eRapport

Clinical application of the gut microbiota in primary sclerosing cholangitis

Prosjekt
Prosjektnummer
2016067
Ansvarlig person
Johannes Espolin Roksund Hov
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Inflammatory and Immune System
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2021 - sluttrapport
I dette prosjektet om leversykdommen primær skleroserende cholangitt har vi studert i hvilken grad forskjeller i tarmfloraen til pasienter arter seg og hvilken betydning dette evt kan ha for sykdommens alvorlighetsgrad. Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en kronisk betennelsestilstand i gallegangene som er tett knyttet til inflammatorisk tarmsykdom (IBD), særlig ulcerøs kolitt. Vi har identifisert endringer i bakteriefloraen i forskjellige deler av tarmslimhinnen hos pasienten med PSC, hvor både tarmfloraens sammensetning og enkeltbakterier også ser ut til å være assosiert med (henge sammen med) prognosen til pasientene. Foreløpig kan vi ikke si om det er en direkte sammenheng, eller dette er snakk om tilfeldige sammenhenger, noe som vil kreve andre typer studier. Tarmfloraen er et stort organ med mange tusen milliarder aktive bakterieceller, i tillegg til virus og sopp. Energiomsetningen i bakteriene etterlater seg et stort antall biprodukter (særlig fra kostholdet vårt) som blir tatt opp i tarmen og går over i blodsirkulasjonen. Leveren eksponeres kontinuerlig for effektene av stoffomsetningen i tarmen via portvenen. Mange av disse stoffene er målbare også i blodårene ellers i kroppen. Kan det være slik at bakterieprodukter fra tarmen er giftige for leveren og gallegangene og påvirker PSC-sykdommen? Kan vi måle bakterieprodukter i blodet - og kan disse være av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? Her har vi tidligere funnet at enkelte sirkulerende markører på tarmlekkasje er forhøyet ved PSC og er assosiert med prognosen av sykdommen. Vi har arbeidet videre med dette og funnet at immunsystem- og betennelsesmarkører også er assosiert med prognose, men at det er forskjeller mellom pasienter i de forskjellige landene vi har undersøkt. Vi har også sluttført et stort arbeid knyttet til tarmfloraens funksjoner (definert ved sekvensering av alle bakterie-gener og målbare bakteriemetabolitter i blod) som kan ha betydning for sykdomsutviklingen. Her har vi identifisert nye bakterier som er forskjellig mellom pasienter med PSC og friske, og videre vist at funksjonen i tarmfloraen hos pasienter med PSC er endret, særlig synes dette å være knyttet til produksjon av enkelte essensielle næringsstoffer. Vi har videre også klart å bekrefte at nivået av enkelte av disse næringsstoffene faktisk er lavere hos pasienter med PSC enn hos friske, og at lavere nivå av noen av næringsstoffene kan knyttes til dårligere prognose. Vi arbeider fortsatt videre med dette og andre arbeider som bygger på disse resultatene. Vi har også arbeidet mye med å problemstillingen om det kan være aktuelt å behandle PSC med for eksempel tarmflorarettet terapi, for eksempel med transplantasjon av ny tarmflora? Dette er fortsatt uavklart og det gjenstår fortsatt noe arbeid før dette er aktuelt. Vi har fortsatt arbeidet med dette som ledd i et nytt regionalt forskningsnettverk og strategisk forskningsområde for klinisk tarmfloramedisin. Videre har vi nå resultater fra dette prosjektet som vi undersøker muligheten for om kan gi grunnlagt for å starte behandlingsstudier med pasienten på sikt, både tarmfloraterapi og tilskudd av tarmbakterie-relaterte næringsstoffer som vi har funnet at PSC-pasienter kan ha for lite av. En rekke nye forskningsprosjekter er allerede startet og finansiert som et resultat av dette prosjektet, på sikt har man som mål at dette kan føre til flere eksperimentelle studier og kliniske pilot-studier (hvor enkelte har kommet ganske langt i planleggingsstadiet). Hvis disse studiene bekrefter hypotesene baserte på funn fra dette prosjektet vil det potensielt kunne ha betydning for behandling til pasientene med PSC, noe som vil kunne ha stor nytte for pasientene som i dag har svært få effektiv behandlingsalternativer. Som referert over er en rekke nye forskningsprosjekter allerede startet og finansiert som et resultat av dette prosjektet og hvis disse studiene bekrefter hypotesene baserte på funn fra dette prosjektet vil det potensielt kunne gi oss nye behandlingsmetoder og muligens også gi bidra til forbedring av eller gi oss helt nye diagnostiske og prognostiske verktøy, noe både klinikere og pasientene vil kunne dra nytte av, da vi i dag har svært få effektiv behandlingsalternativer og gode prognostiske verktøy.

NEI

2020
I dette prosjektet om leversykdommen primær skleroserende cholangitt studerer vi hvorvidt forandringer i tarmfloraen har betydning for sykdommens alvorlighetsgrad. Hvis vi kan anvende en tarmfloraprofil eller mengden av bakterieprodukter i blodet som markører på sykdomsstatus så kan dette få betydning for oppfølging og behandling.Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en kronisk betennelsestilstand i gallegangene som er tett knyttet til inflammatorisk tarmsykdom (IBD), særlig ulcerøs kolitt. Vi har tidligere funnet at tarmfloraen ved PSC i stor grad avviker fra personer uten leversykdom. I dette prosjektet ønsker vi å knytte dette tettere til hvordan sykdommen opptrer. Prosjektet er nå hovedsakelig sluttført selv om arbeidet med dataene vil fortsette enda en tid. Følgende spørsmål har vært sentrale: 1. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved PSC arter seg litt annerledes enn hos IBD-pasienter uten PSC. Kan det være slik at bakteriefloraen i forskjellige deler av tarmslimhinnen påvirker graden av sykdomsaktivitet og betennelse i tarmen hos PSC-pasientene? og 2. Det er en tett forbindelse mellom immunsystemet i tarmslimhinnen og leveren. Kan det være slik at tarmfloraens sammensetning er av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? I 2019 ble alt laboratoriearbeid med dette sluttført og preliminært ser det ut som om nøkkelbakterier i tarmen kanna betydning for forløpet av leversykdommen. Arbeidet med dette har fortsatt i 2020, de fleste resultatene er klare og abstrakt har vært presentert på nasjonale kongresser. 3. Tarmfloraen er et stort organ med mange tusen milliarder aktive bakterieceller, i tillegg til virus og sopp. Energiomsetningen i bakteriene etterlater seg et stort antall biprodukter (særlig fra kostholdet vårt) som blir tatt opp i tarmen og går over i blodsirkulasjonen. Leveren eksponeres kontinuerlig for effektene av stoffomsetningen i tarmen via portvenen. Mange av disse stoffene er målbare også i blodårene ellers i kroppen. Kan det være slik at bakterieprodukter fra tarmen er giftige for leveren og gallegangene og påvirker PSC-sykdommen? Kan vi måle bakterieprodukter i blodet - og kan disse være av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? Her har vi tidligere funnet at enkelte sirkulerende markører på tarmlekkasje er forhøyet ved PSC og er assosiert med prognosen av sykdommen. Vi har arbeidet videre med dette og funnet at immunsystem- og betennelsesmarkører også er assosiert med prognose, men at det er forskjeller mellom pasienter i de forskjellige landene vi har undersøkt. Vi har også sluttført et stort arbeid knyttet til tarmfloraens funksjoner (definert ved sekvensering av alle bakterie-gener og målbare bakteriemetabolitter i blod) som kan ha betydning for sykdomsutviklingen. Her har vi identifisert nye bakterier som er forskjellig mellom pasienter med PSC og friske, og videre vist at funksjonen i tarmfloraen hos pasienter med PSC er endret, særlig synes dette å være knyttet til produksjon av enkelte essensielle næringsstoffer. Vi har videre også klart å bekrefte at nivået av enkelte av disse næringsstoffene faktisk er lavere hos pasienter med PSC enn hos friske, og at lavere nivå av noen av næringsstoffene kan knyttes til dårligere prognose. Vi arbeider fortsatt videre med dette og andre arbeider som bygger på disse resultatene. 4. Er det aktuelt å behandle PSC med tarmflorarettet terapi, for eksempel med transplantasjon av ny tarmflora? Dette er fortsatt uavklart og det gjenstår fortsatt en god del arbeid før dette er aktuelt. Vi har fortsatt arbeidet med dette som ledd i et nytt regionalt forskningsnettverk og strategisk forskningsområde for klinisk tarmfloramedisin.

NEI

2019
I dette prosjektet om leversykdommen primær skleroserende cholangitt studerer vi hvorvidt forandringer i tarmfloraen har betydning for sykdommens alvorlighetsgrad. Hvis vi kan anvende en tarmfloraprofil eller mengden av bakterieprodukter i blodet som markører på sykdomsstatus så kan dette få betydning for oppfølging og behandling.Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en kronisk betennelsestilstand i gallegangene som er tett knyttet til inflammatorisk tarmsykdom (IBD), særlig ulcerøs kolitt. Vi har tidligere funnet at tarmfloraen ved PSC i stor grad avviker fra personer uten leversykdom. I dette prosjektet ønsker vi å knytte dette tettere til hvordan sykdommen opptrer. Prosjektet er nå helt i sluttfasen selv om arbeidet med dataene vil fortsette enda en tid. Følgende spørsmål har vært sentrale: 1. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved PSC arter seg litt annerledes enn hos IBD-pasienter uten PSC. Kan det være slik at bakteriefloraen i forskjellige deler av tarmslimhinnen påvirker graden av sykdomsaktivitet og betennelse i tarmen hos PSC-pasientene? og 2. Det er en tett forbindelse mellom immunsystemet i tarmslimhinnen og leveren. Kan det være slik at tarmfloraens sammensetning er av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? I 2019 ble alt laboratoriearbeid med dette sluttført og preliminært ser det ut som om nøkkelbakterier i tarmen kanna betydning for forløpet av leversykdommen. Arbeidet med dette fortsetter i 2020. 3. Tarmfloraen er et stort organ med mange tusen milliarder aktive bakterieceller, i tillegg til virus og sopp. Energiomsetningen i bakteriene etterlater seg et stort antall biprodukter (særlig fra kostholdet vårt) som blir tatt opp i tarmen og går over i blodsirkulasjonen. Leveren eksponeres kontinuerlig for effektene av stoffomsetningen i tarmen via portvenen. Mange av disse stoffene er målbare også i blodårene ellers i kroppen. Kan det være slik at bakterieprodukter fra tarmen er giftige for leveren og gallegangene og påvirker PSC-sykdommen? Kan vi måle bakterieprodukter i blodet - og kan disse være av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? Her har vi funnet at enkelte sirkulerende markører på tarmlekkasje er forhøyet ved PSC og er assosiert med prognosen av sykdommen. I tillegg er vi i sluttfasen av et stort arbeid knyttet til tarmfloraens funksjoner (definert ved sekvensering av alle bakteriegener og målbare bakteriemetabolitter i blod) som kan ha betydning for sykdomsutviklingen. 4. Er det aktuelt å behandle PSC med tarmflorarettet terapi, for eksempel med transplantasjon av ny tarmflora? Dette er fortsatt uavklart og det gjenstår sannsynligvis en god del arbeid før dette er aktuelt. Dette arbeider vi med blant annet som ledd i et nytt regionalt forskningsnettverk og strategisk forskningsområde for klinisk tarmfloramedisin.

NEI

2018
I dette prosjektet om leversykdommen primær skleroserende cholangitt studerer vi hvorvidt forandringer i tarmfloraen har betydning for sykdommens alvorlighetsgrad. Hvis vi kan anvende en tarmfloraprofil eller mengden av bakterieprodukter i blodet som markører på sykdomsstatus så kan dette få betydning for oppfølging og behandling.Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en kronisk betennelsestilstand i gallegangene som er tett knyttet til inflammatorisk tarmsykdom (IBD), særlig ulcerøs kolitt. Vi har tidligere funnet at tarmfloraen ved PSC i stor grad avviker fra personer uten leversykdom. I dette prosjektet ønsker vi å knytte dette tettere til hvordan sykdommen opptrer. Prosjektet har ved årsskiftet pågått i 22 måneder og man har gjort omfattende arbeid relatert til alle hovedspørsmålene studien stiller. Prosjektet vil forsøke å svare på følgende hovedspørsmål: 1. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved PSC arter seg litt annerledes enn hos IBD-pasienter uten PSC. Kan det være slik at bakteriefloraen i forskjellige deler av tarmslimhinnen påvirker graden av sykdomsaktivitet og betennelse i tarmen hos PSC-pasientene? og 2. Det er en tett forbindelse mellom immunsystemet i tarmslimhinnen og leveren. Kan det være slik at tarmfloraens sammensetning er av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? Som igjen kunne tilsi at tarmflorarettet behandling kunne være av betydning ved PSC? Den mest arbeidskrevende delen av laboratoriearbeidet (ekstraksjon av bakterielt DNA fra prøver fra slimhinnen) ble fullført i løpet av våren, og man har i løpet av høsten forberedt DNA til sekvensering, og sendt prøvene til sekvensering. Resultatene fra sekvenseringen forelå i desember 2018, og våren 2019 vil gå med til databehandling av sekvenseringsresultatene som vil føre frem til et ferdig datasett. Hvis dette går etter planen vil man kunne begynne med statistiske beregninger og resultater i løpet av sen vår/tidlig høst 2019, og deretter begynne sammenskriving av et manuskript for publikasjon. 3. Tarmfloraen er et stort organ med mange tusen milliarder aktive bakterieceller, i tillegg til virus og sopp. Energiomsetningen i bakteriene etterlater seg et stort antall biprodukter (særlig fra kostholdet vårt) som blir tatt opp i tarmen og går over i blodsirkulasjonen. Leveren eksponeres kontinuerlig for effektene av stoffomsetningen i tarmen via portvenen. Mange av disse stoffene er målbare også i blodårene ellers i kroppen. Kan det være slik at bakterieprodukter fra tarmen er giftige for leveren og gallegangene og påvirker PSC-sykdommen? Kan vi måle bakterieprodukter i blodet - og kan disse være av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? Her har flere konkrete metabolitter relatert til tarmlekkasje blitt målt, og resultatene har i løpet av året blitt publisert i internasjonalt fagfelle-vurdert tidsskrift (Blir endelig publisert på papir i januar 2019). I tillegg har man utført utvidede analyser av flere tarmflora-relaterte metabolitter, noen resultater foreligger og vil bli delvis publisert på internasjonale kongresser i løpet av året. 4. Er det aktuelt å behandle PSC med tarmflorarettet terapi, for eksempel med transplantasjon av ny tarmflora? Dette pågår det nå internasjonale diskusjoner om. Her pågår det fortsatt et stort koordineringsarbeide for å forsøke å etablere felles protokoll for en intervensjonsstudie sammen med flere internasjonale samarbeidspartnere. I tillegg har man planlagt for alternativer med lokalt samarbeid med egen protokoll. Det er lagt ned et betydelig arbeid i å få klarhet i mye av det regulatoriske, og vi har opprettet samarbeid med flere andre lokale forskningsgrupper som har fått bevilgning til lignende studier i andre sykdommer.

NEI

2017
I dette prosjektet om leversykdommen primær skleroserende cholangitt studerer vi hvorvidt forandringer i tarmfloraen har betydning for sykdommens alvorlighetsgrad. Hvis vi kan anvende en tarmfloraprofil eller mengden av bakterieprodukter i blodet som markører på sykdomsstatus så kan dette få betydning for oppfølging og behandling.Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en kronisk betennelsestilstand i gallegangene som er tett knyttet til inflammatorisk tarmsykdom (IBD), særlig ulcerøs kolitt. Vi har tidligere funnet at tarmfloraen ved PSC i stor grad avviker fra personer uten leversykdom. I dette prosjektet ønsker vi å knytte dette tettere til hvordan sykdommen opptrer. Prosjektet har ved årsskiftet pågått i 10 måneder og man har gjort omfattende arbeid relatert til alle hovedspørsmålene studien stiller. Prosjektet vil forsøke å svare på følgende hovedspørsmål: 1. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved PSC arter seg litt annerledes enn hos IBD-pasienter uten PSC. Kan det være slik at bakteriefloraen i forskjellige deler av tarmslimhinnen påvirker graden av sykdomsaktivitet og betennelse i tarmen hos PSC-pasientene? og 2. Det er en tett forbindelse mellom immunsystemet i tarmslimhinnen og leveren. Kan det være slik at tarmfloraens sammensetning er av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? Som igjen kunne tilsi at tarmflorarettet behandling kunne være av betydning ved PSC? Her er det gjort et stort arbeid for å identifisere adekvate prøver, i tillegg til optimalisering av lab-protokoller for ekstraksjon av bakterielt arvemateriale (DNA) fra vevsprøver (biopsier) av tarmslimhinnen. Den mest intensive og arbeidskrevende delen av laboratoriearbeidet er snart unnagjort, og man vi så gå videre med forberedelser til sekvensering og sekvensering i løpet av neste halvår. 3. Tarmfloraen er et stort organ med mange tusen milliarder aktive bakterieceller, i tillegg til virus og sopp. Energiomsetningen i bakteriene etterlater seg et stort antall biprodukter (særlig fra kostholdet vårt) som blir tatt opp i tarmen og går over i blodsirkulasjonen. Alt blod fra tarmen går først til leveren via portvenen, og leveren eksponeres derfor kontinuerlig for effektene av stoffomsetningen i tarmen. Mange av disse stoffene er målbare også i blodårene ellers i kroppen. Kan det være slik at bakterieprodukter fra tarmen er giftige for leveren og gallegangene og påvirker PSC-sykdommen? Kan vi måle bakterieprodukter i blodet - og kan disse være av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? Her har flere konkrete metabolitter relatert til tarmlekkasje blitt målt, og resultatene har delvis blitt presentert på internasjonale kongresser. Dette danne basis for publikasjon i løpet av året. I tillegg har man planlagt utvidede analyser av flere tarmflora-relaterte metabolitter i løpet av året. 4. Er det aktuelt å behandle PSC med tarmflorarettet terapi, for eksempel med transplantasjon av ny tarmflora? Dette pågår det nå internasjonale diskusjoner om. Her pågår det et stort koordineringsarbeide for å forsøke å etablere felles protokoll for en intervensjonsstudie sammen med flere internasjonale samarbeidspartnere. I tillegg har man planlagt for alternativer med lokalt samarbeid med egen protokoll.

Nei

2016
I dette nyoppstartete prosjektet om leversykdommen primær skleroserende cholangitt studerer vi hvorvidt forandringer i tarmfloraen har betydning for sykdommens alvorlighetsgrad. Hvis vi kan anvende en tarmfloraprofil eller mengden av bakterieprodukter i blodet som markører på sykdomsstatus så kan dette få betydning for oppfølging og behandling.Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en kronisk betennelsestilstand i gallegangene som er tett knyttet til inflammatorisk tarmsykdom (IBD), særlig ulcerøs kolitt. Vi har tidligere funnet at tarmfloraen ved PSC i stor grad avviker fra personer uten leversykdom. I dette prosjektet ønsker vi å knytte dette tettere til hvordan sykdommen opptrer. Prosjektet har ved årsskiftet pågått i 3 måneder og man har gjort omfattende arbeid for å identifisere prøvematerialer i detalj og forberede disse for analyser. Prosjektet vil forsøke å svare på følgende hovedspørsmål: 1. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved PSC arter seg litt annerledes enn hos IBD-pasienter uten PSC. Kan det være slik at bakteriefloraen i forskjellige deler av tarmslimhinnen påvirker graden av sykdomsaktivitet og betennelse i tarmen hos PSC-pasientene? 2. Det er en tett forbindelse mellom immunsystemet i tarmslimhinnen og leveren. Kan det være slik at tarmfloraens sammensetning er av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? Som igjen kunne tilsi at tarmflorarettet behandling kunne være av betydning ved PSC? 3. Tarmfloraen er et stort organ med mange tusen milliarder aktive bakterieceller, i tillegg til virus og sopp. Energiomsetningen i bakteriene etterlater seg et stort antall biprodukter (særlig fra kostholdet vårt) som blir tatt opp i tarmen og går over i blodsirkulasjonen. Alt blod fra tarmen går først til leveren via portvenen, og leveren eksponeres derfor kontinuerlig for effektene av stoffomsetningen i tarmen. Mange av disse stoffene er målbare også i blodårene ellers i kroppen. Kan det være slik at bakterieprodukter fra tarmen er giftige for leveren og gallegangene og påvirker PSC-sykdommen? Kan vi måle bakterieprodukter i blodet - og kan disse være av betydning for hvor aktiv eller alvorlig PSC-sykdommen er? 4. Er det aktuelt å behandle PSC med tarmflorarettet terapi, for eksempel med transplantasjon av ny tarmflora? Dette pågår det nå internasjonale diskusjoner om.
Vitenskapelige artikler
Dhillon AK, Rupp C, Bergquist A, Voitl R, Folseraas T, Trøseid M, Midttun Ø, Ueland PM, Karlsen TH, Vesterhus M, Kummen M, Hov JR

Associations of neopterin and kynurenine-tryptophan ratio with survival in primary sclerosing cholangitis.

Scand J Gastroenterol 2021 Apr;56(4):443-452. Epub 2021 feb 14

PMID: 33583308

Skaarud KJ, Hov JR, Hansen SH, Kummen M, Valeur J, Seljeflot I, Bye A, Paulsen V, Lundin KEA, Trøseid M, Tjønnfjord GE, Iversen PO

Mortality and microbial diversity after allogeneic hematopoietic stem cell transplantation: secondary analysis of a randomized nutritional intervention trial.

Sci Rep 2021 06 02;11(1):11593. Epub 2021 jun 2

PMID: 34078971

Mayerhofer CCK, Kummen M, Holm K, Broch K, Awoyemi A, Vestad B, Storm-Larsen C, Seljeflot I, Ueland T, Bohov P, Berge RK, Svardal A, Gullestad L, Yndestad A, Aukrust P, Hov JR, Trøseid M

Low fibre intake is associated with gut microbiota alterations in chronic heart failure.

ESC Heart Fail 2020 04;7(2):456-466. Epub 2020 jan 24

PMID: 31978943

Kummen M, Solberg OG, Storm-Larsen C, Holm K, Ragnarsson A, Trøseid M, Vestad B, Skårdal R, Yndestad A, Ueland T, Svardal A, Berge RK, Seljeflot I, Gullestad L, Karlsen TH, Aaberge L, Aukrust P, Hov JR

Rosuvastatin alters the genetic composition of the human gut microbiome.

Sci Rep 2020 03 25;10(1):5397. Epub 2020 mar 25

PMID: 32214138

Kummen M, Thingholm LB, Rühlemann MC, Holm K, Hansen SH, Moitinho-Silva L, Liwinski T, Zenouzi R, Storm-Larsen C, Midttun Ø, McCann A, Ueland PM, Høivik ML, Vesterhus M, Trøseid M, Laudes M, Lieb W, Karlsen TH, Bang C, Schramm C, Franke A, Hov JR

Altered Gut Microbial Metabolism of Essential Nutrients in Primary Sclerosing Cholangitis.

Gastroenterology 2021 04;160(5):1784-1798.e0. Epub 2020 des 31

PMID: 33387530

Macpherson ME, Hov JR, Ueland T, Dahl TB, Kummen M, Otterdal K, Holm K, Berge RK, Mollnes TE, Trøseid M, Halvorsen B, Aukrust P, Fevang B, Jørgensen SF

Gut Microbiota-Dependent Trimethylamine N-Oxide Associates With Inflammation in Common Variable Immunodeficiency.

Front Immunol 2020;11():574500. Epub 2020 sep 16

PMID: 33042155

Rühlemann MC, Solovjeva MEL, Zenouzi R, Liwinski T, Kummen M, Lieb W, Hov JR, Schramm C, Franke A, Bang C

Gut mycobiome of primary sclerosing cholangitis patients is characterised by an increase of

Gut 2019 Oct 25. Epub 2019 okt 25

PMID: 31653787

Rühlemann M, Liwinski T, Heinsen FA, Bang C, Zenouzi R, Kummen M, Thingholm L, Tempel M, Lieb W, Karlsen T, Lohse A, Hov J, Denk G, Lammert F, Krawczyk M, Schramm C, Franke A

Consistent alterations in faecal microbiomes of patients with primary sclerosing cholangitis independent of associated colitis.

Aliment Pharmacol Ther 2019 Sep;50(5):580-589. Epub 2019 jun 28

PMID: 31250469

Kummen M, Hov JR

The gut microbial influence on cholestatic liver disease.

Liver Int 2019 Jul;39(7):1186-1196. Epub 2019 jun 17

PMID: 31125502

Dhillon AK, Kummen M, Trøseid M, Åkra S, Liaskou E, Moum B, Vesterhus M, Karlsen TH, Seljeflot I, Hov JR

Circulating markers of gut barrier function associated with disease severity in primary sclerosing cholangitis.

Liver Int 2019 02;39(2):371-381. Epub 2018 okt 24

PMID: 30269440

Kummen M, Mayerhofer CCK, Vestad B, Broch K, Awoyemi A, Storm-Larsen C, Ueland T, Yndestad A, Hov JR, Trøseid M

Gut Microbiota Signature in Heart Failure Defined From Profiling of 2 Independent Cohorts.

J Am Coll Cardiol 2018 Mar 13;71(10):1184-1186.

PMID: 29519360

Hoel H, Hove-Skovsgaard M, Hov JR, Gaardbo JC, Holm K, Kummen M, Rudi K, Nwosu F, Valeur J, Gelpi M, Seljeflot I, Ueland PM, Gerstoft J, Ullum H, Aukrust P, Nielsen SD, Trøseid M

Impact of HIV and Type 2 diabetes on Gut Microbiota Diversity, Tryptophan Catabolism and Endothelial Dysfunction.

Sci Rep 2018 Apr 30;8(1):6725. Epub 2018 apr 30

PMID: 29712976

Hov JR, Karlsen TH

The Microbiome in Primary Sclerosing Cholangitis: Current Evidence and Potential Concepts.

Semin Liver Dis 2017 Nov;37(4):314-331. Epub 2017 des 22

PMID: 29272894

Hov JR, Kummen M

Intestinal microbiota in primary sclerosing cholangitis.

Curr Opin Gastroenterol 2017 Mar;33(2):85-92.

PMID: 28030369

Tronstad RR, Kummen M, Holm K, von Volkmann HL, Anmarkrud JA, Høivik ML, Moum B, Gilja OH, Hausken T, Baines J, Karlsen TH, Fiskerstrand T, Hov JR

Guanylate Cyclase C Activation Shapes the Intestinal Microbiota in Patients with Familial Diarrhea and Increased Susceptibility for Crohn's Disease.

Inflamm Bowel Dis 2017 Oct;23(10):1752-1761.

PMID: 28902124

Volkmann ER, Hoffmann-Vold AM, Chang YL, Jacobs JP, Tillisch K, Mayer EA, Clements PJ, Hov JR, Kummen M, Midtvedt Ø, Lagishetty V, Chang L, Labus JS, Molberg Ø, Braun J

Systemic sclerosis is associated with specific alterations in gastrointestinal microbiota in two independent cohorts.

BMJ Open Gastroenterol 2017;4(1):e000134. Epub 2017 apr 1

PMID: 28761687

Deltagere
  • Alexandra Götz Prosjektdeltaker
  • Mikal Hole Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Simen Hyll Hansen Prosjektdeltaker
  • Ingebjørg Seljeflot Prosjektdeltaker
  • Marius Trøseid Prosjektdeltaker
  • Katrine Engesæter Prosjektdeltaker
  • Hanne Guldsten Prosjektdeltaker
  • Kristin Kaasen Jørgensen Prosjektdeltaker
  • Tom Hemming Karlsen Prosjektdeltaker
  • Kristian Holm Prosjektdeltaker
  • Christopher Storm Larsen Prosjektdeltaker
  • Beate Vestad Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Amandeep Kaur Dhillon Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Martin Kummen Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Johannes Espolin Roksund Hov Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler