Anabolic steroid effects on brain morphology, cognitive functioning, and emotional processing: a follow-up of long-term steroid users

Det primære målet til forskningsprosjektet som skissert i HSØ-søknaden var å øke vår forståelse av hvordan langvarig AAS bruk påvirker hjernehelse, og hvordan dette henger sammen med psykiske lidelser og kognitive bivirkninger som kan oppstå ved bruk av AAS. Vi ønsket også å finne forklaringer til hva som gjør noen mer sårbare enn andre for negative konsekvenser av AAS-bruk. Forskningsmålene skulle oppnås ved en omfattende undersøkelse der vi følger deltagere over tid, som ville gi økt forståelse og sikrere kunnskap om hvordan AAS bruk påvirker hjerne, kognisjon og psykisk helse. Prosjekttildelingen har gjort det mulig for oss å bygge opp en forskningsgruppe med fokus på anabole steroider og hjernehelse og utgjør i dag et verdensledende forskningsmiljø. En betydelig innsats har blitt lagt ned for å sikre et godt datamateriale, og i tillegg til publikasjoner som har kommet ut underveis, så har vi sikret et grunnlag for forskningsproduksjon i mange år framover. Selv om det ikke var skissert i søknaden, så gav oppstart av en slik stor studie, et godt grunnlag for samarbeid med andre fagmiljøer ved OUS. Noen samarbeid var skissert, men spin-off-prosjekter inkluderer undersøkelse av hjerte og blodårer i samarbeid med Vibeke Almaas ved Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, og Jonny Hisdal ved karavdelingen, Aker. Disse ytterligere prosjektene har videre ført til samarbeid med grunnforskning-miljøer, der sentrale forskere innen hjertefysiologi har kastet seg rundt for å validere våre preliminære funn på hjerte og kar i dyremodeller. AAS bruk fører til et bredt spekter av medisinske og psykologiske bivirkninger og det er helt sentralt med ekspertise fra ulike fagfelt for å forstå disse effektene, og underliggende mekanismer som ligger bak bruken. Et sentralt spørsmål handler om hvorfor det for mange er vanskelig å slutte med AAS, til tross for at det kan ha alvorlige konsekvenser for bruker og pårørende. Prosjektet har satt tverrfagligheten på dagsorden, noe som vil bli tydelig i framtidige publikasjoner. Prosjektet dekker et spekter av tverrfaglig ekspertise, inkludert hjerneavbildning, immunologi, endokrinologi, vaskulær fysiologi og kardiologi. Nå jobber vi med å øke vår forståelse av hvordan AAS bruk påvirker hjernen ved å undersøke sammenhenger med kardiovaskulære funn, inflammsjonsmarkører og hormondata. Det vil bli mange spennende publikasjoner fra flere fagmiljøer i tiden som kommer. Vi har også samarbeid med internasjonale miljøer og i framtiden vil det komme publikasjoner der vi kan sammenligne våre funn med funn fra tilsvarende pågående studier fra Harvard Medical School. Det siste året med finansiering fra prosjektet har vært et år utenom det vanlige, preget av lange perioder med sosial isolasjon og hjemmekontor. Til tross dette har det vært et begivenhetsrikt år for prosjektet. Året startet med kunnskap om at vi nettopp hadde mottatt forskningsmidler fra Helse Sør-Øst, et karrierestipend som dekker prosjektleder i fire nye år, og en stipendiat. Vi har hatt tid å ferdigstille artikler og har fått publisert flere i løpet av året og fått to godkjente i starten av 2021. Prosjektet ble også utvalgt til RHF-enes forsknings- og innovasjonsrapport for 2019, publisert i 2020, og i mai avholdt Lisa Hauger sin disputas via zoom. Tildelingen har først til ny kunnskap om at langvarig AAS bruk har påvirket hjernealdring negativt. Dette er helt ny kunnskap viktig for brukere og kliniske miljøer. Vi har kartlagt hjerne, psykologiske og kognitive trekk som er assosiert med AAS-avhengighet, sammenfattet Hauger's avhandling "Hooked on hormones - long term anabolic androgenic steroid use and dependence", bestående av tre artikler publisert i anerkjente tidsskrift. Tildeling har vært helt avgjørende for etablering av vårt forskningsmiljø, kunnskapen den har bidratt til og lagt grunnlag for videre finansiering. Vi takker for tillitten og ser fram i mot fortsettelsen. Misbruk av anabole steroider er en relativt ny form for avhengighet som spredte seg utenfor topp-idretten mot slutten av 80-tallet. Det er kjent at bruk er assosiert med en rekke medisinske og psykiske bivirkninger, men likevel er dette en av de avhengighetsskapende stoffene som er minst utforsket. Mens rusmidler som alkohol, opiater og cannabis har blitt brukt i tusenvis av år, så er de eldste AAS-brukerne, som startet med AAS som ungdommer på 80/90-tallet, først nå middelaldrende menn. Derfor har vi kun hatt det siste tiåret disponibelt til å studere langtidseffekter av AAS, og det er først nylig at man har begynt å undersøke hvilke langtidskonsekvenser bruk kan ha for hjernehelse. Mange AAS-brukere har lite tillit til helsesystemet da de opplever at helsepersonell mangler kunnskap om AAS-bruk og potensielle konsekvenser. En studie viste at 56% av AAS-brukerne aldri hadde røpet AAS-bruken til en lege. Vår studie viser at 54% av brukerne ikke har oppsøkt lege, tross for at halvparten av disse hadde bekymringer knyttet til negative helse-konsekvenser av bruken. 13% oppgav at de ikke går til lege fordi de mener legen mangler kunnskap om AAS. Det virker dog som om det har skjedd en endring i åpenhet angående bruk, der 88% av deltagerne som oppsøkte lege i vår studie var åpne om bruken. I og med at kunnskapen om AAS og dets helsekonsekvenser er på et tidlig stadium, så er funn fra prosjektet vårt direkte relevant kunnskap for helsetjenesten. Forskningsgruppen vår har flere ganger undervist spesielle grupper av helsepersonell, deriblant for LIS leger (rus og avhengighetsmedisin), allmennleger, endokrinologer og på nettverkssamlinger for klinikere som har/ønsker behandlingserfaring med brukere av AAS. Vi opplever at hjernefunnene våres har blitt godt kjent, både i kliniske og fagmiljøer og vi får mange henvendelser, ikke minst fra klinikere som føler de mangler kompetanse på konsekvenser av AAS-bruk. Vår forskning på AAS-avhengighet og hva som gjør noen mer sårbare for negative konsekvenser av AAS-bruk, er meget klinisk relevant. Våre funn tyder på at AAS avhengighet er assosiert med svekkede eksekutive-evner og tynnere hjernebark frontalt. Dette er faktorer som man bør ta høyde for i behandling, for å best mulig kunne hjelpe pasienten og hindre frafall fra behandlingen. I møte med visse grupper av helsepersonell så eksisterer nok dessverre fremdeles en holdning om at helseplagene er selvforskyldt, og en usikkerhet på om de derfor skal prioritere å behandle dette. Samme spørsmål har vært vanlig for andre type avhengigheter, men det stilles ikke lenger spørsmål ved dette lengre (eks for en røyker som har utviklet astma eller lungekreft). Vi opplever at prosjektets statistiske styrke og samarbeid med flere fagmiljø gjør at både lekfolk og fagfolk tar studien og dets funn seriøst, og jeg tror også at vi er med på å synligjøre pasientgruppen og tematikk de sliter med. Jeg håper at prosjektet også har forebyggende effekt. Vi samarbeider tett med steroideprosjektet (sitter i samme bygg), der vi har spilt inn videosnutter til folkehelsekampanjen «steroidelab». I disse forteller vi om forskningsfunn (Forskerfakta) på en populærvitenskapelig måte. Videosnuttene er allment tilgjengelige og har > 400 000 visninger. Våre funn om tidligere hjernealdring ved langvarig AAS-bruk er bekymringsfulle, og det kan tenkes at det også veies inn når unge menn vurderer om bruk for å nå en drømmekropp er risikoen verdt.