eRapport

MicroRNAs as biomarkers and therapeutic agents for osteoarthritis

Prosjekt
Prosjektnummer
2016088
Ansvarlig person
Jan E. Brinchmann
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Musculoskeletal
Forskningsaktivitet
1. Underpinning, 5. Treatment Developement
Rapporter
2020 - sluttrapport
MikroRNA er små RNA-biter på 21 - 23 nukleotider som ikke koder for proteiner. Deres rolle er å regulere uttrykket av gener. Det finnes data som tyder på at noen mikroRNA er av stor betydning for dannelsen av brusk i fosterlivet. Vi har funnet at mange mikroRNA er uttrykt i bruskceller, og vi har grunn til å tro at noen mikroRNA er av stor betydning for utvikling av artrose (osteoartritt, OA). I dette prosjektet har vi etablert en modell for dannelse av brusk i laboratoriet som også kan brukes som en modell for utvikling av OA. Vi har tatt utgangspunkt i de aller mest umodne stamcellene, de pluripotente stamcellene. Vi har nå utviklet en robust måte å differensiere disse cellene på slik at de utvikler seg til å bli bruskceller. De pluripotente stamcellene kan dele seg et uendelig antall ganger. Dette har gjort det mulig for oss å bruke det nylig utviklede CRISPR/Cas genredigeringssystemet for å slå ut bestemte mikroRNA og andre interessante gener. Prosjektet har nå vart i litt ovet fire år. Vi begynte prosessen med å differensiere de pluripotente stamcellene til bruskceller med å tilsette differensieringsfaktorer som vi vet er av betydning i fosterutviklingen av brusk. Vi var imidlertid ikke fornøyd med resultatene vi fikk, så vi har gått over til å bruke små molekyler som hemmer eller fremmer differentieringsfaktorer. Ved bruk av ulike små molekyler har vi gått gjennom flere av utviklingstrinnene som brusk gjennomgår i fosterlivet, og vi har nå lyktes i å lage bruskceller. Vi ser imidlertid at disse bruskcellene lager mye mindre ekstracellulær matrix enn bruskceller fra human leddbrusk. Parallelt har vi arbeidet med å finne de rette reagensene for å kunne bruke CRISPR/Cas til å fjerne mikroRNA fra genomet. Dette har vi nå lyktes med når det gjelder mikroRNA-140, det mikroRNA som er av størst betydning for utvikling av brusk fra stamceller og kanskje også for å forhindre utviklingen av OA. Vi har laget kloner av disse genredigerte cellene, slik at vi har kloner hvor mikroRNA er redigerte bort på begge kromosomene, på bare det ene kromosomet eller ikke på noen av kromosomene. Disse klonene har vi nå differenseirt slik at de normalt skulle bli til bruskceller, og vi er nå i avslutningen av analysene for å se hvordan det å fjerne mikroRNA-140 påvirker denne differensieringen. Vi har også avsluttet et prosjekt for å se om vi kan finne en biomarkør for tidlig OA blant exosomer i plasma. Exosomer er små partikler som skilles ut fra cellene, og som inneholder DNA, RNA, proteiner og mikroRNA. Vi har identifisert 23 OA-pasienter fra MUSK-studien, og også 23 personer som ikke har OA, men som er godt matchet for alder, kjønn og kroppsmasseindeks. Vi har så sekvensert mikroRNA i disse studiedeltakernes plasma-exosomer. Resultatene viser imidlertid at det ikke finnes en biomarkør for OA blant mikroRNA i exosomer i plasma. Denne studien er har gitt oss ny forståelse for hvordan mikroRNA selekteres for transport via exosomer som er publisert i to interessante artikler. Dette arbeidet er en del av et stort prosjekt for å undersøke hvordan mikroRNA-140 påvirker bruskens biologi, og om det kan brukes i behandling av OA. Vi fant dessverre ikke en biomarkør for tidlig OA blant mikroRNA som sirkulerer i blodet inne i exosomer, men vi etablerte interessant ny kunnskap i dette feltet. Hvorvidt mikroRNA-140 vil kunne bruker i behandling av OA vil bli undersøkt i dyremodeller.

Nei

2019
MikroRNA er små, ikke-kodende RNA som deltar i regulering av genuttrykk. I dette prosjektet vil vi lage brusk i laboratoriet med utgangspunkt i pluripotente stamceller. Ved bruk av CRISPR/Cas genredigeringsmetoder vil vi endre mikroRNA i stamcellene for å forstå hvilken rolle de spiller for bruskdannelse og osteoartrittMikroRNA er små RNA-biter på 21 - 23 nukleotider som ikke koder for proteiner. Deres rolle er å regulere uttrykket av gener. Det finnes data som tyder på at noen mikroRNA er av stor betydning for dannelsen av brusk i fosterlivet. Vi har funnet at mange mikroRNA er uttrykt i bruskceller, og vi har grunn til å tro at noen mikroRNA er av stor betydning for utvikling av artrose (osteoartritt, OA). I dette prosjektet vil vi etablere en modell for dannelse av brusk i laboratoriet som også kan brukes som en modell for utvikling av OA. Vi har tatt utgangspunkt i de aller mest umodne stamcellene, de pluripotente stamcellene. Vi har nå utviklet en robust måte å differensiere disse cellene på slik at de utvikler seg til å bli bruskceller. De pluripotente stamcellene kan dele seg et uendelig antall ganger. Dette gjør det mulig for oss å bruke det nylig utviklede CRISPR/Cas genredigeringssystemet for å slå ut bestemte mikroRNA eller andre interessante gener. Når slike genmodifiserte stamceller brukes i vår strategi for å lage bruskplater vil vi kunne bestemme om de modifiserte genene har betydning for dannelse av brusk. Ved å utsette disse bruskplatene for reagenser som simulerer utviklingen av OA vil vi så kunne avgjøre om de redigerte genene har betydning for utvikling av OA. Vi vil også kunne bruke slike genmodifiserte bruskplater for å vurdere hvordan legemidler mot OA virker. Vi håper også at dette systemet vil gjøre det mulig for oss å utvikle nye behandlingsstrategier mot OA. Prosjektet har nå vart i litt ovet tre år. Vi begynte prosessen med å differensiere de pluripotente stamcellene til bruskceller med å tilsette differensieringsfaktorer som vi vet er av betydning i fosterutviklingen av brusk. Vi var imidlertid ikke fornøyd med resultatene vi fikk, så vi har gått over til å bruke små molekyler som hemmer eller fremmer differentieringsfaktorer. Ved bruk av ulike små molekyler har vi gått gjennom flere av utviklingstrinnene som brusk gjennomgår i fosterlivet, og vi har nå lyktes i å lage bruskceller. Vi ser imidlertid at disse bruskcellene lager mye mindre ekstracellulær matrix enn bruskceller fra human leddbrusk. Vi har begynt arbeidet med å forså hvorfor det er slik. Parallelt har vi arbeidet med å finne de rette reagensene for å kunne bruke CRISPR/Cas til å fjerne mikroRNA fra genomet. Dette har vi nå lyktes med når det gjelder mikroRNA-140, det mikriRNA som er av størst betydning for utvikling av brusk fra stamceller og kanskje også for å forhindre utviklingen av OA. Vi har laget kloner av disse genredigerte cellene, slik at vi har kloner hvor mikroRNA er redigerte bort på begge kromosomene, på bare det ene kromosomet eller ikke på noen av kromosomene. Vi er nå i gang med forsøk for å forstå nøyaktig hvordan mikroRNA 140 virker, og hvilken betydning det har at det finnes varianter av mikroRNA-140. Vi har også avsluttet et prosjekt for å se om vi kan finne en biomarkør for tidlig OA blant exosomer i plasma. Exosomer er små partikler som skilles ut fra cellene, og som inneholder DNA, RNA, proteiner og mikroRNA. Vi har identifisert 23 OA-pasienter fra MUSK-studien, og også 23 personer som ikke har OA, men som er godt matchet for alder, kjønn og kroppsmasseindeks. Vi har så sekvensert mikroRNA i disse studiedeltakernes plasma-exosomer. Resultatene viser imidlertid at det ikke finnes en biomarkør for OA blant mikroRNA iexosomer i plasma.

Nei

2018
MikroRNA er små, ikke-kodende RNA som deltar i regulering av genuttrykk. I dette prosjektet vil vi lage brusk i laboratoriet med utgangspunkt i pluripotente stamceller. Ved bruk av CRISPR/Cas genredigeringsmetoder vil vi endre mikroRNA i stamcellene for å forstå hvilken rolle de spiller for bruskdannelse og osteoartrittMikroRNA er små RNA-biter på 21 - 23 nukleotider som ikke koder for proteiner. Deres rolle er å regulere uttrykket av gener. Det finnes data som tyder på at noen mikroRNA er av stor betydning for dannelsen av brusk i fosterlivet. Vi har funnet at mange mikroRNA er uttrykt i bruskceller, og vi har grunn til å tro at noen mikroRNA er av stor betydning for utvikling av artrose (osteoartritt, OA). I dette prosjektet vil vi etablere en modell for dannelse av brusk i laboratoriet som også kan brukes som en modell for utvikling av OA. Vi har tatt utgangspunkt i de aller mest umodne stamcellene, de pluripotente stamcellene. Vi har nå utviklet en robust måte å differensiere disse cellene på slik at de utvikler seg til å bli bruskceller. Så vil vi bruke en metode som allerede er utviklet i laboratoriet vårt til å lage plater av brusk fra bruskcellene. Disse platene vil likne mye på den brusken vi har i leddene våre. Vi har også utviklet en metode for å simulere utviklingen av OA i slike bruskplater. De pluripotente stamcellene kan dele seg et uendelig antall ganger. Dette gjør det mulig for oss å bruke det nylig utviklede CRISPR/Cas genredigeringssystemet for å slå ut bestemte mikroRNA eller andre interessante gener. Når slike genmodifiserte stamceller brukes i vår strategi for å lage bruskplater vil vi kunne bestemme om de modifiserte genene har betydning for dannelse av brusk. Ved å utsette disse bruskplatene for reagenser som simulerer utviklingen av OA vil vi så kunne avgjøre om de redigerte genene har betydning for utvikling av OA. Vi vil også kunne bruke slike genmodifiserte bruskplater for å vurdere hvordan legemidler mot OA virker. Vi håper også at dette systemet vil gjøre det mulig for oss å utvikle nye behandlingsstrategier mot OA. Prosjektet har nå vart i litt ovet to år. Vi begynte prosessen med å differensiere de pluripotente stamcellene til bruskceller med å tilsette differensieringsfaktorer som vi vet er av betydning i fosterutviklingen av brusk. Vi var imidlertid ikke fornøyd med resultatene vi fikk, så vi har gått over til å bruke små molekyler som hemmer eller fremmer differentieringsfaktorer. Ved bruk av ulike små molekyler har vi gått gjennom flere av utviklingstrinnene som brusk gjennomgår i fosterlivet, og vi har nå lyktes i å lage bruskceller. Parallelt har vi arbeidet med å finne de rette reagensene for å kunne bruke CRISPR/Cas til å fjerne mikroRNA fra genomet. Dette har vi nå lyktes med når det gjelder mikroRNA-140, det mikriRNA som er av størst betydning for utvikling av brusk fra stamceller og kanskje også for å forhindre utviklingen av OA. Vi har laget kloner av disse genredigerte cellene, slik at vi har kloner hvor mikroRNA er redigerte bort på begge kromosomene, på bare det ene kromosomet eller ikke på noen av kromosomene. Vi er nå i gang med forsøk for å forstå nøyaktig hvordan mikroRNA 140 virker, og hvilken betydning det har at det finnes varianter av mikroRNA-140. Vi har også igangsatt et prosjekt for å se om vi kan finne en biomarkør for tidlig OA blant exosomer i plasma. Exosomer er små partikler som skilles ut fra cellene, og som inneholder DNA, RNA, proteiner og mikroRNA. Vi har identifisert 23 OA-pasienter fra MUSK-studien, og også 23 personer som ikke har OA, men som er godt matchet for alder, kjønn og kroppsmasseindeks. Vi har så sekvensert mikroRNA i disse studiedeltakernes plasma-exosomer. Vi er for tidenopptatt med å gjennomføre bioinformatikk-analyse av disse dataene.

Nei

2017
MikroRNA er små, ikke-kodende RNA som deltar i regulering av genuttrykk. I dette prosjektet vil vi lage brusk i laboratoriet med utgangspunkt i pluripotente stamceller. Ved bruk av CRISPR/Cas genredigeringsmetoder vil vi endre mikroRNA i stamcellene for å forstå hvilken rolle de spiller for bruskdannelse og artroseMikroRNA er små RNA-biter på 21 - 23 nukleotider som ikke koder for proteiner. Deres rolle er å regulere uttrykket av gener. Det finnes data som tyder på at noen mikroRNA er av stor betydning for dannelsen av brusk i fosterlivet. Vi har funnet at mange mikroRNA er uttrykt i bruskceller, og vi har grunn til å tro at noen mikroRNA er av stor betydning for utvikling av artrose (osteoartritt, OA). I dette prosjektet vil vi etablere en modell for dannelse av brusk i laboratoriet som også kan brukes som en modell for utvikling av OA. Vi vil ta utgangspunkt i de aller mest umodne stamcellene, de pluripotente stamcellene. Vi vil finne en robust måte å differensiere disse cellene på slik at de utvikler seg til å bli bruskceller. Så vil vi bruke en metode som allerede er utviklet i laboratoriet vårt til å lage plater av brusk fra bruskcellene. Disse platene vil likne mye på den brusken vi har i leddene våre. Vi har også utviklet en metode for å simulere utviklingen av OA i slike bruskplater. De pluripotente stamcellene kan dele seg et uendelig antall ganger. Dette gjør det mulig for oss å bruke det nylig utviklede CRISPR/Cas genredigeringssystemet for å slå ut bestemte mikroRNA eller andre interessante gener. Når slike genmodifiserte stamceller brukes i vår strategi for å lage bruskplater vil vi kunne bestemme om de modifiserte genene har betydning for dannelse av brusk. Ved å utsette disse bruskplatene for reagenser som simulerer utviklingen av OA vil vi så kunne avgjøre om de redigerte genene har betydning for utvikling av OA. Vi vil også kunne bruke slike genmodifiserte bruskplater for å vurdere hvordan legemidler mot OA virker. Vi håper også at dette systemet vil gjøre det mulig for oss å utvikle nye behandlingsstrategier mot OA. Prosjektet har nå vart i litt ovet ett år. Vi begynte prosessen med å differensiere de pluripotente stamcellene til bruskceller med å tilsette differensieringsfaktorer som vi vet er av betydning i fosterutviklingen av brusk. Vi var imidlertid ikke fornøyd med resultatene vi fikk, så vi har gått over til å bruke små molekyler som hemmer eller fremmer differentieringsfaktorer. Ved bruk av ulike små molekyler har vi gått gjennom flere av utviklingstrinnene som brusk gjennomgår i fosterlivet, slik at vi nå begynner å nærme oss bruskceller. Parallelt har vi arbeidet med å finne de rette reagensene for å kunne bruke CRISPR/Cas til å fjerne mikroRNA fra genomet. Ferske data tyder på at vi har lykkes i å fjerne vår mest aktuelle kandidat, mikroRNA-140.

Nei

2016
MikroRNA er små, ikke-kodende RNA som deltar i regulering av genuttrykk. I dette prosjektet vil vi lage brusk i laboratoriet med utgangspunkt i pluripotente stamceller. Ved bruk av CRISPR/Cas genredigeringsmetoder vil vi endre mikroRNA i stamcellene for å forstå hvilken rolle de spiller for bruskdannelse og osteoartrittMikroRNA er små RNA-biter på 21 - 23 nukleotider som ikke koder for proteiner. Deres rolle er å regulere uttrykket av gener. Det finnes data som tyder på at noen mikroRNA er av stor betydning for dannelsen av brusk i fosterlivet. Vi har funnet at mange mikroRNA er uttrykt i bruskceller, og vi har grunn til å tro at noen mikroRNA er av stor betydning for utvikling av osteoartritt (OA, slitasjegikt). I dette prosjektet vil vi etablere en modell for dannelse av brusk i laboratoriet som også kan brukes som en modell for utvikling av OA. Vi vil ta utgangspunkt i de aller mest umodne stamcellene, de pluripotente stamcellene. Vi vil finne en robust måte å differensiere disse cellene på slik at de utvikler seg til å bli bruskceller. Så vil vi bruke en metode som allerede er utviklet i laboratoriet vårt til å lage plater av brusk fra bruskcellene. Disse platene vil likne mye på den brusken vi har i leddene våre. Vi har også utviklet en metode for å simulere utviklingen av OA i slike bruskplater. De pluripotente stamcellene kan dele seg et uendelig antall ganger. Dette gjør det mulig for oss å bruke det nylig utviklede CRISPR/Cas genredigeringssystemet for å slå ut bestemte mikroRNA eller andre interessante gener. Når slike genmodifiserte stamceller brukes i vår strategi for å lage bruskplater vil vi kunne bestemme om de modifiserte genene har betydning for dannelse av brusk. Ved å utsette disse bruskplatene for reagenser som simulerer utviklingen av OA vil vi så kunne avgjøre om de redigerte genene har betydning for utvikling av OA. Vi vil også kunne bruke slike genmodifiserte bruskplater for å vurdere hvordan legemidler mot OA virker. Vi håper også at dette systemet vil gjøre det mulig for oss å utvikle nye behandlingsstrategier mot OA. Prosjektet har nettopp startet, men vi ser allerede konturene av en vellykket strategi for utvikling av bruskceller fra stamceller.
Vitenskapelige artikler
Karlsen TA, Aae TF, Brinchmann JE

Robust profiling of microRNAs and isomiRs in human plasma exosomes across 46 individuals.

Sci Rep 2019 Dec 27;9(1):19999. Epub 2019 des 27

PMID: 31882820

Karlsen TA, Sundaram AYM, Brinchmann JE

Single-Cell RNA Sequencing of

Cartilage 2021 12;13(2_suppl):774S-784S. Epub 2019 mai 9

PMID: 31072202

Karlsen TA, Brinchmann JE

Expression of inflammatory cytokines in mesenchymal stromal cells is sensitive to culture conditions and simple cell manipulations.

Exp Cell Res 2019 Jan 01;374(1):122-127. Epub 2018 nov 26

PMID: 30496759

Idaszek J, Costantini M, Karlsen TA, Jaroszewicz J, Colosi C, Testa S, Fornetti E, Bernardini S, Seta M, Kasarello K, Wrzesien R, Cannata S, Barbetta A, Gargioli C, Brinchman JE, Swieszkowski W

3D bioprinting of hydrogel constructs with cell and material gradients for the regeneration of full-thickness chondral defect using a microfluidic printing head.

Biofabrication 2019 07 01;11(4):044101. Epub 2019 jul 1

PMID: 31151123

Suliman S, Ali HRW, Karlsen TA, Amiaud J, Mohamed-Ahmed S, Layrolle P, Costea DE, Brinchmann JE, Mustafa K

Impact of humanised isolation and culture conditions on stemness and osteogenic potential of bone marrow derived mesenchymal stromal cells.

Sci Rep 2019 Nov 05;9(1):16031. Epub 2019 nov 5

PMID: 31690774

Kosik-Koziol A, Costantini M, Bolek T, Szoke K, Barbetta A, Brinchmann JE, Swieszkowski W

PLA short <i>sub-micron fibers</i> reinforcement of 3D bioprinted alginate constructs for cartilage regeneration.

Biofabrication 2017 Oct 04. Epub 2017 okt 4

PMID: 28975895

Karlsen TA, de Souza GA, Ødegaard B, Engebretsen L, Brinchmann JE

microRNA-140 Inhibits Inflammation and Stimulates Chondrogenesis in a Model of Interleukin 1ß-induced Osteoarthritis.

Mol Ther Nucleic Acids 2016 Oct 11;5(10):e373. Epub 2016 okt 11

PMID: 27727249

Costantini M, Idaszek J, Szöke K, Jaroszewicz J, Dentini M, Barbetta A, Brinchmann JE, Swieszkowski W

3D bioprinting of BM-MSCs-loaded ECM biomimetic hydrogels for in vitro neocartilage formation.

Biofabrication 2016 Jul 19;8(3):035002. Epub 2016 jul 19

PMID: 27431574

Deltagere
  • Tommy Aleksander Karlsen Postdoktorstipendiat (annen finansiering)
  • Gareth Sullivan Prosjektdeltaker
  • David Kunke Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Jan E. Brinchmann Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler