eRapport

Vaccines that induce broadly protective antibodies against influenza virus

Prosjekt
Prosjektnummer
2017066
Ansvarlig person
Gunnveig Grødeland
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Forskerstipend
Helsekategori
Inflammatory and Immune System
Forskningsaktivitet
3. Prevention
Rapporter
2021 - sluttrapport
Dagens influensavaksiner har store svakheter når det gjelder effekt, mye grunnet en lang produksjonstid som gjør at man i prinsippet må gjette hvilket virus som vil forårsake neste års epidemi. Hensikten med dette prosjektet var å utvikle nye vaksineformater som kan gi bred beskyttelse mot mange ulike typer av influensa. Årlige utbrudd av influensa gjør at de fleste av oss har et ufrivillig nært forhold til denne infeksjonssykdommen. De årlige utbruddene er forårsaket av mindre endringer i de ytre proteinene på viruset (hemagglutinin og neuraminidase) som medfører at immunsystemet ikke alltid gjenkjenner viruset selv om det allerede har møtt en tidligere variant (antigenisk drift). I tillegg til disse årlige mindre endringene, vil det med jevne mellomrom oppstå større og mer radikale endringer (antigenisk skift), som gjør at befolkningen står mer eller mindre ubeskyttet mot sykdom. Influensavaksiner anno 2022 produseres primært ved at virus dyrkes i egg. Dette tar ganske lang tid, og i praksis må det foretas en kvalifisert gjetning av hvilke virus som vil bli mest aktuelle ved neste influensasesong allerede nesten et år i forveien. Hensikten med dette prosjektet var å utvikle nye og bedre vaksiner som kan gi beskyttelse mot flere (eller alle) varianter av influensa. Overflaten på influensaviruset er dominert av hemagglutinin, som har som funksjon å binde sialinsyre på vertens celler slik at viruset kan trenge inn. Konvensjonelle influensavaksiner lager antistoffer mot hemagglutinin som kan hindre binding til sialinsyre, og dermed også blokkere viruset. En utfordring er imidlertid at hemagglutinin muterer mye, slik at de antistoffene som ble dannet mot fjorårets influensavirus ikke nødvendigvis kan gjenkjenne årets. I dette prosjektet har vi laget vaksiner som inneholder kun en del av hemagglutinin, en del som er konservert mellom de ulike subtypene av influensa. Vi har vist at en DNA-vaksine som koder for den konserverte delen av hemagglutinin kan beskytte mot både H1N1 og H7N9 influensa, og at denne beskyttelsen var mediert av kryssreaktive antistoffer. Vi har også vist at vi kan oppnå bred beskyttelse mot ulike influensatyper ved å blande sammen antigener fra ulike subtyper. Denne strategien ga imidlertid liten grad av kryssreaktive antistoffer, og snarere en bred polyklonal respons mot de ulike komponentene. På den bakgrunn gikk vi videre og designet vaksiner der hensikten ikke var dannelse av bredt kryssreaktive antistoffer, men snarere en blanding av ulike antigener der seleksjonen av disse ville kunne gi flere lag av beskyttelse. Som et eksempel, inneholder disse vaksinene hemagglutinin slik at det kan dannes nøytraliserende antistoffer som kan blokkere infeksjon fra et bestemt influensavirus, og i tillegg andre mer konserverte antigener. Hensikten var å danne en kombinasjon av antistoffer og T-celler, og kombinere steriliserende immunitet mot utvalgte virus i kombinasjon med beskyttelse mot sykdom fra andre virusvarianter. Denne vaksinen vil nå videreføres som innovasjonsprosjekt i SPARK Norway, og det er levert inn DOFI til Inven2. Prosjektet har gitt ny kunnskap om dannelse av bredt beskyttende immunresponser, og i tillegg ført til utvikling og testing av flere ulike vaksinestrategier som kan gi bred beskyttelse mot variable virus. Dette er kunnskap som vil være viktig for helsetjenesten fremover når det gjelder både å vurdere risikoen ved nye utbrudd forårsaket av virus med høyt potensiale for mutasjoner (f.eks. SARS-CoV-2), og også for å vurdere hvilke strategier som bør tas i bruk for å begrense konsekvensene av et utbrudd. Videre har prosjektet resultert i utvikling av flere strategier for dannelse av bred immunitet, hvorav en vaksine som videreføres ved et innovasjonsprosjekt i SPARK Norway. På lengre sikt vil dermed denne vaksinen kunne bidra til økt beskyttelse av befolkningen mot ulike former for influensa. Vi står nå midt inne i en pandemi forårsaket av et koronavirus, men vi har de siste tiårene faktisk forventet en influensapandemi. Vi regner fortsatt med at denne vil komme på et eller annet tidspunkt, og dette prosjektet har bidratt til at vi vil være bedre rusten den dagen.

NEI.

2020
Dagens influensavaksiner har store svakheter når det gjelder effekt, mye grunnet en lang produksjonstid som gjør at man i prinsippet må gjette hvilket virus som vil forårsake neste års epidemi. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye vaksineformater som kan gi bred beskyttelse mot mange ulike typer av influensaÅrlige utbrudd av influensa gjør at de fleste av oss har et ufrivillig nært forhold til denne infeksjonssykdommen. De årlige utbruddene er forårsaket av mindre endringer i de ytre proteinene på viruset (hemagglutinin og neuraminidase) som medfører at immunsystemet ikke alltid gjenkjenner viruset selv om det allerede har møtt en tidligere variant (antigenisk drift). I tillegg til disse årlige mindre endringene, vil det med jevne mellomrom oppstå større og mer radikale endringer (antigenisk skift), som gjør at befolkningen står mer eller mindre ubeskyttet mot sykdom. Influensavaksiner anno 2021 produseres primært ved at virus dyrkes i egg. Dette tar ganske lang tid, og i praksis må det foretas en kvalifisert gjetning av hvilke virus som vil bli mest aktuelle ved neste influensasesong allerede nesten et år i forveien. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye og bedre vaksiner som kan gi beskyttelse mot flere (eller alle) varianter av influensa. Overflaten på influensaviruset er dominert av hemagglutinin, som har som funksjon å binde sialinsyre på vertens celler slik at viruset kan trenge inn. Konvensjonelle influensavaksiner lager antistoffer mot hemagglutinin som kan hindre binding til sialinsyre, og dermed også blokkere viruset. En utfordring er imidlertid at hemagglutinin muterer mye, slik at de antistoffene som ble dannet mot fjorårets influensavirus ikke nødvendigvis kan gjenkjenne årets. I dette prosjektet har vi laget vaksiner som inneholder kun en del av hemagglutinin, en del som er konservert mellom de ulike subtypene av influensa. Vi viste forrige år at en DNA-vaksine som koder for den konserverte delen av hemagglutinin kan beskytte mot både H1N1 og H7N9 influensa, og at denne beskyttelsen var mediert av antistoffer. Det siste året har vi videreutviklet denne vaksinen til å også inneholde flere deler av influensaviruset, for å i sum kunne aktivere flere lag av immunresponser. For eksempel kan vi stimulere til dannelse av T-celleresponser mot proteiner som finnes inne i influensaviruset, samtidig som vi kan danne antistoffer mot de ytre influensaproteinene. For å gjøre vaksinen mer anvendelig til ulike formål, har vi testet vaksinen både i form av DNA og protein.

NEI

2019
Dagens influensavaksiner har store svakheter når det gjelder effekt, mye grunnet en lang produksjonstid som gjør at man i prinsippet må gjette hvilket virus som vil forårsake neste års epidemi. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye vaksineformater som kan gi bred beskyttelse mot mange ulike typer av influensa.Årlige utbrudd av influensa gjør at de fleste av oss har et ufrivillig nært forhold til denne infeksjonssykdommen. De årlige utbruddene er forårsaket av mindre endringer i de ytre proteinene på viruset (hemagglutinin og neuraminidase) som medfører at immunsystemet ikke alltid gjenkjenner viruset selv om det allerede har møtt en tidligere variant (antigenisk drift). I tillegg til disse årlige mindre endringene, vil det med jevne mellomrom oppstå større og mer radikale endringer (antigenisk skift), som gjør at befolkningen står mer eller mindre ubeskyttet mot sykdom. Influensavaksiner anno 2020 produseres primært ved at virus dyrkes i egg. Dette tar ganske lang tid, og i praksis må det foretas en kvalifisert gjetning av hvilke virus som vil bli mest aktuelle ved neste influensasesong allerede nesten et år i forveien. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye og bedre vaksiner som kan gi beskyttelse mot flere (eller alle) varianter av influensa. Overflaten på influensaviruset er dominert av hemagglutinin, som har som funksjon å binde sialinsyre på vertens celler slik at viruset kan trenge inn. Konvensjonelle influensavaksiner lager antistoffer mot hemagglutinin som kan hindre binding til sialinsyre, og dermed også blokkere viruset. En utfordring er imidlertid at hemagglutinin muterer mye, slik at de antistoffene som ble dannet mot fjorårets influensavirus ikke nødvendigvis kan gjenkjenne årets. I dette prosjektet har vi laget vaksiner som inneholder kun en del av hemagglutinin, en del som er konservert mellom de ulike subtypene av influensa. Vi har vist at en DNA-vaksine som koder for den konserverte delen av hemagglutinin kan beskytte mot både H1N1 og H7N9 influensa, og at denne beskyttelsen er mediert av antistoffer.

Nei.

2018
Dagens influensavaksiner har store svakheter når det gjelder effekt, mye grunnet en lang produksjonstid som gjør at man i prinsippet må gjette hvilket virus som vil forårsake neste års epidemi. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye vaksineformater som kan gi bred beskyttelse mot mange ulike typer av influensa.Vi forbinder gjerne influensa med ubehag og noen dager i sengen. For utsatte grupper (eller nye influensatyper) kan influensa imidlertid i verste fall medføre død. Ettersom vi i dag vanskelig kan forestille oss en snarlig utryddelse av influensa er det viktig å drive forskning på nye og forbedrede vaksiner med økt effekt og rask tilgjengelighet. Årlige utbrudd av influensa gjør at de fleste av oss har et ufrivillig nært forhold til denne infeksjonssykdommen. De årlige utbruddene er forårsaket av mindre endringer i de ytre proteinene på viruset (hemagglutinin og neuraminidase) som medfører at immunsystemet ikke alltid gjenkjenner viruset selv om det allerede har møtt en tidligere variant (antigenisk drift). I tillegg til disse årlige mindre endringene, vil det med jevne mellomrom oppstå større og mer radikale endringer (antigenisk skift), som gjør at befolkningen står mer eller mindre ubeskyttet mot sykdom. Influensavaksiner anno 2019 produseres primært ved at virus dyrkes i egg. Dette tar ganske lang tid, og i praksis må det foretas en kvalifisert gjetning av hvilke virus som vil bli mest aktuelle ved neste influensasesong allerede nesten et år i forveien. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle nye og bedre vaksiner som kan gi beskyttelse mot flere (eller alle) varianter av influensa. Vi har tidligere utviklet et vaksinekonsept hvor antigen målstyres direkte til spesielle immunceller, et konsept som øker vaksineeffektiviteten betraktelig. Vaksinen injiseres i form av DNA, og ved applisering av små elektriske pulser vil dette tas opp av omkringliggende celler. Disse cellene produserer så selve vaksineproteinet som deretter målstyres til riktig immuncelle. Vi har tidligere vist at målstyring av influensa hemagglutinin til MHC II molekyler er spesielt effektivt for induksjon av beskyttende antistoffer. Disse antistoffene kan gi steriliserende immunitet mot den influensastammen som tilsvarer det vaksineinnsatte hemagglutininet, men beskytter i veldig liten grad mot andre typer influensa. For å utvikle mer universelle influensavaksiner har vi her laget en vaksine som kun inneholder en konservert del av hemagglutinin. Vaksineringer med denne vaksinen i mus viser at vi nå kan indusere antistoffer som kryssreagerer med et bredt spekter av influensatyper, og som kan beskytte mot mange ulike typer influensa. Et annet vaksineformat som vi utvikler er å injisere en blanding av influensaproteiner fra mange ulike typer influensavirus i en vaksinebolus. Tanken her er at likhetene vil ha en konsentrasjonsdominans over variable områder, og at vi derfor fortrinnsvis vil indusere antistoffer mot de konserverte områdene. Vi har så langt vist at strategien kan indusere antistoffer som kryssreagerer med en rekke ulike influensasubtyper, og at vaksinen kan beskytte bredt mot ulike influensavirus. Det som derimot ikke er klart, er hvilke immunologiske mekanismer som er avgjørende for beskyttelsen som vi ser i mus etter vaksinering, så vi arbeider i øyeblikket med å bestemme mekanismen bak denne effekten.

Prosjektleder var 4 måneder ved The Scripps Research Institute (TSRI) i San Diego høsten 2017, og gjennomførte forsøk i CR9441 knock-in mice.

2017
Formålet med prosjektet er å utvikle nye vaksinestrategier som kan gi bred beskyttelse mot ulike typer influensa. Forskningen ble for denne perioden gjennomført ved The Scripps Research Institute i San Diego, og viste at det er mulig å oppnå bred beskyttelse etter DNA vaksinering i mus med en konservert del av overflateproteinet på influensaviruset.Dagens influensavaksiner har svakheter hva angår både effekt og produksjonstid. I beste fall kan vaksinen produseres i løpet av 6-8 måneder, noe som er for lang tid skulle det komme et virus med pandemisk potensiale. Den lange produksjonstiden medfører også at valget av akkurat hvilke virus som skal inngå i vaksinen må foretas nesten et år i forkant av den forventede epidemien eller pandemien. Til tross for kontinuerlig global overvåking av influensavirusene som sirkulerer i både mennesker, fugler og dyr, er det vanskelig å forutsi hvilke mutasjoner som vil oppstå det neste året. Siden dagens influensavaksine kun kan beskytte mot de influensatypene som er inkluderte i vaksinen, er dette en av grunnene til at de ikke er like gode hvert år: man har rett og slett gjettet feil om hvilke mutasjoner som kom til å oppstå. Formålet med dette prosjektet er å utvikle nye vaksinestrategier som kan indusere en bredere beskyttelse mot ulike typer influensa. Høsten 2018 forsket jeg på flere slike strategier ved The Scripps Research Institute i San Diego, og dette arbeidet kommer til å fortsette i Oslo de neste årene. Det er tidligere vist at noen biter av overflateproteinene på influensaviruset er felles for mange av de ulike typene influensa. Når du smittes av influensa vil immunsystemet vanligvis ikke lage noe særlig med immunresponser mot disse bitene, så et spørsmål er hvordan man kan presentere disse bitene slik at de faktisk gjenkjennes av immunsystemet, og at det derfor lages antistoffer mot dem. En strategi er å endre disse bitene slik at de lettere kan gjenkjennes av de B cellene man i dag regner som det mest lovende utgangspunktet for å lage kryssreagerende antistoffer. Problemet er bare da at disse bitene ikke alene er tilstrekkelige til å lage kraftige nok immunresponser. For å løse denne utfordringen, har vi satt dem inn i et vaksineformat der de vil bli presentert spesifikt til de immuncellene som er mest relevante for å danne beskyttende antistoffer. Per dags dato har vi vist at denne strategien kan indusere antistoffer som binder mange ulike typer av influensa. En annen vaksinestrategi for å danne bredt beskyttende antistoff er å blande en større mengde overflateproteiner fra ulike influensatyper. Ved å inkludere mange ulike typer er tanken av man vil få indusert antistoffer mot de delene som er felles for de ulike influensatypene. De områdene som er felles for de ulike influensatypene vil ha høyere konsentrasjon enn de som er spesifikke for en bestemt type. På den måten vil en få usynliggjort de spesifikke områdene, og samtidig tydeliggjort for immunsystemet de konserverte områdene som er felles for mange influensatyper. Resultatene så langt tyder på at vi kan indusere bred beskyttelse mot influensa med denne strategien i mus.
Vitenskapelige artikler
Andersen TK, Grødeland G

The vaccines can keep up with the SARS-CoV-2 mutations.

Tidsskr Nor Laegeforen 2021 02 23;141(3). Epub 2021 feb 1

PMID: 33624975

Nguyen D, Simmonds P, Steenhuis M, Wouters E, Desmecht D, Garigliany M, Romano M, Barbezange C, Maes P, Van Holm B, Mendoza J, Oyonarte S, Fomsgaard A, Lassaunière R, Zusinaite E, Resman Rus K, Avšic-Županc T, Reimerink JH, Brouwer F, Hoogerwerf M, Reusken CB, Grodeland G, Le Cam S, Gallian P, Amroun A, Brisbarre N, Martinaud C, Leparc Goffart I, Schrezenmeier H, Feys HB, van der Schoot CE, Harvala H

SARS-CoV-2 neutralising antibody testing in Europe: towards harmonisation of neutralising antibody titres for better use of convalescent plasma and comparability of trial data.

Euro Surveill 2021 07;26(27).

PMID: 34240697

Andersen TK, Bodin J, Oftung F, Bogen B, Mjaaland S, Grødeland G

Pandemic Preparedness Against Influenza: DNA Vaccine for Rapid Relief.

Front Immunol 2021;12():747032. Epub 2021 okt 8

PMID: 34691056

Zhou F, Hansen L, Pedersen G, Grødeland G, Cox R

Matrix M Adjuvanted H5N1 Vaccine Elicits Broadly Neutralizing Antibodies and Neuraminidase Inhibiting Antibodies in Humans That Correlate With

Front Immunol 2021;12():747774. Epub 2021 nov 23

PMID: 34887855

Vaksdal HH, Grødeland G

How effective is the COVID-19 vaccine for older persons?

Tidsskr Nor Laegeforen 2021 12 14;141(18). Epub 2021 nov 15

PMID: 34911279

Grodeland G, Fossum E, Bogen B

Targeting of HA to chemokine receptors induces strong and cross-reactive T cell responses after DNA vaccination in pigs.

Vaccine 2020 02 05;38(6):1280-1285. Epub 2019 des 10

PMID: 31836256

Grødeland G, Baranowska-Hustad M, Abadejos J, Blane TR, Teijaro J, Nemazee D, Bogen B

Induction of Cross-Reactive and Protective Antibody Responses After DNA Vaccination With MHCII-Targeted Stem Domain From Influenza Hemagglutinin.

Front Immunol 2020;11():431. Epub 2020 mar 25

PMID: 32269566

Andersen TK, Huszthy PC, Gopalakrishnan RP, Jacobsen JT, Fauskanger M, Tveita AA, Grødeland G, Bogen B

Enhanced germinal center reaction by targeting vaccine antigen to major histocompatibility complex class II molecules.

NPJ Vaccines 2019;4():9. Epub 2019 feb 11

PMID: 30775000

Mooij P, Grødeland G, Koopman G, Andersen TK, Mortier D, Nieuwenhuis IG, Verschoor EJ, Fagrouch Z, Bogers WM, Bogen B

Needle-free delivery of DNA: Targeting of hemagglutinin to MHC class II molecules protects rhesus macaques against H1N1 influenza.

Vaccine 2019 02 04;37(6):817-826. Epub 2019 jan 9

PMID: 30638800

Anderson AM, Baranowska-Hustad M, Braathen R, Grodeland G, Bogen B

Simultaneous Targeting of Multiple Hemagglutinins to APCs for Induction of Broad Immunity against Influenza.

J Immunol 2018 Mar 15;200(6):2057-2066. Epub 2018 feb 2

PMID: 29427414

Taxt, Arne Michael; Grødeland, Gunnveig; Lind, Andreas ; Müller, Fredrik

Status for vaksineutvikling mot covid-19

Tidsskriftet - Den norske legeforening

Deltagere
  • Bjarne Bogen Prosjektdeltaker
  • Gunnveig Grødeland Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler