Reversal of epigenetic age in transplanted human haematopoietic stem cells

Aldring er den overlegent viktigste risikofaktoren for kroniske og alvorlige sykdommer som kreft, hjertesykdom og demens. Vi undersøker om det er mulig å regulere hvor fort aldringen skjer og om vi på den måten kan utsette tidspunktet i livet vi får kroniske sykdommer. Aldringsvitenskap er en ny gren av medisinen og biologien der forskere forsøker å forstå sammenhengen mellom aldringsprosessen og aldersrelaterte sykdommer. Vi tror at slik kunnskap kan brukes til å forebygge aldersrelaterte sykdommer tidligere og bedre enn i dag. I dette prosjektet som er et samarbeid mellom avdelingene for molekylær mikrobiologi, hematologi og pediatri ved Oslo Universitetssykehus undersøker vi hvordan cellers alder påvirkes av å flyttes til en person med en helt annen alder. Dette gjøres under transplantasjoner på Rikshospitalet og i prosjektet har vi vært så heldige at vi har kunnet ta prøver fra personer som fikk benmargstransplantasjon fra en mye eldre eller yngre benmargsgiver for opp til 20 år siden. Vi har fått ta prøver både fra den som fikk benmargsdonasjon og giveren. Vi har undersøkt cellenes alder i prøvene ved å bruke nye målemetoder basert på epigenetikk. I prosjektet samarbeider vi med verdensledende miljøer i California (UCLA) og Case Western Reserve University om målingene og analysene. De første resultatene viste at cellene fortsatt har samme alder som giveren 20 år etter transplantasjonen. Dette var et overraskende resultat og prosjektet har nå samlet inn flere prøver fra pasienter som har gjennomgått benmargstransplantasjon som skal brukes til å bekrefte dette resultatet.. Vi vil analysere disse prøvene med helt nye metoder som måler biologisk alder på en mer nøyaktig måte for å se på hvordan benmargstransplantasjon påvirker forskjellige aspekter av aldringsprosessen. Prøvene vil analyseres sammen med liknende prøver fra samarbedispartner i utlandet. Erfaringene vi i dette prosjektet har fått med måling av epigenetisk alder har bidratt sterkt til at det har latt seg gjøre å starte opp et nytt prosjekt der vi vil måle epigenetisk alder i eldre lagrede blodprøver og hos pasienter ved Oslo Universitetssykehus. Prosjektet har også direkte ført til et nyoppstartet prosjekt (ADDITION-MCI) der vi undersøker om vi kan redusere fallet i kognitiv funksjon hos pasienter med Alzheimers sykdom ved hjelp av å tynne ut deres blodplasma med friskt blodplasma. I 2022 har vi undersøkt hvordan en sykdom som gir korte telomerer påvirker målingene vi gjør i prosjektet. Hovedanalysene av prosjektet ble ferdige og akseptert for publikasjon i 2023. Hovedresultatene av tildelingen er altså at den bidro til å starte flere viktige prosjekter og til vitenskapelige funn og data som nå er publiserte. Prosjektet har bidratt til å øke forståelsen for hvordan biologisk alder reguleres. Dette har implikasjoner for forståelsen av aldring i helsetjenesten. Oppfølgingsprosjektet, ADDITION-MCI som delvis bygger på dette prosjektet er et eksempel på en slik implikasjon.