Ri-Schedule

Rivaroksaban for planlagt utredning av dyp venetromboseI denne studien har vi undersøkt sikkerheten og gjennomførbarheten av å gi den blodfortynnende medisinen rivaroksaban i påvente av utredningen i blodpropp. Videre ser vi på om vi kan gjennomføre utredningen enklere og smidigere, og om vi kan redusere antall unødvendige ultralydundersøkelser, som igjen kan forbedre resssursbruk og forkorte ventetid.Rundt 1000 pasienter blir årlig henvist til studiesenteret, Sykehuset Østfold, med mistanke om blodpropp. Internasjonale retningslinjer anbefaler blodfortynnende behandling før diagnosen er avklart dersom det foreligger en viss mistanke og utredningen forventes å ta lang tid. Standardbehandling i dag er blodfortynnende sprøyter, som administreres av helsepersonell. Rivaroksaban er en blodfortynnende tablett som brukes blant annet i behandlingen av blodpropp. I kliniske studier har den vist seg å være like bra som andre blodfortynnende medisiner, samt forårsake færre blødningsbivirkninger. Man har imidlertid ikke undersøkt rivaroksaban gitt til pasienter med mistenkt blodpropp som man ellers ville gitt blodfortynnende sprøyter. Fordeler ved rivaroksaban er at tablettform fremfor sprøyteform er mer praktisk, samt at den har en samt standarddosering fremfor vektbaserte doser, som er tilfellet for blodfortynnende sprøyer. Utredningen foregår først ved legevakt eller fastlege, deretter ved sykehusenes akuttmottak og radiologiske avdelinger. Utredningsressurser varierer gjennom døgnet grunnet bemanning og pasienttilstrømning på ulike tidspunkt, og mellom dager grunnet pasientbelegg og deres hastegrad. Ofte innebærer utredningsprosessen betydelig ventetid for pasientene. En standardutredning av blodpropp innebærer en kombinasjon av vurdering av sannsynlighet ved hjelp av skåringsystemer samt blodprøver. Vi undersøker hvorvidt det finnes enklere måter å gjøre dette på som er like sikre, og som på sikt kanskje vil kunne medføre at en større del av utredningsprosessen kan foregå utenfor sykehus. Vi har også opprettet en biobank ved sykehuset for oppbevaring av blodprøver fra samtykkende pasienter. Hensikten med dette er å kunne undersøke blodet for markører som kan si noe om sannsynligheten for å få blodpropp igjen, eller for å utvikle komplikasjoner til blodpropp, som post-trombotisk syndrom. Inklusjonen av pasienter ble avsluttet ultimo november 2018, og 3-månedersoppfølgingen av alle pasienter ble avsluttet i begynnelsen av mars 2019. Pasienter som fikk påvist blodpropp kontaktes dessuten 1 år og 2 år etter inklusjon i studien for å se hvorvidt de har vedvarende plager etter diagnosen, og dette planlegges avsluttet i november 2020. Det sendes ut brev til pasienter vedrørende dette fortløpende. Vi fant at rivaroksaban kan trygt brukes til pasienter med mistenkt DVT, og at pasienter trygt kan vente på ultralyd hjemme uten forverring i tilstanden. Resultater tyder også på at våre foreslåtte tiltak for mer strømlinjeformet utredning er trygge, og at de kan redusere unødvendig utredning.

Rivaroxaban for scheduled work-up of patients with suspected deep venous thrombosisHovedformålet med studien er effektivisering av utredningen av blodpropp. Studien ble avsluttet i 2018 med 1650 pasienter inkludert i studien totalt, hvorav 625 pasienter har fått studiemedisinen rivaroksaban. Foreløpige resultater antyder at rivaroksaban er trygt å bruke i utredningsfasen av blodpropp.I denne studien undersøker vi sikkerheten og gjennomførbarheten av ev en ny blod fortynnende medisin, rivaroksaban, i utredningen av blodpropp, samt at vi undersøker hvorvidt det finnes enklere og mere effektive måter å gjennomføre denne utredningen på enn dagens praksis. Rundt 1000 pasienter blir årlig henvist til studiesenteret, Sykehuset Østfold, med mistanke om blodpropp. Internasjonale retningslinjer anbefaler blodfortynnende behandling før diagnosen er avklart dersom det foreligger en viss mistanke og utredningen forventes å ta lang tid. Standardbehandling i dag er blodfortynnende sprøyter, som administreres av helsepersonell. Rivaroksaban er en blodfortynnende tablett som brukes blant annet i behandlingen av blodpropp. I kliniske studier har den vist seg å være like bra som blodfortynnende sprøyter og forårsake færre blødningsbivirkninger. Et ikke-utforsket område av tabletten er i ovennevnte pre-diagnostiske fase av blodpropp. Fordeler ved rivaroksaban er raskt innsettende effekt og det praktiske i tablett- fremfor sprøytebruk, samt standarddosering fremfor dosetilpasning og utregning ut fra pasientens vekt. Utredningen foregår først i primærhelsetjenesten, deretter ved sykehusenes akuttmottak og radiologiske avdelinger. Utredningsressurser varierer gjennom døgnet grunnet bemanning og mellom dager grunnet pasientbelegg. Ofte innebærer utredningsprosessen betydelig ventetid for pasientene. En standardutredning av blodpropp innebærer en kombinasjon av vurdering av sannsynlighet ved hjelp av skåringsystemer samt blodprøver. Vi undersøker hvorvidt det finnes enklere måter å gjøre dette på som er like sikre, og som på sikt kanskje vil kunne medføre at en større del av utredningsprosessen kan foregå utenfor sykehus. Vi har også opprettet en biobank ved sykehuset for oppbevaring av blodprøver fra samtykkende pasienter. Hensikten med dette er å kunne undersøke blodet for markører som kan si noe om sannsynligheten for å få blodpropp. Inklusjonen av pasienter er planlagt og studien ble avsluttet i desember 2018. Det ble inkludert 1653 pasienter i studien totalt, hvorav 625 pasienter (38%) har fått studiemedisinen rivaroksaban. Foreløpige resultater antyder at rivaroksaban er like trygt å bruke som tradisjonelle blodfortynnende midler, og at vi ved endt studie kan foreslå tiltak for en mer strømlinjeformet utredningsprosess. Videre har vi ila 2018 publisert en artikkel som sammenligner 6 forskjellige utredningsstrategier for pasienter som henvises til akuttmottaket på mistanke om DVT, ved bruk av D-dimer (blodprøve) med eller uten en klinisksannsynlighet beregning. Resultatene er oppsiktsvekkende og viser at den enkle strategien som vi har brukt i studien er mer effektiv enn det som er foreslått i de internasjonale retningslinjene.

Rivaroxaban for scheduled work-up of patients with suspected deep venous thrombosisHovedformålet med studien er effektivisering av utredningen av blodpropp. Per 31.12.17 er 1212 pasienter inkludert i studien totalt, hvorav 452 pasienter har fått studiemedisinen rivaroksaban (73 % av total). Foreløpige resultater antyder at rivaroksaban er trygt å bruke i utredningsfasen av blodpropp, og at vi ved endt studie kan foreslå tiltak for en mer strømlinjeformet utredningsprosess.I denne studien undersøker vi sikkerheten og gjennomførbarheten av ev en ny blod fortynnende medisin, rivaroksaban, i utredningen av blodpropp, samt at vi undersøker hvorvidt det finnes enklere og mere effektive måter å gjennomføre denne utredningen på enn dagens praksis. Rundt 1000 pasienter blir årlig henvist til studiesenteret, Sykehuset Østfold, med mistanke om blodpropp. Internasjonale retningslinjer anbefaler blodfortynnende behandling før diagnosen er avklart dersom det foreligger en viss mistanke og utredningen forventes å ta lang tid. Standardbehandling i dag er blodfortynnende sprøyter, som administreres av helsepersonell. Rivaroksaban er en blodfortynnende tablett som brukes blant annet i behandlingen av blodpropp. I kliniske studier har den vist seg å være like bra som blodfortynnende sprøyter og forårsake færre blødningsbivirkninger. Et ikke-utforsket område av tabletten er i ovennevnte pre-diagnostiske fase av blodpropp. Fordeler ved rivaroksaban er raskt innsettende effekt og det praktiske i tablett- fremfor sprøytebruk, samt standarddosering fremfor dosetilpasning og utregning ut fra pasientens vekt. Utredningen foregår først i primærhelsetjenesten, deretter ved sykehusenes akuttmottak og radiologiske avdelinger. Utredningsressurser varierer gjennom døgnet grunnet bemanning og mellom dager grunnet pasientbelegg. Ofte innebærer utredningsprosessen betydelig ventetid for pasientene. En standardutredning av blodpropp innebærer en kombinasjon av vurdering av sannsynlighet ved hjelp av skåringsystemer samt blodprøver. Vi undersøker hvorvidt det finnes enklere måter å gjøre dette på som er like sikre, og som på sikt kanskje vil kunne medføre at en større del av utredningsprosessen kan foregå utenfor sykehus. Vi har også opprettet en biobank ved sykehuset for oppbevaring av blodprøver fra samtykkende pasienter. Hensikten med dette er å kunne undersøke blodet for markører som kan si noe om sannsynligheten for å få blodpropp. Inklusjonen av pasienter er planlagt å foregå ut 2018. Per 31.12.17 er 1212 pasienter inkludert i studien totalt, hvorav 452 pasienter har fått studiemedisinen rivaroksaban (73 % av total). Foreløpige resultater antyder at rivaroksaban er like trygt å bruke som tradisjonelle blodfortynnende midler, og at vi ved endt studie kan foreslå tiltak for en mer strømlinjeformet utredningsprosess.