Neoadjuvant treatment for pancreatic cancer: towards improved patient selection and assessment of treatment effect
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2016090
- Ansvarlig person
- Caroline Sophie Verbeke
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 1. Underpinning
Rapporter
The project is dedicated to pancreatic cancer, which has the worst prognosis of all solid cancers. In recent years, neoadjuvant chemotherapy (NAT) i increasingly being used, however, insight into the biology of NAT is very limited, and a reliable clinical assessment of the effect of NAT is currently lacking.
The aim of the project was to investigate
(i) the impact of the tumour stroma and of tumour heterogeneity on the effect of NAT. Both features are highly characteristic for pancreatic cancer and known to influence the effect of chemotherapy. However, the underlying mechanisms remain unknown.
(ii) if pathology examination - the diagnostic gold standard - can assess the tumour stroma and tumour heterogeneity and extract information that may be relevant to the prediction of NAT effect.
The project was based on:
- in vitro experiments with commercial and patient-derived primary cultures of pancreatic cancer cells and so-called pancreatic stellate cells, which are the main cells in the tumour stroma.
- human tumour tissue samples from surgical resection specimens with pancreatic cancer.
The main findings are the following:
1. Tumour heterogeneity - both between cancers and within a single cancer - is prominent and exists both at the tissular and cellular level, including the two main players in pancreatic cancer biology: the pancreatic cancer cells and the stellate cells. This heterogeneity affects multiple key functional aspects of both cell populations as well as their interactions.
2. Heterogeneity is particularly pronounced between commercially available stellate cells and primary cultures derived from human pancreatic cancer specimens. A novel experimental model that was developed by our group and consists of paired primary cultures of cancer cells and stellate cells grown from the same human pancreatic tumour replicates more faithfully the in vivo situation.
3. Heterogeneity of the response to gemcitabine (one of the standard treatments for pancreatic cancer) is the result of high variability in uptake and intracellular metabolization of the drug in pancreatic cancer cells. Stellate cells, which show minimal uptake of gemcitabine and are resistant to its cytotoxic effect, release fibronectin, which induces resistance to gemcitabine in the cancer cells through downregulation of ERK1/2 phosphorylation.
4. NAT affects not only the cancer cells but also the stellate cells (although these are resistant) and the interactions between both cell populations. As these interactions are mediated by the release of soluble factors, it is of interest that the secretome of both cell populations is altered following NAT. Amongst other findings, the increased release of fibronectin by the stellate cells following NAT is of interest, given the chemoresistance-inducing effect of fibronectin on pancreatic cancer cells (cfr. § 3).
5. So far, tumour heterogeneity in pancreatic cancer is defined at the molecular level. However, this makes assessment of the extent and nature of especially intratumour heterogeneity highly problematic. Our study results show that morphological heterogeneity is strongly correlated with structural and functional heterogeneity of both the cancer cell population and tumour stroma. This indicates that pathology examination has the potential to provide information on key functional properties based on the morphology of the cancer.
6. Morphological 3D-mapping of residual cancer following NAT shows intratumour heterogeneity at multiple levels: the degree of treatment effect (i.e., the amount of residual cancer), the morphological phenotype of the residual cancer (including its stroma), and the proliferative activity of the residual cancer cells. These observations indicate the need for a more comprehensive pathology examination of resection specimens following NAT in order to provide novel information that may be of help with selecting the best regimen for adjuvant treatment and with predicting patient outcome.
The results of the study have the following impact:
1. They have raised awareness regarding the need for a better and more informative pathology evaluation of the effect of neoadjuvant treatment in surgically resected specimens. The PI of the project was co-founder of an international consortium - the International Study Group on Pancreatic Pathologists (ISGPP; www.isgpp.org) - that is committed to the improvement of the existing systems that are used in clinical practice to assess the degree of treatment-induced tumour regression. An international consensus meeting in 2019 marked the official start of the collaboration, which has resulted in an international consensus statement (PMID: 33041332) and several ongoing studies (two manuscripts currently under review).
2. They have raised awareness about the need for surgical debulking, because the residual cancer burden is usually still substantial, even in patients who show good effect of neoadjuvant treatment on imaging.
3. They have raised awareness regarding the profound impact of neoadjuvant treatment, not only the desired cytotoxic effect on the cancer cells but also effects on the stromal cells that may alter interactions with the residual cancer cell population and, potentially, influence their chemosensitivity.
4. They have resulted in the establishment of a novel experimental model for pancreatic cancer and have raised awareness about the serious shortcomings of the currently most frequently used in vitro experimental models that are based on commercially available cell lines. The publication regarding the latter (PMID: 30621293) was highlighted at the 2019 annual meeting of the European Pancreatic Club - the largest pancreatic society world-wide - as one of the most influential papers of the year.
5. The four morphological phenotypes that were defined by our group and for which a strong correlation with structural and functional diversity was shown (PMID: 33672734), have been adopted by the EU-research project PANCAIM (PANcreatic Cancer Artificial Intelligence for genomics and personalised Medicine, EU project nr 101016851; https://pancaim.eu) for the morphological classification of pancreatic cancer.
The target groups are therefore:
1. Pancreatic cancer researchers
2. Pathologists dedicated to pancreatic cancer
3. Pancreatic surgeons and oncologists
No
Preoperativ cellegiftterapi er en ny behandlingsstrategi for kreft i bukspyttkjertelen (pancreaskreft) som retter seg mot kreftceller både inni og utenfor operasjonsfeltet. Men hvorfor responderer kun en del av kreftcellene på behandlingen, mens andre er resistente?Preoperativ (såkalt neoadjuvant) kjemoterapi er en ny behandlingsstrategi for pancreaskreft. I rammen av to kliniske studier i Norge tilbys pasienter med primært operabel pancreaskreft (NorPACT-1) og lokalavansert kreft cellegiftbehandling for å forbedre pasientens prognose eller for å redusere tumorens størrelse slik at den kan opereres (NorPACT-2).
Undersøkelse av operasjonspreparatene etter avsluttet neoadjuvant cellegiftbehandling viser i de fleste tilfeller at det fremdeles gjenstår en relativ stor mengde av viabelt resttumorvev, selv i tumores med tydelig terapieeffekt (kfr. e-rapporter 2016 & 2017). Resultater fra en tidligere prosjektfase viste at resttumorvevet er svært heterogent, og at neoadjuvant behandling forårsaker endret genekspresjon i både kreftceller og stellatceller (kfr. e-rapport 2019). Sistnevnte er de viktigste cellene i bindevevet som omgir kreftcellene og som har mangfoldige interaksjoner med kreftcellene. Endret genekspresjon etter neoadjuvant behandling betyr at stellatceller er påvirket av cellegift, selv om de ikke er neoplastiske. Tidligere forskning fra en annen gruppe (Hessman E et al. Gut 2018;67:497) har antydet at stellatceller har et mye høyere opptak av gemcitabine (som er standard cellegiftbehandling for pancreaskreft) enn kreftceller og som dermed «frarøver» cellegiften fra kreftcellene, hvilket ville forklare den oftest begrensete terapieffekten.
Dette ville vi undersøke nærmere i ko-kulturer (dvs. samtidig dyrkning) av pancreaskreftceller og stellatceller gjennom måling av gemcitabine opptak, cytotoksisitet og massespektrometri-basert analyse av gemcitabinemetabolitter (*). Eksperimentene viste at opptak av cellegift er betydelig høyere i kreftceller enn i stellatceller, men at det er en sterk variasjon i intracellulær forekomst av gemcitabinemetabolitter i kreftceller. Sistnevnte skyldes ulike aktivitetsnivåer av enzymene som regulerer den intracellulære metabolismen av cellegiften. I stellatceller derimot er både ekspresjon av aktiverende enzymer og intracellært nivå av aktive gemcitabinemetabolitter signifikant lavere enn i kreftceller. Funnene viser at stellatceller er terapiresistente og at deres lave opptak av cellegift ikke affiserer opptaket i kreftceller. Samtidig forklarer de signifikante forskjeller i uttrykk av aktiveringsenzymer i kreftcellene den betraktelige variasjonen i terapieffekt som sees mellom svulster fra forskjellige pasienter og mellom forskjellige områder innen én tumor.
Prosjektet mottok midler til en postdoktor (Petra Sántha).
(*) Amrutkar M, Vethe NT, Verbeke CS, Aasrum M, Finstadsveen AV, Sántha P, Gladhaug IP. Differential gemcitabine sensitivity i primary human pancreatic cancer cells and paired stellate cells is driven by heterogeneous drug uptake and processing. Cancers 2020;12;3628.
Nei.
Preoperativ cellegiftterapi er en ny behandlingsstrategi for kreft i bukspyttkjertelen (pancreaskreft) som retter seg mot kreftceller både inni og utenfor operasjonsfeltet. Men hva skjer egentlig under kjemoterapi med vevet som omgir kreftsvulsten, det såkalte tumorstroma som spiller en sentral rolle i tumorens vekst og spredning?I Norge dør hvert år 800-900 personer av pancreaskreft. Gjennomsnittlig overlevelse er på 5 måneder, men prognosen er bedre (ca. 24 måneder) for pasienter med en tumor som kan fjernes kirurgisk. Imidlertid er kreftsvulsten i ca. 30% av pasientene ved oppdagelsen allerede for stor for å være operabel. I rammen av en ny klinisk studie i Norge (NorPACT-2) prøver man flere cellegiftkurer for å redusere tumorens størrelse slik at den kan opereres og dermed forbedre pasientens prognose.
I en tidligere fase av dette prosjektet viste vi at den totale mengden av resttumorvev etter preoperativ cellegiftbehandling (såkalt neoadjuvant terapi, NAT) fremdeles er høy, selv i tumores med tydelig terapieffekt (e-rapporter 2016 & 2017). Samtidig tydeliggjorde resultatene at resttumorvevet er svært heterogent. I tillegg viste påfølgende undersøkelser at heterogeniteten i tumorvevet beror på både strukturelle og funksjonelle forskjeller i selve kreftcellene men særlig også i tumorstroma (e-rapport 2018). Sistnevnte er uvanlig fremtredende i pancreaskreft og spiller en viktig aktiverende rolle i tumorcellenes vekst og spredning. Dessuten er tumorstromaet et mekanisk hinder for at cellegift kan nå frem til kreftcellene.
Til tross for den viktige cancer-promoterende rollen av tumorstroma, er det ikke kjent om og hvordan stromaet påvirkes av NAT. Dette ville vi nærmere undersøke.
Tumorstroma har en kompleks sammensetning av mange ulike biokjemiske substanser som produseres av såkalte stellatceller. For å kunne analysere effekten av NAT på de mangfoldige egenskaper og funksjoner av stellatceller, isoleres disse cellene fra tumorvev fra pancreaskreftpasienter og dyrkes i laboratoriet (Lenggenhager et al. Cells 2019). I tillegg utviklet vi en ny forsøksmodell som er basert på ko-kultur, dvs. på samtidig dyrkning av både stellatceller og selve kreftceller som ble isolert fra den samme kreftsvulsten (Amrutkar M et al. Cells 2020). Analysene viser at NAT forårsaker endret ekspresjon av henholdsvis 37 og 15 gener i stellatceller og kreftceller, selv om disse cellene er resistente mot cellegiftbehandlingen. Terapi-resistente kreftceller viser overveiende en oppregulering av gener som er knyttet til glukose-, lipid- og aminosyremetabolismen. Overraskende nok viser stellatceller etter NAT mer uttalte forandringer enn kreftceller, nemlig overveiende en nedregulering av gener som er involvert i et bredt spektrum av cellefunksjoner. Samtidig tyder første immunhistokjemiske undersøkelser på at etter avsluttet NAT viser stellatceller en økt produksjon av fibronektin, som er en av mange molekyler som finnes i tumorstromaet. Denne observasjonen er av spesiell interesse, fordi det kunne vises i en separat forsøksserie at fibronektin produsert av stellatceller spiller en sentral rolle i utviklingen av resistens mot cellegiftbehandling (med gemcitabine) i pancreaskreftceller (Amrutkar M et al. BMC Cancer 2019). Dette kunne bety at effekten av NAT på stellatceller kunne øke motstanden til cellegiftbehandling i resttumorvevet.
Prosjektet mottok midler til en postdoktor (Petra Sántha). Resultatene ble presentert på årsmøtet i European Pancreatic Club (Amrutkar M et al. Comparative quantitative proteomic profiling of neoadjuvantly treated versus treatment-naive human pancreatic ductal adenocarcinoma. Pancreatology 2019;19:S76).
NEI
Preoperativ cellegiftterapi er en ny behandlingsstrategi for kreft i bukspyttkjertelen (pancreaskreft), men nøyaktig evaluering av terapi-effekten viser seg å være vanskelig. Kan forandringer i vevet som omgir kreftsvulsten - det såkalte tumorstroma - gi informasjon om svultens evne til å motstå cellegiftbehandlingen?Pancreaskreft har en svært dårlig prognose, noe som skyldes bl.a. at sykdommen oftest oppdages sent, når svulsten ikke lenger kan fjernes kirurgisk. I to norske kliniske studier undersøkes effekten av cellegiftterapi (i) på overlevelsen hos pasienter med primært operable tumores (NorPACT-1) og (ii) på “skrumpning” av større, primært inoperable tumores, slik at de allikevel kan fjernes kirurgisk (NorPACT-2). Å evaluere effekten av slik preoperativ cellegiftbehandling (eller neoadjuvant terapi, NAT) på tumorvevet er svært viktig, men viser seg å være vanskelig. Som vi har vist tidligere i denne studien (kfr. e-rapport 2017) er resttumorvevet ofte svært heterogent: områder med tydelig tilbakegang av tumor - såkalt god respons - kan forekomme side om side med områder med liten eller ingen terapi-effekt (dårlig respons). Denne heterogeniteten gjør det vanskelig å bestemme om terapien har hatt den ønskete effekt og hva dette betyr ift eventuell tilbakefall og pasientens overlevelse.
Hittil har forskningen fokusert på effekten av NAT på selve tumorcellene, mens vevet som omgir og støtter kreften - det såkalte tumorstroma - har i denne sammenheng vært upåaktet. Vi vet at tumorstroma i pancreaskreft er uvanlig fremtredende, slik at det er et mekanisk hinder for at cellegift kan nå frem til kreftcellene. Tradisjonelt blir tumorstroma oppfattet som et bindevev som har samme sammensetning i alle pancreastumores, og som ikke blir påvirket av NAT. I vår studie har vi undersøkt om dette stemmer, først ved å karakterisere og sammenligne tumorstroma i 12 pancreastumores som ikke var neoadjuvant behandlet. Totalt 12 strukturelle og funksjonelle karakteristika ble undersøkt direkte i tumorvev fra operasjonspreparater, bl.a. mengde og orientering av bindevevsfibre (såkalte kollagener) og uttrykk av integriner, molekyler som er viktige i interaksjonen mellom stroma og kreftcellene. Analysen viser betydelig variasjon i stromal struktur og funksjonell aktivitet mellom tumores fra forskjellige pasienter og mellom forskjellige områder innen én tumor (såkalt inter- og intratumor heterogenitet). Basert på disse funn ble i et neste forsøkstrinn 4 typer av stroma definiert, hver med et spesifikt sett av strukturelle og funksjonelle egenskaper. Samtidig ble selve kreftcellene undersøkt på 6 viktige egenskaper (bl.a. vekstrate). Kombinert analyse av stroma- og kreft-relaterte data viser at det er en sammenheng mellom stroma og kreftcellene, med andre ord at kombinasjonen av en viss stroma-type med en kreftcellepopulasjon med visse egenskaper ikke er tilfeldig, men at hver type av stroma forekommer sammen med kreftceller med bestemte egenskaper.
Funnene tyder på at heterogeniteten som finnes i resttumorvev etter NAT sannsynligvis ikke bare er en følge av forskjeller i følsomhet i kreftcellene for cellegiften, men at den også er påvirket av stromale faktorer. Dette betyr at ved evaluering av NAT-effekten, bør forandringer i både selve kreftcellene og tumorstroma analyseres. Om og hvordan NAT påvirker tumorstroma og de komplekse interaksjoner mellom stroma og kreftceller, vil bli undersøkt i et neste forsøkstrinn.
Prosjektet mottok midler til en postdoc (Petra Santha), som gjennomførte de morfometriske og statistiske analysene av stroma og kreftceller. Resultatene ble presentert på årsmøtene i European Pancreatic Club og European Society of Pathology.
NEI
Preoperativ cellegiftbehandling for pancreaskreft er en ny behandlingsform. Men hva skjer faktisk med tumorcellene under kjemoterapi? Vår studie viser at i de fleste tilfeller er det kun en del av tumoren som reagerer på terapien, og at resttumorvevet er en kompleks sammensatning av romlig adskilte, forskjellige subpopulasjoner av kreftceller med hver sin egen biologi.Behandling med cellegift har vanligvis en begrenset effekt i bukspyttkjertelkreft (eller pancreaskreft), i det kun en del av tumorcellene forsvinner under behandlingen. De antatt to viktigste årsaker til behandlingsresistens i denne kreftformen er (i) den store mengden av bindevev ("stroma") som vanligvis finnes i pancreaskreft og forhindrer at cellegift tas opp av tumorcellene, og (ii) intratumorheterogenitet. Sistnevnte betyr at pancreaskreft ikke består av en uniform populasjon av identiske tumorceller, men at det finnes undergrupper (eller subpopulasjoner) av tumorceller som skiller seg fra hverandre mhp for eksempel antall og type av genetiske feil, uttrykk av bestemte molekyler, veksthastighet, vekstmønster, osv.
I dette prosjektet analyseres pancreaskreftvev fra pasienter som har undergått kirurgisk reseksjon etter flere sykler med cellegiftbehandling. Dette tumorvevet er av særlig interesse fordi det representerer de deler av tumoren som ikke har respondert på cellegiftbehandlingen, og er dermed terapiresistente. Hele resttumorvevet ble komplett innstøpt og nøyaktig undersøkt på morfologisk heterogenitet, dvs. forskjeller i vekstmønster og tetthet av tumorcellevekst. De forskjellige tumorområdene ble kartlagt, tredimensjonalt rekonstruert, og immunhistokjemisk undersøkt på uttrykk av diverse faktorer relatert til tumorvekst (proliferasjon), celledød (apoptose), og molekyler som kan påvirke begge prosessene (nukleær/cytoplasmatisk survivin, p53). Pga den uvanlig spredte forekomsten av resttumorceller og tilblanding av ikke-tumorceller, kunne programvare for automatisert kvantifisering av immunhistokjemiske farginger ikke brukes og alt har derfor måtte gjøres manuelt.
Data fra 8 kasus er nå innsamlet og analysert. Dette dataset er unikt fordi det visualiserer for første gang forekomsten av intratumorheterogenitet i pancreaskreft, den komplekse tredimensjonale sammensetningen av de forskjellige subpopulasjoner, samt deres markante forskjeller i bl.a. proliferasjon. I tillegg viser kvantifiseringen av totalantallet resttumorceller at den totale mengden av resttumorvev (såkalte residual tumour burden) fremdeles er høy, selv i tumores med tydelig terapieffekt. Dette har viktige konsekvenser, først og fremst for pasientbehandlingen, fordi resultatene viser at kirurgisk fjerning av resttumoren er et viktig bidrag til "tumour debulking", selv i pasienter med god respons på preoperativ kjemoterapi. Samtidig tydeliggjør resultatene spesielt to utfordringer for postoperativ cellegiftbehandling: for det første er resttumorvevet svært heterogent, og dernest kreves kjemoresistenstesting etter gjennomgått preoperativ cellegiftbehandling.
Resultatene er også av interesse for å oppnå bedre forståelse av hva som skjer med tumoren - tumorevolusjonen - under kjemoterapi. Som et neste skritt i dette prosjektet, skal data brukes for matematisk modellering. Dette er et samarbeid med Ole Christian Lingjærde, professor i bioinformatikk ved Instituttet for Informatikk, Universitetet i Oslo.
NEI
Preoperativ (neoadjuvant) terapi for pancreaskreft er en ny behandlingsform som retter seg mot kreftspredning og -residiv som årsak til redusert overlevelse. Hovedmålet med dette prosjektet er å karakterisere resttumorvev for å øke kunnskap om resistensmekanismer og utvikle prediktive markører for pasientprognose og terapiresistens.Prosjektet mottok midler til en postdoc, som begynte sitt arbeid 1.8.2016.
Pancreaskreft har en gjennomsnittlig overlevelse på 5 måneder. Pasienter med en tumor som er operabel har en bedre prognose (ca. 24 måneder), men selv de utvikler nærmest alle tumorresidiv i det videre forløpet. Preoperativ (neoadjuvant) terapi (NAT) er en ny behandlingsform som retter seg mot kreftceller som har spredt seg utenfor operasjonsfeltet og er årsaken til tumorresidiv og redusert overlevelse.
I de fleste tilfeller er tumorregresjon etter NAT ufullstendig, og hovedmålet med prosjektet er å karakterisere residualt, dvs. terapiresistent, tumorvev, både morfologisk og molekylært.
I denne studien bruker vi humant pancreascancervev fra pasienter som gjennomgikk NAT samt fra pasienter som ikke fikk NAT (= kontrollgruppe). Fordi tumorregresjon er en svært flekkvis prosess, er bruk av in-situ metoder essensielt.
Morfologisk undersøkelse med detaljert topografisk mapping viser uttalt inter- og intratumor heterogenitet i terapirespons. I tillegg foreligger det en markant heterogenitet i morfologi, vekstmønster og densitet av tumorcellene mellom de forskjellige residuale tumorfoci. Nøyaktig kvantifisering av antallet resttumorceller («residual cancer bulk») viser at det diagnostiske systemet som nå brukes for å evaluere tumorregresjon er upresist og har en tendens til å overvurdere tumorregresjon. Det finnes ingen korrelasjon mellom terapiresistens og de forskjellige mikroanatomiske kompartimenter der tumorceller er beliggende (f.eks. peripancreatisk fett, duodenum), men tumores med infiltrasjon i duodenalveggen er underrepresentert i analysen, og inklusjon av slike kasus er planlagt for 2017.
Immunhistokjemisk undersøkelse for cellekinetikk-relaterte markører viser likeledes uttalt inter- og intratumor heterogenitet i proliferasjon, apoptotisk aktivitet og ekspresjon av survivin, som har en dobbeltrolle som apoptose-inhibitor og mitose-facilitator. Totalt sett tyder funnene hittil på at intratumor heterogenitet ikke er signifikant redusert etter NAT, og at derfor blir mer målrettet adjuvant terapi fortsatt sannsynligvis ineffektiv.
Kombinasjonen av intratumor heterogenitet og flekkvis fordeling av resttumor gjør at vanlige metoder for semiquantitativ vurdering av immunhistokjemi ikke er aktuelle, og alternative modeller er testet for å identifisere det optimale tiltaket for de forskjellige markører.
Pancreaskreft har et usedvanlig prominerende stroma med stellatceller som viktige aktører i tumorprogresjon og terapiresistens. Karakterisering av tumorens stroma etter NAT er derfor del av dette prosjektet. Vi har etablert primærkulturer av stellatceller fra pancreascancere fra en rekke opererte pasienter, inkl. fra to tumores som ble behandlet med NAT. Pga. langsom vekst måtte komparativ analyse utsettes/ er planlagt for tidlig i 2017.
Vitenskapelige artikler
Sántha P, Lenggenhager D, Finstadsveen A, Dorg L, Tøndel K, Amrutkar M, Gladhaug IP, Verbeke C
Morphological Heterogeneity in Pancreatic Cancer Reflects Structural and Functional Divergence.
Cancers (Basel) 2021 Feb 20;13(4). Epub 2021 feb 20
PMID: 33672734
Amrutkar M, Vethe NT, Verbeke CS, Aasrum M, Finstadsveen AV, Sántha P, Gladhaug IP
Differential Gemcitabine Sensitivity in Primary Human Pancreatic Cancer Cells and Paired Stellate Cells Is Driven by Heterogenous Drug Uptake and Processing.
Cancers (Basel) 2020 Dec 03;12(12). Epub 2020 des 3
PMID: 33287390
Amrutkar M, Aasrum M, Verbeke CS, Gladhaug IP
Secretion of fibronectin by human pancreatic stellate cells promotes chemoresistance to gemcitabine in pancreatic cancer cells.
BMC Cancer 2019 Jun 17;19(1):596. Epub 2019 jun 17
PMID: 31208372
Lenggenhager D, Amrutkar M, Sántha P, Aasrum M, Löhr JM, Gladhaug IP, Verbeke CS
Commonly Used Pancreatic Stellate Cell Cultures Differ Phenotypically and in Their Interactions with Pancreatic Cancer Cells.
Cells 2019 01 05;8(1). Epub 2019 jan 5
PMID: 30621293
Verbeke C, Häberle L, Lenggenhager D, Esposito I
Pathology assessment of pancreatic cancer following neoadjuvant treatment: Time to move on.
Pancreatology 2018 Apr 25. Epub 2018 apr 25
PMID: 29843972
Deltagere
- Olav Dajani Prosjektdeltaker
- Per Arne Andresen Prosjektdeltaker
- Paula de Angelis Prosjektdeltaker
- Charlotte Borge-Andersen Brukerrepresentant
- Knut Jørgen Labori Prosjektdeltaker
- Elin Wenche Hegland Kure Prosjektdeltaker
- Ivar Prydz Gladhaug Prosjektdeltaker
- Manoj Pandurang Amrutkar Forsker (annen finansiering)
- Caroline Sophie Verbeke Prosjektleder
- Petra Santha Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Tom Rathke Brukerrepresentant
- Milada C Småstuen Prosjektdeltaker
- Åslaug Helland Prosjektdeltaker
- Manoj Amrutkar Forsker (annen finansiering)
- Elin Kure Prosjektdeltaker
- Ole Christian Lingjærde Prosjektdeltaker
- Anne Kristin Sydnes Brukerrepresentant
- Vegard Tjomsland Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport