Envrionmental and genetic risk factors associated with eating disorders

I prosjektet undersøkte vi sammenhengen mellom belastende livshendelser (f.eks mobbing og seksuelle overgrep) og spiseforstyrrelser. Prosjektet baserte seg hovedsakelig på innsamlede opplysninger fra deltakere med og uten erfaringer med spiseforstyrrelser, og et kasus-kontroll design ble benyttet. Våre resultater viser at opplevelser av å ha blitt mobbet er vanligere hos personer som har eller har hatt spiseforstyrrelser, sammenlignet med de som aldri har hatt spiseforstyrrelser. Både verbal, indirekte, og digital mobbing var mer hyppig i spiseforstyrrelsesgruppen. Disse sammenhengene var hovedsakelig gjeldende for spiseforstyrrelser som er preget av overspisning og renselsesatferd (bulimi og overspisingslidelse), og i mindre grad for spiseforstyrrelser preget av ren restriktiv atferd (anoreksi). Vi fant også at erfaringer med å bli mobbet ofte forekom før spiseforstyrrelsen debuterte, hvilket antyder at slike opplevelser kan være en risikofaktor for utvikling av spiseforstyrrelser. Fordi vår studie ikke fulgte deltakerne over tid, kan vi dog ikke gi et svar på hvorvidt det er en sammenheng mellom mobbing og senere utvikling av spiseforstyrrelser. Til dette trenger vi nye studier som følger deltakerne over tid. Vi undersøkte også hvorvidt det var en sammenheng mellom spiseforstyrrelser og det å utøve mobbing mot andre, men vi fant ikke evidens for en slik sammenheng. Når det gjelder andre belastende livshendelser, viste våre resultater at personer som har eller har hatt spiseforstyrrelser har vært mer utsatt for slike opplevelser. Det var spesielt hendelser relatert til seksuelle overgrep og psykisk vold som viste en sammenheng med spiseforstyrrelser Som med mobbing var disse sammenhengene hovedsakelig gjeldende for bulimi og overspisingslidelse, men ikke anoreksi. Sammenhengene mellom belastende livshendelser og spiseforstyrrelser var sterkere dess flere slike hendelser deltakerne hadde gjennomlevd. Andre spesifikke belastninger, slik som å ha vært i en alvorlig ulykke, blitt truet på livet og utsatt for fysisk misbruk forekom like ofte hos både de med og uten erfaringer med spiseforstyrrelser. Vi bemerker dog at mange av disse hendelsene var så sjeldne at det er uklart hvorvidt vår studie hadde forutsetninger for å avdekke slike effekter. Vi foretok også en undersøkelse av de psykometriske egenskapene til PHQ-9; et måleinstrument for depresjon som ikke tidligere er evaluert for bruk til norske voksne. Våre resultater viste at instrumentet har gode psykometriske egenskaper, og egnet til bruk hos norske voksne - også de med spiseforstyrrelser. I prosjektet ble det samlet inn DNA (spytt) fra et lite utvalg deltakere. Disse data vil deles med en internasjonal forskergruppe og inngå i analyser av genetisk risiko for spiseforstyrrelser. Dette arbeidet vil skje i regi av andre forskergrupper. Data forventes delt innen utgangen av 2022. Det er samlet inn data i dette prosjektet som hittil ikke har vært brukt som grunnlag for vitenskapelige artikler. Disse dataene vil være tilgjengelige for forskere i framtiden for å skrive relevante artikler. PhD kandidat Selma Øverland Lie har skrevet sin doktorgrad på data som utgår fra prosjektet. Avhandlingen ble levert desember 2021, og disputas forventes gjennomført innen vår 2022. Prosjektet har ingen direkte konsekvenser for helsetjenesten i form av innovasjon. Men forskningsfunnen understreker betydningen av å undersøke om pasienter med spiseforstyrrelser som oppsøker behandling har opplevd traumatiske erfaringer. Slike erfaringer kan få betydning for hvordan behandlingen skal legges opp.