eRapport

Light-enhanced delivery of cancer stem cell-based vaccines

Prosjekt
Prosjektnummer
2016023
Ansvarlig person
Pål Kristian Selbo
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Cancer
Forskningsaktivitet
5. Treatment Developement
Rapporter
2021 - sluttrapport
Det er behov for nye behandlingsstrategier som omgår terapiresistens og forbedrer kreftpasienters overlevelse. Det overordnede målet med denne doktoravhandlingen var å utvikle og studere effekten av nye lys-baserte strategier for å overvinne medikamentresistens i kreftbehandling. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en lys-basert intracellulær legemiddelleveringsteknologi som bygger på mange av de grunnleggende egenskapene til fotodynamisk terapi PDT, hvor man bruker lysaktivering av lyssensitive medikamenter for å drepe kreftceller. Hovedmålet med å bruke PCI er imidlertid å frigjøre medikamenter (inne i f.eks: kreftceller), som er kapslet inn i endosomer og lysosomer og ut i cellens cytosol eller cellekjerne hvor de kan utføre sin virkning. PCI-teknologien har derfor et lovende potensiale til å redusere bivirkninger av mange kjemoterapeutika ved å redusere dosene uten å redusere effekten. Avhandlingen hadde følgende delmål som ble inndelt og svart på i artikkelform, I-IV: I: Å undersøke bruken av kreftlegemidlet sunitinib i kombinasjon med PCI i sunitinib-resistente kreftceller. PCI av sunitinib hvor fotokjemisk skade på endosomer/lysosomer utføres før levering av sunitinib virket lovende på enkeltceller (in vitro). Men, i kreftsvulster i mus ble det ikke oppnådd positive resultater. Det ble utført bl.a. immunhistokjemiske analyser som bl.a. viste at man fikk mindre innfluks at T-celler i kreftsvulstene som fikk PCI av sunitinib i forhold til svulster som fikk sunitinib alene eller PDT alene. Dette antyder at denne kobinasjonsbehandlingen kan virke antagonistisk og vil derfor ikke videreføres. II: Å in vitro studere virkningen av kreftstamcelle-(CSC)-markøren aldehyd dehydrogenase (ALDH) på PCI. Her ble det i hovedsak sett på responser på PDT ved å bruke fimaporfin (TPCS2a) som er det PCI-baserte og lyssensitive medikamentet som er under klinisk utvikling. Hovedresultater: I dette arbeidet ble kreftceller med svært høy eller lav ekspresjon av ALDH sortert ut i to forskjellige populasjoner og sammenlignet for respons etter stråleterapi, kjemoterapi og fimaporfin-PDT. Her fant vi, i tråd med publiserte arbeider fra internasjonale forskningsrapporter, at kreftceller med høyt nivå av ALDH er resistente mot stråleterapi. For første gang viste vi derimot at samme type celler (ALDH-høy) er like sensitive for fimaporfin-PDT som kreftceller med lav ALDH. Konklusjonen på dette arbeidet er at PCI-teknologien kan være lovende for behandling og eliminering av kreftstamceller. III: Å undersøke effekten av kombinasjonen ATRA (Vitamin A-syre) med TPCS2a-PDT (ATRA+PDT) i ulike krefttyper (bryst og tykktarmkreft). Denne kombinasjonsbehandlingen virket svært lovende i både kreftceller og på kreftsvulster i immunsvekkede mus. Vi viste at kombinasjonen øker frekvensen av en type dødsrespons kalt apoptose. Analyse av data fra helgenomisk mRNA sekvensering (RNA-seq) bekreftet at anti-apoptose signalveier er oppregulert, i tillegg til "unfolded protein respons" (UPR), som er en kjent stress-respons som kan resultere i apoptose hvis skadene på cellene er høy. Sterk opp-regulering av stress-faktoren ATF3, som også er linket til UPR ble påvist på RNA -og proteinnivå. To av fem mus som fikk ATRA+PDT ble kurert i motsetning til ingen i de andre kontrollgruppene. Metoden filet som patentsøknad i USA. IV: Å vurdere PCI av anti-PD-L1-saporin, et immuntoksin (IT) beregnet for målrettet eliminering av immunsuppressive stromale og tumorceller. I dette studiet på kreftceller i kultur viste vi at man selektivt kan eliminere brystkreftceller som er positive for PD-L1 med PCI. PD-L1 er en svært aktuell markør for svekkelse av pasienters immunsystem (immune checkpoint) og som ved bruk av immunterapi (antistoff mot PD-L1) kan blokkeres og dermed øke immunsystemets mulighet til å eliminere tumorcellene. PCI av PD-L1-saporin har potensiale til å raskere eliminere PD-L1-postive kreftceller i ikke-oprererbare svulster enn anti-PD-L1-antistoff alene. Dette prosjektet har ført til melding av oppfinnelse og innsending av DOFI til Inven2, som har ledet prosessen med å få patentsøknad innlevert i USA. Produkt: ATRA+PDT fra Artikkel III: J.J.W.Wong and P.K.Selbo, Photodynamic therapy with retinoic acid, Filed patent: US 63/282,267 (2021). Patentet det er søkt om dekker en kombinatorisk behandlingsmetode basert på bruk av ATRA pluss PDT for behandling av kreftsvulster. Kombinasjonsmetoden har potensiale for bruk som lokal behandling av ikke-opererbare solide kreftformer eller kreftformer som er vanskelig å behandle. Oppfinnelsen vår har også potensiale til å forbedre effektiviteten av fotokjemisk internalisering (PCI) med hensyn til både kreftbehandling, og til å forbedre PCI-basert vaksinasjonseffektivitet, ettersom de mest betydningsfulle signalveiene identifisert av RNAseq-analysen er kjent for å sette i gang inflammatoriske og immunrelaterte responser.

NEI

2020
Hovedmålet er å etablere nye strategier for drap av terapiresistente kreftceller. I denne perioden har vi vist at fotodynamisk terapi (PDT), med PCI-fotosensitiseren fimaporfin, i kombinasjon med en klinisk relevant medisin X fører til kraftig hemming av vekst og økt drap av tykktarm- og brystkreftceller. Prinsippet er bekreftet i mus.Notorisk terapiresistente kreftstamceller kan forklare at pasienter med aggressive kreftformer ikke responderer godt på behandling. I dette prosjektet ønsker vi å etablere nye behandlingsprinsipper som retter seg mot terapiresistente kreftceller med fokus på kreftstamceller. Fotodynamisk terapi er en type for kreftbehandling hvor et lyssensitivt medikament (fotosensitiser) tas opp i kreftceller, og aktiveres ved hjelp av lys. Ved lysaktivering vil stoffet gjøres giftig for cellene og vi får da celledrap. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en teknologi, basert på PDT, vi har utviklet for å levere eller forsterke kreftmedisiner inne i kreftceller. En celle er omgitt av en hinne kalt cellemembran som mange typer medikamenter ikke kan trenge igjennom, men blir heller tatt inn i kreftcellen ved at cellen bukter seg innover og kapsler inn molekylene i såkalte vesikler/bobler (kalt endosomer og lysosomer). I disse vesiklene blir legemiddelet fanget opp/stengt inne eller brutt ned av enzymer om de ikke kommer seg ut. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene. Vi bruker fotosensitiseren TPCS2a/fimaporfin som fester seg på cellemembranen. Når cellen bukter seg inn for å danne vesikler/bobler vil fotosensitiseren bli med inn og sitte fast på overflaten til vesiklene med legemiddelet på innsiden. Ved belysning av cellen vil fotosensitiseren aktiveres og fotokjemiske reaksjoner sørger for at boblene destrueres/sprekkes opp og frigir legemidlet. Kontrollert lyseksponering av tumor sikrer skåning av friskt vev og reduserte bivirkninger. I forrige periode rapporterte vi at (PDT) med PCI-fotosensitiseren TPCS2a/fimaporfin er like effektiv i tykktarmkreftceller med høyt uttrykk av kreftstamcellemarkøren aldehyd dehydrogenase (ALDH) som i celler med lavt ALDH-uttrykk. Våre resultater indikerer at kreftceller med mye ALDH-aktivitet ikke er resistente mot fimaporfin-PDT i motsetning til stråleterapi. Dette arbeidet ble endelig publisert i 2020 og er med på å styrke vår hypotese om at PCI-teknologien er en effektiv strategi for målrettet angrep på kreftstamceller. I 2019 rapporterte vi også lovende resultater som viser at lysaktivering av PCI-fotosensitiseren TPCS2a/fimaporfin i kombinasjon med legemiddel X (på dette stadiet vil vi ikke oppgi navn da prinsippet vurderes for patentering) fører til kraftig hemming av vekst og økt drap av tykktarm- og brystkreftceller. I 2020 ble dette arbeidet bekreftet i en xenograft musemodell og arbeidet er nå i sluttfasen og vil bli sendt inn for publikasjon. Medisin X benyttes klinisk og testes ut som en lovende behandling av ulike kreftformer. Relevant for oss er at medisin X har vist seg å gjøre kreftstamceller mer sensitiv til ulike kreftterapier. PhD-kandidaten skriver nå ferdig sin siste artikkel i doktorgradsavhandlingen og har som mål å sende den inn i slutten av mars 2020.

Nei.

2019
Notorisk terapiresistente kreftstamceller kan være med på å forklare at pasienter med aggressive kreftformer ikke responderer godt på behandling. Hovedmålet med dette prosjektet er å aktivere immunforsvaret til å angripe kreftstamceller vha lysaktivering av immunstimulerende legemidler.Kreftstamceller har vist seg å være svært motstandsdyktige mot behandling og kan være en viktig årsak til tilbakefall hos pasienter. Kan behandling av aggressive kreftformer løses ved å stimulere immunsystemet? I dette prosjektet ønsker vi å etablere nye behandlingsprinsipper som retter seg mot kreftstamceller. Det er også foreslått at kreftstamceller kan skille ut stoffer som beskytter dem mot immunforsvarets angrep. Immunterapi målstyrt mot kreftstamceller vil forhåpentligvis hjelpe immunsystemet med å gjenkjenne og bekjempe kreftceller, særlig kreftstamceller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er teknologi som er utviklet for å frigjøre store molekyler, f.eks. legemidler, inn i celler som ellers ikke ville nådd innsiden (cytosol). En celle er omgitt av en hinne, kalt membran, og er selektiv for hva som slippes til cytosol. Store molekyler kan bli tatt inn i cellen ved at cellen bukter seg innover og kapsler inn molekylene i såkalte vesikler (kalt endosomer og lysosomer). I disse vesiklene vil molekylene, f.eks. legemiddelet, etterhvert bli brutt ned av enzymer om de ikke kommer seg ut. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene. Vi bruker et lyssensitivt stoff/fotosensitiser, TPCS2a, som fester seg på cellemembranen. Når cellen bukter seg inn for å danne vesikler vil fotosensitiseren sitte på overflaten til vesiklene og legemiddelet på innsiden. Ved belysning av cellen vil fotosensitiseren aktiveres og fotokjemiske reaksjoner oppstår som fører til at vesiklene sprekkes opp og frigir innholdet. I og med denne teknologien er avhengig av lysaktivering vil kun lyseksponert område behandles og skåne friskt vev. Prosjektet omhandlet i utgangspunktet direkte isolering av kreftstamceller fra musecellelinjer for generering av kreftvaksine. På grunn av tekniske problemer med isolering av musekreftstamceller har vi styrt prosjektet mot følgende mål, men fortsatt med kreftstamcelle i fokus: 1) Lysaktivering av TPCS2a i kombinasjon med legemiddel X. Dette legemiddelet benyttes i dagens behandling av kreftpasienter og har vist seg å påvirke typiske stamcellemarkører i kreftceller. Vi har resultater som indikerer at dette er svært lovende når kreftcellene behandles med legemiddel X før lysaktivering av TPCS2a. Dette har ført til at vi går videre med dette i in vivo-forsøk. 2) Målrettet angrep på kreftceller med et immunotoksin i kombinasjon med PCI-metoden. In vitro resultatene fra humane cellelinjer er svært lovende. Et svært spennende aspekt ved dette er at antigenet er blitt vist til å være høyere uttrykt på kreftstamceller. Tidligere erfaring i forskningsgruppen har vist at stor molekylstørrelse på et immunotoksin vil antakeligvis redusere tumorpenetrasjon og dermed anti-tumoreffekten. Istedenfor å bruke et helt antistoff i immunotoksinet ønsker vi derfor å produsere et immuntoksin basert på et lite fragment fra bindingsdelen av antistoffet. I 2019, viste vi at aktivering av TPCS2a, er like effektiv i kolorektale kreftceller med høyt uttrykk av kreftstamcellemarkøren aldehyddehyrogenase (ALDH) som i celler med lavt ALDH-uttrykk. Disse resultatene indikerer at ALDH-høytuttrykkende kolorektale kreftcellene ikke er resistente mot TPCS2a. PCI-teknologien er derfor en lovende strategi mot kreftstamceller. Disse resultatene er nå akseptert for publisering i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift (in press).

NEI. Men, kandidaten deltok på et et kurs i fotobiologi i Brixen, Italia (en uke i juni 2019), arrangert av European Society for Photobiology (ESP). Kurset gir 10 poeng til PhD-graden ved Mat.Nat.-fakultetet til UiO.

2018
En av de største utfordringene i behandling av kreft er utvikling av terapiresistens. Notorisk resistente kreftstamceller kan være med på å forklare at pasienter med aggressive kreftformer ikke responderer på behandling. Hovedmålet med dette prosjektet er å aktivere immunforsvaret til å angripe kreftstamceller vha. lysaktivering av kreftvaksiner.Kreftstamceller har vist seg å være svært motstandsdyktige mot behandling og kan være en viktig årsak til tilbakefall hos pasienter. Kan behandling av aggressive kreftformer løses ved å stimulere immunsystemet? I dette prosjektet ønsker vi å utvikle vaksiner som er basert på kreftstamceller. Det er foreslått at kreftstamceller kan skille ut stoffer som beskytter dem mot immunsystemet og i tillegg har de evnen til å skjule seg for kroppens immunceller. Immunterapi målstyrt mot kreftstamceller vil forhåpentligvis hjelpe immunsystemet med å gjenkjenne og bekjempe kreftceller , særlig kreftstamceller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en lysmetode som vil bli benyttet til å levere vaksinene til antigen-presenterende celler, hvor dendrittiske celler (DC) er de mest profesjonelle. DC er viktige immunceller og ansvarlig for å formidle informasjon fra omgivelsene og presentere dette til T-lymfocytter. Dersom T-cellene gjenkjenner materialet som fremmed (antigen) kan man få trigget en immunrespons. Antigen som f.eks. et peptid, blir presentert til T-cellene ved at det er bundet til overflaten til MHC-proteiner på overflaten til DC. Det finnes to typer MHC-proteiner, klasse 1 (MHC-I) og klasse 2 (MHC-II). For å få trigget en respons hvor cellene i immunsystemet tar hånd om kreftcellene er det ønskelig at peptidet/antigen bindes til MHC-I fordi man her får trigget de mest effektive immuncellene mot tumor, dvs. cytotoksiske CD8+ celler eller T-dreperceller. For at et peptid skal bindes til MHC-I er man avhengig av at det befinner seg inne i cellen, i cytosol, men dette kan være utfordrende. En celle er omgitt av en hinne, kalt membran, og er selektiv for hva som slippes til cytosol. Store molekyler kan bli tatt inn i cellen ved at cellen bukter seg innover og kapsler inn molekylene i såkalte vesikler. I disse vesiklene vil molekylene etterhvert bli brutt ned om de ikke kommer seg ut til cytosol. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene. Vi bruker et lyssensitivt stoff som fester seg på cellemembranen, og når cellen bukter seg inn for å danne vesikler vil dette stoffet sitte på overflaten til vesiklene og peptidet/antigenet på innsiden. Når cellen blir eksponert for lys vil lyset aktivere det lyssensitive stoffet, og man får en fotokjemisk reaksjon som fører til at vesiklene sprekker opp. Antigen blir dermed frigitt til cytosol og videre prosessert for presentasjon til T-drepercellene. Vi er fortsatt i en fase der vi evaluerer forskjellige metoder for isolering av såkalte kreftstamceller. I 2018 har vi evaluert et nytt immunotoksin i kombinasjon med PCI-metoden. In vitro resultatene fra humane cellelinjer er svært lovende. Basert på disse resultatene starter vi opp med produksjon av et immunotoksin som gjenkjenner både humant og museantigen for videre studier in vivo. Tidligere erfaring i forskningsgruppen har vist at stor molekylstørrelse på et immunotoksin vil antakeligvis redusere tumorpenetrasjon og dermed antitumoreffekten. Istedenfor å bruke et helt antistoff i immunotoksinet ønsker vi derfor å produsere et immuntoksin basert på et lite fragment fra bindingsdelen av antistoffet. Et svært spennende aspekt ved dette er at antigenet er blitt vist til å være høyere uttrykt på kreftstamceller. Vi ser for oss at PCI-metoden for levering av immuntoksinet kan målrettet bekjempe kreftceller, særlig kreftstamceller, samt utnytte kroppens immunsystem i bekjempelse av kreft. Det er nå generert data til 3 artikler.
2017
En av de største utfordringene i behandling av kreft er utvikling av terapiresistens. Notorisk resistente kreftstamceller kan være med på å forklare at pasienter med aggressive kreftformer ikke responderer på behandling. Hovedmålet med dette prosjektet er å aktivere immunforsvaret til å angripe kreftstamceller vha. lysaktivering av kreftvaksiner.Kreftstamceller har vist seg å være svært motstandsdyktige mot behandling og kan være en viktig årsak til tilbakefall hos pasienter. Kan behandling av aggressive kreftformer løses ved å stimulere immunsystemet? I dette prosjektet ønsker vi å utvikle vaksiner som er basert på kreftstamceller. Det er foreslått at kreftstamceller kan skille ut stoffer som beskytter dem mot immunsystemet og i tillegg har de evnen til å skjule seg for kroppens immunceller. En vaksine basert på kreftstamceller vil forhåpentligvis hjelpe immunsystemet med å gjenkjenne og bekjempe kreftceller ,særlig kreftstamceller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en lysmetode som vil bli benyttet til å levere vaksinene til antigen-presenterende celler, hvor dendrittiske celler (DC) er de mest profesjonelle. DC er viktige immunceller og ansvarlig for å formidle informasjon fra omgivelsene og presentere dette til T-lymfocytter. Dersom T-cellene gjenkjenner materialet som fremmed (antigen) kan man få trigget en immunrespons. Antigen som f.eks. et peptid, blir presentert til T-cellene ved at det er bundet til overflaten til MHC-proteiner på overflaten til DC. Det finnes to typer MHC-proteiner, klasse 1 (MHC-I) og klasse 2 (MHC-II). For å få trigget en respons hvor cellene i immunsystemet tar hånd om kreftcellene er det ønskelig at peptidet/antigen bindes til MHC-I fordi man her får trigget de mest effektive immuncellene mot tumor, dvs. cytotoksiske CD8+ celler eller T-dreperceller. For at et peptid skal bindes til MHC-I er man avhengig av at det befinner seg inne i cellen, i cytosol, men dette kan være utfordrende. En celle er omgitt av en hinne, kalt membran, og er selektiv for hva som slippes til cytosol. Store molekyler kan bli tatt inn i cellen ved at cellen bukter seg innover og kapsler inn molekylene i såkalte vesikler. I disse vesiklene vil molekylene etterhvert bli brutt ned om de ikke kommer seg ut til cytosol. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene. Vi bruker et lyssensitivt stoff som fester seg på cellemembranen, og når cellen bukter seg inn for å danne vesikler vil dette stoffet sitte på overflaten til vesiklene og peptidet/antigenet på innsiden. Når cellen blir eksponert for lys vil lyset aktivere det lyssensitive stoffet, og man får en fotokjemisk reaksjon som fører til at vesiklene sprekker opp. Antigen blir dermed frigitt til cytosol og videre prosessert for presentasjon til T-drepercellene. Vi er fortsatt i en fase der vi evaluerer forskjellige metoder for isolering av såkalte kreftstamceller. Paralellt med dette har vi i 2017 publisert et relevant arbeid i samarbeid med Prof. Stefan Krauss gruppe ved UiO/OUS, hvor vi viser at man kan bruke PCI-metoden til å målrette et immunoterapeutisk angrep på kjemoresistente pankreaskreftceller. Et overraskende funn her var at 5-FU-resistente kreftceller var hypersensitive for fotokjemisk behandling alene. Vi fant også at autofagi er en viktig mekanisme for kjemoresistens, noe som er i tråd med publiserte data fra andre forskningsgrupper. PCI av et CD105/Endoglin-målrettet immunotoxin (monoklonalt antistoff mot human CD105 kjemisk konjugert til toxinet saporin) ble i dette studiet vist å være både selektivt og svært effektivt mot 5-FU-resistente pankreaskreftceller.
2016
En stor utfordring i kreftbehandling er utvikling av terapiresistens. Notorisk resistente kreftstamceller kan være med på å forklare at pasienter med aggressive kreftformer ikke responderer på behandling. Hovedmålet med dette prosjektet er å aktivere immunforsvaret til å angripe disse kreftstamcellene vha lysaktivering av kreftvaksiner.Kreftstamceller har vist seg å være svært motstandsdyktige mot behandling og kan være en viktig årsak til tilbakefall hos pasienter. Kan behandling av aggressive kreftformer løses ved å stimulere immunsystemet? I dette prosjektet ønsker vi å utvikle vaksiner som er basert på kreftstamceller. Det er foreslått at kreftstamceller kan skille ut stoffer som beskytter dem mot immunsystemet og i tillegg har de evnen til å skjule seg for kroppens immunceller. En vaksine basert på kreftstamceller vil forhåpentligvis hjelpe immunsystemet med å gjenkjenne og bekjempe kreftceller ,særlig kreftstamceller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en lysmetode som vil bli benyttet til å levere vaksinene til antigen-presenterende celler, hvor dendrittiske celler (DC) er de mest profesjonelle. DC er viktige immunceller og ansvarlig for å formidle informasjon fra omgivelsene og presentere dette til T-lymfocytter. Dersom T-cellene gjenkjenner materialet som fremmed (antigen) kan man få trigget en immunrespons. Antigen som f.eks. et peptid, blir presentert til T-cellene ved at det er bundet til overflaten til MHC-proteiner på overflaten til DC. Det finnes to typer MHC-proteiner, klasse 1 (MHC-I) og klasse 2 (MHC-II). For å få trigget en respons hvor cellene i immunsystemet tar hånd om kreftcellene er det ønskelig at peptidet/antigen bindes til MHC-I fordi man her får trigget de mest effektive immuncellene mot tumor, dvs. cytotoksiske CD8+ celler eller T-dreperceller. For at et peptid skal bindes til MHC-I er man avhengig av at det befinner seg inne i cellen, i cytosol, men dette kan være utfordrende. En celle er omgitt av en hinne, kalt membran, og er selektiv for hva som slippes til cytosol. Store molekyler kan bli tatt inn i cellen ved at cellen bukter seg innover og kapsler inn molekylene i såkalte vesikler. I disse vesiklene vil molekylene etterhvert bli brutt ned om de ikke kommer seg ut til cytosol. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene. Vi bruker et lyssensitivt stoff som fester seg på cellemembranen, og når cellen bukter seg inn for å danne vesikler vil dette stoffet sitte på overflaten til vesiklene og peptidet/antigenet på innsiden. Når cellen blir eksponert for lys vil lyset aktivere det lyssensitive stoffet, og man får en fotokjemisk reaksjon som fører til at vesiklene sprekker opp. Antigen blir dermed frigitt til cytosol og videre prosessert for presentasjon til T-drepercellene. I dette prosjektet vil vi lage og teste ut en kreftstamcelle-basert vaksine som vil bli levert til DC vha. PCI-metoden. Umodne DC kan enten isoleres fra immunkompetente mus og lysaktiveres utenfor kroppen og bli injisert inn igjen når de er aktivert,. Alternativt vil vi injisere vaksine (lyssensitivt stoff sammen med kreftstamcellefragmenter) i huden eller rett i tumor for deretter å aktivere vaksinen med lys/laser noen timer eller dagen etter injeksjon. Prosjektet ble startet i november 2016 og første fase i prosjektet har vært å etablere prosedyrer for å kunne isolere kreftstamceller som senere skal benyttes til å lage vaksinene. Ved hjelp av flowcytometri er vi godt i gang med å etablere forskjellige metoder for isolering av såkalte kreftstamceller. Neste trinn blir å validere om isolerte kreftstamceller virkelig har økt stamcellebiologi sammenlignet med resten av kreftcellepopulasjonen før evt. testing av prinsippet i immunkompetente mus.
Vitenskapelige artikler
Wong JJW, Selbo PK

Light-controlled elimination of PD-L1+ cells.

J Photochem Photobiol B 2021 Dec;225():112355. Epub 2021 nov 7

PMID: 34768077 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Wong JJW, Selbo PK

High aldehyde dehydrogenase activity does not protect colon cancer cells against TPCS

Photochem Photobiol Sci 2020 Mar 01;19(3):308-312. Epub 2020 feb 28

PMID: 32108197 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Wong JJW, Berstad MB, Fremstedal ASV, Berg K, Patzke S, Sørensen V, Peng Q, Selbo PK, Weyergang A

Photochemically-Induced Release of Lysosomal Sequestered Sunitinib: Obstacles for Therapeutic Efficacy.

Cancers (Basel) 2020 Feb 11;12(2). Epub 2020 feb 11

PMID: 32053965 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Wong JJW, Selbo PK

High Aldehyde Dehydrogenase Activity Does Not Protect Colon Cancer Cells Against TPCS2a-Sensitized Photokilling

Photochemical & Photobiological Sciences, In press, 2020

Wong JJW, Berstad MB, Fremstedal ASF, Berg K, Patzke S, Sørensen V, Peng Q, Selbo PK, Weyergang A

Photochemical-induced Release of Lysosomal Sequestered Sunitinib – Obstacles for Therapeutic Efficacy

Cancers, In press, 2020

Doktorgrader
Judith Jing Wen Wong

Photochemical Strategies to Eliminate Cancer Cells

Disputert:
desember 2021
Hovedveileder:
Pål Kristian Selbo
Deltagere
  • Anette Weyergang Prosjektdeltaker
  • Anders Høgset Prosjektdeltaker
  • Alf Kristian Berg Medveileder
  • Pål Kristian Selbo Hovedveileder
  • Judith Jing Wen Wong Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Judith Wong Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler