eRapport

Photochemical Strategies Enhancing the Efficacy of Cancer Immunotherapies

Prosjekt
Prosjektnummer
2017068
Ansvarlig person
Pål Kristian Selbo
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Forskerstipend
Helsekategori
Cancer
Forskningsaktivitet
5. Treatment Developement
Rapporter
2021 - sluttrapport
Hovedmålet med dette prosjektet var å etablere fotomedisinske metoder for å aktivere immunforsvaret til å gå til angrep på kreftceller v.h.a. lysaktivering av kreftvaksiner eller antistoff koblet til kreftlegemidler. I løpet av denne prosjektperioden er det blitt publisert 14 PubMed-registrerte artikler (+ et klinisk arbeid in press) og en DOFI/patentsøknad er innsendt. I tillegg er det blitt uteksaminert 4 masterstudenter og to doktorgrader/PhD er oppnådd. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en teknologi vi har utviklet for å levere/forsterke kreftmedisiner inne i kreftceller. En celle er omgitt av en hinne kalt cellemembran som mange typer medikamenter ikke kan trenge igjennom, men blir heller tatt inn i kreftcellen ved at cellen bukter seg innover og kapsler inn molekylene i såkalte vesikler/bobler kalt endosomer og lysosomer. I disse vesiklene blir legemiddelet stengt inne eller brutt ned av enzymer om de ikke kommer seg ut. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene. Et av de viktigste funnene i dette prosjektet er samarbeidet med PCI Biotech hvor vi dokumenterer i et klinisk fase-1 studium at PCI-metoden er trygg og øker stimulering av antigenspesifikke og cytotoksiske CD8+ T-lymfocytter (CTL, også kjent som T-dreperceller) etter vaksinering med HPV-peptider i friske frivillige personer. Dette bekrefter våre tidligere prekliniske funn i dyremodeller her ved Radiumhospitalet. Det kliniske studiet viser at PCI øker effekten av profylaktiske vaksiner. Preklinisk har vi også vist at PCI-metoden øker effekten av terapeutiske, peptid-baserte kreftvaksiner (artikkel vil bli sendt inn om kort tid). Resultatene ble presentert på ESMO Immuno-Oncology Congress (Selbo PK, Poster, Annals of Oncology, 2019) og publisert i Frontiers of Immunology i 2020 av Otterhaug T et al. med tittelen "Photochemical Internalization Enhanced Vaccination Is Safe, and Gives Promising Cellular Immune Responses to an HPV Peptide-Based Vaccine in a Phase I Clinical Study in Healthy Volunteers". Arbeidet bygde på en rekke prekliniske studier gjort i samarbeid mellom oss, PCI Biotech, NTNU og Universitetssykehuset/Universitetet i Zürich. Samarbeidet med Trondheim ledet bl.a. til viktige forskningsfunn der vi viste at PCI-metoden kraftig øker presentasjonen av vaksine-antigener på MHC klasse I, noe som er viktig for aktivering av CTL (Haug M, et al. 2018). Dette prosjektet har også bygget videre på ideen om å bruke PCI-teknologien til å øke effekten av immunotoksiner, dvs. antistoff (målrettet mot reseptorer overuttrykt på overflaten av kreftceller) koblet til cytotoksiske proteiner (toksiner). I det kanskje mest interessante funnet viser vi at man kan bruke antistoff rettet mor PD-L1 til å frakte inn i kreftcellene et protein-toksin som effektivt dreper kreftcellene etter PCI. PD-L1 er for tiden et av de mest omtalte "targets" i immunterapifeltet. Det er vist at kreftceller og/eller stromaceller i kreftsvulsten med PD-L1 er i stand til å undertrykke noen av de viktigste immuncellene i kroppen, nemlig CTL-cellene som er nevnt over. I vår artikkel (Wong & Selbo, "Light-controlled elimination of PD-L1+ cells" publisert i Journal of Photochemistry and Photobiology B, 2021. foreslår vi at dette kan være en metode for selektiv og lys-styrt eliminering av alle type celler i en kreftsvulst som er positiv for PD-L1, altså en ny type fotokjemisk blokkering av immunologisk sjekkpunkt (eller: vi blender kreftcellene med sterkt lys og gift og dermed ødelegger deres mulighet til å undertrykke immunforsvaret!). Relevant for dette prosjektet er at det er vist i en rekke uavhengige publikasjoner at PD-L1 også er overuttrykt på kreftceller med stamcellebiologi. Vi har også vist at kombinasjonen mellom lys og lyssensitivt medikament (TPCS2a/fimaporfin) på kreftceller er i stand til å ødelegge cellenes evne til å utføre autofagi, som er en resistensmekanisme mot ulike kreftmedisiner. Vi takker HSØ for langvarig støtte! Våre prekliniske og kliniske funn som viser at PCI-metoden øker effekten av peptid og protein-baserte vaksiner kan i fremtiden ha implikasjoner for behandling av pasienter med kreft (terapeutisk kreftvaksiner). Vi utelukker heller ikke at PCI kan i fremtiden brukes til å øke effekten av profylaktiske vaksiner mot patogene mikrober. Dette prosjektet har også ført til melding av oppfinnelse og innsending av DOFI til Inven2, som har ledet prosessen med å få patentsøknad innlevert i USA. Produkt: ATRA+PDT fra Artikkel III: J.J.W.Wong and P.K.Selbo, Photodynamic therapy with retinoic acid, Filed patent: US 63/282,267 (2021). Patentet det er søkt om dekker en kombinatorisk behandlingsmetode basert på bruk av ATRA pluss PDT for behandling av kreftsvulster. Kombinasjonsmetoden har potensiale for bruk som lokal behandling av ikke-opererbare solide kreftformer eller kreftformer som er vanskelig å behandle. Oppfinnelsen vår har også potensiale til å forbedre effektiviteten av fotokjemisk internalisering (PCI) med hensyn til både kreftbehandling, og til å forbedre PCI-basert vaksinasjonseffektivitet, ettersom de mest betydningsfulle signalveiene identifisert av RNAseq-analysen er kjent for å sette i gang inflammatoriske og immunrelaterte responser.

NEI

2020
Hovedmålet med dette prosjektet er å etablere fotomedisinske metoder for å aktivere immunforsvaret til å gå til angrep på kreftceller ved enten lysaktivering av kreftvaksiner eller antistoff koblet til kreftlegemidler. I 2020 publiserte vi fase 1-studiet som viser at vår metode kan øke effekten av vaksiner i friske frivillige mennesker.For flere ulike kreftformer er det nå klinisk etablert at behandling med spesielle antistoff (kontrollpunkthemmere eller check-point inhibitors) aktiverer pasientens eget immunforsvar til å angripe og drepe tumorceller. Problemet med denne type terapi er at den kan gi alvorlige bivirkninger og at den virker kun på en minoritet av pasientene. En annen beslektet og lovende immunterapi er terapeutiske kreftvaksiner, men problemet her er at kliniske utprøvinger viser at de ikke er effektive fordi immunresponsen ikke blir sterk nok til å fjerne alle kreftcellene. I dette prosjektet har vi derfor satt oss som mål å utvikle fotomedisinske metoder for å oppnå sterkere aktivering av immunforsvaret for mer effektiv og trygg bekjempelse av kreft enten ved lysaktivering av terapeutiske kreftvaksiner eller ved bruk av antistoffbaserte medikamenter selektivt rettet mot kreftstamceller. Kreftstamceller er aggressive og svært terapiresistente celler som har tilegnet seg egenskaper lik normale stamceller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en teknologi vi har utviklet for å levere eller forsterke kreftmedisiner inne i kreftceller. En celle er omgitt av en hinne kalt cellemembran som mange typer medikamenter ikke kan trenge igjennom, men blir heller tatt inn i kreftcellen ved at cellen bukter seg innover og kapsler inn molekylene i såkalte vesikler/bobler (kalt endosomer og lysosomer). I disse vesiklene blir legemiddelet fanget opp/stengt inne eller brutt ned av enzymer om de ikke kommer seg ut. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene. Vi bruker et lyssensitivt medikament (fotosensitizer, TPCS2a/fimaporfin), som fester seg på cellemembranen. Når cellen bukter seg inn for å danne vesikler/bobler vil fotosensitizeren bli med inn og sitte fast på overflaten til vesiklene med legemiddelet på innsiden. Ved belysning av cellen vil fotosensitizeren aktiveres og fotokjemiske reaksjoner sørger for at boblene destrueres/sprekkes opp og frigir legemidlet. Kontrollert lyseksponering av tumor sikrer skåning av friskt vev og reduserte bivirkninger. En alternativ strategi er å bruke PCI-metoden til å levere og forsterke terapeutiske kreftvaksineantigener i hud. Her vil profesjonelle immunceller, og spesielt dendrittiske celler (normalt viktig for kroppens kamp mot virus), ta opp PCI-fotosensitizer og vaksineantigen. Etter lysaktivering av vaksinen tar disse cellene med seg antigenet til nærmeste lymfeknute hvor dette blir presentert til cytotoksiske T-celler (CD8 T-lymfocytter) som er de mest effektive immuncellene til å drepe tumorceller. I denne perioden har vi publisert lovende resultater som viser at PCI-metoden 1) er trygg og effektivt øker immunresponsen etter vaksinering i friske, frivillige mennesker (resultatene ble presentert på ESMO Immuno-Oncology Congress, desember 2019 i Genève, Sveits) og 2) er i stand til å effektivt drepe kreftceller med stamcelleegenskaper i motsetning til stråleterapi hvor vi observerte tendens til resistens, noe som styrker PCI-teknologiens bruk for målrettet angrep og drap av kreftstamceller. Vi har også nå, i samarbeid med PCI Biotech, oppnådd eksperimentelle data som viser i ulike musekreftmodeller at både profylaktisk og terapeutisk PCI-vaksinering forsterkes kraftig i kombinasjon med adjuvans sammenlignet med vaksine + adjuvans alene (artikkel er underveis).

Nei.

2019
Aggressive og terapiresistente kreftstamceller kan forklare pasienters dårlige respons på kreftbehandling. Hovedmålet med dette prosjektet er å etablere fotomedisinske metoder for å aktivere immunforsvaret til å gå til angrep på kreftstamceller ved enten lysaktivering av kreftvaksiner eller antistoff koblet til kreftlegemidler.Kreftstamceller er aggressive celler som har tilegnet seg egenskaper lik normale stamceller med verktøy som gjør de svært terapiresistente. Det er klinisk etablert metoder for å aktivere pasientens eget immunforsvar til å angripe og drepe tumorceller, men dette virker kun for en minoritet. Derfor har vi i dette prosjektet satt oss som mål å utvikle fotomedisinske metoder for å oppnå sterkere aktivering av immunforsvaret for mer effektiv bekjempelse av kreft enten ved lysaktivering av kreftstamcelle-rettede vaksiner eller ved bruk av medikamenter selektivt rettet mot kreftstamceller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en teknologi utviklet for å frigjøre store molekyler, f.eks. legemidler, inn i celler som ellers ikke ville nådd innsiden (cytosol eller kjernen) av kreftcellene. En celle er omgitt av en hinne kalt cellemembran som store molekyler ikke kan trenge igjennom, men blir heller tatt inn i kreftcellen ved at cellen bukter seg innover og kapsler inn molekylene i såkalte vesikler/bobler (kalt endosomer og lysosomer). I disse vesiklene blir visse typer legemidler og makromolekyler fanget opp/stengt inne eller brutt ned av enzymer om de ikke kommer seg ut. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene. Vi bruker et lyssensitivt stoff/fotosensitiser, TPCS2a/fimaporfin, som fester seg på cellemembranen. Når cellen bukter seg inn for å danne vesikler vil fotosensitiseren bli med inn og sitte fast på overflaten til vesiklene med legemiddelet på innsiden. Ved belysning av cellen vil fotosensitiseren aktiveres og fotokjemiske reaksjoner sørger for at vesiklene sprekkes opp og frigir legemidlet. Kontrollert lyseksponering av tumor sikrer skåning av friskt vev og resuserte bivirkninger. I 2019 og frem til i dag har vi fått godkjent fire publikasjoner. I den ene, et samarbeid med kolleger i USA: MD Anderson Cancer Center (Rosenblum Lab) og Masonic Cancer Center ved Universitetet i Minnesota (Vallera Lab), viser vi design og rekombinant produksjon av et nytt immunotoksin rettet mot stamcellemarkøren CD133. Kombinasjonen av CD133-målstyrt immunotoksin med PCI resulterte i synergi og effektivt drap av CD133-positive kreftceller. I CD133-negative kontrollceller fikk vi ingen forskjell mellom PCI av immunotoksin og PCI av toksin uten CD133-bindende antistoffragment. I en annet arbeid utført i 2019 (i trykk, 2020) viser vi at lysaktivering (fotodynamisk terapi, PDT) av PCI-fotosensitizeren TPCS2a, i motsetning til stråleterapi, er like effektiv i kolorektale kreftceller med høyt uttrykk av kreftstamcellemarkøren aldehyddehyrogenase (ALDH) som i celler med lavt ALDH-uttrykk. Disse resultatene indikerer at ALDH-positive kolorektale kreftceller ikke er resistente mot TPCS2a, noe som styrker PCI-teknologiens bruk mot kreftstamceller. I den tredje publikasjonen (med kolleger her på Avdeling for strålingsbiologi, OUS) viser vi at PCI øker effekten av kreftlegemidlet sunitinib in vitro hvis sunitinib gis etter fotokjemisk eksponering. Gis det samtidig får man fotokjemisk degradering av sunitinib noe som medfører antagonisme. In vivo førte kombinasjonen til dårlig tumorrespons, noe som korrelerte med lavere influks av T-celler inn i tumor sammenlignet med PDT eller sunitinib alene. I den fjerde artikkelen har vi skrevet et review sammen med kolleger ved Universitetssykehuset i Zurich hvor vi oppsumerer PCI teknologien og dets bruk for å øke effekten av immunotoksiner og kreftvaksiner.

NEI

2018
Agressive og terapiresistente kreftstamceller kan forklare pasienters dårlige respons på kreftbehandling. Hovedmålet med dette prosjektet er å etablere fotomedisinske metoder for å aktivere immunforsvaret til å gå til angrep på kreftstamceller ved enten lysaktivering av kreftvaksiner eller antistoff koblet til kreftlegemidler.Kreftstamceller er aggressive kreftceller som har tilegnet seg egenskaper lik normale stamceller. Dvs. at de har effektive «verktøy» som gjør de svært terapiresistente og kan derfor være en viktig årsak til nedsatt terapirespons. Det er nå vist at det er mulig å aktivere kroppens eget immunforsvar til å angripe og drepe tumorens kreftceller. Utfordringen er at dette virker kun på en minoritet av pasientene. Derfor, i dette prosjektet ønsker vi å utvikle en fotomedisinsk metode for å oppnå sterkere aktivering av immunforsvaret for mer effektiv bekjempelse av kreft. Dette vil vi forsøke å oppnå enten ved lysaktivering av kreftstamcellebaserte vaksiner eller immunterapeutiske medikamenter. Vår(e) metode(r) vil forhåpentligvis hjelpe immunsystemet med å gjenkjenne og bekjempe kreftceller, særlig kreftstamceller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en leveringsmetode for medisiner vi har etablert og som vi her ønsker å bruke for levering av vaksiner til antigen-presenterende celler, hvorav dendrittiske celler (DC) er de mest profesjonelle. Vaksineantigen blir prosessert intracellulært og deretter presentert på utsiden av cellen på reseptorer kalt MHC-proteiner, enten klasse 1 (MHC-I) og klasse 2 (MHC-II). For å få trigget en respons hvor cellene i immunsystemet tar hånd om kreftcellene er det ønskelig at antigenet bindes til MHC-I fordi man her får trigget de mest effektive immuncellene mot tumor, dvs. cytotoksiske CD8+ T celler. Dersom T-cellene gjenkjenner materialet som fremmed (neo-antigen fra tumor) kan man få trigget en immunrespons. Antigener blir tatt inn i DC-er ved at cellen bukter seg innover og kapsles inn i såkalte vesikler: endosomer og lysosomer. I lysosomene vil antigen bli brutt ned til mindre biter om de ikke kommer seg ut til cytosol. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene vha. et lyssensitivt stoff (fotosensibiliserende stoff) som akkumulerer selektivt på overflaten til endosomer og lysosomer hvor antigenet er på innsiden. Når DC blir eksponert for lys vil lyset aktivere det lyssensitive stoffet, og man får en fotokjemisk reaksjon som fører til at vesiklene sprekker opp. Antigen blir dermed frigitt til cytosol og videre prosessert for presentasjon, særlig på MHC-I, som resulter i aktivering av T-dreperceller. Prinsippene for dette har vi allerede vist ved bruk av modellvaksiner. I 2018 har vi fått publisert tre publikasjoner, hvorav to direkte relevant for dette prosjektet. I den ene, et samarbeid med kolleger ved NTNU og PCI Biotech viser vi direkte bevis på at PCI kraftig stimulerer presentasjon av antigener på MHC-I og at dette medfører til stimulering av antigen-spesifikke cytotoksiske CD8+ T-celler. I den andre publikasjonen, samarbeid med kolleger i USA: Harvard Medical School (Ferrone) og MD Anderson Cancer Center (Rosenblum), viste vi at man kan bruke PCI til å målrette et immunterapeutisk angrep på en svært aggressiv form for brystkreft (TNBC) og ikke-pigmenterte melanomer. Her viste vi også at kjemoterapiresistente melanomer var sensitive for fotokjemisk behandling. Den tredje publikasjonen (med kolleger ved University of Amsterdam) viser vi at PCI øker effekten av antibiotika mot bakterier (inkl. gule stafylokokker) som kan være et problem for kreftpasienter med lokal infeksjon i f.eks. operasjonssår eller sår i hud.

NEI

2017
Notorisk terapiresistente kreftstamceller kan forklare at mange pasienter responderer dårlig på kreftbehandling. Hovedmålet med dette prosjektet er å etablere fotomedisinske metoder for å aktivere immunforsvaret til å gå til angrep på kreftstamceller ved enten lysaktivering av kreftvaksiner eller antistoff koblet til kreftlegemidler.Kreftstamceller er aggresive kreftceller som har tilegnet seg egenskaper lik kroppens normale stamceller. Dvs. at de har et sterkt beskyttelsesapparat som gjør de svært terapiresistente og kan derfor være en viktig årsak til nedsatt terapirespons. Det er nå vist at det er mulig å stimulere kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftceller. Men, dette virker kun på en minoritet av pasientene. I dette prosjektet ønsker vi å utvikle en lys/laser-basert (fotomedisinsk) metode for å oppnå sterkere aktivering av immunforsvaret for bekjempelse av kreft. Dette vil vi forsøke å oppnå enten ved lysaktivering av kreftstamcellebaserte vaksiner eller immunterapeutiske medikamenter. Vår(e) metode(r) vil forhåpentligvis hjelpe immunsystemet med å gjenkjenne og bekjempe kreftceller, særlig kreftstamceller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en lysmetode som vil bli benyttet i dette prosjektet til å levere vaksiner til antigen-presenterende celler, hvorav dendrittiske celler (DC) er de mest profesjonelle. Vaksineantigen blir prossesert intracellulært av DC og deretter presentert på utsiden av cellen på reseptorer kalt MHC (HLA)-proteiner, enten klasse 1 (MHC-I) og klasse 2 (MHC-II). For å få trigget en respons hvor cellene i immunsystemet tar hånd om kreftcellene er det ønskelig at antigenet bindes til MHC-I fordi man her får trigget de mest effektive immuncellene mot tumor, dvs. cytotoksiske CD8+ celler (T-dreperceller). Dersom T-cellene gjenkjenner materialet som fremmed (tumor-assosiert antigen(er)) kan man få trigget en immunrespons. Antigener blir tatt inn i DC-er ved at cellen bukter seg innover og kapsles inn i såkalte vesikler: endosomer og lysosomer. I lysosomene vil antigen bli brutt ned til mindre biter om de ikke kommer seg ut til cytosol. Ved hjelp av PCI-teknologien kan man få åpnet opp nettopp disse vesiklene vha. et lyssensitivt stoff (fotosensibiliserende stoff) som akkumulerer selektivt på overflaten til endosomer og lysosomer hvor antigenet er på innsiden. Når DC blir eksponert for lys vil lyset aktivere det lyssensitive stoffet, og man får en fotokjemisk reaksjon som fører til at vesiklene sprekker opp. Antigen blir dermed frigitt til cytosol og videre prosessert for presentasjon, særlig på MHC-I, som resuleter i aktivering av T-dreperceller. Prinsippene for dette har vi allerede vist ved bruk av modellvaksiner. Vi er nå fortsatt i en fase der vi evaluerer forskjellige metoder for isolering av såkalte kreftstamceller. Paralellt med dette har vi publisert to relevante arbeid i 2017. I det ene viser vi at repiterende fotokjemisk behandling av brystkreftceller fører til utvikling av terapiresistens. Vi fant ulike mekanismer for dette og brukte kunnskapen til å selektivt drepe disse cellene vha. PCI av et antistoff mot EGFR koblet til toxinet saporin. I den andre publikasjonen, med Prof. Stefan Krauss gruppe, viste vi at man kan bruke PCI-metoden til å målrette et immunoterapeutisk angrep på kjemoresistente kreftceller fra bukspyttkjertel. Et overraskende funn her var at 5-FU-resistente kreftceller var hypersensitive for fotokjemisk behandling. Vi fant også at autofagi er en viktig mekanisme for kjemoresistens, noe som er i tråd med publiserte data fra andre forskningsgrupper. PCI av et CD105/Endoglin-målrettet immunotoxin (monoklonalt antistoff mot human CD105 kjemisk konjugert til toxinet saporin) ble i dette studiet vist å være både selektivt og effektivt mot 5-FU-resistente kreftceller fra bukspyttkjertel.
Vitenskapelige artikler
Vikan AK, Kostas M, Haugsten EM, Selbo PK, Wesche J

Efficacy and Selectivity of FGF2-Saporin Cytosolically Delivered by PCI in Cells Overexpressing FGFR1.

Cells 2021 06 12;10(6). Epub 2021 jun 12

PMID: 34204611

Weisheit S, Wegner CS, Ailte I, Radulovic M, Weyergang A, Selbo PK, Brech A

Inhibiting autophagy increases the efficacy of low-dose photodynamic therapy.

Biochem Pharmacol 2021 12;194():114837. Epub 2021 nov 12

PMID: 34780750

Wong JJW, Selbo PK

Light-controlled elimination of PD-L1+ cells.

J Photochem Photobiol B 2021 Dec;225():112355. Epub 2021 nov 7

PMID: 34768077

Šošic L, Selbo PK, Kotkowska ZK, Kündig TM, Høgset A, Johansen P

Photochemical Internalization: Light Paves Way for New Cancer Chemotherapies and Vaccines.

Cancers (Basel) 2020 Jan 09;12(1). Epub 2020 jan 9

PMID: 31936595

Jerjes W, Theodossiou TA, Hirschberg H, Høgset A, Weyergang A, Selbo PK, Hamdoon Z, Hopper C, Berg K

Photochemical Internalization for Intracellular Drug Delivery. From Basic Mechanisms to Clinical Research.

J Clin Med 2020 Feb 14;9(2). Epub 2020 feb 14

PMID: 32075165

Wong JJW, Selbo PK

High aldehyde dehydrogenase activity does not protect colon cancer cells against TPCS

Photochem Photobiol Sci 2020 Mar 01;19(3):308-312. Epub 2020 feb 28

PMID: 32108197

Wong JJW, Berstad MB, Fremstedal ASV, Berg K, Patzke S, Sørensen V, Peng Q, Selbo PK, Weyergang A

Photochemically-Induced Release of Lysosomal Sequestered Sunitinib: Obstacles for Therapeutic Efficacy.

Cancers (Basel) 2020 Feb 11;12(2). Epub 2020 feb 11

PMID: 32053965

Otterhaug T, Janetzki S, Welters MJP, Håkerud M, Nedberg AG, Edwards VT, Boekestijn S, Loof NM, Selbo PK, Olivecrona H, van der Burg SH, Høgset A

Photochemical Internalization Enhanced Vaccination Is Safe, and Gives Promising Cellular Immune Responses to an HPV Peptide-Based Vaccine in a Phase I Clinical Study in Healthy Volunteers.

Front Immunol 2020;11():576756. Epub 2021 jan 8

PMID: 33488576

Olsen CE, Cheung LH, Weyergang A, Berg K, Vallera DA, Rosenblum MG, Selbo PK

Design, Characterization, and Evaluation of scFvCD133/rGelonin: A CD133-Targeting Recombinant Immunotoxin for Use in Combination with Photochemical Internalization.

J Clin Med 2019 Dec 26;9(1). Epub 2019 des 26

PMID: 31888091

Zhang X, de Boer L, Heiliegers L, Man-Bovenkerk S, Selbo PK, Drijfhout JW, Høgset A, Zaat SAJ

Photochemical internalization enhances cytosolic release of antibiotic and increases its efficacy against staphylococcal infection.

J Control Release 2018 Aug 10;283():214-222. Epub 2018 jun 5

PMID: 29883696

Eng MS, Kaur J, Prasmickaite L, Engesæter BØ, Weyergang A, Skarpen E, Berg K, Rosenblum MG, Mælandsmo GM, Høgset A, Ferrone S, Selbo PK

Enhanced targeting of triple-negative breast carcinoma and malignant melanoma by photochemical internalization of CSPG4-targeting immunotoxins.

Photochem Photobiol Sci 2018 May 16;17(5):539-551.

PMID: 29565434

Haug M, Brede G, Håkerud M, Nedberg AG, Gederaas OA, Flo TH, Edwards VT, Selbo PK, Høgset A, Halaas Ø

Photochemical Internalization of Peptide Antigens Provides a Novel Strategy to Realize Therapeutic Cancer Vaccination.

Front Immunol 2018;9():650. Epub 2018 apr 4

PMID: 29670624

Lund K, Olsen CE, Wong JJW, Olsen PA, Solberg NT, Høgset A, Krauss S, Selbo PK

5-FU resistant EMT-like pancreatic cancer cells are hypersensitive to photochemical internalization of the novel endoglin-targeting immunotoxin CD105-saporin.

J Exp Clin Cancer Res 2017 Dec 19;36(1):187. Epub 2017 des 19

PMID: 29258566

Olsen CE, Weyergang A, Edwards VT, Berg K, Brech A, Weisheit S, Høgset A, Selbo PK

Development of resistance to photodynamic therapy (PDT) in human breast cancer cells is photosensitizer-dependent: Possible mechanisms and approaches for overcoming PDT-resistance.

Biochem Pharmacol 2017 11 15;144():63-77. Epub 2017 aug 5

PMID: 28784290

Trojan J , Hoffmeister A, Neu B, Kasper S, Dechêne A, Jürgensen C, Schirra J, Jakobs R, Palmer P, Selbo P, Olivecrona H, Finnesand L, Høgset A, Walday P, Sturgess R

Photochemical Internalization of Gemcitabine Is Safe and Effective in Locally Advanced Inoperable Cholangiocarcinoma

The Oncologist, 2022, In press

Doktorgrader
Judith Jing Wen Wong

Photochemical Strategies to Eliminate Cancer Cells

Disputert:
desember 2021
Hovedveileder:
Pål Kristian Selbo
Cathrine Elisabeth Olsen

Mechanisms of Resistance to TPCS2a-Photodynamic Therapy: Implication for Photochemical Internalization

Disputert:
november 2017
Hovedveileder:
Pål Kristian Selbo
Deltagere
  • Andreas John Carl Brech Forsker (annen finansiering)
  • Jørgen Wesche Forsker (annen finansiering)
  • Judith Jing Wen Wong Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Alf Kristian Berg Forsker (annen finansiering)
  • Anders Høgset Forsker (annen finansiering)
  • Anette Weyergang Forsker (annen finansiering)
  • Monika Håkerud Prosjektdeltaker
  • Pål Kristian Selbo Prosjektleder
  • Pål Johansen Prosjektdeltaker
  • Daniel Vallera Prosjektdeltaker
  • Michael Rosenblum Prosjektdeltaker
  • Cathrine Elisabeth Olsen Prosjektdeltaker
  • Judith Wong Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler