eRapport

Cycling with anabolic steroids: studying how large fluctuations in sex hormones affects brain chemistry, functional network organization, cognition and emotions

Prosjekt
Prosjektnummer
2017025
Ansvarlig person
Astrid Bjørnebekk
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Mental Health, Metabolic and Endocrine
Forskningsaktivitet
2. Aetiology
Rapporter
2021 - sluttrapport
Omtrent 30-50 % av AAS-brukere utvikler AAS-avhengighet. Vår og andres forskning har sett at AAS-avhengighet er assosiert med redusert mental helse, raskere aldring av hjernen, og redusert emosjonell regulering, og understreker viktigheten av å kartlegge mekanismer for utvikling av avhengighet. En faktor som kan trigge AAS avhengighet er svingningene som oppstår i humør, energinivå og seksualdrift når man brått seponerer inntaket av AAS. På kort tid vil androgenene i blodet gå fra å være unormalt høye til lave, med påfølgende abstinenssymptomer. De store hormon-svingningene som oppstår i ulike faser av AAS-bruk var utgangspunktet for studien, og utgjør en spennende modell for å kunne forstå hormonell påvirkning på psykisk helse. Det er disse svingningene, ikke minst abstinenssymptomer i AAS-frie perioder som også for noen gjør det vanskelig å slutte med AAS, og antas å være en mekanisme bak eskalert inntak og fortsatt bruk tross alvorlige konsekvenser. Den hypogonadale fasen kan vare opptil år etter AAS-bruken er avsluttet, og er i noen tilfeller assosiert med alvorlig, langvarig depresjon og noen ganger selvmordsforsøk. Med denne tildelingen har vi vært med på å øke vår kunnskap om kognitive, sosial-kognitive og hjerne aspekter knyttet til AAS-avhengighet. Vi har sett at AAS avhengighet er assosiert tynnere hjernebark, spesielt i områder som er involvert i komplekse kognitive funksjoner og emosjonsregulering. I samsvar med dette fant vi også at avhengige AAS brukere dårligere kognitive funksjoner som impulskontroll og mental fleksibilitet. Den avhengige gruppen viste også redusert evne til å gjenkjenne emosjoner og rapporterte mer angst og depresjons-symptomer. Vi har noen spennende funn som ikke er publisert ennå, men som viser hvordan hormoner temporært ved bruk av høye doser AAS påvirker emosjons-prosessering som gjenkjenning av emosjoner i ansiktsuttrykk, og søvnkvaliteten. Dette er spennende og gir en mer kompleks forståelse av AAS-relaterte psykiske konsekvenser som både peker på premorbide trekk som kan utgjøre en risikofaktor for bruk og avhengighet, effekter av bruk som oppstår etter lengre tids bruk (f.eks strukturelle endringer i hjernen og redusert hukommelse), og temporære effekter ved AAS bruk som er knyttet til hormonelle svingninger og dets konsekvenser for humør, atferd og emosjonsprosessering. Dette prosjektet har vært vanskelig å gjennomføre som først skissert, men veldig verdifullt da det bidrar med ny forståelse av hvordan hormoner påvirker humør og psykisk helse - temporært og på lengre sikt. Vi tar derfor med oss og viderefører prosjektet i nye former. Ikke minst vil nå deltagerne i studien fungere som en kontrollgruppe i en internasjonalt svært viktig og innovativ HSØ finansiert intervensjonsstudie på nedtrapping av anabole steroider «Health risks and treatment of anabolic-androgenic steroid (AAS) dependence», ledet av Ingrid A. Havnes. Cycling-studien blir dermed sentral for å sikre kvaliteten på denne behandingsstudien. Prosjektet har vært med oss i mange år utover prosjektperioden, og kommer dermed også til å følge oss videre framover. Prosjektet har først til en solid doktorgrad som omhandler biologiske, psykologiske og kognitive aspekter ved AAS avhengighet, og satt denne tematikken på dagsorden. Mange AAS brukere opplever at helsevesenet mangler kunnskap om effektene av AAS og beskriver at de møter mye moralisme. Avhengige AAS brukere ser ut til å være en sårbar gruppe som strever med sammensatt problematikk og trenger et tverrfaglig tilrettelagt behandlingstilbud. Forskningen vår har satt tematikken på dagsorden og har bidratt med ny kunnskap om AAS-avhengighet som kan være nyttig for helsepersonell i førstelinje- og spesialist- helsetjenesten. I Norge har brukere av AAS rett på behandling innen enheter for rus og avhengighet, tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), men det foreligger foreløpig ingen nasjonale eller internasjonale retningslinjer for hvordan bruk bør avsluttes for å unngå tilbakefall. Norge er et foregangsland når det kommer til behandling for brukere av AAS, og forskningen som gjøres på behandling nasjonalt vil få store implikasjoner også internasjonalt. Deltagerne i studien vil også fungere som en kontrollgruppe i en internasjonalt svært viktig og innovativ HSØ finansiert intervensjonstudie på nedtrapping av anabole steroider «Health risks and treatment of anabolic-androgenic steroid (AAS) dependence», ledet av Ingrid A. Havnes. I denne studien undersøkes om endokrin-terapi (Klomifen og lavdose testosteron) i 16 uker vil redusere risikoen ved å permanent avslutte AAS bruk. Deltagerne i cycling-studien vil være en fin kontroll-gruppe da bivirkninger og symptomer de rapporterer i de AAS frie periodene, vil kunne sammenlignes med deltagerne som får endokrin-terapi ved seponering. Protokollene er samkjørte og funnene vil dermed også få betydning for forebygging og behandling av AAS avhengighet. Kunnskapen er viktig informasjon til unge som vurderer å bruke AAS, samt pasienter, pårørende og helsepersonell.

NEI

2020
Årets høydepunkt var at Lisa Hauger, stipendiaten på prosjektet leverte sin avhandling bestående av tre publiserte artikler i anerkjente tidsskrift. Disputasen ble arrangert over zoom, siden det var midt i Covid-19 nedstengning, men ble en verdig begivenhet. Finansiering er slutt men vi fortsetter forskningen på denne tematikken.Det primære målet med forskningsprosjektet var å se hvordan hormonelle svingninger relatert til AAS-eksponering og tilbaketrekning påvirker hjernefunksjon, kognisjon og følelser. Prosjektet skulle opprinnelig gå parallelt med en stor longitudinell studie av steroidebrukere vi har hatt ansvar for, og dra nytte av denne, men ble forsinket da vi behøvde ny REK søknad til cycling-delen. I påvente av dette har stipendiaten som ble ansatt i cycling studien, jobbet fremst med eksisterende og longitudinelle data. Det var også slik at vi søkte to stillinger til oppfølgingsstudien, og fikk kun midler til én, dermed har det blitt lagt en enorm innsats fra stipendiaten for å få gjennomført cycling studien. Vi har søkt og fått støtte gjennom interne forskningsmidler i tillegg til HSØ-finansiering for å ansette assistenter i perioder for å hjelpe til med rekruttering og datainnsamling. Det har i tillegg vært utfordrende å få inn deltagere som oppfyller kriteriene, og som har hatt kapasitet til å delta på undersøkelser i ulike faser av bruk. Til tross litt motgang og forsinkelser så er disse dataene enormt verdifulle. Nå har vi også fått hormondataene og har mange spennende preliminære funn knyttet til hormonell status og atferdsdata. Vi har gjennom denne studien også inngått samarbeid med en behandlingsstudie fra vår forskningsgruppe ledet av Ingrid Havnes. I dette studiet får avhengige AAS-brukere medikamentell assistanse for å avslutte bruk. Tanken er at det skal være enklere å slutte ved å unngå den psykiske nedturen som kan være assistert/assosiert? med pause/stopp i bruk. I dette behandlingsstudiet vil vårt cycling-utvalg fungere som en svært viktig kontrollgruppe, fordi den tilrettelegger for sammenligning med brukere som ikke mottar medikamentell assistanse. Tross forsinkelser så vil det komme mye spennende forskning knyttet til dette prosjektet i årene som kommer, og for å få med publikasjoner med relevante hormon og atferdsdata relatert til ulike faser av AAS-administrering, så ønsker vi å avvente med å avlevere sluttrapport for studien. Gitt at vi har ressurser, så kommer vi også til å gjenoppta datainnsamling slik at vi kan oppnå et noe større utvalg. Årets høydepunkt var at Lisa Evju Hauger, som var stipendiaten på dette prosjektet leverte sin avhandling bestående av tre publiserte artikler i anerkjente tidsskrift. Siden dette var midt i Covid-19 nedstengning så ble disputasen arrangert over zoom. Det ble likevel en verdig begivenhet, og kandidaten selv og den anerkjente forskeren Ruth Wood som førsteopponent gjorde begge strålende innsatser. Selv om finansieringsperioden er over, og vi har hatt noen utfordringer underveis, så holder vi liv i prosjektet, som kommer til å bringe relevant kunnskap og artikkelproduksjon i år framover.

Nei

2019
AAS inntas ofte periodevis, der høye AAS-doser inntas i noen måneder avbrutt av perioder uten inntak. Slik syklisk bruk medfører hormonelle svingninger, og er assosiert med humør og atferdsendringer. I studien undersøker vi hvordan den hormonelle tilstanden under og ved opphold i AAS-bruken påvirker hjernefunksjon, mental og medisinsk helse.En konsekvens ved inntak av AAS er at egen hormonproduksjon undertrykkes. Derfor tas anabole steroider ofte i såkalte kurer, med pauser i mellom inntak, med mål om at egen produksjonen vil komme i gang før igangsetting av en ny kur. I periodene «på kur» opplever mange en psykologisk opptur som gjør at man kanskje tolererer negative konsekvenser av bruk, også alvorlige. I motsetning kan periodene uten inntak være utfordrende. Muskelvolum svinner, og man orker mindre. Mange erfarer at humøret påvirkes og selvtilliten synker. Redusert seksuallyst, potensproblemer, søvnforstyrrelser, angst og depresjonssymptomer er rapportert, men få har undersøkt dette systematisk. Slike svingninger i humør og energinivå kan gjøre at mange lengter tilbake til periodene på AAS, og være en faktor bak utvikling av AAS-avhengighet. Humørendringen gjenspeiler trolig også biokjemiske i prosesser i hjernen. I studien følger vi AAS-brukere i disse to fasene av sitt bruk med avanserte hjerneavbildningsteknikker, kognitive tester, hjerte og karundersøkelse i tillegg til spørsmål om en del psykologiske faktorer. Deltagerne blir også tett fulgt opp over en lengre periode (6 mnd) der de hver 14 dag svarer på et elektronisk spørreskjema som kartlegger søvnkvalitet, opplevde bivirkninger, velvære, sinnstilstand og seksualdrift. AAS-brukerne i studien blir sin egen kontroll da vi undersøker om fasen av AAS-administrering og hormontilstand påvirker de ulike målene, både ved testtilfellene og ved spørreskjemasvar. Resultatene vil kunne gi ny innsikt i hvordan den hormonelle tilstanden under og ved opphold i AAS-bruken påvirker hjernefunksjon, mental og medisinsk helse. Potensielt kan vi også få innsikt i hvilke mekanismer som underligger akutte psykiske effekter assosiert med AAS-bruk, og utvikling av AAS-avhengighet. I tillegg til å sammenligne funn innad i brukergruppen i ulike faser har vi også en kontrollgruppe med vektløftere som ikke har brukt AAS eller andre doping preparat. Status: Det har vært vanskeligere å få rekruttert det antallet deltagere vi ønsket av ulike grunner, men vi har mye verdifull informasjon på de som har deltatt. Det ser også ut til at det har blitt vanligere å bruke AAS kontinuerlig uten pause, noe det blir viktig å undersøke helsekonsekvenser av. 16 AAS brukere og 16 kontroller har deltatt men noen har ikke gjennomført hele undersøkelsen. Komplette datasett blir på færre deltagere. Det som veier opp er at vi i tillegg har samme type data og hormonprøver på 100 AAS-brukere som har vært undersøkt ved ett tilfelle, men der vi har informasjon om fasen av AAS-administrering fra selvrapport og hormonprøver. Så studien vil bringe unik informasjon om hvordan hormonelle svingninger knyttet til AAS-bruk eventuelt påvirker humør, kognitiv funksjon, søvn, hjerneprosesser, hjerte og blodåre-funksjon. Vi har begynt å se på sammenhenger, og det ser ut til at visse funksjoner som f.eks. visse type kognitive oppgaver ikke er så sensitive for hormonelle svingninger mens andre ting f.eks. hvor opplagt man er, søvnkvalitet og gjenkjenning av emosjonelle uttrykk synes å påvirkes mer, men dette vil vi undersøke nærmere i tiden som kommer. Eventuelle effekter på hjernestruktur, blodgjennomstrømning, hjerte og blodåre-funksjon vil vi undersøke i tiden som kommer.

Nei

2018
Bruk av anabole steroider (AAS) kan føre til humørsvinger og påvirke hjerte- og karfunksjon. AAS administreres ofte periodevis, der høye doser inntas i noen mnd. og etterfølges av perioder uten inntak. I studien undersøker vi hvordan den hormonelle tilstanden under og ved opphold i AAS-bruken påvirker hjernefunksjon, mental og medisinsk helse.Bruk av anabole-androgene steroider (AAS) kan føre til humørsvinger og påvirke hjerte- og karfunksjon. AAS administreres ofte periodevis, der høye doser inntas i noen mnd. og etterfølges av perioder uten inntak. Slik syklisk bruk, med doser som er ca. 20 ganger høyere enn testosteronproduksjonen til menn, medfører store hormonelle svingninger, og er assosiert med humør- og atferdsendringer. Disse endringene gjenspeiler trolig biokjemiske prosesser i hjernen eller forstyrrelser i hjernens nettverksorganisering. Ved å følge AAS-brukere i de ulike fasene av bruken med ulike hjerneavbildningsteknikker, kognitive tester, hjerte og karundersøkelse, samt kartlegging av søvn, bivirkninger og sinnstilstand, vil vi få ny innsikt i hvordan den hormonelle tilstanden under og ved opphold i AAS-bruken påvirker hjernefunksjon, mental og medisinsk helse. Potensielt kan vi også få innsikt i hvilke mekanismer som underligger akutte psykiske effekter assosiert med AAS-bruk, og utvikling av AAS-avhengighet. 35 AAS-brukere følges i ulike faser av bruk, og 30 alders og trenings-matchete kontroller. Målinger av AAS-brukerne skjer ved to tilfeller «på» og «av» kur, og vil gi informasjon om svingningene i hormonnivå har direkte effekt på hjerne-, hjerte- og karfunksjon, kognisjon og sinnstilstand. Målingen gjøres når man tenker at hormonnivået er høyt, ca 1 måned eller lenger inn i en kur, og i en fase der deltagerne har vært av AAS i ca. 2 måneder, der det er sannsynlig at hormonnivåene er lave. Følgende undersøkelser inngår i forskningsprosjektet: MR-undersøkelse av hjernen. MRI data inkluderer strukturelle bildesekvenser av grå og hvit substans, og sekvenser som kartlegger funksjonell aktivering ved oppgaver og i hvile, og sekvenser som gir informasjon om blodstrøm i hjernevevet. Nevropsykologisk undersøkelse, består av varierte kognitive og sosial kognitive oppgaver og intervju. Elektroniske spørreskjema: I tillegg til intervju og testing samler vi inn mye data om deltagernes psykiske og fysiske helse ved hjelp av nettskjema. Ved de to testtilfellene inngår kartlegging av personlighet, fysisk og psykisk helse tilsvarende den vi anvender i oppfølgingsstudien vår. I tillegg vil deltagere vil under oppfølgingsperioden (strekker seg over 3-5 måneder) motta elektroniske spørreskjema hver 14.dag for en tettere oppfølging av hvordan hormonelle svingninger i de ulike fasene av bruken påvirker søvn, bivirkninger, livskvalitet, libido og sinnstilstand. Kardiologisk undersøkelse: Inkluderer ordinær hjerteultralydundersøkelse ved ekkokardiografi, klinisk kardiologisk undersøkelse, blodprøve og EKG. Blodåreundersøkelse: Ultralydbaserte teknikker anvendes for å måle endotelfunksjon og karveggens elastiske egenskaper. Undersøkelsen vil gi mål på endotelfunksjon, karstivhet og tykkelse i store blodårer i overarm og hals. Datainnsamling i cycling studien har startet men er forsinket i forhold til opprinnelig plan, da REK prosessen tok tid. Stipendiat på prosjektet har derfor også jobbet med datainnsamling og artikkelskriving på tilgrensede HSØ finansierte prosjekter. Tanken var at studiene skulle være overlappende og dra stor nytte av hverandre. Datainnsamling i oppfølgingsstudien var nesten ferdigstilt før, vi kunne rekruttere de første deltagerne til cyclingstudien. Datainnsamling ferdigstilles i løpet av 2019. Til tross for forsinket oppstart vil prosjektet gjennomføres innenfor gitt tidsramme. Publikasjoner kan først forventes i en senere fase av prosjektet.
2017
I denne studien undersøker vi, med avanserte hjerneavbildningsteknikker, hvordan de kraftige hormonelle svingningene knyttet til syklisk steroidebruk påvirker hjernen, og henger sammen med endringer i kognisjon, atferd og humør. I samarbeid med andre fagmiljøer undersøkes også hvordan hjerte og blodårefunksjon påvirkes avIkke-medisinsk bruk av anabole-androgene steroider (AAS) kan føre til humør-og atferdsforstyrrelser, deriblant depresjon, angst, impulsivitet og aggresjon. Mekanismene bak disse bivirkningene er i stor grad ukjente, men kan trolig tilskrives endringer i hjernens strukturelle og funksjonelle organisering. Vanlige ukentlige brukerdoser er gjennomsnittlig 20 ganger høyere enn det en mann produserer. Bruk av AAS gir betydelig muskelvekst, spesielt i kombinasjon med styrketrening. I tillegg kan brukerne oppleve en psykologisk opptur som gjør at mange velger å tolerere negative konsekvenser, også alvorlige. En konsekvens ved å tilføre kroppen AAS er at kroppens egen hormonproduksjon undertrykkes. Det er derfor vanlig å ta pauser i bruken for at kroppen skal få i gang egenproduksjonen av testosteron. Denne sykliske måten å administrere AAS på der høye doser inntas i noen uker/måneder avbrutt av perioder uten inntak, medfører store hormonelle svingninger, og er assosiert med humør-og atferdsendringer. Disse endringene gjenspeiler trolig biokjemiske prosesser i hjernen eller forstyrrelser i hjernens nettverksorganisering. Ved å følge AAS-brukere i disse ulike fasene av sitt bruk med avanserte hjerneavbildningsteknikker, kognitive tester, undersøkelse av hjertefunksjon, monitorering av søvn, bivirkninger og humør, vil vi få ny innsikt i hvordan den hormonelle tilstanden under og etter steriodebruk påvirker hjernefunksjon, mental og medisinsk helse. Potensielt kan vi også få en innsikt i hvilke mekanismer som underligger akutte psykiske effekter assosiert med AAS-bruk, og utvikling av avhengighet. Hovedformålet med studien er å undersøke hvordan hormonelle svingninger relatert til bruk av AAS påvirker emosjonelle, kognitive, hjerne, hjerte og blodårefunksjon. Ved å gjøre målinger av AAS-brukerne både «på» og «av» kur, vil vi kunne se om kontrastene i hormonnivå i de forskjellige fasene av en kur har en direkte effekt på hjernen og andre mål, og også si noe om sammenhenger med endringer i atferd, helse og emosjonell tilstand. 30-35 AAS-brukerne vil følges opp og testes ved to anledninger – når de er på kur der testosteronnivåene antas å være høye, og 2-3 måneder etter endt kur, når testosteronnivåene forventes å være lave. I tillegg undersøker vi 30 menn som bruker like mye tid på tung styrketrening men som ikke har erfaring med AAS eller andre dopingpreparater. For å undersøke påvirkning på hjernen, benytter vi avanserte hjerneavbildningsteknikker som fMRI, diffusion tensor imaging og arterial spin labeling. Undersøkelsene innebærer tester av kognitiv funksjon, kardiologisk undersøkelse, blodåreundersøkelse og blodprøve der ulike biomarkører undersøkes. I tillegg følger vi deltagerne nærmere ved hjelp av en tettere rapportering i ulike faser av bruken der selvopplevde bivirkninger, emosjonell tilstand og aspekter ved søvn kartlegges. Kontrollgruppen av vektløftere uten erfaring med bruk av steroider går gjennom samme undersøkelse. Datainnsamling har blitt litt utsatt da vi i samme tidsrom startet opp en longitudinell undersøkelse av AAS-brukere og ikke-eksponerte vektløftere der ca 200 deltagere skal gjennom et bredt spekter av undersøkelser. Disse prosjektene vil i 2018 gå parallelt, med delvis koordinerte protokoller slik at undersøkelse på et tilfelle i "cycling"-studien også skal kunne utgjøre deltagelse i den andre studien. Stipendiaten er på plass, og det meste er klart slik at oppstart planlegges i løpet av våren 2018. .
Vitenskapelige artikler
Scarth M, Bjørnebekk A

Androgen abuse and the brain.

Curr Opin Endocrinol Diabetes Obes 2021 12 01;28(6):604-614.

PMID: 34709215

Hauger LE, Havnes IA, Jørstad ML, Bjørnebekk A

Anabolic androgenic steroids, antisocial personality traits, aggression and violence.

Drug Alcohol Depend 2021 04 01;221():108604. Epub 2021 feb 17

PMID: 33621808

Bjørnebekk A, Kaufmann T, Hauger LE, Klonteig S, Hullstein IR, Westlye LT

Long-term Anabolic-Androgenic Steroid Use Is Associated With Deviant Brain Aging.

Biol Psychiatry Cogn Neurosci Neuroimaging 2021 05;6(5):579-589. Epub 2021 jan 13

PMID: 33811018

Vaskinn A, Hauger LE, Bjørnebekk A

Theory of mind in users of anabolic androgenic steroids.

Psychopharmacology (Berl) 2020 Oct;237(10):3191-3199. Epub 2020 jul 5

PMID: 32623552

Hauger LE, Westlye LT, Bjørnebekk A

Anabolic androgenic steroid dependence is associated with executive dysfunction.

Drug Alcohol Depend 2020 03 01;208():107874. Epub 2020 jan 17

PMID: 31972519 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Bjørnebekk A, Westlye LT, Walhovd KB, Jørstad ML, Sundseth ØØ, Fjell AM

Cognitive performance and structural brain correlates in long-term anabolic-androgenic steroid exposed and nonexposed weightlifters.

Neuropsychology 2019 May;33(4):547-559.

PMID: 31033318

Hauger LE, Westlye LT, Fjell AM, Walhovd KB, Bjørnebekk A

Structural brain characteristics of anabolic-androgenic steroid dependence in men.

Addiction 2019 Aug;114(8):1405-1415. Epub 2019 mai 15

PMID: 30955206 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Hauger LE, Sagoe D, Vaskinn A, Arnevik EA, Leknes S, Jørstad ML, Bjørnebekk A

Anabolic androgenic steroid dependence is associated with impaired emotion recognition.

Psychopharmacology (Berl) 2019 Sep;236(9):2667-2676. Epub 2019 apr 2

PMID: 30941469 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Doktorgrader
Lisa Evju Hauger

Hooked on Hormones: Long-term anabolic androgenic steroid use and dependence

Disputert:
mai 2020
Hovedveileder:
Astrid Bjørnebekk
Deltagere
  • Rang Abdullah Prosjektdeltaker
  • Marie Lindvik Jørstad Prosjektdeltaker
  • Tobias Kaufmann Prosjektdeltaker
  • Kristine Beate Walhovd Prosjektdeltaker
  • Paulina Due-Tønnessen Prosjektdeltaker
  • Ingunn Riise Hullstein Prosjektdeltaker
  • Per Medbøe Thorsby Forsker (annen finansiering)
  • Vibeke Marie Almaas Forsker (annen finansiering)
  • Jonny Hisdal Forsker (annen finansiering)
  • Atle Bjørnerud Prosjektdeltaker
  • Lotte Thomsen Prosjektdeltaker
  • Siri Graff Leknes Forsker (annen finansiering)
  • Anders Martin Fjell Forsker (annen finansiering)
  • Lars Tjelta Westlye Medveileder
  • Espen Kristian Arnevik Forsker (annen finansiering)
  • Ingrid Amalia Havnes Forsker (annen finansiering)
  • Kristina Cecilie Skåtun Postdoktorstipendiat (annen finansiering)
  • Lisa Evju Hauger Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Astrid Bjørnebekk Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler