Pediatric Traumatic Brain Injury: A prospective cohort study investigating incidence, outcomes and unmet treatment needs 2 years post injury

Vi ønsket å finne ut antall, skadetype og alvorlighetsgrad av av traumatiske hjerneskader i barnealder (pTBI) i Helse Sør Øst (HSØ). Deretter ønsket vi å finne ut om barn innlagt med TBI hadde spesifikke udekkede rehabiliteringsbehov, sammenlignet med andre barn innlagt med andre typer skader av samme alvorlighetsgrad, i tillegg undersøke om det var ulik tilgang til og utnyttelse av helsehjelp eller pedagogisk hjelp for de to gruppene, og om udekkede behov medførte redusert livskvalitet. Videre ville vi se om symptomer knyttet til hjerneskaden varte i to år etter skaden i en grad som medførte behov for helsehjelp eller pedagogisk hjelp, og finne ut om udekkede behov fortsatt medførte redusert livskvalitet. 1. Vi fikk epidemiologiske data fra Traumeregister ved OUS for 176 pTBI pasienter i perioden 2015-16. Vi fant at pasienter med skaderelatert synlig hjerneskade på CT eller MR (ICI) hadde lengre sykehusopphold enn de uten. Barn under 7 år så ut til å få mer alvorlig ICI ved hodeskader sammenlignet med eldre barn. Vi så ikke samme dominans av gutter i tenåringsgruppen (alder 14-15 år) som i andre studier, men at tenåringsjentene så ut til å ha tatt igjen guttene angående risiko for TBI og skadet seg i lik grad (1:1). 2. OUS var i 2015-16 med i en stor Europeisk studie; CENTER TBI studien i 2015-16 hvor pasienter med TBI i alle aldersgrupper ble inkludert. Som utvidelse av denne studien fikk vi anledning til å inkluderte 53 av barnepasientene som en sidestudie for å se på funksjonelle og kognitive utfall, samt undersøke om de hadde udekkede behov angående oppfølging og tiltak i 2 år etter skaden. Pasientene ble fulgt med legeundersøkelse, barn og foreldre fylte ut spørreskjemaer ved alle kontrollene og barna ble vurdert med nevropsykologisk testing på 6 måneders kontrollen. I akuttfasen og ved 6 måneder etter skaden ble 49 disse av pTBI pasienten ble sammenlignet med 51 barn som ble innlagt med andre skader av lik skadegrad. Vi fant da at 47% av barna med pTBI vs 12 % av kontrollene hadde umøtte behov. Barna med umøtte behovene rapporterte redusert livskvalitet. Vedutskrivelse var det planlagt oppfølging for bare 20 % pTBI pasienter vs 94% av kontrollpasientene. 3. Ved 2 års kontrollen av pTBI pasientene fant vi at 25 % fortsatt rapporterte om vedvarende kognitive og emosjonelle symptomer; konsentrasjonsvansker og fatigue, i en grad som påvirket tilbakeføring til skole og omgang med venner. Disse 25 % rapporterte også om nedsatt livskvalitet. Vi har funnet at -det må være større oppmerksomhet rundt nye sosiale trender og et søkelys på de yngste barna når vi planlegger forebyggende tiltak for hodeskader hos barn. Alvorlighet av hjerneskade bør bedømmes ut fra MR og CT bilder.. Vi bør også se på varighet på innleggelsen og grad av symptomer, når vi vurderer hvem som trenger oppfølging og tiltak. -Vi trenger en plan for systematisk og langvarig oppfølging for barn med TBI av alle alvorlighetsgrader. Oppfølgingen bør vare over flere år for å sikre overføring av informasjon og igangsetting av riktige tiltak i oppveksten, siden barna møter økende krav på skole og sosialt ved økende alder. Tre artikler er skrevet: 1. Epidemiology of traumatic brain injury in children 15 years and younger in South-Eastern Norway in 2015-16. Implications for prevention and follow-up needs.Dahl et al.European Journal of Paediatric Neurology 31 (2021) 70e77 2.Almost half of children and adolescents had unmet needs 6 months after their traumatic brain injury 3. Dahl et al. Acta Paediatrica 2023; 00:1–10. Unmet health care needs over the first two years after pediatric traumatic brain injury Dahl et al. European Journal of Paediatric Neurology . Antatt februar 24. Innstilling av doktorgrad er mottatt 12.02.24 og disputas er satt til 130924. Vår studie peker på noen kriterier som kan brukes for å plukke ut hvilke barn med traumatisk hjerneskade som kan komme til å trenge oppfølging og tiltak ved tilbakeføring til skole og fritidsaktiviteter, som funn på MR, lengde på sykehusopphold og grad av symptomer under innleggelsen, ikke kun skadegrad bedømt ved innleggelsen. Kunnskapen om langtidsfølger etter hodeskade må økes hos foreldre, i helsetjenesten og i skolen. Oppfølgingen i helsetjenesten bør fortsette over flere år for å sikre overføring av informasjon og igangsetting av riktige tiltak i oppveksten, siden barna møter økende krav på skole og sosialt ved økende alder. Vi mener studien kan bidra til bedre tilpassede planer for rehabilitering av barn som opplever traumatiske hjerneskader.