The impact of social environment on the development of IBS – a twin study

Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en kronisk funksjonell tarmlidelse som rammer 10 - 20% av befolkningen. Diagnosen er basert på kliniske kriterier som magesmerter kombinert med et forstyrret avføringsmønster som diare og/eller obstipasjon. Det å ha IBS er assosiert med selvrapportert dårlig livskvalitet og medfører for mange hyppige legebesøk og oftere fravær fra jobb og skole sammenliknet med individer uten IBS. Årsaken til lidelsen er uklar, men mekanismer som involverer samspill mellom økt følsomhet i tarmen og unormal tarmaktivitet, er viktige for IBS. Bakterielle tarminfeksjoner, traumatiske hendelser, spesielt tidlig i livet, er viktige miljømessige risikofaktorer for utvikling av IBS fordi de trigger «stressresponsen» i signal- systemet mellom hjerne og tarm. Det ble samlet inn data i regi av FHI fra 5390 tvillinger mellom 40 og 80 år i 2014. Spørreskjema inneholdt spørsmål om sosialt nettverk, relasjon til familie, ektefelle/partner, venner, kotvilling, og spørsmål om psykisk og fysisk helse, ensomhet og opplevelse av stress og stressmestring. Prosjektets hovedmål er å undersøke betydningen av: 1. arv og miljø for utvikling av irritabel tarmsyndrom (IBS) 2. sosiale stressfaktorer for utvikling av IBS 3. sosiale stressfaktorer for genetisk sårbarhet for IBS. Prosjektets delmål er å undersøke betydningen av arv og miljø for: 1. utvikling av sosiale stress faktorer 2. samvariasjon mellom forskjellige sosiale stressfaktorer. Prosjektet har vist at: o eldre individer rapporterer mindre støtte og også mindre stressfaktorer i nære relasjoner og venner enn yngre (delmål 1). Den genetiske variasjonen for sosiale faktorer hadde stor betydning for alle nære relasjoner [«Social support and strain across close relationships - a twin study» mai 2018, Behavior Genetics (doi: 10.1007/s10519-018-9899-x)] o genetiske effekter forklarer 30% av variasjonen for risikoen for å utvikle IBS. Det er ikke kausal sammenheng mellom IBS og sosiale stressfaktorer. Korrelasjonen mellom IBS og sosiale stressfaktorer skyldes i all hovedsak felles gener. Videre fant vi at den genetiske variasjon for utvikling av IBS deles fullt og helt med sosiale faktorer som indikerer at genvarianter assosiert med sentrale stressmekanismer i hjerne-tarm aksen er de som bidrar til den genetiske variasjonen av IBS (hovedmål 1,2,3) ["How are perceptions of social strain and low support related to Irritable Bowel Syndrome?- A Norwegian twin study". Neurogastroenterol Motil. 2021 Apr;33(4): e14007 (doi: 10.1111/nmo.14007)] o det å ha IBS er en sterk predikator for selvrapportert dårlig fysisk helse på lik linje med andre kroniske somatiske og psykiske lidelser. Videre at psykisk helse, og ikke fysisk helse, begrenset daglig aktivitet. Korrelasjonen mellom IBS og opplevelse av psykisk helse skyldes i all hovedsak felles gener. [«The relationships between IBS and perceptions of physical and mental health – a Norwegian twin study» BMC Gastroenterol. 2022 May 28;22(1):266 (doi: 10.1186/s12876-022-02340-8)] o Det å ha IBS var en sterk predikator for forverring av den mentale helsen under Covid pandemien, uavhengig av opplevelse av depresjon og/eller stress “THE IMPACT OF IBS ON SELF-REPORTED PHYSICAL AND MENTAL HEALTH DURING THE COVID PANDEMIC – A NORWEGIAN TWIN STUDY” Poster presentation on DDW San Diego mai 2022 I 2021 ble alle tvillinger som er registret i det nasjonale tvillingregisteret invitert til en ny tvillingstudie med nesten samme spørreskjema som i 2014 for å øke styrken i våre analyser relatert til sosiale stressfaktorer og genetisk sårbarhet for IBS. I denne studien ble tvillinger i aldersgruppen mellom 20 og 40 år også inkludert. Vi har nå inkludert 9032 tvillinger der 831 har rapportert at de har IBS. Det planlegges ny IBS-studie der vi også vil inkludere spytt og avføringsprøver der målet er å undersøke sammenheng mellom biologiske markører og utvikling av IBS. I vårt prosjekt har vi vist at det er en sammenheng mellom sosialt stress og IBS, og at denne sammenhengen først fremst skyldes felles gener. Sentrale mekanismer (stress, emosjoner) er hovedkilden til den genetiske variasjonen for utvikling av IBS. Resultatene understreker betydningen av å rette behandling av IBS pasienter mot hvordan unngå stress og hvordan takle stress. Behandling av stress kan være for eksempel kognitiv terapi og hypnose. Behandlingen kan også være å involvere partner/ektefelle i konsultasjoner eller terapi for å øke en felles forståelse av hva som trigger IBS symptomer. Det vil også være viktig å undervise pasienter og pårørende (felles IBS kurs) og fastleger om sammenhengen mellom IBS og dårlig livskvalitet, og at dårlig livskvalitet, og ikke nødvendigvis økte tarmsymptomer, er hovedårsaken til at IBS pasienter er storforbrukere av helseressurser. Det er også viktig å understreke for pasienter og pårørende at det ikke er en kausal sammenheng mellom psykososiale faktorer og IBS, men at sammenhenger skyldes felles gener. Selv om mange IBS pasienter rapporterer at de også har depresjon og angst, er ikke psykiske lidelser årsaken til utvikling av IBS, men ofte en trigger for oppblussing av IBS-symptomer. Ofte ønsker pasienter og pasientens leger nye undersøkelser av tarmen når tarmsymptomene blusser opp i perioder. Dette er som regel unødvendig, hvis pasienten ikke har utviklet alarmsymptomer som peker i retning av annen tarmsykdom og spesielt mistanke om utvikling av tarmkreft. IBS er en eksklusjonsdiagnose, og pasientene gjennomgår ofte ressurskrevende og for mange ubehagelige undersøkelse for å utelukke en organisk sykdom i tarmen som cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom og kreft både ved debut av IBS og ved oppblussing av symptomer. Økt kunnskap om IBS, og hva som trigger IBS symptomer og mestring av stress vil ofte være god behandling.