Colorectal neoplasia in IBD: A prospective study comparing endoscopic surveillance with regular clinical follow-up

Overvåkning for tykktarmskreft ved ulcerøs kolittDette er en prospektiv multisenterstudie som sammenligner to strategier for å overvåke pasienter med ulcerøs kolitt og risiko for tykktarmskreftUlcerøs kolitt (UC) er en kronisk og livslang betennelsessykdom lokalisert til tykktarmen. Forekomsten er økende i mange land og den er spesielt høy i Nord-Europa. Sykdommen kan forekomme i alle aldersgrupper men debuterer vanligvis i tidlig voksen alder. I tillegg til den kroniske betennelsen er det også en øket risiko for at pasienten kan få tykktarmskreft. Tarmkreften kan debutere i ung alder med nedsatt overlevelse. Kreft eller forstadier til kreft kan påvises ved hjelp av en koloskopi-undersøkelse, der tarmen undersøkes med en bøyelig fiberoptisk slange. Ved å dusje slimhinnen med blåfarge under koloskopien (chromoendoskopi) er det lettere å identifisere lesjoner med forstadier til kreft (dysplasi). Ved tidlig påvisning av kreft eller dysplasi kan lesjonen fjernes, endoskopisk eller kirurgisk, noe som kan føre til økt overlevelse. Det kan imidlertid være en fare for overbehandling ved bruk av moderne koloskopiutstyr. Hensikten med studien er å sammenligne det diagnostiske utbyttet av regelmessig koloskopi screening versus vanlig klinisk oppfølging, hvor man gjennomfører koloskopi bare ved symptomer. Vi ønsker også å belyse hvorvidt de to metodene påvirker pasientenes psykososial helse og deres helserelaterte livskvalitet. Oppfølging av pasientene er fullført i 2023. Dataene som har blitt registrert i eCRFene suppleres nå med innhenting av data fra den elektroniske pasientjournal og analyseres ila 2024. Stipendiatens første publikasjon med tema 7- og 30-dagers komplikasjoner etter chromoendoskopi versus koloskopi med andre indikasjoner enn ulcerøs kolitt overvåking er ferdigstilt og sendes inn til fagfelle vurdering og publikasjon.

Overvåkning for tykktarmskreft ved ulcerøs kolittDette er en prospektiv multisenterstudie som sammenligner to strategier for å overvåke pasienter med ulcerøs kolitt og risiko for tykktarmskreft.Ulcerøs kolitt (UC) er en kronisk og livslang betennelsessykdom lokalisert til tykktarmen. Forekomsten er økende i mange land og den er spesielt høy i Nord-Europa. Sykdommen kan forekomme i alle aldersgrupper men debuterer vanligvis i tidlig voksen alder. I tillegg til den kroniske betennelsen er det også en øket risiko for at pasienten kan få tykktarmskreft. Tarmkreften kan debutere i ung alder med nedsatt overlevelse. Kreft eller forstadier til kreft kan påvises ved hjelp av en koloskopi-undersøkelse, der tarmen undersøkes med en bøyelig fiberoptisk slange. Ved å dusje slimhinnen med blåfarge under koloskopien (chromoendoskopi) er det lettere å identifisere lesjoner med forstadier til kreft (dysplasi). Ved tidlig påvisning av kreft eller dysplasi kan lesjonen fjernes, endoskopisk eller kirurgisk, noe som kan føre til økt overlevelse. Det kan imidlertid være en fare for overdiagnostisering av kreft ved bruk av moderne koloskopiutstyr. Hensikten med studien er derfor å sammenligne det diagnostiske utbyttet av regelmessig koloskopi screening versus vanlig klinisk oppfølging, hvor man gjennomfører koloskopi bare ved symptomer. Vi ønsker også å belyse hvordan de to metodene kan påvirke pasientenes psykososial helse og deres helserelaterte livskvalitet. Vi ønsker også å beregne kostnadene ved de to behandlings tilnærmingene. Pasientene følges opp i fire år etter inklusjonen. Det vil gå med ytterligere to år til analyser og publisering av dataene. Oppfølging av pasientene har vært særlig krevende i 2022 som følge av SARS-CoV-2-pandemien. Studiekonsultasjoner har blitt gjennomført på alle sykehus, men færre enn planlagt. Det jobbes aktivt med å innhente etterslepet. Men på grunn av dette ser vi oss nødt å søke om utvidelse av oppfølgingsintervallet med ett år. Dette for å sikre at vi får gjennomført et tilstrekkelig antall konsultasjoner med tilhørende pasient data. Under pandemien var det restriksjoner på å ta imot leger fra andre sykehus. I år vil stipendiaten i prosjektet, overlege Teodora Kosjerina, kunne besøke de deltagende sykehus for å innhente baseline data. Samtidig vil hun ferdigstille den første publikasjonen der temaet er 7- og 30-dagers komplikasjoner etter koloskopi med fokus på chromoendoskopi versus koloskopi med andre indikasjoner.

Overvåkning for tykktarmskreft ved ulcerøs kolittDette er en prospektiv multisenterstudie som sammenligner to strategier for å overvåke pasienter med ulcerøs kolitt og risiko for tykktarmskreft.Ulcerøs kolitt (UC) er en kronisk betennelse i tykktarmen med høy forekomst i Nord-Europa. Debut av denne livslange sykdommen er vanligvis i tidlig voksen alder, og risiko for tykktarmskreft er økt. Ved UC oppstår tarmkreft i ung alder og har dårlig overlevelse. Tidlig påvisning av cancer eller pre-cancerøse lesjoner ved hjelp av koloskopi kan føre til helbredelse av sykdommen, ved å fjerne lesjonen eller hele tykktarmen. Imidlertid er det blitt fare for overdiagnostisering ved bruk av moderne koloskopiutstyr. Hensikten med studien er å sammenligne det diagnostiske utbyttet av regelmessig koloskopiscreening versus klinisk oppfølging, hvor man gjennomfører koloskopi bare ved symptomer. Vi vil også se på psykososial helse, helserelatert livskvalitet og kostnadene i forhold til disse to strategiene. Pasientene følges opp i fire år etter inklusjonen. Til analysen og rapporteringen av dataene er det planlagt to år. Inklusjon og oppfølging av pasientene har vært krevende også i 2021 som følge av SARS-CoV-2-pandemien. Studiekonsultasjoner har blitt gjennomført på alle sykehus, men færre enn planlagt. Det jobbes med å innhente etterslepet. På Ahus har det blitt gjennomført en systematisk registrering av komplikasjoner 7 og 30-dager etter koloskopi hvor en fant signifikant færre komplikasjoner 7 dager etter ulcerøs kolitt surveillance chromoendoskopi enn koloskopi med andre indikasjoner. Et manus er under arbeidet.

Overvåkning for tykktarmskreft ved ulcerøs kolittDette er en prospektiv multisenterstudie som sammenligner to strategier for å overvåke pasienter med ulcerøs kolitt og risiko for tykktarmskreft.Ulcerøs kolitt (UC) er en kronisk betennelse i tykktarmen med høy forekomst i Nord-Europa. Debut av denne livslange sykdommen er vanligvis i tidlig voksen alder, og risiko for tykktarmskreft er økt. Ved UC oppstår tarmkreft i ung alder og har dårlig overlevelse. Tidlig påvisning av cancer eller pre-cancerøse lesjoner ved hjelp av koloskopi kan føre til helbredelse av sykdommen, ved å fjerne lesjonen eller hele tykktarmen. Imidlertid er det blitt fare for overdiagnostisering ved bruk av moderne koloskopiutstyr. Hensikten med studien er å sammenligne det diagnostiske utbyttet av regelmessig koloskopiscreening versus klinisk oppfølging, hvor man gjennomfører koloskopi bare ved symptomer. Vi vil også se på psykososial helse, helserelatert livskvalitet og kostnadene i forhold til disse to strategiene. Pasientene følges opp i fire år etter inklusjonen. Til analysen og rapporteringen av dataene er det planlagt to år. Inklusjon og oppfølging av pasientene har vært krevende i 2020 som følge av SARS-CoV-2-pandemien. Oppmøtekonsultasjoner har blitt konvertert til telefonsamtaler, men pga. redusert drift har det blitt gjennomført færre studiekonsultasjoner enn planlagt. Koloskopitimer har i større grad blitt prioritert enn samtaler. Uansett regner vi med å kunne eliminere etterslepet ila. 2021 og at studien fullføres på alle studiesykehus.

Colorectal neoplasia in IBD: A prospective study comparing endoscopic surveillance with regular clinical follow-upDette er en prospektiv multisenter studie som sammenligner to strategier for å overvåke pasienter med ulcerøs kolitt og risiko for tykktarmskreft.Ulcerøs kolitt (UC) er en kronisk betennelse i tykktarmen med høy forekomst i Nord Europa. Debut av denne livslange sykdommen er vanligvis i tidlig voksen alder, og risiko for tykktarmskreft er økt. Ved UC oppstår tarmkreft i ung alder og har dårlig overlevelse. Tidlig påvisning av cancer eller pre-cancerøse lesjoner ved hjelp av koloskopi kan føre til helbredelse av sykdommen, ved å fjerne lesjonen eller hele tykktarmen. Imidlertid er det blitt fare for overdiagnostisering ved bruk av moderne koloskopi utstyr. Hensikten med studien er å sammenligne det diagnostiske utbytte av regelmessig koloskopi screening versus optimal klinisk oppfølging hvor man gjennomfører koloskopi bare ved symptomer. Vi vil også se på psykososial helse, helse relatert livskvalitet og kostnadene i forhold til disse to strategiene. Pasientene følges opp i fire år etter inklusjonen. Til analysen og rapporteringen av dataene er det planlagt to år. I løpet av 2017 har overlege Teodora Kosjerina blitt ansatt i stillingen som doktorgradsstipendiat. Hun har med hjelp av OUS, avdeling for forskningsstøtte opprettet «case-report-filen (CRF) i plattformen «VieDoc» som benyttes i registrering av kliniske og pasientrapporterte data. Alle sentrene i studien har startet opp inklusjonen av pasienter. Noen har også gjennomført 2.års kontroll undersøkelsen. Pasientene er svært motiverte til å registrere selvrapporterte data før undersøkelsen (patient relatet outcome measures, PROM skjema) til tross for at skjemaene er omfattende.

Colorectal neoplasia in IBD: A prospective study comparing endoscopic surveillance with regular clinical follow-upDette er en prospektiv multisenter studie som sammenligner to strategier for å overvåke pasienter med ulcerøs kolitt og risiko for tykktarmskreft.Ulcerøs kolitt (UC) er en kronisk betennelse i tykktarmen med høy forekomst i Nord Europa. Debut av denne livslange sykdommen er vanligvis i tidlig voksen alder, og risiko for tykktarmskreft er økt. Ved UC oppstår tarmkreft i ung alder og har dårlig overlevelse. Tidlig påvisning av cancer eller pre-cancerøse lesjoner ved hjelp av koloskopi kan føre til helbredelse av sykdommen, ved å fjerne lesjonen eller hele tykktarmen. Imidlertid er det blitt fare for overdiagnostisering ved bruk av moderne koloskopi utstyr. Hensikten med studien er å sammenligne det diagnostiske utbytte av regelmessig koloskopi screening versus optimal klinisk oppfølging hvor man gjennomfører koloskopi bare ved symptomer. Vi vil også se på psykososial helse, helse relatert livskvalitet og kostnadene i forhold til disse to strategiene. Pasientene følges opp i fire år etter inklusjonen. Til analysen og rapporteringen av dataene er det planlagt to år. I løpet av 2017 har konstituert overlege Teodora Kosjerina blitt ansatt i stillingen som doktorgradsstipendiat. Hun har utarbeidet en algoritme for å kunne identifisere pasienter med ulcerøs kolitt og risikofaktorer for tykktarmskreft fra det elektroniske pasientregister, og har med hjelp av OUS, avdeling for forskningsstøtte opprettet «case-report-filen» (CRF) i plattformen «Viedoc» som benyttes i registreringen av kliniske- og pasientrapporterte data. Inklusjon av pasienter i screening kohorten går som planlagt. Alle pasienter er svært motiverte til å registrere selvrapporterte data før undersøkelsen (patient relatet outcome measures, PROM skjema) til tross for at skjemaene er omfattende. Inklusjon av pasienter i kontroll kohorten er mindre arbeidskrevende enn i screening kohorten og starter primo 2019.

Overvåkning for tykktarmskreft ved ulcerøs kolittDette er en prospektiv multisenter studie som sammenligner to strategier for å overvåke pasienter med ulcerøs kolitt og risiko for tykktarmskreft.Ulcerøs kolitt (UC) er en kronisk betennelse i tykktarmen med høy forekomst i Nord Europa. Debut av denne livslange sykdommen er vanligvis i tidlig voksen alder, og risiko for tykktarmskreft er økt. Ved UC oppstår den i ung alder og har dårlig overlevelse. Tidlig påvisning av cancer eller pre-cancerøse lesjoner ved hjelp av koloskopi kan føre til helbredelse av sykdommen, ved å fjerne lesjonen eller hele tykktarmen. Imidlertid er det blitt fare for overdiagnostisering ved bruk av moderne koloskopi utstyr. Hensikten med studien er å sammenligne det diagnostiske utbytte av regelmessig koloskopi screening versus optimal klinisk oppfølging hvor man gjennomfører koloskopi bare ved symptomer. Vi vil også se på psykososial helse, helse relatert livskvalitet og kostnadene i forhold til disse to strategiene. Pasientene følges opp i fire år etter inklusjonen. Til analysen og rapporteringen av dataene er det planlagt to år. I løpet av 2017 har konstituert overlege Teodora Kosjerina blitt ansatt i stillingen som doktorgradsstipendiat. Hun har utarbeidet en algoritme for å kunne identifisere pasienter med ulcerøs kolitt og risikofaktorer for tykktarmskreft fra det elektroniske pasientregister, og har med hjelp av OUS, avdeling for forskningsstøtte opprettet «case-report-filen» (CRF) i plattformen «Viedoc» som benyttes i registreringen av kliniske- og pasientrapporterte data. Inklusjon av pasienter er startet opp. Identifiseringen av pasienter med risikofaktorer for tykktarmskreft har så langt vist at påfallende mange pasienter har falt ut av oppfølgingen. Dette er ikke overraskende, og omfanget samt mulige årsaker av dette problemet vil kartlegges mer inngående i løpet av 2018