eRapport

Study the immunopathology of graft-versus-host-disease

Prosjekt
Prosjektnummer
2016040
Ansvarlig person
Frode Lars Jahnsen
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Blood, Cancer, Inflammatory and Immune System
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2022 - sluttrapport
Behandling med beinmarg/stamceller fra en frisk giver har kurativ effekt ved mange maligne sykdommer i blodsystemet, men en fryktet bivirkning av denne behandlingen er såkalt graft-versus-vert-sykdom (GVHD) hvor det nye immunforsvaret går til angrep på pasientens egne organer. Vårt mål i dette prosjektet var å øke vår forståelse for de underliggende sykdomsmekansismene ved GVHD. Over halvparten av beinmargstransplanterte pasienter får GVHD, og mange dør pga denne sykdommen. Ved allogen stamcellebehandling har pasientene en periode to immunsystem - pasientens eget og det immunforsvaret som utvikler seg fra de transplanterte donorcellene. Før transplantasjonen får derfor pasienten en forbehandling for å "utrydde" pasientens eget immunapparat. Pga denne behandlingen byttes pasientens egne immunceller i blodet ut i løpet av kort tid, men alle organer i kroppen er også fulle av immunceller. Man har trodd at immunceller i vevet byttes ut like raskt som i blodet, men dette er dårlig klarlagt. I samarbeid med professor Tom Kupper og medarbeidere fra Brigham and Women's Hospital i Boston foretok vi en stor undersøkelse hvor vi undersøkte immunapparatets T-celler ved GVHD i huden og i tarmen hos transplanterte pasienter. Våre funn viser at en betydelig andel av pasientens T-lymfocytter finnes i tarmen og i huden mer enn ett år etter transplantasjon og at de er rikelig tilstede ved GVHD. I tillegg etablerte vi en musemodell for GVHD som viser at man i human hud transplantert til mus kan utvikle GVHD uten at man har donor-lymfocytter tilstede. Dette styrker hvor antagelse om at lang-livete recipient-lymfocytter kan være viktige for utvikling av GVHD. På grunn av våre funn inneldet vi et samarbeid med forskere i Seattle som foretok en fase 2 studie hvor pasienter med Crohns sykdom fikk allogen stamcellebehandling. Vi kunne vise at pasientenes egne T-celler lever i over 7 år i tarmen etter transplantasjon. Dette funnet har hatt avgjørende betydning for denne type behandling. T-celler må stimuleres av antigen-presenterende celler. Vi har vist at inflammatoriske donor-monocytter fra rekrutteres til tarmslimhinnen ved GVHD. Fordi antigen-presenterende monocyttene og gjenværende T-celler fra patienten er fra ulike individer kan dette igangsette en uønsket immunreaksjon (såkalt allo-reaksjon). Hvorvidt antistoff-produserende plasmaceller spiller en rolle ved akutt GVHD er lite studert. Vi viser at pasientens egne plasmaceller i tarmen forsvinner ved GVHD noe vi tror kan ha betydning for sammensetningen av mikrobiotaen i tarmen. Dette arbeidet er ferdig for publisering. Våre funn har direkte behandlingsmessige konsekvenser for beinmargstransplanterte pasienter som får beinmarg fra et annet individ. Man har tidligere trodd at immunceller i vevet byttes ut like fort som cellene i blodet. Dette er ikke korrekt. Vi viser at flere typer immunceller lever veldig lenge i vevet; også hos transplanterte pasienter. I studien fra Seattle hvor pasienter med Crohns sykdom fikk beinmarg fra ubeslektet giver var klinikerne usikker på om pasientenes plager var pga graft-versus-vert-sykdom (GVHD) eller pga gjenværende patogene T-celler. Hvis det var GVHD ville man øke immunsuppressiv behandling, men hvis det var pga gjenværende patogene T-celler ville man redusere immunsuppressjon. Man forsøkte først å øke suppressjon, men da ble pasientene bare værre. Når man reduserte immunsuppressiv bahandling ble pasienten mye bedre. Dette er forenlig med at det nye immunforsvaret dreper gjenværende patogene T-celler. Konsekvensen for behandling av disse pasientene er at man man må fjerne flest mulig av T-cellene i vevet før transplantasjon. Vår nye kunnskap om langlivete immunceller i vevet vil på sikt kunne få klinisk betydning i tlligg til transplantasjon; blant annet ved oral vaksinasjon hvor vi ønsker dannelsen av lang-livete immunceller. Vi studerer nå mekanismene for hvorfor cellene lever så lenge. Dette kan danne grunnlag for nye behandlingsprinsipper hvor immunceller kan fjernes fra vevet ved ulike betennelse-sykdommer og hvordan vi kan få de til å leve lenge i forbindelse med vaksinering.

Nei

2021
Behandling med beinmarg/stamceller fra en frisk giver har kurativ effekt ved mange maligne sykdommer i blodsystemet, men en fryktet bivirkning av denne behandlingen er såkalt graft-versus-vert-sykdom (GVHD) hvor det nye immunforsvaret går til angrep på pasientens egne organer. Vårt mål er å forstå de underliggende sykdomsmekansismene ved GVHD.Prosjektet søker å forstå de underliggende mekanismene ved GVHD i tarmslimhinnen hos transplanterte pasienter. Over halvparten av transplanterte pasienter får GVHD, og mange dør pga denne sykdommen. Ved allogen stamcellebehandling har pasientene en periode to immunsystem - pasientens eget og det immunforsvaret som utvikler seg fra de transplanterte donorcellene. Før transplantasjonen får derfor pasienten en forbehandling for å "utrydde" pasientens eget immunapparat. Pga denne behandlingen byttes pasientens egne immunceller i blodet ut i løpet av kort tid, men alle organer i kroppen er også fulle av immunceller. Man har trodd at immunceller i vevet byttes ut like raskt som i blodet, men dette er dårlig klarlagt. I samarbeid med professor Tom Kupper og medarbeidere fra Brigham and Women's Hospital i Boston har vi foretatt en stor undersøkelse hvor vi har sett på immunceller ved GVHD i huden og i tarmen hos transplanterte pasienter. Våre funn viser at en betydelig andel av pasientens T-lymfocytter finnes i tarmen og i huden mer enn ett år etter transplantasjon og at de er rikelig tilstede ved GVHD. I tillegg har vi etablert en musemodell for GVHD som viser at man i human hud transplantert til mus kan utvikle GVHD uten at man har donor-lymfocytter tilstede. Dette styrker hvor antagelse om at lang-livete recipient-lymfocytter er viktige ved GVHD. I en forlengelse av denne studien har i samarbeid med forskere i Seattle foretatt en fase 2 studie hvor pasienter med Crohns sykdom har fått allogen stamcellebehandling. Studien viser at pasientens egne T-celler lever i over 7 år i tarmen. Dette funnet er av avgjørende betydning for denne type behandling. Artikkelen er innsendt til Lancet for publisering. T-celler må stimuleres av antigen-presenterende celler. Vi viser i en ny studie at inflammatoriske monocytter rekrutteres til tarmslimhinnen ved GVHD. Fordi antigen-presenterende monocyttene og gjenværende T-celler fra patienten er fra ulike individer kan dette igangsette en uønsket immunreaksjon som beskrevet over. Framtidig behandling av GVHD må derfor ta hensyn både til pasientens lang-livete T-celler i vevet og rekruttering av donor-monocytter. Arbeidet er nå resubmittert til Journal of Transplantation and Cellular Therapy. Hvorvidt antistoff-produserende plasmaceller spiller en rolle ved akutt GVHD er lite studert. Vi viser at pasientens egne plasmaceller i tarmen forsvinner ved GVHD. Antistoffer produsert i tarmen er viktig for sammensetningen av tarmens tarmflora og redusert tarmflora er assosiert med dårligere overlevelse etter transplantasjon. Vår hypotese er derfor at tap av plasmaceller i tarmen kan øke sjansen for GVHD. For å undersøke dette har vi igangsatt en prospektiv studie i samarbeid med Memorial Sloan Kettering Cancer Center som er internasjonalt ledende innenfor mikrobiotaens betydning ved transplantasjon. Vi tar regelmessige blodprøver og avføringsprøver fra transplanterte. Vi har nå inkludert over 150 pasienter. Analysen av mikrobiota ved Sloan Kettering skulle startet tidlig i 2020, men har dessverre blitt midlertidig utsatt pga pandemien. I den samme studien har vi også samlet plasma fra pasientene. Disse prøvene er nå undersøkt med målinger av 1536 proteiner. Vi finner meget spennende forskjeller mellom de som utvikler GVHD og de som ikke får sykdommen. Dette funnet følges opp med inkludering av flere pasienter. Målet er å finne biomarkører som kan predikere utvikling av GVHD.

Nei

2020
Behandling med beinmarg/stamceller fra en frisk giver har kurativ effekt ved mange maligne sykdommer i blodsystemet, men en fryktet bivirkning av denne behandlingen er såkalt graft-versus-vert-sykdom (GVHD) hvor det nye immunforsvaret går til angrep på pasientens egne organer. Vårt mål er å forstå de underliggende sykdomsmekansismene ved GVHD.Prosjektet søker å forstå de underliggende mekanismene ved GVHD i tarmslimhinnen hos transplanterte pasienter. Over halvparten av transplanterte pasienter får GVHD, og mange dør pga denne sykdommen. GVHD i tarmen er et særlig stort klinisk problem. Ved allogen stamcellebehandling har pasientene en periode to immunsystem - pasientens eget og det immunforsvaret som utvikler seg fra de transplanterte donorcellene. Dette kan være et stort klinisk problem da to immunforsvar fra forskjellige personer kan angripe hverandre og derfor lage en uønsket betennelsesreaksjon. Før transplantasjonen får derfor pasienten en forbehandling for å "utrydde" pasientens eget immunapparat. Pga denne behandlingen byttes pasientens egne immunceller i blodet ut i løpet av kort tid, men alle organer i kroppen er også fulle av immunceller. Man har trodd at immunceller i vevet byttes ut like raskt som i blodet, men dette er dårlig klarlagt. I samarbeid med professor Tom Kupper og medarbeidere fra Brigham and Women's Hospital i Boston har vi foretatt en stor undersøkelse hvor vi har sett på immunceller ved GVHD i huden og i tarmen hos transplanterte pasienter. Våre funn viser at en betydelig andel av pasientens T-lymfocytter finnes i tarmen og i huden mer enn ett år etter transplantasjon og at de er rikelig tilstede ved GVHD. I tillegg har vi etablert en musemodell for GVHD som viser at man i human hud transplantert til mus kan utvikle GVHD uten at man har donor-lymfocytter tilstede. Dette styrker hvor antagelse om at lang-livete recipient-lymfocytter er viktige ved GVHD. Studien ble nylig publisert i den anerkjente tidsskriftet Journal of Clinical Investigation og arbeidet har mottatt betydelig internasjonal interesse. Artikkelen ble også kåret til beste artikkel ved Oslo universitetssykehus, første halvdel 2020. Vi har også foretatt en studie i samarbeid med forskere i Seattle hvor vi viser lang-livete T-celler i tarmen også etter transplantasjon ved ikke-malign sykdom. T-celler må stimuleres av antigen-presenterende celler. Vi viser i en oppfølgende studie at inflammatoriske monocytter rekrutteres til tarmslimhinnen ved GVHD. Fordi antigen-presenterende monocyttene og gjenværende T-celler fra patienten er fra ulike individer kan dette igangsette en uønsket immunreaksjon som beskrevet over. Framtidig behandling av GVHD må derfor ta hensyn både til pasientens lang-livete T-celler i vevet og rekruttering av donor-monocytter. Arbeidet er nå submittert for publikasjon. Hvorvidt antistoff-produserende plasmaceller spiller en rolle ved akutt GVHD er lite studert. Vi viser at pasientens egne plasmaceller i tarmen forsvinner ved GVHD. Antistoffer produsert i tarmen er viktig for sammensetningen av tarmens tarmflora og redusert tarmflora er assosiert med dårligere overlevelse etter transplantasjon. Vår hypotese er derfor at tap av plasmaceller i tarmen kan øke sjansen for GVHD. For å undersøke dette har vi igangsatt en prospektiv studie i samarbeid med Memorial Sloan Kettering Cancer Center som er internasjonalt ledende innenfor mikrobiotaens betydning ved transplantasjon. Vi tar regelmessige blodprøver og avføringsprøver fra transplanterte. Vi har nå inkludert over 150 pasienter. Analysen av mikrobiota ved Sloan Kettering har dessverre blitt forsinket pga pandemi-situasjonen.

NEI

2019
Behandling med beinmarg/stamceller fra en frisk giver har kurativ effekt ved mange maligne sykdommer i blodsystemet, men en fryktet bivirkning av denne behandlingen er såkalt graft-versus-vert-sykdom (GVHD) hvor det nye immunforsvaret går til angrep på pasientens egne organer. Vårt mål er å forstå de underliggende sykdomsmekansismene ved GVHD.Prosjektet søker å forstå de underliggende mekanismene ved GVHD i tarmslimhinnen hos transplanterte pasienter. Over halvparten av transplanterte pasienter får GVHD, og mange dør pga denne sykdommen. GVHD i tarmen er et særlig stort klinisk problem. Ved allogen stamcellebehandling har pasientene en periode to immunsystem - pasientens eget og det immunforsvaret som utvikler seg fra de transplanterte donorcellene. Dette kan være et stort klinisk problem da to immunforsvar fra forskjellige personer kan angripe hverandre og derfor lage en uønsket betennelsesreaksjon. Før transplantasjonen får derfor pasienten en forbehandling for å "utrydde" pasientens eget immunapparat. Pga denne behandlingen byttes pasientens egne immunceller i blodet ut i løpet av kort tid, men alle organer i kroppen er også fulle av immunceller. Man har trodd at immunceller i vevet byttes ut like raskt som i blodet, men dette er dårlig klarlagt. Vi har utviklet en slik metode hvor vi skiller celler fra donor og pasient ved å studere pasienter som har fått celler fra en pasient med motsatt kjønn. Vi kan skille mellom vert og donor ved å påvise kjønnskromosomer (XX versus XY) i immuncellene. I samarbeid med professor Tom Kupper og medarbeidere fra Brigham and Women's Hospital i Boston har vi foretatt en stor undersøkelse hvor vi har sett på immunceller ved GVHD i huden og i tarmen hos transplanterte pasienter. Våre funn viser at en betydelig andel av pasientens T-lymfocytter finnes i tarmen og i huden mer enn ett år etter transplantasjon og at de er rikelig tilstede ved GVHD. I tillegg har vi etablert en musemodell for GVHD som viser at man i human hud transplantert til mus kan utvikle GVHD uten at man har donor-lymfocytter tilstede. Dette styrker hvor antagelse om at lang-livete recipient-lymfocytter er viktige ved GVHD. Studien er nå "in press" i den anerkjente tidsskriftet Journal of Clinical Investigation. T-celler må stimuleres av antigen-presenterende celler. Vi viser i en oppfølgende studie at inflammatoriske monocytter rekrutteres til tarmslimhinnen ved GVHD. Fordi antigen-presenterende monocyttene og gjenværende T-celler fra patienten er fra ulike individer kan dette igangsette en uønsket immunreaksjon som beskrevet over. Framtidig behandling av GVHD må derfor ta hensyn både til pasientens lang-livete T-celler i vevet og rekruttering av donor-monocytter. Dettte arbeidet er planlagt submittert ila 2 måneder. Vi finner også at pasientens antistoff-produserende plasmaceller lever lenge i tarmen etter transplantasjon men at de blir borte ved GVHD. Antistoffer produsert i tarmen er viktig for sammensetningen av tarmens tarmflora og redusert tarmflora er assosiert med dårligere overlevelse etter transplantasjon. Vår hypotese er derfor at tap av plasmaceller i tarmen kan øke sjansen for GVHD. For å undersøke dette har vi igangsatt en prospektiv studie i samarbeid med Memorial Sloan Kettering Cancer Center som er internasjonalt ledende innenfor mikrobiotaens betydning ved transplantasjon. Vi tar regelmessige blodprøver og avføringsprøver av de fleste som blir transplantert ved OUS. Disse prøvene undersøkese med hensyn endring i immunceller i blodet og sammensetning av tarmfloraen relatert til klinikk. Vi studerer også plasmacellene fra vevsprøver nå det er indisert. Vi har nå inkludert over 70 pasienter og har sendt de første avføringsprøvene til Sloan Kettering for analyser. Studien er planlagt ferdigstilt ila året.

