Brain metastases in Norway- Improved classification and treatment

Brain metastases in Norway - Improved classification and treatmentHjernemetastaser (HM) er spredning av kreft til hjernen. Forekomsten øker fordi pasienter behandles mer og lever lenger med kreftsykdom. Prognosen er generelt dårlig, men varierer med ulike krefttyper. Behandling består av kirurgi, kjemo-, immun- og stråleterapi kombinert eller som monoterapi. Livet med HM er en stor påkjenning for pasient/familieHM-prosjektet er en prospektiv studie på behandling og oppfølging av nydiagnostiserte 1. gangs HM-pasienter. Medisinske data registreres til død/1år. Pasienter selv-rapporterer symptomer, funksjonsnivå og livskvalitet hver 2. måned på validerte spørreskjema. Inklusjon fra 5 norske sykehus var ferdig i 2021, N= 912, oppfølging i mars 2022. Spinoff-studie ble initiert pga. interessante nevrokognitive funn hos langtidsoverlevere >2år, n=43. Oppfølging pågår her, 4 artikler er planlagt 2024 WP1: 3 retrospektive studier. Nr 1, PhD-prosjekt med lungekreftpasienter v/OUS. 1 publikasjon (2021) på retrospektiv gjennomgang av strålebehandling (RT); 2006-18, N=2140. Resultater viste økt bruk med mere målrettet behandling (SRT) og bedre overlevelse over tid i dette representative populasjonsbaserte materialet. Levetiden etter RT var likevel kort (median 3 mnd). Subgruppeanalyser viser at ikke alle bør få RT, pga. liten klinisk effekt og mange bivirkninger i gjenstående levetid. Bedre prognostiske verktøy bør utvikles. Nr 2, masteroppgave (OsloMet) vedr. ulike RT-teknikker, volum og doser til brystkreftpasienter med HM, behandlet fra 2008-18 på OUS, publisert i 2021. Bruk av SRT økte men total hjernebestråling var hyppigst Nr 3 ser på behandling og overlevelse blant melanompasienter (2011-17). Manus foreløpig på vent. WP2: HSØ-finansiert PhD-prosjekt. Del A: retrospektiv studie på 590 HM-pasienter på OUS som ble primæroperert 2011-18. 13% døde innen 3 mnd. etter operasjon. Prognostisering er krevende. Vi har vist at inklusjon av variabelen ekstrakraniell sykdomsstatus i prognosesystemet bedrer informasjonsgrunnlaget for behandlingsvalg. Publ. Sept-21. Artikkel 2 (publ høst-22) viste at total reseksjon av metastasene(e) ga overlevelsesgevinst sammenlignet med partiell reseksjon, og anbefales. Artikkel 3, funnene vedr prognostikk i artikkel 2 ble validert med tilsvarende materiale fra to andre HM-kohorter (St Olavs/Karolinska) og viste høy korrelasjon. Manuskript innsendt. Pasientrapporterte endepunkt er prospektivt evaluert i art. 4. Manuskript ferdigstilles februar-24. Sammenskriving av PhD-graden pågår. WP3: Molekylærbiologiske analyser av vev fra primærtumor og HM for å identifisere ”drivere” for HM-utvikling og analysere immunprofiler i HM-biopsier for å predikere effekt av immunterapi. Vev fra lungekreft- og melanompasienter undersøkes. DNA er sekvensert fra 58 HM-biopsier fra lungekreftpasienter. De planlagte NanoString data-analysene med sekvensert DNA fra HM-biopsiene viste seg å ikke gi de antatte resultater pga. for mye avvik i immunfenotype mellom analyserte primær- og HM-tumorprofilene. Ny analysestrategi er bestemt, og nye analyser er påbegynt. Publikasjon planlagt våren 2024. WP4: Kvalitativ studie med separate intervjuer av HM-pasienter og pårørende 3 ganger hver. Tema er «å leve med HM» og man kartlegger perspektivet på alvorlig sykdom, kommunikasjon med helsepersonell, behov for informasjon, opplevd grad av involvering, bekymringer og mestring av dagliglivet. 82 intervjuer er utført, resultater transkribert og sammenfattet. Fire artikler er under utarbeidelse, og sendes inn våren 2024. Temaet har vakt stor interesse på fagkonferanser og i andre fora. WP5 er kost/nytte analyser og økonomiske beregninger og aktuelt ved prosjektets avslutning. WP6 omfatter også annen disseminering av resultater enn artikler. Det har vært 8 presentasjoner, og 3 postere på nasjonale/internasjonale møter, pluss mye undervisning i utdanningssammenheng

Hjernemetastaser i Norge - forbedring av klassifisering og behandlingHjernemetastaser (HM) er kreft som sprer seg til hjernen. Generelt gir HM dårlig prognose, men med relativt stor variasjon avhengig av krefttypen man har. Behandlingen er kirurgi, kjemo-, immun- og stråleterapi, i kombinasjon eller alene. HM er en stor belastning for pasient og familie. Studier belyser klinisk og pasientrapportert behandlingseffektHM-prosjektet har 6 WPer. WP1-A: en prospektiv, populasjonsbasert studie på behandling og oppfølging v/nyoppdaget HM. Kliniske data registreres til død/1år. Månedlige spørreskjema om symptomer, funksjonsnivå og livskvalitet besvares. Inklusjon ble avsluttet i 2021, N= 940, fra OUS og 4 andre sykehus. Oppfølging ferdig mars 2022. Oppfølgingsstudie av nevrokognitiv funksjon hos langtidsoverlevere >2år pågår. WP1-B: 3 retrospektive studier. Nr 1, PhD-prosjekt: gjennomgang av bruk av strålebehandling (RT); 2006-18, mot HM i 2140 lungekreftpasienter v/OUS. Resultatene på bruk, effekt og endringer over tid i det representative, populasjonsbaserte materialet viste økt overlevelse gjennom perioden. Levetid etter RT var kort (median 3mnd). Subgruppeanalyser viser at ikke alle bør få RT, pga. liten klinisk effekt og mange bivirkninger i gjenstående levetid. Bedre prognostiske verktøy bør utvikles. Artikkel publisert i 2021. Studie 2; masteroppgave (Oslo-Met) vedr. ulike RT-teknikker, volum og doser hos brystkreftpasienter med HM, behandlet fra 2008-18 på OUS, publisert i 2021. Bruk av stereotaktisk RT økte i perioden, men total hjernebestråling var hyppigst. Studie 3 omhandler behandling og overlevelse blant melanompasienter med HM fra 2011-17. Artikkelen er foreløpig på vent, da enkelte lignende artikler er publisert. WP2: HSØ-finansiert PhD-prosjekt. Del A er journalgjennomgang av HM-pasienter som ble primæroperert v/OUS (N=590), 2011-18. 13% døde innen 3 mnd. etter operasjon. Å inkludere ekstrakraniell sykdomstatus i prognostiske verktøy gir viktig informasjon for prognose og behandlingsvalg. Publ. Sept-21. Artikkel 2 vedr. betydningen av total vs. partiell reseksjon av HM publ. høsten-22. Total reseksjon ga overlevelsesgevinst, og anbefales. Artikkel 3, en validering av det prognostiske verktøy inkl. ekstrakraniell status (art. 1) viste høy korrelasjon i to HM-kohorter (St Olavs/Karolinska). Artikkel innsendt. I art. 4 inngår pasientrapporterte endepunkt i kirurgikohorten. Ferdigstilles høst-23. WP3: molekylærbiologiske analyser av vev fra primærtumor og HM for å identifisere ”drivere” for HM-utvikling og analysere immunprofiler i HM-biopsier for å predikere effekt av immunterapi (IT). Vev fra lungekreft og melanom-pasienter undersøkes. DNA er sekvensert fra 58 HM-biopsier fra lungekreftpasienter. Analyser pågår. Mutasjonsprofil analyseres og sammenlignes med prøver fra melanom (n=33), bryst (n=13) og tarmkreftpasienter (n=10) for identifisering av HM drivere. Melanompasienter: identifisering av immunprofiler som kan påvirke respons på immunterapi. Rådata fra Nanostring genekspresjonsanalyser fra primærsvulst og/eller lymfeknuter med tilsvarende data fra HM i 20 pasienter foreligger. En "hot" IFNgamma signatur kan indikere sensitivitet til IT, og er funnet i 9 av de 20 HM-biopsiene. Målet er å se om IFNgamma signaturstatus er lik i HM og primærsvulst og/eller lymfeknute. WP4: kvalitativ studie m/intervjuer av HM-pasienter og pårørende 3 ganger. Tema er «å leve med HM» og man kartlegger perspektivet på alvorlig sykdom, kommunikasjon med helsepersonell, behov for informasjon, opplevd grad av involvering, bekymringer og mestring av dagliglivet. 