eRapport

Epilepsy; a population based, clinical and genetic study

Prosjekt
Prosjektnummer
2016129
Ansvarlig person
Marte Roa Syvertsen
Institusjon
Vestre Viken HF
Prosjektkategori
Forskerstipend
Helsekategori
Neurological
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 8. Health Services
Rapporter
2024 - sluttrapport
1. Doktorgrad om forekomst av epilepsi, med hovedfokus på ungdomsepilepsi. Kandidaten (Syvertsen) disputerte i 2019. Avhandlingen var basert på 5 vitenskapelige publikasjoner. 2. Opprettelsen av det nasjonale fagnettverket EpilepsiNett, basert på funn og intervjuer fra ovenfor doktorgrad under punkt 1. EpilepsiNett har utarbeidet og innfør digital hjemmeoppfølging (DHO) for epilepsi/behovsstyrt epilepsipoliklinikk og har nå et nettverk bestående av 17 norske sykehus. To doktorgradsløp er etablert under EpilepsiNett for å forske på effektene av DHO for epilepsi. Nettverket har også etablert et nasjonalt registerdatasett med data fra fem registre og 1,6mill individer, hvor ytterligere en doktorgrad har fått finansiering (Ahus, Helse Sør Øst), samt 1 post. doc. (St. Olavs Hospital, Helse Midt). EpilepsiNett har også mottatt finansiering (Stiftelsen Dam) for å pilotere tettere samarbeid mellom epilepsisykepleiere og helsesykepleiere for barn og unge med epilepsi. 3. Aktiv deltakelse i den internasjonale forskningsgruppen BIOJUME (biology of juvenile myoclonic epilepsy. Innsamling av 100 DNA prøver til dette prosjektet, medforfatterskap i prosjektets publikasjoner, deltakelse på gruppemøter og videre planlegging. 4. Lederskap for FINESSE (functional insights in stress sensitive epilepsy), en videreføring av BIOJUME. Søknad om EU prosjektmidler (ERA-NET) gikk videre til stage II. Det arbeides videre med å skaffe internasjonale midler her. 5. Opprettelse av forskningsgruppen Vestre Viken Klinisk Nevrovitenskap (VVKN), lokal forankring for BIOJUME og FINESSE, fokus på stressforskning og hjernefunksjon. 6. To populærvitenskapelig bøker: Menneskehjernen - farlig og fantastisk (Bonnier 2021) og Ungdomshjernen - vill og visjonær (Bonnier 2022), begge om eksekutive funksjoner, sistnevnte om hjerneutvikling i tenårene, direkte basert på doktorgrad under punkt 1. 7. Doktorgrad om monogenetisk epilepsi og kartlegging av årsaker til det (Stenshorne). Artikkel 1 og 2 publisert, artikkel 3 submitted, avhandling under utarbeiding. Innføring av digital hjemmeoppfølging (DHO) for epilepsi etter etableringen av EpilepsiNett har stor betydning for helsetjenesten. EpilepsiNett ble opprettet som en direkte konsekvens av pasientintervjuene som ble gjort i forbindelse med doktorgraden under punkt 1, resultater av denne tildelingen. DHO for epilepsi var det første forløpet for DHO og behovsstyrt poliklinikk i Norge, og det har nå spredd seg til en rekke norske sykehus og fagfelt. Dette representerer en helt ny metode for organisering av poliklinisk oppfølging for kronisk syke, bl.a. med oppgaveglidning fra lege til sykepleier og polikliniske kontrolltimer basert på behovet der og da.

NEI

2023
Epilepsi er en av de vanligste lidelsene som rammer nervesystemet, og ca 1/3 av pasientene er yngre enn 30 år. For en stor andel er årsaken til at de har epilepsi ukjent. Da blir det heller ikke mulig å tilby årsaksrettet behandling. Hensikten med denne studien er å kartlegge årsaker til epilepsi, med fokus på genetiske undersøkelser.Bakgrunnen for studien var en systematisk journalgjennomgang av alle pasienter med ICD-10 diagnosekode for epilepsi ved Nevrologisk avdeling, Habiliteringsavdelingen og Barneavdelingen ved Drammen sykehus i perioden 1999-2013. Vi fant da en epilepsiprevalens på 0,65%, nærmere bestemt 1771 enkeltpersoner. Basert på dette opprettet vi to databaser, en for pasienter med generalisert epilepsi, og en for pasienter med epilepsi og psykisk utviklingshemming (PU) av ukjent årsak. Databasen for generalisert epilepsi dannet grunnlag for en dybdestudie av denne epilepsitypen, med fokus på juvenil myoklonusepilepsi (JME), den vanligste formen for epilepsi som rammer ungdom. Vi undersøkte psykososiale tilleggsvansker med hypotese om at årsaken til JME er knyttet til prefrontale hjernenettverk. Vi tok blodprøver av 97 pasienter med JME, til den internasjonale multisenterstudien Biology of Juvenile Myoclonic Epilepsy (BIOJUME). BIOJUME startet i 2016, og vi har vært representert i ledergruppa siden start. BIOUME har nå vokst til et stort, internasjonalt konsortium, har samlet over 1000 DNA prøver fra JME pasienter over hele verden og publiserer fortløpende funn fra denne populasjonen. BIOJUMEs arbeid videreføres nå i konsortiet FINESSE (Functional Insights in Stress Sensitive Epilepsy). Stress kommer ut som den viktigste anfallsutløsende faktoren i BIOJUME populasjonen, og særlig hos kvinner. Mekanismene bak dette er delvis ukjent. FINESSE vil undersøke dette nærmere, og vi er fortsatt representert i ledergruppe. FINESSE søkte EU Horizon midler høsten 2023, men kom ikke videre til stage 2. Konsortiet planlegger å videreføre arbeidet ved å søke en utlysning fra ERA-NET Neuron (Bidirectional brain-body interactions) med frist 08.03.23, under vår ledelse (MR Syvertsen principal investigator). Arbeidet med BIOJUME og FINESSE har resultert i opprettelsen av en ny forskergruppe (2023) i Vestre Viken: Vestre Viken Klinisk Nevrovitenskap (VVKN), under ledelse av MR Syvertsen (Drammen sykehus) og Gernot Ernst (Kongsberg sykehus). Dette for lokal forankring av arbeidet med FINESSE og BIOJUME og grunnlag for rekruttering av pasientpopulasjon for videre kliniske studier innen disse konsortiene. På bakgrunn av intervjuene vi gjennomførte med JME-pasientene ved Drammen sykehus mottok vi nettverksmidler fra Norges Forskningsråd i 2019 og opprettet det tverrfaglige og nasjonale referansenettverket EpilepsiNett, under ledelse av MR Syvertsen. EpilepsiNett driver egen forskning og har bl.a. etablert brukerstyrt epilepsioppfølging (digital hjemmeoppfølging/DHO). Dette var så vidt oss bekjent det første DHO forløpet ved et norsk sykehus (etablert i 2019) og har nå etter hvert spredt seg til en rekke norske sykehus gjennom EpilepsiNett. Dette har dannet grunnlag for to doktorgradsforløp som ser nærmere på henholdsvis helseøkonomiske og kliniske effekter av DHO for epilepsi. Den andre databasen som ble opprettet ved Drammen sykehus (epilepsi og PU med ukjent årsak) har dannet grunnlaget for et doktorgradsprosjekt om genetiske årsaker til alvorlig epilepsi hos barn. Pasientene i databasen og deres pårørende ble invitert til systematisk genetisk testing, og årsak til sykdommen ble avdekket hos 45%, hvorav 3 hadde en tilstand der sykdomsspesifikk behandling var tilgjengelig. Dette arbeidet videreføres nå med en spørreundersøkelse for å belyse foreldrenes opplevelser og prioriteringer i tilknytning til genetisk testing og utredning av sine barn.

NEI

2022
Epilepsi rammer litt i underkant av 1% av befolkningen og barn og unge rammes hyppig. Årsakene til de ulike epilepsitypene er ofte ukjent. Det er også lite kjent hva unge voksne sliter med av tilleggsplager og hvilke behov de har når det kommer til optimalisering av oppfølging og minimering av slike tilleggsplager.Litt i underkant av 1% av befolkningen i Buskerud har epilepsi og ca 70% har ukjent årsak til sin epilepsi, tross i nyere teknikker med MR og bedre tilgjengelig diagnostiske verktøy slik som genetiske analyser. Det å finne eksakte diagnoser er viktig for å kunne gi pasientene mer målrettet behandling. I tillegg vil kartlegging av undergrupper av epilepsi hjelpe oss til å forstå sykdommene bedre. Det finnes fortsatt mange epilepsier vi vet alt for lite om. Dette dreier seg spesielt om ungdomsepilepsier og epilepsier som starter i tidlig barneår. På bakgrunn av en prevalensstudie gjort i Buskerud var det ønskelig å se videre på grupper av pasienter vi ser er for dårlig kartlagt både klinisk og genetisk i litteraturen og også i egen populasjon. Vi har i 2017 publisert en studie som inkluderte pasienter med juvenil myoklonus epilepsi i en prevalens studie. Vi fant ut at denne tilstanden er hyppigere enn vi har trodd tidligere og mange går uten diagnosen. Den rammer 5.6/10.000 i vår populasjon under 30 år, 38% av pasientene hadde gått feildiagnostisert basert på oppdaterte kriterier for tilstanden. Vi fant 55 personer i alderen under 30 år i vår populasjon som hadde diagnosen. Vi har i tillegg inkludert 100 pasienter fra Vestre Viken sitt nedslagsfelt til en internasjonal studie som samler biologisk materiale til en studie som ser på årsaken til juvenil myoklonus epilepsi (BIOJUME). Vi har bidratt i utformingen av protokollen til denne studien og og bidratt til flere artikler og mer er i arbeid ( http://epilepsygenetics.co.uk/research-studies/biojume/). Juvenil myoklonus epilepsi er en hyppig epilepsiform som rammer ungdommer og denne tilstanden er kartlagt med prevalens og psykososiale tilleggsplager i vårt distrikt. 100 pasienter er inkludert i en internasjonal database hvor målet er å finne biologiske markører og kliniske kjennetegn for tilstanden og bedre biologisk forståelse av sykdommen. Vi ønsker å forstå hva ungdommene har av tilleggsplager ut over sin epilepsi, derfor har over 100 pasienter vært inne til klinisk undersøkelse, intervjuer og alle er scoret på diverse skjemaer hvor vi kartlegger ulike psykososiale vansker hos pasientene med juvenil myoklonus epilepsi og andre liknende tilstander. Den andre delen av studien skal kartlegge monogenetiske årsaker til epilepsi. Vi har samlet over 50 pasienter med mistenkt monogen årsak til epilepsi. Gjennom systematisk kartlegging, nye kliniske tilgjengelige genetiske analyser fikk 45% av de tidligere udiagnostiserte pasientene i vår studie en eksakt genetisk diagnose. Tre av disse hadde en tilstand som kunne behandles. Arbeidet med BIOJUME videreføres nå til to større internasjonale prosjekter. Vi har opprettet det internasjonale ekspertnettverket ENIGE (European Network on Idiopathic Genralized Epilepsy) og har ledet arbeidet med å søke om nettverksmidler fra EU (COST Action). Som følge av funn gjort i BIOJUME-kohorten deltar vi nå i ledergruppen for det nyopprettede forskningsprosjektet FINESSE (Functional Insights in Stress-Sensitive Epilepsy). Vi arbeider med prof. Deb Pal ved King's College London (leder for BIOJUME) på en søknad for FINESSE til EU Horizon Europe, sept. 2023.

Nei.

2021
Epilepsi rammer litt i underkant av 1% av befolkningen og barn og unge rammes hyppig. Årsakene til de ulike epilepsitypene er ofte ukjent. Det er også lite kjent hva unge voksne slite med av tilleggsplager og hvilke behov de har når det kommer til optimalisering av oppfølging og minimering av slike tilleggsplager.Litt i underkant av 1% av befolkningen i Buskerud har epilepsi og ca 70% har ukjent årsak til sin epilepsi, tross i nyere teknikker med MR og bedre tilgjengelig diagnostiske verktøy slik som genetiske analyser. Det å finne eksakte diagnoser er viktig for å kunne gi pasientene mer målrettet behandling. I tillegg vil kartlegging av undergrupper av epilepsi hjelpe oss til å forstå sykdommene bedre. Det finnes fortsatt mange epilepsier vi vet alt for lite om. Dette dreier seg spesielt om ungdomsepilepsier og epilepsier som starter i tidlig barneår. På bakgrunn av en prevalensstudie gjort i Buskerud var det ønskelig å se videre på grupper av pasienter vi ser er for dårlig kartlagt både klinisk og genetisk i litteraturen og også i egen populasjon. Vi har i 2017 publisert en studie som inkluderte pasienter med juvenil myoklonus epilepsi i en prevalens studie. Vi fant ut at denne tilstanden er hyppigere enn vi har trodd tidligere og mange går uten diagnosen. Den rammer 5.6/10.000 i vår populasjon under 30 år, 38% av pasientene hadde gått feildiagnostisert basert på oppdaterte kriterier for tilstanden. Vi fant 55 personer i alderen under 30 år i vår populasjon som hadde diagnosen. Vi har i tillegg inkludert 100 pasienter fra Vestre Viken sitt nedslagsfelt til en internasjonal studie som samler biologisk materiale til en studie som ser på årsaken til juvenil myoklonus epilepsi (BIOJUME). Vi har bidratt i utformingen av protokollen til denne studien og og bidratt til flere artikler og mer er i arbeid ( http://epilepsygenetics.co.uk/research-studies/biojume/). Juvenil myoklonus epilepsi er en hyppig epilepsiform som rammer ungdommer og denne tilstanden er kartlagt med prevalens og psykososiale tilleggsplager i vårt distrikt. 100 pasienter er inkludert i en internasjonal database hvor målet er å finne biologiske markører og kliniske kjennetegn for tilstanden og bedre biologisk forståelse av sykdommen. Vi ønsker å forstå hva ungdommene har av tilleggsplager ut over sin epilepsi, derfor har over 100 pasienter vært inne til klinisk undersøkelse, intervjuer og alle er scoret på diverse skjemaer hvor vi kartlegger ulike psykososiale vansker hos pasientene med juvenil myoklonus epilepsi og andre liknende tilstander. Den andre delen av studien skal kartlegge monogenetiske årsaker til epilepsi. Vi har samlet over 50 pasienter med mistenkt monogen årsak til epilepsi. Gjennom systematisk kartlegging, nye kliniske tilgjengelige genetiske analyser har vi gått gjennom aktuell diagnostikk og målet er å finne nylig beskrevne genotyper og bidra til større forståelse av det kliniske utrykk. Publisering fra denne delen av studien er under utarbeiding. Det forventes at manuskriptet sendes til vitenskapelig tidsskrift i løpet av februar 2022. Et omfattende internasjonalt arbeid som foreslår nye, evidensbaserte diagnosekriterier for juvenil myoklonusepilepsi er under arbeid og forventes publisert i løpet av våren 2022. Vi har vært en av hovedbidragsyterne i dette arbeidet, både når det gjelder utforming av manuskript og når det gjelder innsamling av data som grunnlag for de evidensbaserte diagnosekriteriene. Dette bygger på vårt samarbeid med BIOJUME og bidraget med 100 pasienter til dette materialet.

Nei.

2020
Epilepsi rammer litt i underkant av 1% av befolkningen og barn og unge rammes hyppig. Årsakene til de ulike epilepsitypene er ofte ukjent og det er også lite kjent hva unge vokne slite med av tilleggsplager.Litt i underkant av 1% av befolkningen i Buskerud har epilepsi og ca 70% har ukjent årsak til sin epilepsi, tross i nyere teknikker med MR og bedre tilgjengelig diagnostiske verktøy slik som genetiske analyser. Det å finne eksakte diagnoser er viktig for å kunne gi pasientene mere målrettet behandling. I tillegg vil kartlegging av undergrupper av epilepsi hjelpe oss til å forstå sykdommene bedre. Det finnes fortsatt mange epilepsier vi vet alt for lite om. Dette dreier seg spesielt om ungdomsepilepsier og epilepsier som starter i tidlig barneår. På bakgrunn av en prevalensstudie gjort i Buskerud var det ønskelig å se videre på grupper av pasienter vi ser er for dårlig kartlagt både klinisk og genetisk i litteraturen og også i egen populasjon. Vi har i 2017 publisert en studie som inkluderte pasienter med juvenil myoklonus epilepsi i en prevalens studie. Vi fant ut at denne tilstanden er hyppigere enn vi har trodd tidligere og mange går uten diagnosen. Den rammer 5.6/10.000 i vår populasjon under 30 år, 38% av pasientene hadde gått feildiagnostisert basert på oppdaterte kriterier for tilstanden. Vi fant 55 personer i alderen under 30 år i vår populasjon som hadde diagnosen. Vi har i tillegg inkludert 100 pasienter fra Vestre Viken sitt nedslagsfelt til en internasjonal studie som samler biologisk materiale til en studie som ser på årsaken til juvenil myoklonus epilepsi. Vi har bidratt i utformingen av protokollen til denne studien og og bidratt til flere artikler og mere er i arbeid ( http://epilepsygenetics.co.uk/research-studies/biojume/). Juvenil myoklonus epilepsi er en hyppig epilepsiform som rammer ungdommer og denne tilstanden er kartlagt med prevalens og psykososiale tilleggsplager i vårt distrikt. 100 pasienter er inkludert i en internasjonal database hvor målet er å finne biologiske markører og kliniske kjennetegn for tilstanden og bedre biologisk forståelse av sykdommen. Vi ønsker å forstå hva ungdommene har av tilleggsplager ut over sin epilepsi, derfor har over 100 pasienter vært inne til klinisk undersøkelse, intervjuer og alle er scoret på diverse skjemaer hvor vi kartlegger ulike psykososiale vansker hos pasientene med juvenil myoklonus epilepsi og andre liknende tilstander.Den andre delen av studien skal kartlegge monogenetiske årsaker til epilepsi. Vi har samlet over 50 pasienter med mistenkt monogen årsak til epilepsi. Gjennom systematisk kartlegging, nye kliniske tilgjengelige genetiske analyser har vi gått gjennom aktuell diagnostikk og målet er å finne nylig beskrevne genotyper og bidra til større forståelse av det kliniske utry. Dataene er under bearbeiding og skriving.

nei

2019
Epilepsi rammer 0.65% av befolkningen. Til tross for god utredning finnes det ingen god forklaring til de epileptiske anfallene hos over 50% av epilepsipopulasjonen. Enkelte epilepsier hos barn skyldes varianter i gener. Det er flere undergrupper av epilepsier vi vet for lite om med tanke på årsak, psykososiale faktorer og medikamentbruk og oppfølging.Alle pasientene som er planlagt rekruttert er inkludert i prosjektet. Vi har gjort opp nesten alle data i prosjektet, men to artikler gjenstår og er snart ferdigskrevet. Vi har gjennomført epidemiologiske kartleggingsundersøkelser, kartlegging av undergrupper og deres medikamentbruk og et nytt doktorgradsprosjekt er godt i gang med å videre kartlegge monogenetiske årsaker til epilepsi. I dette prosjektet har vi funnet at 0.65% av befolkningen i Buskerud fylke har epilepsi, og at ca 10% av alle med epilepsi hadde en spesiell form for epilepsi som heter juvenil myoklonus epilepsi (JME). Vi har inkludert ca 120 pasienter til et internasjonalt prosjekt som omhandler årsaker til JME. Dette blir et eget delprosjekt å jobbe videre med for en av medarbeiderne i gruppen. I tillegg har vi funnet at gruppen med JME hadde risikosøkende adferd og større grad av psykososiale problemer sammenliknet med andre grupper pasienter med epilepsi. I løpet av 2019 har vi publisert 4 artikler fra dette prosjektet og er nå i sluttfasen av publisering. 2 artikler til er under skriving og er planlagt publisert i 2020.

NEI

2018
Vi har skrevet ferdig to artikler som omhandler epilepsi og medikamentforbruk og ungdomsepilepsi og psykososiale vansker ila 2018. Jeg er nå i avslutningen av veiledningen av en ph.d kandidat og oppstart av en annen. Bidratt til å inkludere pasienter i en stor internasjonal studie, inkludert ca 140 pasienter til BIOJUME studien, inkludert 46 pasienter til den genetiske delstudien.Vi vil gjennom denne studien bidra bedre forståelse av hva som er årsaken til generalisert epilepsi. Dette vil vi ved å finne nye genetiske årsaker til undergrupper av epilepsi, dvs monogenetiske epilepsier. I tillegg ønsker vi å finne mere ut om årsaken til en annen generalisert epilepsi som heter: JME. Her skal godt over 2000 pasienter inkluderes til en stor genomvid genetisk studie og vi er eneste inviterte gruppe som skal inkludere til denne studien. Målet er å inkludere 150 pasienter fra Norge til dette samarbeidsprosjektet (til nå har vi inkludert 110 pasienter). I tillegg ønsker vi å finne prevalensen av JME i en norsk populasjon, finne måter vi kan følge opp unge pasienter som får epilepsi på, inkludere 150 pasienter i en større internasjonal studie. Prosjektet er delt inn i tre faser. Delstudie 1 som omhandler psykososiale vansker, klinisk kartlegging av JME og prevalens er ferdig. I tillegg har vi i samarbeid med en internasjonal gruppe om en artikkel som omhandler impulsivitet, psykososiale vansker og JME. Vi har ila 2018 skrevet 3 artikler, 1 er publisert i 2018 og 2 av disse er ferdige og klare til publisering ila primo 2019. Jeg har veiledet ph.d kandidat til ferdigstilling av sin doktorgrad som leveres primo 2019 og veiledet to medisinstudenter til sin hovedoppgave som omhandlet epilepsi og mobbing, ferdigstilles også vår 2019. Videre er vi også i ferd med å etablere et større internasjonalt arbeid som min stipendiat vil ta over og fortsette med i sin postdoc (BIOJUME). Delstudie to omhandler genetiske årsaker til epilepsi. Dette er en studie vi ila 2018 har brukt mye tid på å ferdigstille, finne aktuelle pasienter og planlegge i detalj. Denne studien omhandler genetisk kartlegging av barn med tidlig debuterende epilepsi. Vi har nå alle godkjenninger på plass og forankring lokalt.stipendiaten og jeg har inkludert 46 pasienter til prosjektet om genetiske epilepsier og gjennom samarbeidspartnere startet opp arbeidet med videre genetisk kartlegging av eksomdata. Jeg har veiledet min ph.d kandiadt gjennom sin første artikkel, og denne blir publisert ila første del av 2019. I delprosjekt nummer 3 har vi allerede ila 2018 sett på hvordan pasienter med epilepsi følger opp bruk av medikamenter, gjennomført medikamentanalyser og startet et spennende samarbeid med OUS, SSE og farmakologisk institutt ved UiO og OsloMet.1 artikkel er skrevet i dette samarbeidet og er publisert januar 2019. Videre 2 artikler er under planlegging. Faktorer som vanskeliggjør medikamentoppfølging og medisininntak vil analyseres.

Nei

2017
Epilepsi rammer litt i underkant av 1% av befolkningen og barn og unge rammes hyppig. Juvenil myoklonus epilepsi er en hyppig epilepsiform som rammer ungdommer og denne tilstanden er kartlagt med prevalens og psykososiale tilleggsplager i vårt distrikt. Foreløpig er over 100 pasienter med juvenil myoklonus epilepsi inkludert i denne studien.Litt i underkant av 1% av befolkningen i Buskerud har epilepsi og ca 70% har ukjent årsak til sin epilepsi, tross i nyere teknikker med MR og bedre tilgjengelig diagnostiske verktøy slik som genetiske analyser. Det å finne eksakte diagnoser er viktig for å kunne gi pasientene mere målrettet behandling. I tillegg vil kartlegging av undergrupper av epilepsi hjelpe oss til å forstå sykdommene bedre. Det finnes fortsatt mange epilepsier vi vet alt for lite om. Dette dreier seg spesielt om ungdomsepilepsier og epilepsier som starter i tidlig barneår. På bakgrunn av en prevalensstudie gjort i Buskerud var det ønskelig å se videre på grupper av pasienter vi ser er for dårlig kartlagt både klinisk og genetisk i litteraturen og også i egen populasjon.Vi har i 2017 publisert en studie som inkluderte pasienter med juvenil myoklonus epilepsi i en prevalens studie. Vi fant ut at denne tilstanden er hyppigere enn vi har trodd tidligere og mange går uten diagnosen. Den rammer 5.6/10.000 i vår populasjon under 30 år, 38% av pasientene hadde gått feildiagnostisert basert på oppdaterte kriterier for tilstanden. Vi fant 55 personer i alderen under 30 år i vår populasjon som hadde diagnosen. Vi har i tillegg inkludert 100 pasienter fra vestre Viken sitt nedslagsfelt til en internasjonal studie som samler biologisk materiale til en studie som ser på årsaken til juvenil myoklonus epilepsi. Vi har bidratt i utformingen av protokollen til denne studien og vil bidra med noen flere inkluderte pasienter ila 2018. Så totalt vil ca 130 pasienter inkluderes i denne studien fra Norge og vårt disktrikt ( http://epilepsygenetics.co.uk/research-studies/biojume/). Vi ønsker å forstå hva ungdommene har av tilleggsplager ut over sin epilepsi, derfor har over 100 pasienter vært inne til klinisk undersøkelse, intervjuer og alle er scoret på diverse skjemaer hvor vi kartlegger ulike psykososiale vansker hos pasientene med juvenil myoklonus epilepsi og andre liknende tilstander. Vi holder nå på å lukke inkludering i dette delprosjektet og ila våren 2018 vil vi gjøre opp dette materialet. Resultater fra disse studiene vil publiseres av gruppen ila 2018. Den andre delen av studien skal kartlegge monogenetiske årsaker til epilepsi. Der har vi begynt å samle pasienter, men ikke publisert noe enda. Denne inklusjonen tar noe tid. I tillegg har alle inkluderte pasienter ila året tatt blodprøver for å se hvordan de følger opp medisinene de tar. Dette er også resultater vi vil publisere ila 2018/2019.
2016
Epilepsi rammer nesten 1% av befolkningen. Tross i god utredning finnes ingen god forklaring til anfallene hos over 50% av epilepsipopulasjonen. Genetiske faktorer kan være en av mange årsaker, men her gjenstår mye forskning. Enkelte epilepsier hos barn skyldes varianter i gener. Disse sykdommene kan gi ledetråder i arbeidet for å bedre behandling.Prosjektet har allerede publisert epidemiologiske data på epilepsi i Buskerud fylke. Epilepsi er en hyppig sykdom også i Buskerud, hvor over 1700 personer er rammet. Barn/ungdom og godt voksne/eldre er hyppigst rammet. Vi har ila 2016 samlet 40 pasienter med Juvenil Myoklonus Epilepsi (JME) og er fortsatt i innsamlingsfasen av pasienter for å beskrive psykososiale faktorer, eventuelle impulskontrollforstyrrelser og medisinoppfølging hos disse pasientene. Målet er å samle 200 pasienter ila 2017. Vi har skrevet ferdig en artikkel som publiseres ila januar 2017 om forekomsten av denne type epilepsi. 10% av alle med generalisert epilepsi har denne typen epilepsi i vår populasjon. JME er den hyppigste formen for epilepsi i ungdomsårene. JME rammer 55 personer i Buskerud fylke, dvs ca 60/100 000 personer under 30 år. Vi så at mange pasienter ofte ble feildiagnostisert eller ikke diagnostisert i det hele tatt med JME. Denne type epilepsi er viktig å diagnostisere nøyaktig, da de skal ha en spesiell type epilepsimedisin, oppfølging og informasjon. Vi har etablert samarbeid med OUS, medisinsk genetikk og OUS-Avdeling for kompleks epilepsi og internasjonale kontakter. Videre inkluderer vi JME pasienter til et stort internasjonalt prosjekt i håp om å forstå denne sykdommen bedre og forklare bedre hvorfor disse pasientene får anfall. Vi skal se på genetiske risikofaktorer i en stor GWAS studie (genetisk assosiasjonsstudie). I tillegg skal pasientenes kliniske funn og plager beskrives. Over 1000 pasienter skal inkluderes i denne studien. Dette prosjektet er sammen med flere andre europeiske land og Canada. Prosjektet ledes fra Kings Collage, av professor Deb Pal. Det internasjonale prosjektet kalles: BioJUME. Det er i tillegg identifisert ca 100 pasienter med mistenkt monogenetisk sykdom som årsak til epilepsi i vårt materiale. Disse skal alle tilbys oppdatert genetisk utredning og evnt videre genetiske analyser i samarbeidsprosjekter på OUS.
Vitenskapelige artikler
Stenshorne I, Syvertsen MR, Ramm-Pettersen A, Selmer KK, Koht J, Henriksen MW

Impact of genetic testing in developmental and epileptic encephalopathy- parents' perspective.

Epilepsy Behav 2024 Dec 21;163():110174. Epub 2024 des 21

PMID: 39709846

Aaberg KM, Vikin T, Brannsether B, Bjørk MH, Syvertsen MR, Shirzadi M

[Not Available].

Tidsskr Nor Laegeforen 2024 Dec 20;144(). Epub 2024 des 19

PMID: 39817286

Rubboli G, Beier CP, Selmer KK, Syvertsen M, Shakeshaft A, Collingwood A, Hall A, Andrade DM, Fong CY, Gesche J, Greenberg DA, Hamandi K, Lim KS, Ng CC, Orsini A, , Striano P, Thomas RH, Zarubova J, Richardson MP, Strug LJ, Pal DK

Variation in prognosis and treatment outcome in juvenile myoclonic epilepsy: a Biology of Juvenile Myoclonic Epilepsy Consortium proposal for a practical definition and stratified medicine classifications.

Brain Commun 2023;5(3):fcad182. Epub 2023 jun 9

PMID: 37361715

Roshandel D, Sanders EJ, Shakeshaft A, Panjwani N, Lin F, Collingwood A, Hall A, Keenan K, Deneubourg C, Mirabella F, Topp S, Zarubova J, Thomas RH, Talvik I, Syvertsen M, Striano P, Smith AB, Selmer KK, Rubboli G, Orsini A, Ng CC, Møller RS, Lim KS, Hamandi K, Greenberg DA, Gesche J, Gardella E, Fong CY, Beier CP, Andrade DM, Jungbluth H, Richardson MP, Pastore A, Fanto M, Pal DK, Strug LJ,

SLCO5A1 and synaptic assembly genes contribute to impulsivity in juvenile myoclonic epilepsy.

NPJ Genom Med 2023 Sep 28;8(1):28. Epub 2023 sep 28

PMID: 37770509

Stevelink R, Al-Toma D, Jansen FE, Lamberink HJ, Asadi-Pooya AA, Farazdaghi M, Cação G, Jayalakshmi S, Patil A, Özkara Ç, Aydin S, Gesche J, Beier CP, Stephen LJ, Brodie MJ, Unnithan G, Radhakrishnan A, Höfler J, Trinka E, Krause R, , Irelli EC, Di Bonaventura C, Szaflarski JP, Hernández-Vanegas LE, Moya-Alfaro ML, Zhang Y, Zhou D, Pietrafusa N, Specchio N, Japaridze G, Beniczky S, Janmohamed M, Kwan P, Syvertsen M, Selmer KK, Vorderwülbecke BJ, Holtkamp M, Viswanathan LG, Sinha S, Baykan B, Altindag E, von Podewils F, Schulz J, Seneviratne U, Viloria-Alebesque A, Karakis I, D'Souza WJ, Sander JW, Koeleman BPC, Otte WM, Braun KPJ

Individualised prediction of drug resistance and seizure recurrence after medication withdrawal in people with juvenile myoclonic epilepsy: A systematic review and individual participant data meta-analysis.

EClinicalMedicine 2022 Nov;53():101732. Epub 2022 nov 11

PMID: 36467455

Stenshorne I, Syvertsen M, Ramm-Pettersen A, Henning S, Weatherup E, Bjørnstad A, Brüggemann N, Spetalen T, Selmer KK, Koht J

Monogenic developmental and epileptic encephalopathies of infancy and childhood, a population cohort from Norway.

Front Pediatr 2022;10():965282. Epub 2022 aug 1

PMID: 35979408

Shakeshaft A, Panjwani N, Collingwood A, Crudgington H, Hall A, Andrade DM, Beier CP, Fong CY, Gardella E, Gesche J, Greenberg DA, Hamandi K, Koht J, Lim KS, Møller RS, Ng CC, Orsini A, Rees MI, Rubboli G, Selmer KK, Striano P, Syvertsen M, Thomas RH, Zarubova J, Richardson MP, Strug LJ, Pal DK

Sex-specific disease modifiers in juvenile myoclonic epilepsy.

Sci Rep 2022 Feb 21;12(1):2785. Epub 2022 feb 21

PMID: 35190554

Shakeshaft A, Laiou P, Abela E, Stavropoulos I, Richardson MP, Pal DK,

Heterogeneity of resting-state EEG features in juvenile myoclonic epilepsy and controls.

Brain Commun 2022;4(4):fcac180. Epub 2022 jul 8

PMID: 35873918

Shakeshaft A, Panjwani N, McDowall R, Crudgington H, Peña Ceballos J, Andrade DM, Beier CP, Fong CY, Gesche J, Greenberg DA, Hamandi K, Koht J, Lim KS, Orsini A, Rees MI, Rubboli G, Selmer KK, Smith AB, Striano P, Syvertsen M, Talvik I, Thomas RH, Zarubova J, Richardson MP, Strug LJ, Pal DK,

Trait impulsivity in Juvenile Myoclonic Epilepsy.

Ann Clin Transl Neurol 2021 01;8(1):138-152. Epub 2020 des 2

PMID: 33264519

Syvertsen M, Vasantharajan S, Moth T, Enger U, Koht J

Predictors of high school dropout, anxiety, and depression in genetic generalized epilepsy.

Epilepsia Open 2020 Dec;5(4):611-615. Epub 2020 sep 24

PMID: 33336132

Syvertsen M, Koht J, Selmer K, Enger U, Pal DK, Smith A

Trait impulsivity correlates with active myoclonic seizures in genetic generalized epilepsy.

Epilepsy Behav 2020 11;112():107260. Epub 2020 jul 31

PMID: 32745958

Johannessen Landmark C, Fløgstad I, Syvertsen M, Baftiu A, Enger U, Koht J, Johannessen SI

Treatment and challenges with antiepileptic drugs in patients with juvenile myoclonic epilepsy.

Epilepsy Behav 2019 Sep;98(Pt A):110-116. Epub 2019 jul 19

PMID: 31330379

Johannessen Landmark C, Fløgstad I, Baftiu A, Syvertsen M, Enger U, Koht J, Johannessen SI

Long-term follow-up with therapeutic drug monitoring of antiepileptic drugs in patients with juvenile myoclonic epilepsy.

Epilepsy Res 2019 Sep;155():106148. Epub 2019 mai 30

PMID: 31195184

Syvertsen M, Selmer K, Enger U, Nakken KO, Pal DK, Smith A, Koht J

Psychosocial complications in juvenile myoclonic epilepsy.

Epilepsy Behav 2019 01;90():122-128. Epub 2019 jan 22

PMID: 30530133

Syvertsen M, Fløgstad I, Enger U, Landmark CJ, Koht J

Antiepileptic drug withdrawal in juvenile myoclonic epilepsy.

Acta Neurol Scand 2019 Feb;139(2):192-198. Epub 2018 nov 15

PMID: 30378684

Syvertsen M, Hellum MK, Hansen G, Edland A, Nakken KO, Selmer KK, Koht J

Prevalence of juvenile myoclonic epilepsy in people <30 years of age-A population-based study in Norway.

Epilepsia 2017 01;58(1):105-112. Epub 2016 nov 16

PMID: 27861775

Bekkengen FV, McDaid D, Moisan MP, Pal DK, Selmer KK, Syvertsen M

Biopsychosocial models of stress-sensitive epilepsy needed to advance translation

Springer Nature Neuroscience Community, 2023

Dahl-Hansen E, Koht J, Syvertsen M

Epilepsy at different ages—Etiologies in a Norwegian population

Epilepsia Open, Dec 2018, DOI: 10.1002/epi4.12292

Doktorgrader
Marte Roa Syvertsen

Epidemiology of epilepsy in Buskerud County, emphasasing clinical and psychosocial aspects of juvenile myoclonic epilepsy

Disputert:
september 2019
Hovedveileder:
Jeanette Aimee Koht
Deltagere
  • Eline Dahl-Hansen Prosjektdeltaker
  • Ulla Helene Enger Prosjektdeltaker
  • Ida Stenshorne Forsker (annen finansiering)
  • Marte Roa Syvertsen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Jeanette Aimee Koht Prosjektleder
  • Cecilie Johannessen Landmark Prosjektdeltaker
  • Karl Otto Nakken Prosjektdeltaker
  • Kaja Kristine Selmer Medveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler