Mechanisms of Atrial Fibrillation Symptoms

Atrieflimmerrelaterte symptomerI dette prosjektet har vi forsøkt å se nærmere på hva som er mekanismene bak atrieflimmerrelaterte symptomer.Atrieflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som affiserer opptil 150 000 mennesker i Norge. De fleste pasientene har noen grad av arytmirelaterte symptomer, men dette varierer betydelig mellom pasientene, ofte uten noen åpenbar forklaring. I dette prosjektet undersøker vi forholdet mellom symptomer relatert til atrieflimmer og 1) ulike typer slag-til-slag variasjon ved hjelp av matematiske modeller; 2) biomarkører som reflekterer strekk av myokard og remodellering; og 3) nye ekkokardiografiske mål for atrial funksjon under atrieflimmer. Tre pasientkohorter vil bli undersøkt; to fra allerede gjennomførte kliniske studier (RATAF- og CAPRAF-studien) ved Bærum sykehus med omfattende datasett som er tilgjengelige for denne studien, og en pågående klinisk studie (RATAF II-studien) med datainnsamling rettet dels mot de samme forskningsspørsmålene. Symptomene er registrert ved hjelp av validerte spørreskjema (Symptom Check List) og er pasientrapporterte data.RATAF II studien inkluderer fortsatt pasienter, siste pasient inn forventes i løpet av våren 2021. Prosjektleder har i første halvdel av 2020 hatt redusert tid til forskning pga større behov i klinikken pga koronasituasjonen. Fra 01.07.20 har hun vært i permisjon pga utenlandsopphold, planlagt tom 31.06.21. Det er ikke publisert nye artikler i prosjektet dette året.

Formålet med denne studien er å skaffe mer kunnskap om hva som forårsaker symptomer hos AF-pasienter.Atrieflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som affiserer opptil 150 000 mennesker i Norge. De fleste pasientene har noen grad av arytmirelaterte symptomer, men dette varierer betydelig mellom pasientene, ofte uten noen åpenbar forklaring.I dette prosjektet undersøker vi forholdet mellom symptomer relatert til atrieflimmer og 1) ulike typer slag-til-slag variasjon ved hjelp av matematiske modeller; 2) biomarkører som reflekterer strekk av myokard og remodellering; og 3) nye ekkokardiografiske mål for atrial funksjon under atrieflimmer. Tre pasientkohorter vil bli undersøkt; to fra allerede gjennomførte kliniske studier (RATAF- og CAPRAF-studien) ved Bærum sykehus med omfattende datasett som er tilgjengelige for denne studien, og en pågående klinisk studie (RATAF II-studien) med datainnsamling rettet dels mot de samme forskningsspørsmålene. Symptomene er registrert ved hjelp av validerte spørreskjema (Symptom Check List) og er pasientrapporterte data. Prosjektleder har i 2018 arbeidet deltid ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, Vestre Viken helseforetak. RATAF II studien inkluderer fortsatt pasienter, siste pasient inn forventes mot slutten av 2020 / begynnelsen av 2021. En artikkel om HR under belastning og relasjon til symptomer er under skriving. Planlagte artikler fra denne studien (tentative titler): - Heart rate irregularity during exercise affects exercise tolerance in patients with chronic atrial fibrillation - Relationship between NT-proBNP, hs-TnI and symptoms in persistent atrial fibrillation - Effects of long-term rate control on heart rate irregularity – beta blockers and calcium channel blockers compared - Relation between left atrial strain and arrhythmia-related symptoms in permanent atrial fibrillation.

Mechanisms of Atrial Fibrillation SymptomsFormålet med denne studien er å skaffe mer kunnskap om hva som forårsaker symptomer hos AF-pasienter.Atrieflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som affiserer opptil 150 000 mennesker i Norge. De fleste pasientene har noen grad av arytmirelaterte symptomer, men dette varierer betydelig mellom pasientene, ofte uten noen åpenbar forklaring. I dette prosjektet undersøker vi forholdet mellom symptomer relatert til atrieflimmer og 1) ulike typer slag-til-slag variasjon ved hjelp av nye matematiske modeller; 2) biomarkører som reflekterer strekk av myokard og remodellering; og 3) nye ekkokardiografiske mål for atrial funksjon under atrieflimmer. Tre pasientkohorter vil bli undersøkt; to fra allerede gjennomførte kliniske studier (RATAF- og CAPRAF-studien) ved Bærum sykehus med omfattende datasett som er tilgjengelige for denne studien, og en pågående klinisk studie (RATAF II-studien) med datainnsamling rettet dels mot de samme forskningsspørsmålene. Symptomene er registrert ved hjelp av validerte spørreskjema (Symptom Check List) og er pasientrapporterte data. Prosjektleder har i 2018 arbeidet deltid ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, Vestre Viken helseforetak. Dataanalysene har tatt lengre tid enn planlagt. Planlagte artikler fra denne studien (tentative titler): - Heart rate irregularity during exercise affects exercise tolerance in patients with chronic atrial fibrillation - Relationship between NT-proBNP, hs-TnI and symptoms in persistent atrial fibrillation - Effects of long-term rate control on heart rate irregularity – beta blockers and calcium channel blockers compared - Relation between left atrial strain and arrhythmia-related symptoms in permanent atrial fibrillation

Mechanisms of Atrial Fibrillation SymptomsAtrieflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som affiserer opptil 150 000 mennesker i Norge. De fleste pasientene har noen grad av arytmirelaterte symptomer, men dette varierer betydelig mellom pasientene, ofte uten noen åpenbar forklaring. Formålet med denne studien er å skaffe mer kunnskap om hva som forårsaker symptomer hos AF-pasienter.I dette prosjektet undersøker vi forholdet mellom symptomer relatert til atrieflimmer og 1) ulike typer slag-til-slag variasjon ved hjelp av nye matematiske modeller; 2) biomarkører som reflekterer strekk av myokard og remodellering; og 3) nye ekkokardiografiske mål for atrial funksjon under atrieflimmer. Tre pasientkohorter vil bli undersøkt; to fra allerede gjennomførte kliniske studier (RATAF- og CAPRAF-studien) ved Bærum sykehus med omfattende datasett som er tilgjengelige for denne studien, og en pågående klinisk studie (RATAF II-studien) med datainnsamling rettet dels mot de samme forskningsspørsmålene. Symptomene er registrert ved hjelp av validerte spørreskjema (Symptom Check List) og er pasientrapporterte data. Prosjektleder har fra 01.11.17 hatt 40% arbeidstid ved Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, Vestre Viken helseforetak. Dataanalysene fra den første studien er i gang, og første artikkel forventes klar for innsending i løpet av våren 2018. Vi har derfor ingen ferdige resultater å rapportere så langt. Planlagte artikler fra denne studien (tentative titler): - Heart rate irregularity during exercise affects exercise tolerance in patients with chronic atrial fibrillation - Relationship between NT-proBNP, hs-TnI and symptoms in persistent atrial fibrillation - Effects of long-term rate control on heart rate irregularity – beta blockers and calcium channel blockers compared - Relation between left atrial strain and arrhythmia-related symptoms in permanent atrial fibrillation

Symptomer ved atrieflimmer -hva er mekanismene?I dette prosjektet vil vi undersøke allerede innsamlede data fra tre forskjellige, kliniske studier gjort på atrieflimmerpasienter ved Bærum sykehus VVHF, med tanke på sammenheng mellom symptomer og funn i blodprøver, på ekg og ved ultralyd av hjertet.Prosjektet er ikke kommet i gang enda, som angitt i søknaden er tentativ startdato ca sommer 2017. De fleste pasienter med atrieflimmer (AF) har noen grad av symptomer fra sin hjerterytmeforstyrrelse, for eksempel hjertebank, tung pust, redusert arbeidskapasitet eller svimmelhet. Det er gjort mye forskning på atrieflimmer de siste15 årene, det er utviklet nye og svært effektive medisiner for forebygging av hjerneslag i denne pasientgruppen og ablasjonsteknikker er forbedret, men aktuelt kun for en mindre gruppe av pasientene. Det er derfor fortsatt mange pasienter med AF som erfarer plagsomme symptomer og redusert livskvalitet. Graden av symptomer varierer betydelig mellom individer selv med tilsynelatende "lik" AF. Mekanismene bak symptomene er fortsatt dårlig forstått, og symptomene lar seg heller ikke alltid lindre tilfredsstillende med medisiner. Økt kunnskap om mekanismene bak AF-relaterte symptomer kan forhåpentligvis bidra til bedre behandling og mer individuelt tilpasset medisinering. Hypotesene i dette prosjektet: Symptomer ved AF er relatert til 1) Slag-til-slag irregularitet, 2) Strekk på hjerteveggen, 3) Forkammerfunksjon. Metoder: Vurdere grad av symptomer angitt ved spørreskjema (Symptom Check List) opp mot irregularitet målt ved spesial-EKG, strekk av hjerteveggen vurdert med ultralyd og blodprøver (hjertets stresshormon) og forkammerfunksjon målt med avansert ultralyd av hjertet. Planlagt start av analyser er ca sommer 2017. Det er planlagt 4 vitenskapelige artikler fra dette materialet.