Nei

2018
Behandling med beinmarg/stamceller fra en frisk giver har kurativ effekt ved mange maligne sykdommer i blodsystemet, men en fryktet bivirkning av denne behandlingen er såkalt graft-versus-vert-sykdom (GVHD) hvor det nye immunforsvaret går til angrep på pasientens egne organer. Vårt mål er å forstå de underliggende sykdomsmekansismene ved GVHD.Prosjektet søker å forstå de underliggende mekanismene ved GVHD i tarmslimhinnen hos transplanterte pasienter. Over halvparten av transplanterte pasienter får GVHD, og mange dør pga denne sykdommen. GVHD i tarmen er et særlig stort klinisk problem. Ved allogen stamcellebehandling har pasientene en periode to immunsystem - pasientens eget og det immunforsvaret som utvikler seg fra de transplanterte donorcellene. Dette kan være et stort klinisk problem da to immunforsvar fra forskjellige personer kan angripe hverandre og derfor lage en uønsket betennelsesreaksjon. Før transplantasjonen får derfor pasienten en forbehandling for å "utrydde" pasientens eget immunapparat. Pga denne behandlingen byttes pasientens egne immunceller i blodet ut i løpet av kort tid, men alle organer i kroppen er også fulle av immunceller. Man har trodd at immunceller i vevet byttes ut like raskt som i blodet, men dette er dårlig klarlagt. Vi har nylig vist at flere typer immunceller i tarmen kan leve i måneder og år i tarmslimhinnen (to publiserte artikler i Journal of Experimental Medicine) og vår hypotese er derfor at pasientens immunceller i perifere organer lever mye lenger enn tidligere antatt ved allogen stamcellebehandling. Et problem ved en slik studie er å kunne skille immunceller fra giver og pasient. Vi har utviklet en metode hvor vi kan skille celler fra donor og pasient med motsatt kjønn ved å påvise kjønnskromosomer i cellene. Vi foretar nå en retrospektiv undersøkelse med denne metoden hvor vi studerer immunceller i et biopsimateriale fra pasienter med GVHD i tarm. Våre funn viser at en betydelig andel av pasientens T-lymfocytter finnes i tarmen mer enn ett år etter transplantasjon. Dette funnet er meget overraskende og gjør at pasientens egne immunceller i større grad enn tidligere antatt kan være direkte involvert i utviklingen av GVHD. Funnene våre har vakt betydelig interesse blant andre forskningsgrupper og vi har i det første delprojektet etablert et samarbeid med Tom Kupper og medarbeidere fra Brigham and Women's Hospital i Boston. Kuppers lab har de samme funn som oss ved undersøkelse av GVHD i hud, noe som kan tyde på at pasientens egne T-celler kan spille en sentral rolle ved GVHD. Arbeidet har vært til vurdering i "New England Journal of Medicine" og fikk meget positiv tilbakemelding. Vi holder derfor nå på med en revidert versjon. Vi finner også at pasientens antistoff-produserende plasmaceller lever lenge i tarmen etter transplantasjon men at de blir borte ved GVHD. Antistoffer produsert i tarmen er viktig for sammensetningen av tarmens tarmflora og redusert tarmflora er assosiert med dårligere overlevelse etter transplantasjon. Vår hypotese er derfor at tap av plasmaceller i tarmen kan øke sjansen for GVHD. For å undersøke dette har vi igangsatt en prospektiv studie i samarbeid med Memorial Sloan Kettering Cancer Center som er internasjonalt ledende innenfor mikrobiotaens betydning ved transplantasjon. Vi tar regelmessige blodprøver og avføringsprøver av de fleste som blir transplantert. Disse prøvene undersøkese med hensyn endring i immunceller i blodet og sammensetning av tarmfloraen relatert til klinikk. Vi studerer også plasmacellene fra vevsprøver nå det er indisert.
2017
Behandling med beinmarg/stamceller fra en frisk giver har kurativ effekt ved mange maligne sykdommer i blodsystemet, men en fryktet bivirkning av denne behandlingen er såkalt graft-versus-vert-sykdom (GVHD) hvor det nye immunforsvaret går til angrep på pasientens egne organer. Vårt mål er å forstå de underliggende sykdomsmekansismene ved GVHD.Prosjektet søker å forstå de underliggende mekanismene ved GVHD i tarmslimhinnen hos transplanterte pasienter. Over halvparten av transplanterte pasienter får GVHD, og mange dør pga denne sykdommen. GVHD i tarmen er et særlig stort klinisk problem. Ved allogen stamcellebehandling har pasientene en periode to immunsystem - de nye som kommer fra transplantatet og pasientens eget. Dette kan være et stort klinisk problem da to immunforsvar fra forskjellige personer kan angripe hverandre og defor lage en uønsket betennelsesreaksjon. Før transplantasjonen får derfor pasienten en forbehandling for å "utrydde" pasientens eget immunapparat. Pga denne behandlingen byttes pasientens egne immunceller i blodet ut i løpet av kort tid, men alle organer i kroppen er også fulle av immunceller. Man tror at immunceller i vevet byttes ut raskt slik man ser i blodet, men dette er dårlig klarlagt. Vi har nylig vist at flere typer immunceller i tarmen kan leve i måneder og år i tarmslimhinnen (to publiserte artikler i Journal of Experimental Medicine) og vår hypotese er derfor at pasientens immunceller i ulike organer lever mye lenger enn tidligere antatt ved allogen stamcellebehandling. Et problem ved en slik studie er å kunne skille immunceller fra giver og pasient. Vi har utviklet en metode hvor vi kan skille celler fra donor og pasient med motsatt kjønn ved å påvise kjønnskromosomer i cellene. Vi foretar nå en retrospektiv undersøkelse med denne metoden hvor vi studerer immunceller i et biopsimateriale fra pasienter med GVHD i tarm. Våre funn viser at en betydelig andel av pasientens T-lymfocytter og plasmaceller, to dominerende immuncelle-typer i tarmslimhinnen, finnes i tarmen mer enn ett år etter transplantasjon. Dette funnet er meget overraskende og gjør at pasientens egne immunceller i større grad enn tidligere antatt kan være direkte involvert i utviklingen av GVHD. Funnene våre har vakt betydelig interesse blant andre forskningsgrupper og vi har i denne studien etablert et samarbeid med Tom Kupper og medarbeidere fra Brigham and Women's Hospital i Boston. Kuppers lab har undersøkt GVHD i huden og finner lignende resultater som oss. Vi har sammen skrevet en artikkel som planlegges submittert til "New England Journal of Medicine".
2016
Allogen stamcellebehandling har kurativ effekt ved mange maligne sykdommer i blodsystemet, men en fryktet bivirkning av denne behandlingen er såkalt graft-versus-vert-sykdom (GVHD) hvor det nye immunforsvaret går til angrep på pasientens vev. Vårt mål er å forstå de underliggende sykdomsmekansismene for GVHD.Prosjektet søker å forstå de underliggende mekanismene ved GVHD i tarmslimhinnen hos transplanterte pasienter. Over halvparten av transplanterte pasienter får GVHD, og mange dør pga denne sykdommen. GVHD i tarmen er et særlig stort klinisk problem. Ved allogen stamcellebehandling har pasientene en periode to immunsystem - de nye som kommer fra transplantatet og pasientens eget. før transplantasjonen for pasienten en behandling for å "utrydde" pasientens eget immunapparat. Immuncellene i blodet blir byttet ut i løpet av kort tid, og man tror det samme er tilfelle i kroppens ulike organer, men dette er dårlig klarlagt. Prosjektet startet høsten 2016 og vi er i ferd med å foreta en retrospektiv undersøkelse hvor vi studerer et biopsimateriale fra pasienter med GVHD i tarm. Ved å undersøke pasienter som har fått stamceller fra giver med motsatt kjønn kan vi se om immuncellene kommer fra pasient eller giver ved å påvise kjønnskromosomer i cellene. Våre preliminære funn viser at i mange pasienter er det pasientens egne T-celler som dominerer i slimhinnen 6-8 uker etter transplantasjon. Dette funnet er meget overraskende og gjør at man må se nærmere på pasientens egne immunceller i relasjon til utvikling av GVHD. Når vi har ferdigstilt vår retrospektive studie vil vi forsette med en prospektiv studie hvor vil studere immunceller i blod og vev parallelt. En del av pasientene med GVHD i tarm er såkalt steroide-resistente. Det vil si at de ikke responderer på behandling med steroider. Disse pasientene har en meget dårlig prognose. Vi har nylig startet å behandle disse pasientene med et nytt medikament som hindrer T-cellene å vandre inn i tarmslimhinnen. Dette har hatt meget god effekt. Vi vil i dette prosjektet studere de underliggende cellulære mekanismer for denne behandlingseffekten.
Vitenskapelige artikler
Aasebo AT, Gedde-Dahl T, Reims HM, Baekkevold ES, Jahnsen FL

Calprotectin Expressing Donor-Derived Macrophages Increase in Acute Gastrointestinal Graft-Versus-Host Disease.

Transplant Cell Ther 2022 May;28(5):248.e1. Epub 2022 feb 8

PMID: 35144036 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Divito SJ, Aasebø AT, Matos TR, Hsieh PC, Collin M, Elco CP, O'Malley JT, Bækkevold ES, Reims H, Gedde-Dahl T, Hagerstrom M, Hilaire J, Lian JW, Milford EL, Pinkus GS, Ho VT, Soiffer RJ, Kim HT, Mihm MC, Ritz J, Guleria I, Cutler CS, Clark RA, Jahnsen FL, Kupper TS

Peripheral host T cells survive hematopoietic stem cell transplantation and promote graft-versus-host disease.

J Clin Invest 2020 09 01;130(9):4624-4636.

PMID: 32516138 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Deltagere
  • Henrik Mikael Reims Prosjektdeltaker
  • Frode Lars Jahnsen Prosjektleder
  • Anders Theodor M Aasebø Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Tobias Jr. Gedde-Dahl Prosjektdeltaker
  • Espen Sønderaal Bækkevold Prosjektdeltaker
  • Marcel van den Brink Prosjektdeltaker
  • Tom Kupper Prosjektdeltaker
  • Knut Erik Aslaksen Lundin Prosjektdeltaker
  • Tobias Gedde-Dahl Forsker (annen finansiering)
  • Anders Aasebø Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler