eRapport

New Molecular Targets for Prevention of Sudden Cardiac Death

Prosjekt
Prosjektnummer
2016030
Ansvarlig person
Ivar Sjaastad
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Cardiovascular
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2022 - sluttrapport
Nye angrepsmål for forebygging av hjerterytmeforstyrrelser Prosjektet har skaffet ny kunnskap om molekylære mekanismer for hjerterytmeforstyrrelser. Vi har testet spesifikke hypoteser ved hjelp av genmodifiseret musemodeller som er produsert spesielt for dette prosjektet. Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser er et viktig helseproblem fordi det rammer mange personer og kan resultere i plutselig død. Basalforskning kan bidra til bedre forståelse av prosessene som leder til slike rytmeforstyrrelser. Basert på egen og andres tidligere forskning har vi testet hypoteser for betydningen av spesifikke molekyler i hjertemuskelcellene i prosesser som leder til hjerterytmeforstyrrelse og plutselig død. Proteinet CaMKII (Calcium/calmodulin-dependent kinase type II) påvirker funksjonen til en rekke molekyler i hjertet, og er viktig for utvikling av hjerterytmeforstyrrelser. Aktiviteten til CaMKII styres av mange forskjellige prosesser, bl.a. opphopning av såkalte frie oksygenradikaler i hjertemuskelcellene. Opphopning av frie oksygenradikaler fører til oksidering av CaMKII. Vi har samarbeidet med forskere i USA og Tyskland for å undersøke betydningen av oksidert CaMKII for normal hjertefunksjon og for utviklingen av hjerterytmeforstyrrelser i tilstander som gir høy risiko for hjertestans. I det første av to delprosjekter brukte vi mus som både har CaMKII som ikke kan oksideres, og en arvelig genetisk variant som disponerer for rytmeforstyrrelser. Vi testet en hypotese basert på tidligere forskning som tilsa at mus med denne genvarianten skulle være bedre beskyttet mot rytmeforstyrrelser når man forhindret oksidering av CaMKII. Resultatene viser imidlertid at musene fremdeles har like stor sannsynlighet for rytmeforstyrrelser som mus med normal CaMKII. Hypotesen ble altså avvist. Dette er viktig kunnskap i søken etter nye angrepspunkter for behandling av denne sykdommen spesielt, forståelsen av denne aktiveringsmekanismen for CaMKII generelt, og effekten av trening som antiarytmisik terapi. I det andre delprosjektet undersøkte vi betydningen av CaMKII for et fenomen i hjertecellene som er assosiert med hjerterytmeforstyrrelser, såkalt kalsium alternans, hvor mengden kalsium i hjertemuskelcellene varierer unormalt mye fra et hjerteslag til det neste. Dersom hemming av CaMKII skal brukes som strategi for å forebygge rytmeforstyrrelser, er det viktig å vite effekten av slik behandling på alternans. Våre forsøk viser at hemming av CaMKII øker tendensen til kalsiumalternans i celler. Denne observasjonen bidrar til ny forståelse av fenomenet alternans, og gjør at man må også må ta hensyn til denne arytmimekanismen når man jobber med å bruke hemming av CaMKII som behandling mot arytmi. Arbeidene er publisert som originalartikler i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter, og inngår i kandidatens doktorgrad som forsvares 16. februar 2023. Konsekvensene for helsevesenet på kort sikt er kunnskap som vil danne grunnlag for nye forskningsprosjekter som foregår innenfor helsevesenet, både som teoretisk grunnlag og som støtte for søknader om nye forskningsmidler. Prosjektet har dessuten gitt ny metodologisk og teroretisk kunnskap for personnel i helsevesenet, og spesifikk og generisk forskningskompetanse for personnel som vil bidra inennfor andre deler av helesevesenet i framtiden. På mellomlang sikt kan resultatene anvendes til å utvikle strategier for arytmiforebyggende behandling som kan testes i prekliniske studier. På lang sikt vil kunnskapen bidra til bedre behandling av pasienter med hjertesykdom.

University of Manchester, 21. februar-21. mars. Lærte ny metode.

2021
Prosjektet har skaffet ny kunnskap om molekylære mekanismer for hjerterytmeforstyrrelser. Vi har testet spesifikke hypoteser ved hjelp av genmodifiseret musemodeller som er produsert spesielt for dette prosjektet.Prosjektet har skaffer ny kunnskap om molekylære mekanismer for hjerterytmeforstyrrelser. Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser er et viktig helseproblem fordi det rammer mange personer og kan resultere i plutselig død. Basalforskning kan bidra til bedre forståelse av prosessene som leder til slike rytmeforstyrrelser. Basert på egen og andres tidligere forskning har vi testet hypoteser for betydningen av spesifikke molekyler i hjertemuskelcellene i prosesser som leder til hjerterytmeforstyrrelse og plutselig død. Proteinet CaMKII (Calcium/calmodulin-dependent kinase type II) påvirker funksjonen til en rekke molekyler i hjertet, og er viktig for utvikling av hjerterytmeforstyrrelser. Aktiviteten til CaMKII styres av mange forskjellige prosesser, bl.a. opphopning av såkalte frie oksygenradikaler i hjertemuskelcellene. Opphopning av frie oksygenradikaler fører til oksidering av CaMKII. Vi har samarbeidet med forskere i USA og Tyskland for å undersøke betydningen av oksidert CaMKII for normal hjertefunksjon og for utviklingen av hjerterytmeforstyrrelser i tilstander som gir høy risiko for hjertestans. I det første av to delprosjekter brukte vi mus som både har CaMKII som ikke kan oksideres, og en arvelig genetisk variant som disponerer for rytmeforstyrrelser. Vi testet en hypotese basert på tidligere forskning som tilsa at mus med denne genvarianten skulle være bedre beskyttet mot rytmeforstyrrelser når man forhindret oksidering av CaMKII. Resultatene viser imidlertid at musene fremdeles har like stor sannsynlighet for rytmeforstyrrelser som mus med normal CaMKII. Hypotesen ble altså avvist. Dette er viktig kunnskap i søken etter nye angrepspunkter for behandling av denne sykdommen spesielt, forståelsen av denne aktiveringsmekanismen for CaMKII generelt, og effekten av trening som antiarytmisik terapi. I det andre delprosjektet undersøkte vi betydningen av CaMKII for et fenomen i hjertecellene som er assosiert med hjerterytmeforstyrrelser, såkalt kalsium alternans, hvor mengden kalsium i hjertemuskelcellene varierer unormalt mye fra et hjerteslag til det neste. Dersom hemming av CaMKII skal brukes som strategi for å forebygge rytmeforstyrrelser, er det viktig å vite effekten av slik behandling på alternans. Våre forsøk viser at hemming av CaMKII øker tendensen til kalsiumalternans i celler. Denne observasjonen bidrar til ny forståelse av fenomenet alternans, og gjør at man må også må ta hensyn til denne arytmimekanismen når man jobber med å bruke hemming av CaMKII som behandling mot arytmi. Arbeidene er publisert som originalartikler i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter, og vil inngå i kandidatens doktorgrad som leveres Q1 2022.

Nei

2020
Prosjektet skaffer ny kunnskap om molekylære mekanismer for hjerterytmeforstyrrelser. Vi tester spesifikke hypoteser ved hjelp av genmodifiseret musemodeller som er produsert spesielt for dette prosjektet.Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser er et viktig helseproblem fordi det rammer mange personer og kan resultere i plutselig død. Basalforskning kan bidra til bedre forståelse av prosessene som leder til slike rytmeforstyrrelser. Basert på egen og andres tidligere forskning tester vi svært spesifikke hypoteser for betydningen av molekyler i hjertemuskelcellene involvert i prosessene som leder til hjerterytmeforstyrrelse og plutselig død. Denne forskningen kan på sikt gi bedre metoder for å oppdage pasienter med høy risiko for plutselig hjertedød, og til utvikling av ny forebyggende behandling. Proteinet CaMKII (Calcium/calmodulin-dependent kinase type II) påvirker funksjonen til en rekke molekyler i hjertet, og basert på tidligere forskning tror vi at aktiviteten til CaMKII er viktig for utvikling av hjerterytmeforstyrrelser. Aktiviteten til CaMKII styres av mange forskjellige prosesser, bl.a. opphopning av såkalte frie oksygenradikaler i hjertemuskelcellene. Opphopning av frie oksygenradikaler fører til oksidering av CaMKII. Vi samarbeider med forskere i USA og Tyskland for å undersøke betydningen av oksidert CaMKII for normal hjertefunksjon og for utviklingen av hjerterytmeforstyrrelser i tilstander som gir høy risiko for hjertestans. I det første av to delprosjekter brukte vi mus som både har CaMKII som ikke kan oksideres, og en arvelig genetisk variant som disponerer for rytmeforstyrrelser. Vi testet en hypotese basert på tidligere forskning som tilsa at mus med denne genvarianten skulle være bedre beskyttet mot rytmeforstyrrelser når man forhindret oksidering av CaMKII. Resultatene viser imidlertid at musene fremdeles har like stor sannsynlighet for rytmeforstyrrelser som mus med normal CaMKII. Hypotesen ble altså avvist. Et manus til en originalartikkel basert på dette delprosjektet er klart til innsending for fagfellevurdeing i internasjonalt tidsskrift. I det andre delprosjektet undersøkte vi betydningen av CaMKII for et fenomen i hjertecellene som er assosiert med hjerterytmeforstyrrelser, såkalt kalsium alternans, hvor mengden kalsium i hjertemuskelcellene varierer unormalt mye fra et hjerteslag til det neste. Dersom hemming av CaMKII skal brukes som strategi for å forebygger rytmeforstyrrelser, er det viktig å vite effekten av slik behandling på alternans. Dette er ikke kjent per i dag. Våre forsøk viser at hemming av CaMKII øker tendensen til kalsiumalternans i celler. Denne observasjonen bidrar til ny forståelse av fenomenet alternans, og gjør at man må også må ta hensyn til denne arytmimekanismen når man jobber med å bruke hemming av CaMKII som behandling mot arytmi. Et manus basert på disse observasjonene er under vurdering i et fagfellevurdert internasjonalt tidsskrift. Foreløpige data fra disse prosjektene har vært presentert som abstract og poster ved flere konferanser, og vil presenteres ved den digitale konferansen til den europeiske foreningen for hjerterytmeforstyrrelser (EHRA) i 2021. Planen for 2021 er for øvrig ferdigsstilling og innsending av kandidatens doktorgrad.

NEI

2019
Prosjektet skaffer ny kunnskap om molekylære mekanismer for hjerterytmeforstyrrelser. Vi tester spesifikke hypoteser ved hjelp av genmodifiseret musemodeller som er produsert spesifikt for dette prosjektet.Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser er et viktig helseproblem fordi det rammer mange personer og kan resultere i plutselig død. Basalforskning kan bidra til bedre forståelse av prosessene som leder til slike rytmeforstyrrelser. Basert på egen og andres tidligere forskning tester vi svært spesifikke hypoteser for betydningen av molekyler i hjertemuskelcellene involvert i prosessene som leder til hjerterytmeforstyrrelse og plutselig død. Denne forskningen kan på sikt gi bedre metoder for å oppdage pasienter med høy risiko for plutselig hjertedød, og til utvikling av ny forebyggende behandling. Proteinet CaMKII (Calcium/calmodulin-dependent kinase type II) påvirker funksjonen til en rekke molekyler i hjertet, og basert på tidligere forskning tror vi at aktiviteten til CaMKII er viktig for utvikling av hjerterytmeforstyrrelser. Aktiviteten til CaMKII styres av mange forskjellige prosesser, bl.a. opphopning av såkalte frie oksygenradikaler i hjertemuskelcellene. Opphopning av frie oksygenradikaler fører til oksidering av CaMKII. Vi samarbeider med forskere i USA og Tyskland for å undersøke betydningen av oksidert CaMKII for normal hjertefunksjon og for utviklingen av hjerterytmeforstyrrelser i tilstander som gir høy risiko for hjertestans. I 2019 har vi kommet langt mot å sluttføre datainnsamlingen til to delprosjekter, som skal inngå i doktorgradsarbeidet til stipendiaten som er finansiert av denne bevilgningen. I det første prosjektet brukte vi mus som både har CaMKII som ikke kan oksideres, og en arvelig genetisk variant som disponerer for rytmeforstyrrelser. Vi testet en hypotese basert på tidligere forskning som tilsa at mus med denne genvarianten skulle være bedre beskyttet mot rytmeforstyrrelser når man forhindret oksidering av CaMKII. Resultatene viser imidlertid at musene fremdeles har like stor sannsynlighet for rytmeforstyrrelser som mus med normal CaMKII. Vi jobber nå med manuset til en originalartikkel basert på dette materialet. I det andre prosjektet undersøkte vi betydningen av CaMKII for et fenomen i hjertecellene som er assosiert med hjerterytmeforstyrrelser, såkalt kalsium alternans, hvor mengden kalsium i hjertemuskelcellene varierer unormalt mye fra et hjerteslag til det neste. Dersom hemming av CaMKII skal brukes som strategi for å forebygger rytmeforstyrrelser, er det viktig å vite effekten av slik behandling på alternans. Dette er ikke kjent per i dag. Våre forsøk viser at hemming av CaMKII øker tendensen til kalsiumalternans i celler. Vi har startet forsøk for å se hva dette betyr for rytmeforstyrrelser i levende dyr. Våre resultater fra 2019 bidrar til bedre forståelse av betydningen av CaMKII for rytmeforstyrrelser, og et bedre grunnlag for videre forskning på hemming av CaMKII som strategi for å forebygge rytmeforstyrrelser.

NEI

2018
Prosjektet skaffer ny kunnskap om molekylære mekanismer for hjerterytmeforstyrrelser. Vi tester spesifikke hypoteser ved hjelp av genmodifiseret musemodeller som er produsert spesifikt for dette prosjektet.Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser er et viktig helseproblem fordi det rammer mange personer og kan resultere i plutselig død. Basalforskning kan bidra til bedre forståelse av prosessene som leder til slike rytmeforstyrrelser. Basert på egen og andres tidligere forskning tester vi svært spesifikke hypoteser for betydningen av molekyler i hjertemuskelcellene involvert i prosessene som leder til hjerterytmeforstyrrelse og plutselig død. Denne forskningen kan på sikt gi bedre metoder for å oppdage pasienter med høy risiko for plutselig hjertedød, og til utvikling av ny forebyggende behandling. Proteinet CaMKII (Calcium/calmodulin-dependent kinase type II) påvirker funksjonen til en rekke molekyler i hjertet, og basert på tidligere forskning tror vi at aktiviteten til CaMKII er viktig for utvikling av hjerterytmeforstyrrelser. Aktiviteten til CaMKII styres av mange forskjellige prosesser, bl.a. opphopning av såkalte frie oksygenradikaler i hjertemuskelcellene. Opphopning av frie oksygenradikaler fører til oksidering av CaMKII. Vi samarbeider med forskere i USA og Tyskland for å undersøke betydningen av oksidert CaMKII for normal hjertefunksjon og for utviklingen av hjerterytmeforstyrrelser i tilstander som gir høy risiko for hjertestans. I 2018 fulgte dette prosjektet tre spor: For det første brukte vi genmodifiserte mus med CaMKII i hjertet som ikke kan oksideres til å undersøke om oksidert CaMKII er nødvendig for normal respons på trening. Våre data tyder på at dette ikke er tilfelle. Dette betyr at behandling som forhindrer oksidering av CaMKII ikke motvirker gunstige effekter av trening på hjertet. For det andre tok vi i bruk vi mus som både har CaMKII som ikke kan oksideres, og en arvelig genetisk variant som disponerer for rytmeforstyrrelser. Disse musene er spesifikt produsert for dette prosjektet. Resultatene så langt fra forsøk med disse musene tyder ikke på at de er mer beskyttet mot rytmeforstyrrelser enn mus med normal CaMKII. Vi fortsetter disse undersøkelsene i 2019 for å avklare dette. For det tredje undersøkte vi betydningen av CaMKII for et fenomen i hjertecellene som er assosiert med hjerterytmeforstyrrelser, såkalt Ca2+ alternans. Dersom hemming av CaMKII skal brukes som strategi for å forebygger rytmeforstyrrelser, er det viktig å vite effekten av slik behandling på alternans. Dette er ikke kjent per i dag. Våre forsøk tyder på tendens til alternans ikke påvirkes når CaMKII hemmes. Våre resultater fra 2018 bidrer til bedre forståelse av hvordan CaMKII bidrar til rytmeforstyrrelser og et bedre grunnlag for videre forskning på hemming av CaMKII som strategi for å forebygge rytmeforstyrrelser. Prosjektene planlegges ferdigstilt i 2019.
2017
Prosjektet skaffer ny kunnskap om molekylære mekanismer for hjerterytmeforstyrrelser. Vi tester spesifikke hypoteser ved hjelp av genmodifiseret musemodeller. I 2017 har vi avlet frem musemodellene som skal brukes i prosjektet, og startet forsøk med en av disse modellene. Vi har også tilbakevist en av hypotesene i prosjektet.Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser er et viktig helseproblem fordi det rammer mange personer og kan resultere i plutselig død. Basalforskningens oppgave er å forstå prosessene som leder til alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Slik forskning kan på sikt gi bedre metoder for å oppdage pasienter i fare på et tidlig tidspunkt, og til utvikling av ny forebyggende behandling. Basert på egen og andres tidligere forskning tester vi svært spesifikke hypoteser for betydningen av molekyler i hjertemuskelcellene som er involvert i prosessene som kan lede til hjerterytmeforstyrrelse og plutselig død. Proteinet CaMKII (Calcium/calmodulin-dependent kinase type II) påvirker funksjonen til en rekke molekyler i hjertet, og basert på tidligere forskning tror vi at aktiviteten til CaMKII er viktig for utvikling av hjerterytmeforstyrrelser. Aktiviteten til CaMKII styres av mange forskjellige prosesser, bl.a. opphopning av såkalte frie oksygenradikaler i hjertemuskelcellene. Opphopning av frie oksygenradikaler fører til oksidering av CaMKII. Vi samarbeider med forskere i USA og Tyskland for å undersøke betydningen av oksidert CaMKII for normal hjertefunksjon og for utviklingen av hjerterytmeforstyrrelser i tilstander som gir høy risiko for hjertestans. I 2017 har vi startet testing av hjertefunksjon hos mus som ved hjelp av genmodifisering har CaMKII som ikke kan oksideres. Vi har også klart å avle frem mus som både har denne genetiske endringen i CaMKII i kombinasjon med en annen arvelig defekt som disponerer som hjertestans. I 2018 fortsetter disse prosjektene for å avklare betydningen av oksidert CaMKII for normal hjertefunksjon og for utviklingen av hjerterytmforstyrrelser. Basalforskningen arbeider frem og tester svært spesifikke hypoteser. I 2017 førte våre resultater til at vi forkastet hypotesen at proteinet EPAC2 har en avgjørende betydning for utvikling av hjerterytmeforstyrrelser i tilstanden katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi som gir høy risiko for hjertestans. Slike resultater er også viktige for å forebygge plutselig hjertedød mer effektivt.
2016
Akutt hjertstans er den vanligste dødsårsaken ved det fleste hjertesykdommer. I 2016 viste vi at trening kan ha gunstige effekter på helt grunnleggende biologiske prosesser i hjertet som fører til hjertestans. Nye avanserte dyremodeller er under etablering for det videre arbeidet.Akutt hjertestans er den vanligste dødsformen ved de fleste hjertesykdommer, men kan også inntreffe hos ellers hjertefriske. Ved hjertestans endres hjerterytmen brått på en måte som gjør at hjertet ikke lenger trekker seg sammen på en effektiv måte. Hjertestans kan ha mange årsaker, og utløses av forskjellige fysiologiske prosesser. Forskning har vist at endret funksjon av RyR-proteinet er sentralt ved flere sykdommer med økt risiko for hjertestans. Dette proteinet spiller en sentral rolle i hjertemuskelcellenes normale funksjon. Endret RyR-funksjon kan imidlertid føre til hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall hjertestans. Vi ønsker å forstå prosessene som endrer RyR-funksjonen ved ulike sykdommer, og om noen av disse prosessene kan påvirkes i en gunstig retning slik at hjertestans kan forebygges. Slik forståelse er bl.a. nødvendig for å forebygge hjertestans ved den sjeldne sykdommen CPVT. Denne sykdommen skyldes en arvelig endring i RyR-funksjonen, og medfører høy risiko for hjertestans i ung alder. Behandlingen av pasienter med denne sykdommen reduserer risikoen, men dødeligheten er likevel høy. Utvikling av nye og mer spesifikke medikamenter er derfor nødvendig. Vår forskning på pasienter med CPVT har indikert at utholdenhetstrening kan virke beskyttende mot hjerterytmeforstyrrelser for pasienter med CPVT. For å underbygge og forstå dette bedre anvender vi nå genmodifiserte mus som har den samme endringen i RyR-proteinet som pasienter med CPVT. I 2016 publiserte vi resultatene av en studie hvor mus med CPVT trente på tredemølle. Etter treningsperioden hadde musene færre episoder med hjerterytmeforstyrrelse enn de som ikke hadde trent. Vi identifiserte molekyler som er sentrale for denne prosessen. Et av disse er proteinet CaMKII. Vi fant at en del av treningseffekten skyldtes redusert aktivitet i dette proteinet. Vi har nå startet arbeidet med å etablere en ny genmodifisert musemodell som har kombinasjonen av redusert CaMKII aktivitet og CPVT. Vår hypotese er at disse musene vil ha mindre tendens til hjerterytmeforstyrrelser enn andre mus med CPVT. Det er en møysommelig prosess å lage slike genetiske musemodeller, og håpet er at forsøk med dissse musene vil starte i 2017. I et annet prosjekt har vi undersøkt betydningen av et annet protein med betdning for grunnleggende hjertefysiologi, Epac2. Tidlige resultater fra forsøk med å redusere aktiviteten til dette proteinet antyder at dette kan ha gunstige effekter og forebygge hjerterytmeforstyrrelser. På sikt kan vår forskning lede til identifikasjon av nye mål for mer spesifikk og forebyggende behandling av hjertestans.
Vitenskapelige artikler
Sadredini M, Manotheepan R, Lehnart SE, Anderson ME, Sjaastad I, Stokke MK

The oxidation-resistant CaMKII-MM281/282VV mutation does not prevent arrhythmias in CPVT1.

Physiol Rep 2021 09;9(18):e15030.

PMID: 34558218 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Sadredini M, Haugsten Hansen M, Frisk M, Louch WE, Lehnart SE, Sjaastad I, Stokke MK

CaMKII inhibition has dual effects on spontaneous Ca

Am J Physiol Heart Circ Physiol 2021 08 01;321(2):H446-H460. Epub 2021 jul 16

PMID: 34270372 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Danielsen TK, Manotheepan R, Sadredini M, Leren Is, Edwards AG, Vincent KP, Lehnart SE, Sejersted OM, Sjaastad I, Haugaa KH, Stokke MK

Arrhythmia initiation in catecholaminergic polymorphic ventricular tachycardia type 1 depends on both heart rate and sympathetic stimulation.

PLoS One 2018;13(11):e0207100. Epub 2018 nov 6

PMID: 30399185

Manotheepan R, Danielsen TK, Sadredini M, Anderson ME, Carlson CR, Lehnart SE, Sjaastad I, Stokke MK

Exercise training prevents ventricular tachycardia in CPVT1 due to reduced CaMKII-dependent arrhythmogenic Ca2+ release.

Cardiovasc Res 2016 Aug 01;111(3):295-306. Epub 2016 mai 8

PMID: 27161030 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Deltagere
  • Marie Synnøve Haugsten Hansen Prosjektdeltaker
  • Stephan Lehnart Prosjektdeltaker
  • Mark Anderson Prosjektdeltaker
  • Ravinea Manotheepan Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Simon Berger Prosjektdeltaker
  • Mathis Korseberg Stokke Hovedveileder
  • Mani Nikoo Sadredini Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Ivar Sjaastad Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler