Visual function, motor outcome, and brain MRI findings in children prenatally exposed to opioid maintenance medication.

Synsfunksjon, motorisk utvikling og billedundersøkelse av hjernen til barn som ble utsatt for LAR medikamenter i fosterlivet.Studien omhandler synsfunksjoner, motorisk funksjon og hjerne-MR funn, samt ser på sammenhengen mellom disse funnene hos barn i skolealder hvor mødrene har stått på opioid vedlikeholdsbehandling (LAR: legemiddelassistert rehabilitering) med enten metadon eller buprenorfin i svangerskapet.Dette PhD-prosjektet er en tverrsnittstudie av barn utsatt i fosterlivet for mødrenes LAR-behandling under svangerskapet. Norske helsemyndigheter ønsker mer viten om barn til mødre i LAR som utgangspunkt for fremtidige anbefalinger. En sentral problemstilling er: Skal gravide tilbys LAR-behandling og i hvilken form/dose for at det skal være trygt for fosteret? Hovedmålet med studien er å undersøke ulike aspekter av synsfunksjon, grov- og finmotorisk funksjon samt funn ved hjerne-MRI hos prenatalt LAR-eksponerte barn i alder 5 - 12 år sammenliknet med en kontrollgruppe av ikke-eksponerte barn i samme alder. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet sykehus avd. Arendal og Kristiansand, Haukeland Universitetssjukehus i Bergen og Universitetet i Agder. I denne kasus-kontrollstudien tar en sikte på ca 60 barn i hver studiegruppe. Deltagelse i forskningsprosjektet medfører: • Ulike synsundersøkelser av barnet utført av fagpersoner som har spesialkompetanse på å undersøke barn. • Motoriske tester som undersøker hvordan barnet koordinerer bruk av øyne og hender, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Motoriske tester som belyser hvordan barnet beveger seg og som tester balanse og ballferdigheter, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Bildeundersøkelse av hjernen (MR undersøkelse) som inkluderer kvantitative målinger av ulike hjernestrukturer. Datainnsamlingen ble avsluttet i 2021. Spesielt innkalling av kontroller ble forsinket pga redusert elektiv drift ved sykehusene i perioder i 2020 og 2021 pga korona. I 2020-23 har man holdt på med analysering av dataene samt skriving av 2 artikler. Det har vært holdt jevnlige møter i forskningsgruppa. Første artikkel som omhandler hovedvekten av synsdata, ble publisert i sept-23. Artikkel nr 2 om motoriske funn er nylig revidert og innsendt for ny vurdering i Acta Paediatrica. Kandidaten har startet på artikkel nr 3 om hjerne-MR funn. Denne artikkelen vil bli innsendt våren 2024. Avhandlingen vil bli sendt inn sommeren 2024 med planlagt disputas i løpet av høsten 2024.

Synsfunksjon, motorisk utvikling og billedundersøkelse av hjernen til barn som ble utsatt for LAR medikamenter i fosterlivet.Studien omhandler synsfunksjoner, motorisk funksjon og hjerne-MR funn, samt ser på sammenhengen mellom disse funnene hos barn i skolealder hvor mødrene har stått på opioid vedlikeholdsbehandling (LAR: legemiddelassistert rehabilitering) med enten metadon eller buprenorfin i svangerskapet.Dette PhD-prosjektet er en tverrsnittstudie av barn utsatt i fosterlivet for mødrenes LAR-behandling under svangerskapet. Norske helsemyndigheter ønsker mer viten om barn til mødre i LAR som utgangspunkt for fremtidige anbefalinger. En sentral problemstilling er: Skal gravide tilbys LAR-behandling og i hvilken form/dose for at det skal være trygt for fosteret? Hovedmålet med studien er å undersøke ulike aspekter av synsfunksjon, grov- og finmotorisk funksjon samt funn ved hjerne-MRI hos prenatalt LAR-eksponerte barn i alder 5 - 12 år sammenliknet med en kontrollgruppe av ikke-eksponerte barn i samme alder. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet sykehus avd. Arendal og Kristiansand, Haukeland Universitetssjukehus i Bergen og Universitetet i Agder. I denne kasus-kontrollstudien tar en sikte på ca 60 barn i hver studiegruppe. Deltagelse i forskningsprosjektet medfører: • Ulike synsundersøkelser av barnet utført av fagpersoner som har spesialkompetanse på å undersøke barn. • Motoriske tester som undersøker hvordan barnet koordinerer bruk av øyne og hender, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Motoriske tester som belyser hvordan barnet beveger seg og som tester balanse og ballferdigheter, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Bildeundersøkelse av hjernen (MR undersøkelse) som inkluderer kvantitative målinger av ulike hjernestrukturer. Datainnsamlingen ble avsluttet i løpet av 2021. Spesielt innkalling av kontroller ble forsinket pga redusert elektiv drift ved sykehusene i perioder i 2020 og 2021. I 2020 har man holdt på med analysering av dataene. Det har vært holdt jevnlige møter i forskningsgruppa. En holder på med utarbeidelse av første artikkel som omhandler hovedvekten av synsdata. Manuskriptet vil bli innsendt for publisering våren 2023. I tillegg arbeider en med analyse av resterende synsdata for en separat artikkel, samt en vitenskapelig artikkel om motoriske data og en som skal omhandle MR data. En tar sikte på fullføring av PhD i løpet av 2024.

Synsfunksjon, motorisk utvikling og billedundersøkelse av hjernen til barn som ble utsatt for LAR medikamenter i fosterlivet.Studien omhandler synsfunksjoner, motorisk funksjon og hjerne-MR funn, samt ser på sammenhengen mellom disse funnene hos barn i skolealder hvor mødrene har stått på opioid vedlikeholdsbehandling (LAR: legemiddelassistert rehabilitering) med enten metadon eller buprenorfin i svangerskapet.Dette PhD-prosjektet er en tverrsnittstudie av barn utsatt i fosterlivet for mødrenes LAR-behandling under svangerskapet. Norske helsemyndigheter ønsker mer viten om barn til mødre i LAR som utgangspunkt for fremtidige anbefalinger. En sentral problemstilling er: Skal gravide tilbys LAR-behandling og i hvilken form/dose for at det skal være trygt for fosteret? Hovedmålet med studien er å undersøke ulike aspekter av synsfunksjon, grov- og finmotorisk funksjon samt funn ved hjerne-MRI hos prenatalt LAR-eksponerte barn i alder 5 - 12 år sammenliknet med en kontrollgruppe av ikke-eksponerte barn i samme alder. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet sykehus avd. Arendal og Kristiansand, Haukeland Universitetssjukehus i Bergen og Universitetet i Agder. I denne kasus-kontrollstudien tar en sikte på ca 60 barn i hver studiegruppe. Deltagelse i forskningsprosjektet medfører: • Ulike synsundersøkelser av barnet utført av fagpersoner som har spesialkompetanse på å undersøke barn. • Motoriske tester som undersøker hvordan barnet koordinerer bruk av øyne og hender, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Motoriske tester som belyser hvordan barnet beveger seg og som tester balanse og ballferdigheter, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Bildeundersøkelse av hjernen (MR undersøkelse) som inkluderer kvantitative målinger av ulike hjernestrukturer. Datainnsamlingen har pågått også i 2020, men er blitt noe forsinket pga covid19-pandemien, og den har derfor fortsatt i 2021. Datainnsamlingen ble avsluttet i løpet av 2021. Spesielt innkalling av kontroller ble forsinket pga redusert elektiv drift ved sykehusene i perioder i 2020 og 2021. Det er nå startet analyser av dataene slik at en tar sikte på publisering av resultater i 2022 og 2023. Forventet nytteverdi av studien: Resultatene av denne studien vil kunne ha stor betydning for hvilke anbefalinger som skal gjelde i Norge i framtiden med hensyn til opioid vedlikeholdsbehandling i svangerskap og vil også være av internasjonal viktighet. Denne forskningen er viktig for å få mer kunnskap om eventuelle skadelige langtidseffekter på syns- og motorisk funksjon hos disse eksponerte barna, samt om det er strukturelle avvik i normal hjerneutvikling. Evt. avvikende kliniske funn sammenliknet med kontrollbarna vil si noe om evt. behov for synsutredning i sped- og småbarnsalder slik at forebyggende tiltak kan settes inn tidlig for å forhindre eventuelle varige synsproblemer. På samme måte vil kunnskap om barnets motoriske utvikling si noe om disse barna har behov for spesifikk tidlig motorisk stimulering. Resultatene vil derfor kunne poengtere hvilke evt. støtte og hjelpetiltak som er viktig å sette inn overfor barn med en slik eksponering i fosterlivet. Dersom en finner holdepunkter for sikre patologiske funn hos barna, må LAR-behandling av gravide revurderes av etiske grunner.

Synsfunksjon, motorisk utvikling og billedundersøkelse av hjernen til barn som ble utsatt for LAR medikamenter i fosterlivet.Studien tar for seg et viktig tema, nemlig kartlegging av syns- og motorisk funksjon og hjerne-MR funn + ser på sammenhengen mellom disse funnene hos barn i skolealder hvor mødrene har stått på opioid vedlikeholdsbehandling (LAR: legemiddelassistert rehabilitering) med enten metadon eller buprenorfin i svangerskapet.Dette PhD-prosjektet er en oppfølgingsstudie/tverrsnittstudie av barn utsatt i fosterlivet for mødrenes LAR-behandling under svangerskapet. Norske helsemyndigheter ønsker mer viten om barn til mødre i LAR som utgangspunkt for fremtidige anbefalinger. En sentral problemstilling er: Skal gravide tilbys LAR-behandling og i hvilken form/dose for at det skal være trygt for fosteret? Hovedmålet med studien er å undersøke ulike aspekter av synsfunksjon, grov- og finmotorisk funksjon samt funn ved hjerne-MRI hos prenatalt LAR-eksponerte barn i alder 5 - 12 år sammenliknet med en kontrollgruppe av ikke-eksponerte alders-matchete barn. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet sykehus avd. Arendal og Kristiansand, Haukeland Universitetssjukehus i Bergen og Universitetet i Agder. I denne kasus-kontrollstudien tar en sikte på ca 60 barn i hver studiegruppe. Deltagelse i forskningsprosjektet medfører: • Ulike synsundersøkelser av barnet utført av fagpersoner som har spesialkompetanse på å undersøke barn. • Motoriske tester som undersøker hvordan barnet koordinerer bruk av øyne og hender, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Motoriske tester som belyser hvordan barnet beveger seg og som tester balanse og ballferdigheter, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Billedundersøkelse av hjernen, såkalt MR undersøkelse som inkluderer kvantitative målinger av ulike hjernestrukturer. Datainnsamlingen har pågått også i 2020, men er blitt noe forsinket pga covid19-pandemien, og den vil derfor fortsette de to første månedene i 2021. Spesielt innkalling av kontroller ble forsinket pga redusert elektiv drift ved sykehusene i perioder i 2020. Det er ikke startet analyser av dataene slik at det foreligger ikke publiserte resultater ennå. Forventet nytteverdi av studien: Resultatene av denne studien vil kunne ha stor betydning for hvilke anbefalinger som skal gjelde i Norge i framtiden med hensyn til opioid vedlikeholdsbehandling i svangerskap og vil også være av internasjonal viktighet. Denne forskningen er viktig for å få mer kunnskap om eventuelle skadelige langtidseffekter på syns- og motorisk funksjon hos disse eksponerte barna, samt om det er strukturelle avvik i normal hjerneutvikling. Evt. avvikende kliniske funn sammenliknet med kontrollbarna vil si noe om evt. behov for synsutredning i sped og småbarnsalder slik at forebyggende tiltak kan settes inn tidlig for å forhindre eventuelle varige synsproblemer. På samme måte vil kunnskap om barnets motorisk utvikling si noe om disse barna har behov for tidlig motorisk stimulering. Resultatene vil derfor kunne poengtere hvilke evt. støtte og hjelpetiltak som er viktig å sette inn overfor barn med en slik eksponering i fosterlivet. Dersom sikre skadelige funn hos barnet, må LAR-behandling av gravide revurderes.

Synsfunksjon, motorisk utvikling og billedundersøkelse av hjernen til barn som ble utsatt for LAR medikamenter i fosterlivet.Studien tar for seg et viktig tema, nemlig kartlegging av syns- og motorisk funksjon og hjerne-MR funn + ser på sammenhengen mellom disse funnene hos barn i skolealder hvor mødrene har stått på opioid vedlikeholdsbehandling (LAR: legemiddelassistert rehabilitering) med enten metadon eller buprenorfin i svangerskapet.Aktuelle prosjekt er et oppfølgingsprosjekt av barn utsatt i fosterlivet for mødrenes LAR-behandling i svangerskapet. Norske helsemyndigheter ønsker mer viten om barn til mødre i LAR som utgangspunkt for fremtidige anbefalinger. En sentral problemstilling er: Skal gravide tilbys LAR-behandling og i hvilken form/dose for at det skal være trygt for fosteret? Hovedmålet med studien er å undersøke ulike aspekter av synsfunksjon, grov- og finmotorisk funksjon samt funn ved hjerne-MRI hos prenatalt LAR-eksponerte barn i alder 5 - 12 år sammenliknet med en ikke-eksponert alders-matchet kontrollgruppe av barn. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet sykehus avd. Arendal og Kristiansand, Haukeland Universitetssjukehus i Bergen og Universitetet i Agder. I denne kasus-kontrollstudien tar en sikte på ca 60 barn i hver studiegruppe. Deltagelse i forskningsprosjektet medfører: • Ulike synsundersøkelser av barnet utført av fagpersoner som har spesialkompetanse på å undersøke barn. • Motoriske tester som undersøker hvordan barnet koordinerer bruk av øyne og hender, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Motoriske tester som belyser hvordan barnet beveger seg og som tester balanse og ballferdigheter, utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Billedundersøkelse av hjernen, såkalt MR undersøkelse som inkluderer kvantitative målinger av ulike hjernestrukturer. Datainnsamlingen pågår som planlagt, og den vil fortsette også i 2020. Det er foreløpig ikke gjort analyser av dataene slik at det foreligger ikke publiserte resultater ennå. Resultatene av denne studien vil ha stor betydning for hvilke anbefalinger som skal gjelde i Norge i framtiden mht opioid vedlikeholdsbehandling i svangerskap og vil også være av internasjonal viktighet. Denne forskningen er viktig for å få mer kunnskap om eventuelle langtidseffekter på syns- og motorisk funksjon hos disse eksponerte barna, samt om det er strukturelle avvik i normal hjerneutvikling. Evt. avvikende kliniske funn sammenliknet med kontrollbarna vil si noe om evt. behov for synsutredning i sped og småbarnsalder slik at forebyggende tiltak kan settes inn tidlig for å forhindre eventuelle varige synsproblemer. På samme måte vil kunnskap om barnets motorisk utvikling si noe om disse barna har behov for tidlig motorisk stimulering. Resultatene vil derfor kunne poengtere hvilke evt. støtte og hjelpetiltak som er viktig å sette inn overfor barn med en slik eksponering i fosterlivet.

Visual function, motor outcome and brain MRI findings in children prenatally expose to OMTOpioid maintenance treatment (OMT) is recommended to opioid addicted women who become pregnant. (Norwegian National guidelines 2011) but knowledge on longterm child outcome is sparse.A few Norwegian studies on OMTexposed children indicate a general IQ within normal range, but reduced attention span and working memory and problems with fine motor coordination, as well as poorer emotional and behavioural regulation at 4,5 years compared to the control group of non-exposed children. These impairments may have impact on learning, academic achievement, mental health, and daily life functioning. Studies on long-term visual outcome in prenatally OMT exposed children are lacking as well as studies on visuo-motor and gross motor outcome. These developing domains influence children's over-all functioning and well being adding to the neuropsychiatric function. The primary aim of this study is to invstigate visual function, motor outcome and brain MRI findings in children prenatally exposed to OMT aged 5 - 12 years compared to an age-matched control group. The study will have a multicenter, multidisciplinary case-control design with 60 study participants in each group. This should be sufficient to detect group differences both on MRI and on clinical outcome measures – based on power calculations from earlier studies on drug-exposed and preterm born children. The multidisciplinary team is collecting data from the exposed group and age-matched controles at the time being. Until now we have data from 33 exposed children and 4 control children in the age range 5 - 12 years. We have also collected data from 8 children in a pilot group. Data collection and start of analyzing data will continue in 2019.

Synsfunksjon, motorisk utvikling og billedundersøkelse av hjernen til barn som ble utsatt for LAR medikamenter i fosterlivetStudien tar for seg et viktig tema, nemlig kartlegging av syns- og motorfunksjon og MR funn + korrelasjonene dem imellom hos barn som har blitt eksponert for illegalt opiatmisbruk i svangerskapet og hvor moren har blitt satt på opioid vedlikeholdsbehandling med enten metadon eller buprenorfin.Det fødes 30-60 barn årlig i Norge som har vært eksponert for opiater i fosterlivet. Aktuelle prosjekt er et oppfølgingsprosjekt av disse barna da det foreligger svært mangelfull forskning mtp evt. seinskader i sentralnervesystemet hos denne pasientgruppen. Funnene vil bli sammenliknet med alderslike kontroller. Evt. forskjeller i utkomme hos de barna som enten har vært utsatt for metadon eller buprenorfin vil også bli undersøkt. Resultatene av denne studien vil ha stor betydning for hvilke anbefalinger som skal gjelde i Norge i framtiden mht opioid vedlikeholdsbehandling i svangerskap og vil også være av internasjonal viktighet. Denne forskningen er viktig for å få mer kunnskap om barna har behov for synsutredning i sped og småbarnsalder slik at forebyggende tiltak kan settes inn tidlig for å forhindre eventuelle varige synsproblemer. På samme måte vil kunnskap om barnets motorisk utvikling si noe om disse barna har behov for tidlig motorisk stimulering. Resultatene vil derfor kunne poengtere hvilke evt. støtte og hjelpetiltak som er viktig å sette inn overfor barn med en slik eksponering. Dessuten ønsker norske helsemyndigheter mer viten om barn til mødre i LAR som utgangspunkt for fremtidige anbefalinger. En sentral problemstilling er: Skal gravide tilbys LAR-behandling og i hvilken form for at det skal være trygt for fosteret? Deltagelse i forskningsprosjektet medfører: • Ulike synsundersøkelser av barnet utført av fagpersoner som har spesialkompetanse på å undersøke barn. • Motoriske tester som undersøker hvordan barnet koordinerer bruk av øyne og hender, vil bli utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Motoriske tester som belyser hvordan barnet beveger seg og som tester balanse og ballferdigheter, vil også bli utført av en erfaren barnelege eller fysioterapeut. • Billedundersøkelse av hjernen, såkalt MR undersøkelse. • Det vil bli innhentet opplysninger fra mødrenes svangerskapsjournal: Hvilket LAR medikament ble brukt og i hvilken dose. Andre medikamenter som ble brukt under svangerskapet, og om biologisk mor har røykt, brukt alkohol eller andre rusmidler i svangerskapet. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom SSHF, UiO, UiB og Høgskolen i Sørøst-Norge. I 2017 har man fått godkjenning for prosjektet i REK, man har hatt en rekke møter mellom prosjektdeltakerne hvor man har diskutert logistikk og andre praktiske utfordringer for å få gjennomført prosjektet. Man har gjennomført pilotundersøkelser og blitt enige om hvilke undersøkelser som skal gjøres i prosjektet og i hvilken rekkefølge. Doktorgradsstipendiaten er blitt opplært i de motoriske testene av erfaren fysioterapeut. Innkalling av de første pasientene vil skje fra våren 2018.