge ganger innhentet data retrospektivt om helsetilbudet i 12 måneder for alle pasienter i alderen 16-64 år ved de seks legesentrene, og disse kobles til data om bruk av psykisk helsevern ved Ahus og ytelser fra NAV for de samme pasientene i samme tidsrom. Begge ganger har også 800 fastlegepasienter fylt ut spørreskjema om sin helsetilstand og sine erfaringer med helsetilbudet. Det ble også i 2017-2018 gjort kvalitative intervjuer med pasienter, fastleger og ansatte ved DPS og i bydeler som har vært involvert i utprøvingen. Intervjuene var om erfaringene med helseteam og samhandling. Arbeidet med kvalitetssikring og tilrettelegging av data er gjennomført. Foreløpige resultat ble lagt fram i to arbeidsseminarer i 2018 for fastleger og andre som har deltatt i prosjektet, og deltagerne drøftet erfaringene med samarbeidsmodellen og hvilke elementer som kunne videreføres innen eksisterende rammer. Arbeidet med analyser og skriving av vitenskapelige artikler pågår. Ved utgangen av 2020 var det publisert artikler om endringer i sykefravær og arbeidsavklaringspenger, fastlegenes diagnostisering av psykiske problemer, og erfaringene med samhandlingsmodellen. I 2021 er det publisert artikler om somatiske symptomer ved psykiske problemer hos fastlegepasienter, fastlegepasienter som får behandling i psykisk helsevern, og om samhandlingsmodellen bidro til at fastlegene oppdaget psykiske problemer hos ungdom og unge voksne. Flere artikler er under skriving, inkludert en artikkel til ved stipendiaten som er finansiert ved Helse Sørøst RHF.

Er felles primærhelsetjeneste og psykisk helsevern bedre enn vanlig praksis ved psykisk sykdom? Cluster-randomisert studieProsjektet undersøker effekten av en norsk tilpasning av en vellykket kanadisk samhandlingsmodell der fagpersoner fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS) arbeider ved legesentre. Denne modellen med tverrfaglige helseteam prøves ut ved tre legesentre i Groruddalen og sammenlignes med vanlig tilbud fra tre andre legesentre og psykisk helsevern.Prosjektet er en cluster-randomisert studie ved seks legesentre med til sammen 30 leger i bydelene Grorud, Stovner og Alna. I hver bydel er ett legesenter trukket ut til å prøve ut modellen med et tverrfaglig helseteam, og ett legesenter er trukket ut til å være kontroll og ikke ha et slikt tilbud. Hensikten med tettere samhandling er at pasienter skal få et bedre helsetilbud med tidligere identifisering av psykiske helseproblemer, raskere helsehjelp og mer hjelp i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises til psykisk helsevern. Modellen skal dermed også bidra til økt samlet kompetanse i helsetjenesten og til riktigere arbeidsfordeling og bedre bruk av ressurser. Prosjektet ble forberedt 2012-2014 i samarbeid med professor Nick Kates ved McMaster University i Hamilton i Canada, som har ledet utviklingen av den kanadiske modellen som prosjektet er inspirert av. FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus) driver studien i samarbeid med Helsetjenesteforskning ved Ahus og Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er godkjent av REK og Ahus personvernombud. Helse Sør-Øst RHF har bidratt med oppstartingsmidler og har finansiert en psykolog som phd-stipendiat ved Ahus fra mai 2017. Universitetet i Oslo har finansiert en lege som stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO. Utprøvingen av modellen startet opp vinteren 2016 og ble fullført høsten 2017. Ved hvert av de tre legesentrene arbeidet en psykologspesialist fra DPS Groruddalen i halv stilling og en psykiater 1-2 timer i uka. Disse samhandlet med fastlegene og delvis bydelen om utredning og behandling av pasienter med psykiske og eventuelle fysiske helseproblemer. Opplegget ble drøftet og justert i regelmessige samarbeidsmøter ved hvert legesenter og i felles møter. Data om helsetilbudet før utprøving av modellen ble samlet inn i 2015, og data om helsetilbudet mens helseteamene var operative ble samlet inn i 2017 og 2018. Det ble begge ganger innhentet data retrospektivt om helsetilbudet i 12 måneder for alle pasienter i alderen 16-64 år ved de seks legesentrene, og disse kobles til data om bruk av psykisk helsevern ved Ahus og ytelser fra NAV for de samme pasientene i samme tidsrom. Begge ganger har også 800 fastlegepasienter fylt ut spørreskjema om sin helsetilstand og sine erfaringer med helsetilbudet. Det ble også i løpet av 2017-2018 gjort kvalitative intervjuer med pasienter, fastleger og ansatte ved DPS og i bydeler som har vært involvert i utprøvingen. Intervjuene er om erfaringene med helseteam og samhandling. Arbeidet med kvalitetssikring og tilrettelegging av data er gjennomført. Foreløpige resultat ble lagt fram i to arbeidsseminarer i 2018 for fastleger og andre som har deltatt i prosjektet, og deltagerne drøftet erfaringene med samarbeidsmodellen og hvilke elementer som kunne videreføres innen eksisterende rammer. Arbeidet med analyser og skriving av vitenskapelige artikler pågår. Ved utgangen av 2020 er det publisert en artikkel om endringer i sykefravær og arbeidsavklaringspenger, en artikkel om fastlegenes diagnostisering av psykiske problemer lidelser, og en artikkel om erfaringene med samhandlingsmodellen. Flere artikler er under skriving, inkludert to artikler ved stipendiaten som er finansiert ved Helse Sørøst RHF.

Er felles primærhelsetjeneste og psykisk helsevern bedre enn vanlig praksis ved psykisk sykdom? Cluster-randomisert studieProsjektet undersøker effekten av en norsk tilpasning av en vellykket kanadisk samhandlingsmodell der fagpersoner fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS) arbeider ved legesentre. Denne modellen med tverrfaglige helseteam prøves ut ved tre legesentre i Groruddalen og sammenlignes med vanlig tilbud fra tre andre legesentre og psykisk helsevern.Prosjektet er en cluster-randomisert studie ved seks legesentre med til sammen 30 leger i bydelene Grorud, Stovner og Alna. I hver bydel er ett legesenter trukket ut til å prøve ut modellen med et tverrfaglig helseteam, og ett legesenter er trukket ut til å være kontroll og ikke ha et slikt tilbud. Hensikten med tettere samhandling er at pasienter skal få et bedre helsetilbud med tidligere identifisering av psykiske helseproblemer, raskere helsehjelp og mer hjelp i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises til psykisk helsevern. Modellen skal dermed også bidra til økt samlet kompetanse i helsetjenesten og til riktigere arbeidsfordeling og bedre bruk av ressurser. Prosjektet ble forberedt 2012-2014 i samarbeid med professor Nick Kates ved McMaster University i Hamilton i Canada, som har ledet utviklingen av den kanadiske modellen som prosjektet er inspirert av. FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus) driver studien i samarbeid med Helsetjenesteforskning ved Ahus og Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er godkjent av REK og Ahus personvernombud. Helse Sør-Øst RHF har bidratt med oppstartingsmidler og har finansiert en psykolog som phd-stipendiat ved Ahus fra mai 2017. Universitetet i Oslo har finansiert en lege som stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO. Utprøvingen av modellen startet opp vinteren 2016 og ble fullført høsten 2017. Ved hvert av de tre legesentrene arbeidet en psykologspesialist fra DPS Groruddalen i halv stilling og en psykiater 1-2 timer i uka. Disse samhandlet med fastlegene og delvis bydelen om utredning og behandling av pasienter med psykiske og eventuelle fysiske helseproblemer. Opplegget ble drøftet og justert i regelmessige samarbeidsmøter ved hvert legesenter og i felles møter. Data om helsetilbudet før utprøving av modellen ble samlet inn i 2015, og data om helsetilbudet mens helseteamene var operative ble samlet inn i 2017 og 2018. Det ble begge ganger innhentet data retrospektivt om helsetilbudet i 12 måneder for alle pasienter i alderen 16-64 år ved de seks legesentrene, og disse kobles til data om bruk av psykisk helsevern ved Ahus og ytelser fra NAV for de samme pasientene i samme tidsrom. Begge ganger har også 800 fastlegepasienter fylt ut spørreskjema om sin helsetilstand og sine erfaringer med helsetilbudet. Det ble også i løpet av 2017-2018 gjort kvalitative intervjuer med pasienter, fastleger og ansatte ved DPS og i bydeler som har vært involvert i utprøvingen. Intervjuene er om erfaringene med helseteam og samhandling. Arbeidet med kvalitetssikring og tilrettelegging av data er gjennomført. Foreløpige resultat ble lagt fram i to arbeidsseminarer i 2018 for fastleger og andre som har deltatt i prosjektet, og deltagerne drøftet erfaringene med samarbeidsmodellen og hvilke elementer som kunne videreføres innen eksisterende rammer. Arbeidet med analyser og skriving av vitenskapelige artikler pågår. Ved utgangen av 2019 er det publisert en artikkel om endringer i sykefravær og arbeidsavklaringspenger, og det er innsendt en artikkel om erfaringene med samhandlingsmodellen og en om fastlegenes diagnostisering av psykiske problemer og lidelser. Flere artikler skrives ferdig og sendes inn i 2020.

Er felles primærhelsetjeneste og psykisk helsevern bedre enn vanlig praksis ved psykisk sykdom? Cluster-randomisert studieProsjektet undersøker effekten av en norsk tilpasning av en vellykket kanadisk samhandlingsmodell der fagpersoner fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS) arbeider ved legesentre. Denne modellen med tverrfaglige helseteam prøves ut ved tre legesentre i Groruddalen og sammenlignes med vanlig tilbud fra tre andre legesentre og psykisk helsevern.Prosjektet er en cluster-randomisert studie ved seks legesentre med til sammen 30 leger i bydelene Grorud, Stovner og Alna. I hver bydel er ett legesenter trukket ut til å prøve ut modellen med et tverrfaglig helseteam, og ett legesenter er trukket ut til å være kontroll og ikke ha et slikt tilbud. Hensikten med tettere samhandling er at pasienter skal få et bedre helsetilbud med tidligere identifisering av psykiske helseproblemer, raskere helsehjelp og mer hjelp i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises til psykisk helsevern. Modellen skal dermed også bidra til økt samlet kompetanse i helsetjenesten og til riktigere arbeidsfordeling og bedre bruk av ressurser. Prosjektet ble forberedt 2012-2014 i samarbeid med professor Nick Kates ved McMaster University i Hamilton i Canada, som har ledet utviklingen av den kanadiske modellen som prosjektet er inspirert av. Utprøvingen av modellen startet opp vinteren 2016 og ble fullført høsten 2017. Ved hvert av de tre legesentrene arbeidet en psykologspesialist fra DPS Groruddalen i halv stilling og en psykiater 1-2 timer i uka. Disse samhandlet med fastlegene og delvis bydelen om utredning og behandling av pasienter med psykiske og eventuelle fysiske helseproblemer. Opplegget ble drøftet og justert i regelmessige samarbeidsmøter ved hvert legesenter og i felles møter. Data om helsetilbudet før utprøving av modellen ble samlet inn i 2015, og data om helsetilbudet mens helseteamene var operative ble samlet inn i 2017 og 2018. Det ble begge ganger innhentet data retrospektivt om helsetilbudet i 12 måneder for alle pasienter i alderen 16-64 år ved de seks legesentrene, og disse kobles til data om bruk av psykisk helsevern ved Ahus og ytelser fra NAV for de samme pasientene i samme tidsrom. Begge ganger har også 800 fastlegepasienter fylt ut spørreskjema om sin helsetilstand og sine erfaringer med helsetilbudet. Det ble også i løpet av høsten 2017 og vinteren/våren 2018 gjort kvalitative intervjuer med pasienter, fastleger og ansatte ved DPS og i bydeler som har vært involvert i utprøvingen. Intervjuene er om erfaringene med helseteam og samhandling. Arbeidet med kvalitetssikring og tilrettelegging av de omfattende registerdata har vært tidkrevende og har vært gjort i 2017-2018. Foreløpige resultat ble lagt fram i to arbeidsseminarer i februar-mars 2018 for fastleger og andre som har deltatt i prosjektet. Deltagerne drøftet erfaringene med samarbeidsmodellen og hvilke elementer som kunne videreføres innen eksisterende rammer. Arbeidet med analyser ble påbegynt i 2018, og det arbeides med flere vitenskapelige artikler fra de to stipendiatene og forskerne i prosjektet. En skal analysere hvilke endringer som eventuelt har skjedd i helsetilbudet ved de tre legesentrene med helseteam sammenlignet med de tre legesentrene som ikke har hatt helseteam. Resultatene vil bli publisert i vitenskapelige artikler og presentert i konferanser og andre sammenhenger. FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus) driver studien i samarbeid med Helsetjenesteforskning ved Ahus og Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er godkjent av REK og Ahus personvernombud. Helse Sør-Øst RHF har bidratt med oppstartingsmidler og har finansiert en psykolog som phd-stipendiat ved Ahus fra mai 2017. Universitetet i Oslo har finansiert en lege som stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO.

Er felles primærhelsetjeneste og psykisk helsevern bedre enn vanlig praksis ved psykisk sykdom? En cluster-randomisert studieProsjektet undersøker effekten av en norsk tilpasning av en vellykket kanadisk samhandlingsmodell der fagpersoner fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS) arbeider ved legesentre. Denne modellen med tverrfaglige helseteam prøves ut ved tre legesentre i Groruddalen og sammenlignes med vanlig tilbud fra tre andre legesentre og psykisk helsevern.Prosjektet er en cluster-randomisert studie ved seks legesentre med til sammen 30 leger i bydelene Grorud, Stovner og Alna. I hver bydel er ett legesenter trukket ut til å prøve ut modellen med et tverrfaglig helseteam, og ett legesenter er trukket ut til å være kontroll og ikke ha et slikt tilbud. Hensikten med tettere samhandling er at pasienter skal få et bedre helsetilbud med tidligere identifisering av psykiske helseproblemer, raskere helsehjelp og mer hjelp i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises til psykisk helsevern. Modellen skal dermed også bidra til økt samlet kompetanse i helsetjenesten og til riktigere arbeidsfordeling og bedre bruk av ressurser. Utprøvingen av modellen startet opp vinteren 2016 og ble fullført høsten 2017. Ved hvert av de tre legesentrene arbeidet en psykologspesialist fra DPS Groruddalen i halv stilling og en psykiater 1-2 timer i uka. Disse samhandlet med fastlegene og delvis bydelen om utredning og behandling av pasienter med psykiske og eventuelle fysiske helseproblemer. Opplegget ble drøftet og justert i regelmessige samarbeidsmøter ved hvert legesenter og i felles møter. Data om helsetilbudet før utprøving av modellen med helseteam ble samlet inn i 2015, og data om helsetilbudet mens helseteamene var operative ble samlet inn i 2017. Det ble begge ganger innhentet data retrospektivt om helsetilbudet i 12 måneder for alle pasienter i alderen 16-64 år ved de seks legesentrene, og disse kobles til data om bruk av psykisk helsevern ved Ahus og ytelser fra NAV for de samme pasientene i samme tidsrom. Begge ganger har også 800 fastlegepasienter fylt ut spørreskjema om sin helsetilstand og sine erfaringer med helsetilbudet. Det ble også i løpet av høsten 2017 forberedt kvalitative intervjuer med pasienter, fastleger og ansatte ved DPS og i bydeler som har vært involvert i utprøvingen. Intervjuene er om erfaringene med helseteam og samhandling. De første intervjuene ble gjort på slutten av 2017 og resten gjøres vinteren 2018. Ved årsskiftet 2017/2018 pågår kvalitetssikring og tilrettelegging av datafiler som forberedelse til analyser. En skal analysere hvilke endringer som eventuelt har skjedd i helsetilbudet ved de tre legesentrene med helseteam sammenlignet med de tre legesentrene som ikke har hatt helseteam. Resultatene fra studien kan så brukes som grunnlag ved vurderinger om å videreføre og eventuelt justere bruk av denne samhandlingsmodellen i Groruddalen og eventuelt andre steder. Resultatene vil også bli publisert i vitenskapelige artikler og presentert i konferanser og andre sammenhenger. FOU-avdeling psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus) driver studien i samarbeid med Helsetjenesteforskning ved Ahus og Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet er forberedt 2012-2014 i samarbeid med professor Nick Kates ved McMaster University i Hamilton, som har ledet utviklingen av den kanadiske modellen, og med støtte fra Helse Sør-Øst RHF. Prosjektet er godkjent av REK og Ahus personvernombud. Helse Sør-Øst RHF har finansiert en phd-stipendiat ved Ahus fra 2016. En stipendiat som begynte i 2016, sluttet etter kort tid. En psykolog begynte som ny stipendiat i mai 2017, og prosjektet har også en phd-stipendiat ved UiO med finansiering fra UiO.

Er felles primærhelsetjeneste og psykisk helsevern bedre enn vanlig praksis ved psykisk sykdom? Cluster-randomisert studieProsjektet undersøker effekten av en norsk tilpasning av en vellykket kanadisk samhandlingsmodell. Fagpersoner fra DPS arbeider ved legesentre i tre bydeler. Denne modellen med tverrfaglige helseteam prøves ut ved tre legesentre i Groruddalen og sammenlignes med vanlig tilbud fra tre andre legesentre og psykisk helsevern.Prosjektet er en cluster-randomisert studie ved seks legesentre med til sammen 30 leger i bydelene Grorud, Stovner og Alna. I hver bydel er ett legesenter trukket ut til å prøve ut modellen med et tverrfaglig helseteam, og ett legesenter er trukket ut til å være kontroll og ikke ha et slikt tilbud. Hensikten med tettere samhandling er at pasienter skal få et bedre helsetilbud med tidligere identifisering av psykiske helseproblemer, raskere helsehjelp og mer hjelp i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises til psykisk helsevern. Modellen skal dermed også bidra til økt samlet kompetanse i helsetjenesten og til riktigere arbeidsfordeling og bedre bruk av ressurser. Utprøvingen av modellen startet opp vinteren 2016. Ved hvert av de tre legesentrene arbeider en psykologspesialist fra DPS Groruddalen i halv stilling og en psykiater noen timer i uka. Disse samhandler med fastlegene og bydelen om utredning og behandling av pasienter med psykiske og eventuelle fysiske helseproblemer. Denne modellen prøves ut i 2016 og 2017. Opplegget drøftes og justeres i regelmessige samarbeidsmøter ved hvert legesenter og i felles møter. Data om helsetilbudet før utprøving av modellen med helseteam ble samlet inn i 2015. Det ble innhentet data om helsetilbudet til pasienter ved de seks legesentrene for 12 måneder, og disse kobles til data om bruk av psykisk helsevern ved Ahus og data om ytelser fra NAV i samme tidsrom. Vel 840 fastlegepasienter har også fylt ut spørreskjema om sin helsetilstand og om sine erfaringer med helsetilbudet de har. Høsten 2017 skal det samles inn tilsvarende data ved de samme seks legesentre for en periode på 12 måneder der samhandlingen i form av helseteamene pågår ved tre legesentre. En skal så analysere hvilke endringer som eventuelt har skjedd helsetilbudet ved de tre legesentrene med helseteam sammenlignet med de tre legesentrene som ikke har hatt samhandling i form av helseteam. Resultatene fra studien kan så brukes som grunnlag for eventuelle beslutninger om å videreføre, justere og/eller oppskalere bruk av en slik samhandlingsmodell i Groruddalen og ellers i Norge. Resultatene vil også bli publisert i vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. FOU-avdeling psykisk helsevern ved Ahus driver studien i samarbeid med Helsetjenesteforskning ved Ahus og Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er forberedt 2012-2014 i samarbeid med professor Nick Kates ved McMaster University i Hamilton, som har ledet utviklingen av den kanadiske modellen, og med støtte fra Helse Sør-Øst. Prosjektet er godkjent av REK. Prosjektet fikk tildelt midler fra Helse Sør-Øst RHF for en phd-stipendiat fra 2016. En stipendiat som begynte i stillingen har sluttet, og tilsetting av ny stipendiat gjøres vinteren 2017. Prosjektet har også en phd-stipendiat med finansiering fra Universitetet i Oslo.