From brain currents to interpersonal flow: investigating the social processing stream of schizophrenia

Prosjektnummer: 2017069
Ansvarlig person: Anja Vaskinn
Institusjon: Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori: Forskerstipend
Helsekategori: Mental Health
Forskningsaktivitet: 1. Underpinning

2022 - sluttrapport

Dette prosjektet tok sikte på å undersøke hvordan sosial kognisjon hos personer med schizofreni relaterer seg til indre og ytre faktorer. Utgangspunktet var kunnskapen om at sosial kognisjon er redusert ved schizofreni og at dette har konsekvenser for hverdagsfunksjon. Sosial kognisjon dreier seg om evnen til å forstå regler for sosial samhandling og å oppfatte hva som skjer mellom andre mennesker (sosial persepsjon), å tolke andre menneskers følelsesmessige uttrykk korrekt, det være seg i ansiktet eller i kroppsbevegelser eller i stemmen (affektpersepsjon), samt å være i stand til å trekke slutninger om hvorfor andre mennesker gjør det de gjør (theory of mind). Selv om dette regnes som ulike typer eller domener av sosial kognisjon, så har vi sett at de likevel viser en sterk sammenheng. Vi har vært spesielt opptatt av theory of mind, en kompleks og sammensatt type sosial kognisjon. Vi har funnet ut at dette til en viss grad avhenger av både affektpersepsjon og kognitive funksjoner (ikke-sosiale). Videre har vi funnet at sosial kognisjon har sammenheng med flere ytre faktorer, slik som en historikk med traumatiske barndomsopplevelser og ulike typer funksjon. Vi har vist at sosial kognisjon er relatert til klinisk innsikt, altså en indre faktor. Av andre indre faktorer, har prosjektet undersøkt det nevrofysiologiske grunnlaget for sosial kognisjon gjennom å måle elektrisk hjerneaktivitet (EEG) under løsning av sosialkognitive oppgaver. Til slutt viser forskning fra dette prosjektet at sosial kognisjon er redusert hos alle deltagerne med schizofreni, også de som hadde et generelt evnenivå over befolkningsgjennomsnittet. Prosjektet har vist at de sosialkognitive vanskene ved schizofreni har betydning utover «seg» selv. At også personer med schizofreni og god/svært god kognitiv funksjon har redusert sosialkognitiv funksjon, tilsier at helsetjenesten bør tilstrebe at behandlingen også hensyntar dette aspektet ved denne sammensatte lidelsen.

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2021

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2020

From brain currents to interpersonal flow: investigating the social processing stream of schizophreniaFormålet med denne studien er å identifisere det nevrale grunnlaget for de sosiale samhandlingsvanskene som er et kjennetegn ved schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet ved Norsk senter for forskning ved mentale lidelser ved Oslo universitetssykehus.Dette prosjektet tar sikte på å undersøke sosiale prosesser blant mennesker med schizofreni - på tre «nivåer»: sosial samhandling i hverdagen, sosial kognisjon som målt med tester på vår testlab, og nevrale prosesser i det som har blitt kalt den sosiale hjernen. Bakgrunnen er at personer med schizofreni er kjennetegnet av til dels store avvik i slike sosiale prosesser og ikke minst at sosialkognitive vansker er en viktig bestemmende faktor for hvorfor denne gruppen kan ha utfordringer med å fungere godt i hverdagen. Vi har ønsket å undersøke sosiale prosesser på alle nivåer for å etablere om det er slik at samhandlingsvansker i hverdagen kan tilbakeføres til avvikende biologiske prosesser i hjernen. Det er godt kjent at schizofreni er karakterisert ved kognitive vansker, inkludert for sosial kognisjon. Sosial kognisjon dreier seg om evnen til å forstå regler for sosial samhandling og å oppfatte hva som skjer mellom andre mennesker (sosial persepsjon), å tolke andre menneskers følelsesmessige uttrykk korrekt, det være seg i ansiktet eller i kroppsbevegelser eller i stemmen (affektpersepsjon), samt å være i stand til å trekke slutninger om hvorfor andre mennesker gjør det de gjør (theory of mind). Vi har undersøkt sammenhengen mellom disse ulike typene av sosial kognisjon. En type vi har vært spesielt opptatt av er theory of mind. Dette regnes som høyere ordens, eller mer kompleks, sosial kognisjon. Vi har funnet ut at dette til en viss grad avhenger av både affektpersepsjon og kognitive funksjoner som ikke har noe med sosiale forhold å gjøre (det som måles med tradisjonelle nevropsykologiske tester, noen ganger kalt nevrokognisjon). Likevel er det slik at theory of mind er en egen funksjon, som ikke bedres forklares som del av generell kognisjon. I tillegg til at vi har undersøkt evnen til å oppfatte andres følelsesmessige kommunikasjon ved å samle inn data med sosialkognitive tester hos personer med schizofreni, så har vi gjennomført en studie av den «sosiale hjernen» via opptak av elektrisk hjerneaktivitet (EEG) mens personen ser på filmer og bilder av sosiale situasjoner. Det gjennomførte vi i første omgang hos friske kontrollpersoner. Formålet var å finne ut om metoden, som vi måtte justere litt for norske forhold, fungerer bra også hos oss og om vi kunne forkorte den da den varer ganske lenge. Begge deler visste seg å stemme. Det er mulig at de sosiale prosessene som er sentrale i dette prosjektet også har konsekvenser for andre kjennetegn ved schizofreni, slike som kanskje i utgangspunktet ikke synes å ha så mye til felles med det å oppfatte og forstå andre mennesker eller sosial kontekst. Et eksempel på det er klinisk innsikt, et begrep som gjerne brukes om det å være klar over at noen av ens opplevelser er del av et sykdomsbilde. Vi har funnet en sammenheng mellom sosial persepsjon - å oppfatte relasjoner mellom andre mennesker – og klinisk innsikt. Vi tror det kanskje skyldes at begge deler krever et fokus på sosial kontekst: å forstå hva som foregår i en sosial kontekst, men også å legge merke til at ens egne opplevelser skiller fra det de fleste andre i den konteksten opplever og med det, i vårt tilfelle, utgjør psykoseopplevelser.

Forskningsopphold i utlandet

NEI

2019

From brain currents to interpersonal flow: investigating the social processing stream of schizophreniaFormålet med denne studien er å identifisere det nevrale grunnlaget for de sosiale samhandlingsvanskene som er et kjennetegn ved schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet ved Norsk senter for forskning ved mentale lidelser ved Oslo universitetssykehus.Schizofreni er kjennetegnet av avvik i sosiale prosesser på flere forklaringsnivåer. Det er godt kjent at lidelsen er karakterisert ved kognitive vansker, inkludert for sosial kognisjon. Sosial kognisjon dreier seg om evnen til å forstå regler for sosial samhandling og å oppfatte hva som skjer mellom andre mennesker (sosial persepsjon), å tolke andre menneskers følelsesmessige uttrykk korrekt, det være seg i ansiktet eller i kroppsbevegelser eller i stemmen (affektpersepsjon), samt å være i stand til å trekke slutninger om hvorfor andre mennesker gjør det de gjør (theory of mind). Vi vet også at disse sosialkognitive vanskene er forbundet med redusert sosial funksjon hos personer med schizofreni. De finner ikke alltid gode løsninger på sosiale problemer, noe som har vist seg blant annet å være knyttet til sosialkognitive vansker. Studier har også frembrakt kunnskap om at biologiske prosesser som finner sted i hjernen når man tenker om andre mennesker eller om sosiale situasjoner, er avvikende hos mennesker med schizofreni. Hvorvidt dette egentlig har relevans for det levde sosiale liv er ukjent. Det er fordi disse tre nivåene - sosial samhandling i hverdagslivet, evnen til å oppfatte hvilke følelser, tanker og intensjoner andre mennesker har, de nevrale prosesser i det som har blitt kalt den sosiale hjernen - aldri har blitt sammenstilt. Dette prosjektet tar sikte på å undersøke sosiale prosesser på alle nivåer for å etablere om det er slik at samhandlingsvansker i hverdagen kan tilbakeføres til avvikende biologiske prosesser i hjernen. Et viktig rammeverk for prosjektet er at det gjennomføres med vekt på økologisk validitet. Det vil si at prosjektet undersøker sosiale prosesser slik de spiller seg ut i deltagernes naturlige omgivelser. Mer spesifikt undersøkes samhandling i hverdagen via video-etnografi. Dette innebærer at deltagerne filmes i sine omgivelser mens de gjør sine vanlige hverdagsaktiviteter. Dette sikrer både økologisk validitet og at forskningen er personlig relevant for mennesker med schizofreni. I tillegg undersøkes evnen til å oppfatte andres følelsesmessige kommunikasjon via innsamling av data med sosialkognitive tester, mens den sosiale hjernen vil undersøkes via opptak av elektrisk hjerneaktivitet (EEG) mens personen ser på filmer og bilder av sosiale situasjoner. Dette skjer på vår testlab.

Forskningsopphold i utlandet

NEI

2018

From brain currents to interpersonal flow: investigating the social processing stream of schizophreniaFormålet med denne studien er å identifisere det nevrale grunnlaget for de sosiale samhandlingsvanskene som er et kjennetegn ved schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet ved NORMENT KG Jebsen Senter for psykoseforskning ved Oslo universitetssykehus.Schizofreni er kjennetegnet av avvik i sosiale prosesser på flere forklaringsnivåer. Det er godt kjent at lidelsen er karakterisert ved kognitive vansker, inkludert for sosial kognisjon. Sosial kognisjon dreier seg om evnen til å forstå regler for sosial samhandling og å oppfatte hva som skjer mellom andre mennesker (sosial persepsjon), å tolke andre menneskers følelsesmessige uttrykk korrekt, det være seg i ansiktet eller i kroppsbevegelser eller i stemmen (affektpersepsjon), samt å være i stand til å trekke slutninger om hvorfor andre mennesker gjør det de gjør (theory of mind). Vi vet også at disse sosialkognitive vanskene er forbundet med redusert sosial funksjon hos personer med schizofreni. De finner ikke alltid gode løsninger på sosiale problemer, noe som har vist seg blant annet å være knyttet til sosialkognitive vansker. Studier har også frembrakt kunnskap om at biologiske prosesser som finner sted i hjernen når man tenker om andre mennesker eller om sosiale situasjoner, er avvikende hos mennesker med schizofreni. Hvorvidt dette egentlig har relevans for det levde sosiale liv er ukjent. Det er fordi disse tre nivåene - sosial samhandling i hverdagslivet, evnen til å oppfatte hvilke følelser, tanker og intensjoner andre mennesker har, de nevrale prosesser i det som har blitt kalt den sosiale hjernen - aldri har blitt sammenstilt. Dette prosjektet tar sikte på å undersøke sosiale prosesser på alle nivåer for å etablere om det er slik at samhandlingsvansker i hverdagen kan tilbakeføres til avvikende biologiske prosesser i hjernen. Et viktig rammeverk for prosjektet er at det gjennomføres med vekt på økologisk validitet. Det vil si at prosjektet undersøker sosiale prosesser slik de spiller seg ut i deltagernes naturlige omgivelser. Mer spesifikt undersøkes samhandling i hverdagen via video-etnografi. Dette innebærer at deltagerne filmes i sine omgivelser mens de gjør sine vanlige hverdagsaktiviteter. Dette sikrer både økologisk validitet og at forskningen er personlig relevant for mennesker med schizofreni. I tillegg undersøkes evnen til å oppfatte andres følelsesmessige kommunikasjon via innsamling av data med sosialkognitive tester, mens den sosiale hjernen vil undersøkes via opptak av elektrisk hjerneaktivitet (EEG) mens personen ser på filmer og bilder av sosiale situasjoner. Dette skjer på vår testlab.

Forskningsopphold i utlandet

Opplæring i video-etnografi Los Angeles mars 2018

2017

From brain currents to interpersonal flow: investigating the social processing stream of schizophreniaFormålet med denne studien er å identifisere det nevrale grunnlaget for de sosiale samhandlingsvanskene som er et kjennetegn ved schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet ved NORMENT KG Jebsen Senter for psykoseforskning ved Oslo universitetssykehusSchizofreni er kjennetegnet av avvik i sosiale prosesser på flere forklaringsnivåer. Det er godt kjent at lidelsen er karakterisert ved kognitive vansker, inkludert for sosial kognisjon. Sosial kognisjon dreier seg om evnen til å forstå regler for sosial samhandling og å oppfatte hva som skjer mellom andre mennesker (sosial persepsjon), å tolke andre menneskers følelsesmessige uttrykk korrekt, det være seg i ansiktet eller i kroppsbevegelser eller i stemmen (affektpersepsjon), samt å være i stand til å trekke slutninger om hvorfor andre mennesker gjør det de gjør (theory of mind). Vi vet også at disse sosialkognitive vanskene er forbundet med redusert sosial funksjon hos personer med schizofreni. De finner ikke alltid gode løsninger på sosiale problemer, noe som har vist seg blant annet å være knyttet til sosialkognitive vansker. Studier har også frembrakt kunnskap om at biologiske prosesser som finner sted i hjernen når man tenker om andre mennesker eller om sosiale situasjoner, er avvikende hos mennesker med schizofreni. Hvorvidt dette egentlig har relevans for det levde sosiale liv er ukjent. Det er fordi disse tre nivåene - sosial samhandling i hverdagslivet, evnen til å oppfatte hvilke følelser, tanker og intensjoner andre mennesker har, de nevrale prosesser i det som har blitt kalt den sosiale hjernen - aldri har blitt sammenstilt. Dette prosjektet tar sikte på å undersøke sosiale prosesser på alle nivåer for å etablere om det er slik at samhandlingsvansker i hverdagen kan tilbakeføres til avvikende biologiske prosesser i hjernen. Et viktig rammeverk for prosjektet er at det gjennomføres med vekt på økologisk validitet. Det vil si at prosjektet undersøker sosiale prosesser slik de spiller seg ut i deltagernes naturlige omgivelser. Mer spesifikt undersøkes samhandling i hverdagen via video-etnografi. Dette innebærer at deltagerne filmes i sine omgivelser mens de gjør sine vanlige hverdagsaktiviteter. Dette sikrer både økologisk validitet og at forskningen er personlig relevant for mennesker med schizofreni. I tillegg undersøkes evnen til å oppfatte andres følelsesmessige kommunikasjon via innsamling av data med sosialkognitive tester, mens den sosiale hjernen vil undersøkes via opptak av elektrisk hjerneaktivitet (EEG) mens personen ser på filmer og bilder av sosiale situasjoner. Dette skjer på vår testlab.

Vitenskapelige artikler

Vaskinn A, Sundet K, Haatveit B

Social cognitive heterogeneity in schizophrenia: A cluster analysis.

Schizophr Res Cogn 2022 Dec;30():100264. Epub 2022 jul 7

PMID: 35832256

Sahl AC, Rognlien HF, Andreassen OA, Melle I, Ueland T, Vaskinn A

Theory of mind in schizophrenia: a comparison of subgroups with low and high IQ.

Nord J Psychiatry 2022 Aug 02. Epub 2022 aug 2

PMID: 35916656

Vaskinn A, Melle I, Aas M, Berg AO

Sexual abuse and physical neglect in childhood are associated with affective theory of mind in adults with schizophrenia.

Schizophr Res Cogn 2021 Mar;23():100189. Epub 2020 okt 23

PMID: 33134093

Vaskinn A, Sundet K, Melle I, Andreassen OA, Friis S

The factor structure of social cognition in schizophrenia: Weak evidence for separable domains.

Schizophr Res Cogn 2021 Dec;26():100208. Epub 2021 jul 10

PMID: 34430229

Sæther LS, Roelfs D, Moberget T, Andreassen OA, Elvsåshagen T, Jönsson EG, Vaskinn A

Exploring neurophysiological markers of visual perspective taking: Methodological considerations.

Int J Psychophysiol 2021 03;161():1-12. Epub 2020 des 31

PMID: 33388368

Vaskinn A, Hauger LE, Bjørnebekk A

Theory of mind in users of anabolic androgenic steroids.

Psychopharmacology (Berl) 2020 Oct;237(10):3191-3199. Epub 2020 jul 5

PMID: 32623552

Sjølie C, Meyn EK, Raudeberg R, Andreassen OA, Vaskinn A

Nonsocial cognitive underpinnings of theory of mind in schizophrenia.

Psychiatry Res 2020 07;289():113055. Epub 2020 mai 15

PMID: 32446008

Feyer FK, Andersson S, Büchmann CB, Melle I, Andreassen OA, Vaskinn A

Social Perception Predicts Awareness of Illness in Persons With Schizophrenia.

J Nerv Ment Dis 2020 Sep;208(9):701-705.

PMID: 32433201

Vaskinn A, Haatveit B, Melle I, Andreassen OA, Ueland T, Sundet K

Cognitive Heterogeneity across Schizophrenia and Bipolar Disorder: A Cluster Analysis of Intellectual Trajectories.

J Int Neuropsychol Soc 2020 Oct;26(9):860-872. Epub 2020 mai 19

PMID: 32423506

Vaskinn A, Horan WP

Social Cognition and Schizophrenia: Unresolved Issues and New Challenges in a Maturing Field of Research.

Schizophr Bull 2020 04 10;46(3):464-470.

PMID: 32133507

Vaskinn A

Commentary: Emotion Perception in Members of Norwegian Mensa.

Front Psychol 2019;10():1164. Epub 2019 mai 22

PMID: 31178791

Vaskinn A, Løvgren A, Egeland MK, Feyer FK, Østefjells T, Andreassen OA, Melle I, Sundet K

A randomized controlled trial of training of affect recognition (TAR) in schizophrenia shows lasting effects for theory of mind.

Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci 2019 Aug;269(5):611-620. Epub 2019 mar 2

PMID: 30826974

Frøyhaug M, Andersson S, Andreassen OA, Ueland T, Vaskinn A

Theory of mind in schizophrenia and bipolar disorder: psychometric properties of the Norwegian version of the Hinting Task.

Cogn Neuropsychiatry 2019 Nov;24(6):454-469. Epub 2019 okt 3

PMID: 31578118

Vaskinn A, Abu-Akel A

The interactive effect of autism and psychosis severity on theory of mind and functioning in schizophrenia.

Neuropsychology 2018 Oct 22. Epub 2018 okt 22

PMID: 30346197

Vaskinn A, Andersson S, Østefjells T, Andreassen OA, Sundet K

Emotion perception, non-social cognition and symptoms as predictors of theory of mind in schizophrenia.

Compr Psychiatry 2018 Aug;85():1-7. Epub 2018 jun 5

PMID: 29906670

Deltagere

Frida Feyer Prosjektdeltaker
Emilie K Meyn Prosjektdeltaker
Charlotte Sjølie Prosjektdeltaker
Henning F Rognlien Prosjektdeltaker
Andre C Sahl Prosjektdeltaker
Linn Sofie Sæther Prosjektdeltaker
Anja Vaskinn Prosjektleder
Håkon Sørensen Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern - Informasjonskapsler