Genomic approaches to neuroinflammation in disorders of Parkinsonism

En genetisk tilnærming til nevroinflammasjon ved Parkinsons sykdomEn bedre forståelse av de molekylære sykdomsmekanismene ved nevrodengenerative sykdommer er avgjørende for å utvikle ny behandling. Nye funn tyder på at immunsystemet har en viktigere rolle enn man før har trodd. I dette prosjektet gjør vi genetiske og epigenetiske analyser for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdomParkinsons sykdom er en bevegelsesforstyrrelse som rammer 1-2% av befolkningen over 60 år. Sykdommen gir også en rekke ikke-motoriske symptomer, inkludert kognitiv svikt og demens. Det finnes i dag ingen tilgjengelig behandling som kan bremse eller stanse sykdomsutviklingen. En bedre forståelse av de molekylære sykdomsprosessene er avgjørende for å kunne utvikle ny, målrettet behandling. Genetisk forskning har de siste tiår gitt viktig ny innsikt. Flere typer genetiske studier tyder på at immunsystemet kan spille en viktigere rolle ved Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, enn hva man tidligere har erkjent. Detaljene om hvordan dette foregår vet vi imidlertid foreløpig lite om. Dette prosjektet benytter genetiske og epigenetiske metoder for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom. DNA-metylering er en såkalt epigenetisk mekanisme, som handler om reguleringen av hvilke gener som brukes i cellen. Tidligere i prosjektet har vi samlet blodprøver fra 25 pasienter og 25 kontroller ved OUS og separert ulike klasser av immunceller i laboratoriet. Deretter har vi ekstrahert DNA fra de ulike celletypene og undersøkt DNA metylering i hele genomet med såkalt microarray-teknologi. En vitenskapelig artikkel ble publisert i 2023, der vi særlig fant holdepunkter for endret metylering i den typen hvite blodceller som kalles monocytter. Vår forskningsgruppe har tidligere bidratt til store internasjonale genetiske studier av Parkinsons sykdom. Slike studier kan identifisere områder i arvestoffet med betydning for sykdomsrisiko, men nøyaktig hvilke gener eller molekylære mekanismer som er involvert, kan ikke avgjøres uten ytterligere forskning. I 2020 har vi gjort en studie der vi undersøkte om assosiasjonen med Parkinsons sykdom er relativt sterkere i områder som kan knyttes til ulike typer hjerneceller og immunceller. Våre funn tyder på at hjernens egne spesialiserte immunceller, såkalte mikroglia, er viktige for mekanismene som bestemmer genetisk risiko. Dette arbeidet resulterte i en vitenskapelig artikkel som ble publisert i 2021. Det er tidligere vist at genetisk risiko for Alzheimers sykdom i betydelig grad virker gjennom mekanismer knyttet til mikroglia. Dette gjorde oss interesserte i å studere genetisk overlapp mellom Parkinsons og Alzheimers sykdom. Vi benyttet bioinformatiske metoder for å beregne om det er fellestrekk i genetikken knyttet til spesielle celletyper og signalveier, eller bestemte områder i genomet. Selv om mikroglia er viktig for begge sykdommer, ser det ikke ut til at de genetiske mekanismene er de samme. Vi publiserte en vitenskapelig artikkel om disse funnene i 2022. Det er vist at risiko for Parkinsons sykdom påvirkes av såkalt HLA-type. HLA er molekyler på celleoverflaten som gjenkjennes av de hvite blodecllene, en svært sentral mekanisme ved immunsystemet. Vi har samarbeidet med en forskningsgruppe ved McGill University i Canada om å gjøre større og grundigere undersøkelser av denne sammenhengen, og en vitenskapelig artikkel om hvilken HLA-type som disponerer for Parkinsons sykdom ble publisert i 2021

En genetisk tilnærming til nevroinflammasjon ved Parkinsons sykdomEn bedre forståelse av de molekylære sykdomsmekanismene ved nevrodengenerative sykdommer er avgjørende for å utvikle ny behandling. Nye funn tyder på at immunsystemet har en viktigere rolle enn man før har trodd. I dette prosjektet gjør vi genetiske og epigenetiske analyser for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdomParkinsons sykdom er en bevegelsesforstyrrelse som rammer 1-2% av befolkningen over 60 år. Sykdommen gir også en rekke ikke-motoriske symptomer, inkludert kognitiv svikt og demens. Det finnes i dag ingen tilgjengelig behandling som kan bremse eller stanse sykdomsutviklingen. En bedre forståelse av de molekylære sykdomsprosessene er avgjørende for å kunne utvikle ny, målrettet behandling. Genetisk forskning har de siste tiår gitt viktig ny innsikt. Flere typer genetiske studier tyder på at immunsystemet kan spille en viktigere rolle ved Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, enn hva man tidligere har erkjent. Detaljene om hvordan dette foregår vet vi imidlertid foreløpig lite om. Dette prosjektet benytter genetiske og epigenetiske metoder for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom. DNA-metylering er en såkalt epigenetisk mekanisme, som handler om reguleringen av hvilke gener som brukes i cellen. Tidligere i prosjektet har vi samlet blodprøver fra 25 pasienter og 25 kontroller ved OUS og separert ulike klasser av immunceller i laboratoriet. Deretter har vi ekstrahert DNA fra de ulike celletypene og undersøkt DNA metylering i hele genomet med såkalt microarray-teknologi. Dataene er nå ferdig analysert med interessante resultater. En vitenskapelig artikkel ble sendt inn og fagfellevurdert i 2022 og vi arbeider nå med revisjon av denne. Vår forskningsgruppe har tidligere bidratt til store internasjonale genetiske studier av Parkinsons sykdom. Slike studier kan identifisere områder i arvestoffet med betydning for sykdomsrisiko, men nøyaktig hvilke gener eller molekylære mekanismer som er involvert, kan ikke avgjøres uten ytterligere forskning. I 2020 har vi gjort en studie der vi undersøkte om assosiasjonen med Parkinsons sykdom er relativt sterkere i områder som kan knyttes til ulike typer hjerneceller og immunceller. Våre funn tyder på at hjernens egne spesialiserte immunceller, såkalte mikroglia, er viktige for mekanismene som bestemmer genetisk risiko. Dette arbeidet resulterte i en vitenskapelig artikkel som ble publisert i 2021. Det er tidligere vist at genetisk risiko for Alzheimers sykdom i betydelig grad virker gjennom mekanismer knyttet til mikroglia. Dette gjorde oss interesserte i å studere genetisk overlapp mellom Parkinsons og Alzheimers sykdom. Vi benyttet bioinformatiske metoder for å beregne om det er fellestrekk i genetikken knyttet til spesielle celletyper og signalveier, eller bestemte områder i genomet. Selv om mikroglia er viktig for begge sykdommer, ser det ikke ut til at de genetiske mekanismene er de samme. Vi publiserte en vitenskapelig artikkel om disse funnene i 2022. Det er vist at risiko for Parkinsons sykdom påvirkes av såkalt HLA-type. HLA er molekyler på celleoverflaten som gjenkjennes av de hvite blodecllene, en svært sentral mekanisme ved immunsystemet. Vi har samarbeidet med en forskningsgruppe ved McGill University i Canada om å gjøre større og grundigere undersøkelser av denne sammenhengen, og en vitenskapelig artikkel om hvilken HLA-type som disponerer for Parkinsons sykdom ble publisert i 2021.

En genetisk tilnærming til nevroinflammasjon ved Parkinsons sykdom og relaterte tilstanderEn bedre forståelse av de molekylære sykdomsmekanismene ved nevrodengenerative sykdommer er avgjørende for å utvikle ny behandling. Nye funn tyder på at immunsystemet har en viktigere rolle enn man før har trodd. I dette prosjektet gjør vi genetiske og epigenetiske analyser for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofiParkinsons sykdom er en bevegelsesforstyrrelse som rammer 1-2% av befolkningen over 60 år. Sykdommen gir også en rekke ikke-motoriske symptomer, inkludert kognitiv svikt og demens. Det finnes i dag ingen tilgjengelig behandling som kan bremse eller stanse sykdomsutviklingen. En bedre forståelse av de molekylære sykdomsprosessene er avgjørende for å kunne utvikle ny, målrettet behandling. Genetisk forskning har de siste tiår gitt viktig ny innsikt. Flere typer genetiske studier tyder på at immunsystemet kan spille en viktigere rolle ved Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, enn hva man tidligere har erkjent. Detaljene om hvordan dette foregår vet vi imidlertid foreløpig lite om. Dette prosjektet benytter genetiske og epigenetiske metoder for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofi. DNA-metylering er en såkalt epigenetisk mekanisme, som handler om reguleringen av hvilke gener som brukes i cellen. Tidligere i prosjektet har vi samlet blodprøver fra 25 pasienter og 25 kontroller ved OUS og separert ulike klasser av immunceller i laboratoriet. Deretter har vi ekstrahert DNA fra de ulike celletypene og undersøkt DNA metylering i hele genomet med såkalt microarray-teknologi. Dataene er nå ferdig analysert med interessante resultater, og et vitenskapelig manuskript er under utarbeidelse. Vår forskningsgruppe har tidligere bidratt til store internasjonale genetiske studier av Parkinsons sykdom. Slike studier kan identifisere områder i arvestoffet med betydning for sykdomsrisiko, men nøyaktig hvilke gener eller molekylære mekanismer som er involvert, kan ikke avgjøres uten ytterligere forskning. I 2020 har vi gjort en studie der vi undersøkte om assosiasjonen med Parkinsons sykdom er relativt sterkere i områder som kan knyttes til ulike typer hjerneceller og immunceller. Våre funn tyder på at hjernens egne spesialiserte immunceller, såkalte mikroglia, er viktige for mekanismene som bestemmer genetisk risiko. Dette arbeidet resulterte i en vitenskapelig artikkel som ble publisert i 2021. Vi har etter dette også fulgt opp med studier av genetisk overlapp med Alzheimers sykdom. Selv om mikroglia er viktig for begge sykdommer, ser det ikke ut til at de genetiske mekanismene er de samme. Det er vist at risiko for Parkinsons sykdom påvirkes av såkalt HLA-type. HLA er molekyler på celleoverflaten som gjenkjennes av de hvite blodecllene, en svært sentral mekanisme ved immunsystemet. Vi har samarbeidet med en forskningsgruppe ved McGill University i Canada om å gjøre større og grundigere undersøkelser av denne sammenhengen, og en vitenskapelig artikkel om hvilken HLA-type som disponerer for Parkinsons sykdom ble publisert i 2021. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å få store nok tall og tilstrekkelig statistisk styrke ved genetiske og epigenetiske studier. Vi samarbeider med store internasjonale nettverk både innen Parkinsons sykdom og multisystematrofi. Spesielt involverer dette prosjektet et nært samarbeid med forskere ved Department of Molecular Neuroscience, University College London. Vi har i dette prosjektet også undersøkt DNA metylering i hjerneprøver med multisystematrofi og friske kontroller fra Queen Square Brain Bank i London og analyserer nå disse dataene.

En genetisk tilnærming til nevroinflammasjon ved Parkinsons sykdom og relaterte tilstanderEn bedre forståelse av de molekylære sykdomsmekanismene ved nevrodengenerative sykdommer er avgjørende for å utvikle ny behandling. Nye funn tyder på at immunsystemet har en viktigere rolle enn man før har trodd. I dette prosjektet gjør vi genetiske og epigenetiske analyser for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofiParkinsons sykdom er en bevegelsesforstyrrelse som rammer 1-2% av befolkningen over 60 år. Sykdommen gir også en rekke ikke-motoriske symptomer, inkludert kognitiv svikt og demens. Det finnes i dag ingen tilgjengelig behandling som kan bremse eller stanse sykdomsutviklingen. En bedre forståelse av de molekylære sykdomsprosessene er avgjørende for å kunne utvikle ny, målrettet behandling. Genetisk forskning har de siste tiår gitt viktig ny innsikt. Flere typer genetiske studier tyder på at immunsystemet kan spille en viktigere rolle ved Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, enn hva man tidligere har erkjent. Detaljene om hvordan dette foregår vet vi imidlertid foreløpig lite om. Dette prosjektet benytter genetiske og epigenetiske metoder for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofi. DNA-metylering er en såkalt epigenetisk mekanisme, som handler om reguleringen av hvilke gener som brukes i cellen. Tidligere i prosjektet har vi samlet blodprøver fra 25 pasienter og 25 kontroller ved OUS og separert ulike klasser av immunceller i laboratoriet. Deretter har vi ekstrahert DNA fra de ulike celletypene og undersøkt DNA metylering i hele genomet med såkalt microarray-teknologi. Vi analyserer nå dataene med utgangspunkt i hypotesen om at forskjeller i metylering vil kunne være en ledetråd til å forstå hvilke immungener og hvilke celletyper som er viktige for utviklingen av Parkinsons sykdom. I 2020 har vi også generert tilsvarende data fra fullblod fra 300 pasienter og 300 kontroller, som vil gi analysene bedre statistisk styrke. Vår forskningsgruppe har tidligere bidratt til store internasjonale genetiske studier av Parkinsons sykdom. Slike studier kan identifisere områder i arvestoffet med betydning for sykdomsrisiko, men nøyaktig hvilke gener eller molekylære mekanismer som er involvert, kan ikke avgjøres uten ytterligere forskning. I 2020 har vi gjort en studie der vi undersøkte om assosiasjonen med Parkinsons sykdom er relativt sterkere i områder som kan knyttes til ulike typer hjerneceller og immunceller. Våre funn tyder på at hjernens egne spesialiserte immunceller, såkalte mikroglia, er viktige for mekanismene som bestemmer genetisk risiko. Dette arbeidet resulterte i en vitenskapelig artikkel som ble sendt inn i 2020 og publisert tidlig 2021. Det er vist at risiko for Parkinsons sykdom påvirkes av såkalt HLA-type. HLA er molekyler på celleoverflaten som gjenkjennes av de hvite blodecllene, en svært sentral mekanisme ved immunsystemet. Vi har samarbeidet med en forskningsgruppe ved McGill University i Canada om å gjøre større og grundigere undersøkelser av denne sammenhengen, og en vitenskapelig artikkel om hvilken HLA-type som disponerer for Parkinsons sykdom ble innsendt i 2020 og er nå under fagfellevurdering. I tillegg arbeider vi med å undersøke om det samme kan sees ved multisystematrofi - en nevrodegenerativ sykdom som har en rekke fellestrekk med Parkinsons sykdom, men som også skiller seg fra Parkinson på vesentlige punkter. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å få store nok tall og tilstrekkelig statistisk styrke ved genetiske og epigenetiske studier. Vi samarbeider med store internasjonale nettverk både innen Parkinsons sykdom og multisystematrofi. Spesielt involverer dette prosjektet et nært samarbeid med forskere ved Department of Molecular Neuroscience, University College London og National Institutes of Health, USA.

En genetisk tilnærming til nevroinflammasjon ved Parkinsons sykdom og relaterte tilstanderEn bedre forståelse av de molekylære sykdomsmekanismene ved nevrodengenerative sykdommer er avgjørende for å utvikle ny behandling. Nye funn tyder på at immunsystemet har en viktigere rolle enn man før har trodd. I dette prosjektet gjør vi genetiske og epigenetiske analyser for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofiParkinsons sykdom er en bevegelsesforstyrrelse som rammer 1-2% av befolkningen over 60 år. Sykdommen gir også en rekke ikke-motoriske symptomer, inkludert kognitiv svikt og demens. Det finnes i dag ingen tilgjengelig behandling som kan bremse eller stanse sykdomsutviklingen. En bedre forståelse av de molekylære sykdomsprosessene er avgjørende for å kunne utvikle ny, målrettet behandling. Genetisk forskning har de siste tiår gitt viktig ny innsikt. Flere typer genetiske studier tyder på at immunsystemet kan spille en viktigere rolle ved Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, enn hva man tidligere har erkjent. Detaljene om hvordan dette foregår vet vi imidlertid foreløpig lite om. Dette prosjektet benytter genetiske og epigenetiske metoder for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofi. En delstudie har som hovedmål å undersøke DNA-metylering i ulike typer immunceller hos pasienter med Parkinsons sykdom og friske kontrollpersoner. DNA-metylering er en såkalt epigenetisk mekanisme, som handler om reguleringen av hvilke gener som brukes i cellen. Tidligere i prosjektet har vi samlet blodprøver fra 25 pasienter og 25 kontroller ved OUS og separert ulike klasser av immunceller i laboratoriet. I 2019 har vi ekstrahert DNA fra de ulike celletypene og undersøkt DNA metylering i hele genomet med såkalt microarray-teknologi. Vi analyserer nå dataene med utgangspunkt i hypotesen om at forskjeller i metylering vil kunne være en ledetråd til å forstå hvilke immungener og hvilke celletyper som er viktige for utviklingen av Parkinsons sykdom. Det er vist at risiko for Parkinsons sykdom påvirkes av såkalt HLA-type. HLA er molekyler på celleoverflaten som gjenkjennes av de hvite blodecllene, en svært sentral mekanisme ved immunsystemet. Vi samarbeider med en forskningsgruppe ved McGill University i Canada om å gjøre større og grundigere undersøkelser av denne sammenhengen. I tillegg arbeider vi med å undersøke om det samme kan sees ved multisystematrofi - en nevrodegenerativ sykdom som har en rekke fellestrekk med Parkinsons sykdom, men som også skiller seg fra Parkinson på vesentlige punkter. Fordi denne sykdommen er langt sjeldnere, har ikke forskningen kommet like langt. En bedre forståelse av hva som er felles og hva som er ulikt på tvers av beslektede hjernesykdommer vil være viktig for å bringe feltet videre i retning av ny behandling. Vi har i 2019 startet et samarbeid med forskere ved Queen Square Brain Bank i London der vi vil undersøke DNA-metylering i hjernevev fra pasienter med multisystematrofi og friske kontroller i betydelig større skala enn noen har gjort tidligere. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å få store nok tall og tilstrekkelig statistisk styrke ved genetiske og epigenetiske studier. Vi samarbeider med store internasjonale nettverk både innen Parkinsons sykdom og multisystematrofi. Spesielt involverer dette prosjektet et nært samarbeid med forskere ved Department of Molecular Neuroscience, University College London og National Institutes of Health, USA. Det er planlagt at doktorgradsstipendiaten i prosjektet skal gjennomføre et forskningsopphold i London vårsemesteret 2020.

En genetisk tilnærming til nevroinflammasjon ved Parkinsons sykdom og relaterte tilstanderEn bedre forståelse av de molekylære sykdomsmekanismene ved nevrodengenerative sykdommer er avgjørende for å utvikle ny behandling. Nye funn tyder på at immunsystemet har en viktigere rolle enn man før har trodd. I dette prosjektet gjør vi genetiske og epigenetiske analyser for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofi.Parkinsons sykdom er en bevegelsesforstyrrelse som rammer 1-2% av befolkningen over 60 år. Sykdommen gir også en rekke ikke-motoriske symptomer, inkludert kognitiv svikt og demens. Det finnes i dag ingen tilgjengelig behandling som kan bremse eller stanse sykdomsutviklingen. En bedre forståelse av de molekylære sykdomsprosessene er avgjørende for å kunne utvikle ny, målrettet behandling. Genetisk forskning har de siste tiår gitt viktig ny innsikt. Flere typer genetiske studier tyder på at immunsystemet kan spille en viktigere rolle ved Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, enn hva man tidligere har erkjent. Detaljene om hvordan dette foregår vet vi imidlertid foreløpig lite om. Dette prosjektet benytter genetiske og epigenetiske metoder for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofi. En delstudie har som hovedmål å undersøke DNA-metylering i ulike typer immunceller hos pasienter med Parkinsons sykdom og friske kontrollpersoner. DNA-metylering er en såkalt epigenetisk mekanisme, som handler om reguleringen av hvilke gener som brukes i cellen. Vår hypotese er at avvik i denne reguleringen vil kunne være en ledetråd til å forstå hvilke immungener og hvilke celletyper som er viktige for utviklingen av Parkinsons sykdom. Pasientene rekrutteres ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, og blodprøvene behandles i laboratoriet for å separere ulike klasser av immunceller, før vi ekstraherer DNA for metyleringsanalyser. Så langt vi vet, har ingen gjort tilsvarende studier av immunceller ved Parkinsons sykdom tidligere. Vi har i 2018 nådd vårt mål om å samle immunceller fra 25 pasienter og 25 kontroller, og prøvene klargjøres nå for metyleringsanalyser. Multisystematrofi er en nevrodegenerativ sykdom som har en rekke fellestrekk med Parkinsons sykdom, men som også skiller seg fra Parkinson på vesentlige punkter. Fordi sykdommen er langt sjeldnere, har ikke forskningen kommet like langt. En bedre forståelse av hva som er felles og hva som er ulikt på tvers av beslektede hjernesykdommer vil være viktig for å bringe feltet videre i retning av ny behandling. I en delstude vil se om sammenhenger som tildligere er funnet mellom genetikk og immumekanismer ved Parkinsons sykdom, også kan sees i data fra multisystematrofi. Det er vist at risiko for Parkinsons sykdom påvirkes av såkalt HLA-type. HLA er molekyler på celleoverflaten som gjenkjennes av de hvite blodecllene, en svært sentral mekanisme ved immunsystemet. Vi vil gjøre avanserte analyser av storskala genetiske data for å estimere HLA-type hos multisystematrofi-pasienter og friske kontroller og se om en tilsvarende assosiasjon eksisterer også her. Vi vil også gjøre studier av DNA-metylering ved multisystematrofi. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å få store nok tall og tilstrekkelig statistisk styrke ved genetiske og epigenetiske studier. Vi samarbeider med store internasjonale nettverk både innen Parkinsons sykdom og multisystematrofi. Spesielt involverer dette prosjektet et nært samarbeid med forskere ved Department of Molecular Neuroscience, University College London og National Institutes of Health, USA. Vi har i 2018 bidratt med et mindre antall skandiaviske prøver til en stor, internasjonal genetisk studie av multisystematrofi, og våre immunprosjekter vil bygge videre på resultater fra denne. Det er planlagt at doktorgradsstipendiaten i prosjektet skal gjennomføre et forskningsopphold i London senere i prosjektperioden.

En genetisk tilnærming til nevroinflammasjon ved Parkinsons sykdom og relaterte tilstanderEn bedre forståelse av de molekylære sykdomsmekanismene ved nevrodengenerative sykdommer er avgjørende for å utvikle ny behandling. Nye funn tyder på at immunsystemet har en viktigere rolle enn man før har trodd. I dette prosjektet gjør vi genetiske og epigenetiske analyser for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofi.Parkinsons sykdom er en bevegelsesforstyrrelse som rammer 1-2% av befolkningen over 60 år. Sykdommen gir også en rekke ikke-motoriske symptomer, inkludert kognitiv svikt og demens. Det finnes i dag ingen tilgjengelig behandling som kan bremse eller stanse sykdomsutviklingen. En bedre forståelse av de molekylære sykdomsprosessene er avgjørende for å kunne utvikle ny, målrettet behandling. Genetisk forskning har de siste tiår gitt viktig ny innsikt. Flere typer genetiske studier tyder på at immunsystemet kan spille en viktigere rolle ved Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative sykdommer, enn hva man tidligere har erkjent. Detaljene om hvordan dette foregår vet vi imidlertid foreløpig lite om. Dette prosjektet benytter genetiske og epigenetiske metoder for å studere immunmekanismer ved Parkinsons sykdom og multisystematrofi. En delstudie har som hovedmål å undersøke DNA-metylering i ulike typer immunceller hos pasienter med Parkinsons sykdom og friske kontrollpersoner. DNA-metylering er en såkalt epigenetisk mekanisme, som handler om reguleringen av hvilke gener som brukes i cellen. Vår hypotese er at avvik i denne reguleringen vil kunne være en ledetråd til å forstå hvilke immungener og hvilke celletyper som er viktige for utviklingen av Parkinsons sykdom. Pasientene rekrutteres ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, og blodprøvene behandles i laboratoriet for å separere ulike klasser av immunceller, før vi ekstraherer DNA for metyleringsanalyser. Så langt vi vet, har ingen gjort tilsvarende studier av immunceller ved Parkinsons sykdom tidligere. Vi har utviklet en laboratorieprotokoll for dette arbeidet, og inklusjon av pasienter og kontroller i studien er nå i gang. Målet er å ha samlet immunceller fra 25 pasienter og 25 kontroller i løpet av 2018. Multisystematrofi er en nevrodegenerativ sykdom som har en rekke fellestrekk med Parkinsons sykdom, men som også skiller seg fra Parkinson på vesentlige punkter. Fordi sykdommen er langt sjeldnere, har ikke forskningen kommet like langt. En bedre forståelse av hva som er felles og hva som er ulikt på tvers av beslektede hjernesykdommer vil være viktig for å bringe feltet videre i retning av ny behandling. I en delstude vil se om sammenhenger som tildligere er funnet mellom genetikk og immumekanismer ved Parkinsons sykdom, også kan sees i data fra multisystematrofi. Det er vist at risiko for Parkinsons sykdom påvirkes av såkalt HLA-type. HLA er molekyler på celleoverflaten som gjenkjennes av de hvite blodecllene, en svært sentral mekanisme ved immunsystemet. Vi vil gjøre avanserte analyser av storskala genetiske data for å estimere HLA-type hos multisystematrofi-pasienter og friske kontroller og se om en tilsvarende assosiasjon eksisterer også her. Vi vil også gjøre studier av DNA-metylering ved multisystematrofi. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å få store nok tall og tilstrekkelig statistisk styrke ved genetiske og epigenetiske studier. Vi samarbeider med store internasjonale nettverk både innen Parkinsons sykdom og multisystematrofi. Spesielt involverer dette prosjektet et nært samarbeid med forskere ved Department of Molecular Neuroscience, University College London. Det er planlagt at doktorgradsstipendiaten i prosjektet skal gjennomføre et seks måneders forskningsopphold der senere i prosjektperioden.