82 intervjuer er foretatt, og tre artikler er under utarbeidelse. WP5 vedr. kost/nytte analyser og økonomiske beregninger er aktuelt ved prosjektets avslutning. WP6 omfatter disseminering av resultater. Presentasjoner og undervisning har foregått i noe mindre omfang i 2022 enn tidligere, pga. COVID-19

Hjernemetastser i Norge - forbedring av klassifisering og behandlingHjernemetastaser (HM) er spredning av kreft til hjernen. Prognosen er dårlig, men varierer med primær kreftdiagnose. Kirurgi, kjemo-, immun- og stråleterapi inngår i varierende omfang i behandlingen. Retrospektive, prospektive, og kvalitative studier vil belyse klinisk og pasientrapportert behandlingseffekt, samt belastning for pasient og familieHM-prosjektet har 6 WPer. WP1-A: en prospektiv, populasjonsbasert studie vedr. behandling og oppfølging v/nyoppdaget HM. Kliniske data registreres til død el minimum 1år. Månedlige spørreskjema om symptomer, funksjonsnivå og livskvalitet besvares. Inklusjon ble avsluttet i 2021, N= 940, primært fra OUS, men også fra 4 andre sykehus. Oppfølging pågår ut mars 2022. En oppfølgingsstudie av nevrokognitiv funksjon hos langtidsoverlevende ble igangsatt i 2021. WP1-B: omfatter 3 retrospektive studier. Nr 1: gjennomgang av bruk av strålebehandling (RT) mot HM hos samtlige lungekreftpasienter fra 2006-18 v/OUS, del av eksternt lønnet PhD-prosjekt. Målsetting var å analysere bruk, endringer og effekt av RT over tid i et stort (N>2000) representativt, populasjonsbasert materiale. Resultatene viste bedret overlevelse gjennom perioden, men at levetid etter RT var kort. Anerkjente prognostiske verktøy bør brukes for å vurdere klinisk nytte, bivirkninger og prognose av RT for den enkelte pasient. Artikkel ble publisert våren 2021. Studie 2; en masteroppgave på Oslo-Met ble publisert sommeren 2021. Tema var bruk av ulike RT-teknikker, volum og doser hos brystkreftpasienter med HM, behandlet fra 2008-18. Total hjernebestråling var hyppigst i perioden, men bruk av stereotaksi RT økte over tid. Studie 3 omhandler behandling og overlevelse blant melanompasienter med HM fra 2011-17. Artikkel revideres v/utgangen av 2021. WP2 er et HSØ-finansiert PhD-prosjekt som avsluttes ultimo 2022. Del A er en retrospektiv journalgjennomgang av samtlige pasienter som ble primæroperert for HM v/OUS (N=590) mellom 2011 og 2018. 13% døde innen 3 mnd. etter operasjon. Det å inkludere status på ekstrakraniell sykdom i tillegg til øvrige variable i prognostiske verktøy, gir bedre informasjon for valg av behandling. Artikkelen ble publisert høsten 2021. Artikkel nr. 2 ble akseptert for publikasjon i desember 2021. Her undersøkte man sammenhengen mellom total reseksjon av HM og overlevelse versus partiell reseksjon hos 373 pasienter, et tema som har vært debattert. Man fant en overlevelsesgevinst ved total reseksjon, og anbefaler at dette tilstrebes. WP3 er molekylærbiologiske analyser av vev fra primærtumor og HM-biopsier for å identifisere ”drivere” for utvikling av HM og vurdere effekt av immunterapi (IT). Ytterligere vevsmateriale måtte hentes fra andre sykehus, men ble sterkt forsinket pga. COVID. Vev fra lungekreft og melanom-pasienter undersøkes. Melanompasienter: rådata på Nanostring analyser fra 20 pasienter foreligger der man ser om IFNgamma signature status er lik mellom primærsvulst og/eller lymfeknute- og HM. Vev fra ytterligere 19 pasienter er under analysering. For lungekreftpasientene gjenstår DNA sekvensering av 16 av 58 prøver. WP4 er en kvalitativ studie der HM-pasienter og deres pårørende gjennomgår individuelle semistrukturerte intervju 3 ganger. Tema er «å leve med HM» og omfatter perspektivet på alvorlig sykdom, opplevelse av involvering, tilfredshet med kommunikasjon med helsepersonell, samt bekymringer knyttet til situasjonen og håndtering av disse. 38 1. gangs- og 41 oppfølgingsintervjuer er foretatt. Transkribering ble fullført sommeren 2021. Tre artikler var påbegynt ultimo 2021. WP5 vedr. kost/nytte analyser og økonomiske beregninger vil først bli aktuelt ved prosjektets avslutning. WP6 omfatter disseminering av resultater. Presentasjoner og undervisning har foregått i mindre omfang i 2021 pga. COVID-19. 3 artikler er publisert, en er akseptert

Brain metastases in Norway - improved classification and treatmentHjernemetastaser (HM) er spredning av kreft til hjernen og representer en stor byrde for pasient og familie. Forekomsten øker. Behandlingen består av kjemo-, stråleterapi og kirurgi, men praksis varierer, delvis pga usikre retningslinjer. Prospektive, kvalitative og historiske kohortestudier vil belyse klinisk og pasientrapportert behandlingseffektHM-prosjektet har 6 WPer med ulike målsettinger. WP1-A) en prospektiv, populasjonsbasert studie som undersøker behandling og oppfølging v/nyoppdaget HM. Medisinske data registreres til død/12 mnd. og pasientene følges med spørreskjema om symptomer, funksjonsnivå og livskvalitet hver mnd. Ca. 800 pasienter er inkludert i ultimo 2020, primært fra OUS, men også fra andre HSØ sykehus og Ålesund (HMR). Inklusjon vil pågå ut mars 2021, pga. forsinkelse v/COVID-19. To spesialsykepleiere fra OUS (deltid) bistår i inklusjon og logistikkarbeidet. WP1-B) er en retrospektiv gjennomgang av samtlige lungekreftpasienter som har fått strålebehandling (RT) mot HM fra 2006-2018 v/OUS: et PhD-arbeid for en lungeonkolog. Målsetting er å analysere bruk, endringer og effekt av RT over tid i et stort (N>2000) representativt, populasjonsbasert materiale, også i internasjonal målestokk. Datagrunnlaget gir viktig informasjon om bruk av og endringer i RT over tid i fht. primærdiagnose, overlevelse, prognostiske verktøy, nye systemiske medikamenter (f.eks. immunterapi/målrettete medikamenter) samt andre kliniske parametre. Første artikkel ble innsendt til et peer-review tidsskrift i oktober 2020. En masteroppgave på Oslo-Met ble innlevert i sist vår og forsvart muntlig i juni 2020. Tema var ulike RT-teknikker, volum og doser hos brystkreftpasienter med HM. En vitenskapelig artikkel ble sendt til et peer-review tidsskrift i november 2020. Ytterligere en artikkel som beskriver behandling gitt til melanompasienter med HM fra 2011-2017er innsendt. WP2 er et todelt PhD-prosjekt finansiert av HSØ med A) en retrospektiv 9-årig kohortestudie av samtlige pasienter som har fått kirurgisk behandling for HM v/OUS (N=590). Fokus er endringer i operasjonsindikasjon over tid, supplerende behandling, aktuell og estimert overlevelse basert på prognostiske systemer og kliniske data. Første artikkel ble sendt til et peer-review tidsskrift desember 2020. Artikkel nr 2 er påbegynt, der man validerer egne og andre prognostiske systemer i samme pasientkohorte, bl.a for kunne identifisere pasienter som har liten nytte av kirurgisk behandling. Denne vil sendes til tidsskriftvurdering sommeren 2021 WP3 er molekylærbiologiske analyser av vev fra HM-biopsier og primærtumor, for å finne endringer som ”driver” utvikling av hjernemetastaser, og vurdere ev. nytte av immunterapi (IT). Målrettet DNAseq og RNAseq er gjort (N=48). For å se på samsvar mellom primærtumorvev og HMvev, og bekrefte noen funn vedr. IT, innhentes nå mer vev (HM + andre metastaser) fra melanompasienter ved samarbeidende sykehus. Finansiering ble innvilget fra annen kilde, og analysene begynte primo 2020. Pga. sykdom og COVID, ble arbeidet forsinket. Artikkel 1 ventes våren 2021 WP4 er en kvalitativ studie med 3 intervjuer av hhv. pasienter og pårørende, vedr. situasjonen når en i familien har HM. Semistrukturerte intervju foretas av 2 spesialsykepleiere ved vår enhet. Tema er pasient og pårørendes perspektiv på sykdom og behandling og ønsker vedr. oppfølging og assistanse, samt tilfredshet med informasjonen de har fått. 34 1. gangs- og 35 oppfølgingsintervjuer er foretatt. Transkribering var nesten fullført desember 2020. 1 artikkel sendes sommer 2021 WP5 vedr. kost/nytte analyser og økonomiske beregninger blir aktuelt ved prosjektets avslutning. WP6 omfatter disseminering av resultater. Presentasjoner og undervisning har foregått i mindre omfang i 2020 enn tidligere, pga. COVID-19, men 4 artikler er innsendt som nevnt over

Hjernemetastaser i Norge - forbedring av klassifisering og behandlingHjernemetastaser (HM) er den vanligste formen for ondartede svulster i hjernen, og forekomsten øker. Behandlingspraksis varierer, delvis pga. usikre retningslinjer. Mer kunnskap om behandlingspraksis over tid, klinisk og pasientrapportert behandlingseffekt er nødvendig. Prospektive, kvalitative og historiske kohortestudier vil kunne belyse detteHM-prosjektet består av 6 WPer (work-packages) med ulike målsettinger, metoder og design. WP1 er en prospektiv, populasjonsbasert studie for å kartlegge forekomst og behandling av nyoppdaget HM. Kliniske data registreres i opptil 1 år, og pasientene fyller ut skjemaer hver måned om symptomer, funksjonsnivå og livskvalitet. Ultimo 2019 var 620 pasienter inkludert, primært fra OUS, men også fra Sørlandet, Telemark og Vestfold. Ålesund sykehus startet inklusjon i 2019 for å samle data på et representativt pasientmateriale fra Helse Møre og Romsdal. En post.doc leder den prospektive studien i WP1. Høsten 2019 ble en lungeonkolog ansatt som PhD-kandidat i HM-prosjektet, for å fokusere spesielt på lungekreftpasienter med HM. To spesialsykepleiere fra OUS (deltid) bistår i inklusjon og logistikkarbeidet. WP1 består også av en retrospektiv gjennomgang av samtlige pasienter som har fått strålebehandling (RT) mot HM fra 2006-2018 v/OUS. Målsetting er å analysere bruk, endringer og effekt av RT over tid i et stort representativt, populasjonsbasert materiale, også i internasjonal målestokk (N=1300, 31.12.2019). Datagrunnlaget gir viktig informasjon om bruk av RT over tid i fht. primærdiagnose, overlevelse, nye systemiske medikamenter (f.eks. immunterapi/målrettete medikamenter) og andre kliniske parametre. Første artikkel var ferdigstilt ultimo 2019. En masteroppgave på Oslo-Met som fokuserer på ulike RT-teknikker, volum og doser i forskjellige deler av hjernen ble på begynt i 2019, og ferdigstilles høsten 2020. En gjennomgang av samtlige CT/MR-bilder av hjernen ble foretatt v/4 HSØ-sykehus i 2019. Hensikten var å finne antall HM-pasienter som ikke henvises, for å få et mer nøyaktig estimat av insidens, ettersom disse ikke inkluderes i WP1. WP2s omhandler pasienter får kirurgisk behandling for HM v/OUS, et PhD-prosjekt finansiert av HSØ. WP2 vil bestå av en kohorte med samtlige opererte pasienter de siste 10 årene. Her vil man undersøke endringer i operasjonsindikasjon, supplerende behandling, overlevelse og kliniske parametre over tid. Første artikkel er påbegynt. Pasienter som henvises for HM-kirurgi fra ultimo 2018 vil også følges prospektivt av PhD-kandidaten med tanke på overlevelse, prognostiske modeller og pasientrapporterte utfallsmål. Hvilke pasienter som har effekt av de ulike behandlingsregimene er lite dokumentert. I WP3 gjøres molekylærbiologiske analyser av vev fra HM-biopsier og primærtumor, for å finne hvilke molekylære endringer som ”driver” utvikling av hjernemetastaser. Det er gjort målrettet DNAseq og RNAseq fra ca 50 pasienter. Det ble i 2019 besluttet å innhente mer vev for å øke antall analyser. Finansiering til dette ble innvilget fra annen kilde, og analysene begynner primo 2020. En post-doc., tidl. delfinansiert av HSØ vil gjøre arbeidet sammen med en Erasmusstudent. Artikkel 1 ventes våren 2020. WP4 er en kvalitativ studie med 3 intervjuer av 20 pasienter og 20 pårørende. Temaene er deres perspektiv og ønsker vedr. behandling, oppfølging og hjelpebehov, samt tilfredshet med informasjon om sykdom og behandling. 17 av 20 intervjuer ble gjort i 2019 av erfarne spesialsykepleiere ved OUS. Materialet gir grunnlag for omfattende analyser og det er søkt midler til PhD. WP5 vedr. økonomiske aspekter og kost/nytte analyser er først aktuelt senere i prosjektet. WP6 er dissemineringsaktiviteter. Presentasjoner av HM-prosjektet er hyppig, i form av hyppige nasjonale og internasjonale foredrag, postere og undervisningstimer i 2019

Brain metastases in Norway- Improved classification and treatmentForekomsten av hjernemetastaser (HM) øker pga økt kreftinsidens, at flere lever lenge og bedre bildediagnostikk. Mye av dagens behandling er basert på lavt evidensnivå og retningslinjene blir usikre. Det er behov for mer kunnskap om forekomst, behandlingseffekt, innsikt i hvordan det er å leve med HM og å gjøre flere kliniske, prospektive studierHM-prosjektet består av flere WPer (work-packages) med ulike målsettinger, metoder og design, som ledes av fagfolk med erfaring og kunnskap i forskjellige fagfelt. WP1 er en prospektiv, populasjonsbasert studie for å kartlegge forekomst av nyoppdaget HM og hvordan pasientene behandles.. Ved utgangen av 2018 var det 260 pasienter inkludert i denne studien fra HSØ.. Dette er primært pasienter som henvises til OUS for behandling, men også pasienter som kommer til sykehusene på Sørlandet, i Telemark, og Vestfold. Sykehuset i Ålesund vil også delta i fra sommeren, med et representativt materiale fra Helse Møre og Romsdal. En post.doc leder arbeidet i denne WPen, sammen med to spesialsykepleiere fra OUS på deltid. I tilknytning til WP gjøres det også en retrospektiv gjennomgang av samtlige pasienter som har fått strålebehandling mot HM fra 2009 og ut 2018 ved OUS. Datagrunnlaget vil gi viktig informasjon om behandlingsmønstre og -modaliteter i fht. diagnose, overlevelse og andre kliniske data, og endringer i behandling over tid. En medisinstudent har skrevet studieoppgave på deler av dette materialet. En artikkelen på en pasientgruppe vil bli publisert i 2019. Datagrunnlaget for hele pasientkohorten vil inngå i en PhD-grad, der en ny kandidat tilsettes våren 2019 (eksternt finansiert). En masteroppgave på Oslo-Met (2019) ser også på deler av dette materialet med fokus på endring i strålebehandlingsteknikker over tid. En bortfallsstudie for å få et mer nøyaktig estimat av insidens er sendt REK. Her vil samtlige CT/MR funn av hjerne ved 4 HSØ sykehus gjennomgås for å få et tall på antall HM sammenlignet med antall inkluderte i WP1 i samme periode. WP2 fokuserer på pasienter som opereres for HM v/OUS, et PhD-prosjekt finansiert av HSØ. Kandidaten tiltrådte i desember 2018. Det unike her, er at vi har et komplett materiale bestående av samtlige pasienter som er operert de siste 10 årene i HSØ. Her vil man undersøke overlevelse, kliniske data, og se på endringer i operasjonsindikasjon og supplerende behandling over tid. Første artikkel ventes i 2019. Pasienter som henvises for HM-kirurgi fra ultimo 2018 vil også følges prospektivt av PhD-kandidaten med tanke på overlevelse, prognostiske modeller og pasientrapporterte utfallsmål. Hvilke pasienter som har effekt av de ulike behandlingsregimene er lite dokumentert. WP3 består av molekylærbiologiske analyser av vev fra HM-biopsier og primærtumor og ser på hvilke molekylære endringer som ”driver” utvikling av hjernemetastaser. Hensikten er å identifisere pasienter som kan ha nytte av nyere målsøkende medikamentell behandling, som i større grad enn tradisjonelle medikamenter kan penetrere blod-hjerne-barrieren. Det er utført målrettet DNAseq og RNAseq på ca 50 pasienter. Flere analyser er nødvendig. En post-doc finansiert av HSØ arbeidet med dette i 5 mnd i 2018. Første artikkel ventes i 2019. WP4 er en kvalitativ studie med gjentatte intervjuer av pasienter og pårørende. Tema er deres perspektiv og ønsker vedr. behandling, oppfølging og hjelpebehov, samt tilfredshet med informasjon om sykdom og behandling. De første intervjuene ble foretatt høsten 2018, av erfarne spesialsykepleiere ved OUS. Analyser og artikkelskriving forventes ferdig ila 2019. WP5 økonomiske aspekter og kost/nytte analyser er først aktuelt senere i prosjektet når et stort nok materiale er samlet inn i WP 1. WP6; disseminering. Presentasjoner av prosjektet er hyppig, med foredrag og undervisning, nasjonalt og internasjonalt

Hjernemetastaser i Norge - Forbedring av klassifisering og behandlingHjernemetastaser er den vanligste formen for ondartede svulster i hjernen. Forekomsten vil øke pga flere krefttilfelle, bedre diagnostikk og bedre behandling som gjør at flere pasienter lever lenger med uhelbredelig sykdom. Hvorvidt den enkelte pasient skal tilbys kirurgi, strålebehandling el. lindrende behandling er ikke godt nok avklart.Prosjektet er en prospektiv populasjonsbasert studie hvor vi vil inkludere alle pasienter med hjernemetastaser fra solide svulster i Midt-Norge og Sør-Norge. Hensikten med en slik kartlegging er å følge pasienter og deres pårørende, for å 1) øke kunnskap om hvilken behandling som er best egnet , og i hvilken rekkefølge, for den enkelte pasient, 2) kartlegge hvordan sykdommen og bivirkninger av behandlingen påvirker pasientens funksjonsnivå fysisk og psykisk, livskvalitet og dagliglivet generelt, for pasient og familie. Dette vil bli gjort ved å registrere data om forekomst, kjennetegn ved pasientene og deres kreftsykdom og hvilke behandlinger som tilbys. Pasientens opplevelse av sykdom, behandling og bivirkninger vil bli kartlagt med validerte spørreskjemaer. Ut fra dette vil vi gjøre en deskriptiv analyse av pasientpopulasjonen og dagens behandlingspraksis. Denne delen av studien, kalt WP1, startet inklusjon av pasienter i desember 2016. To andre WPer er også i gang; WP3 er i siste del av planleggingsfasen der det arbeides med å kartlegge mekanismene for utvikling av svulster i hjernen, bl.a. for å se om de biologiske mekanismene er annerledes enn det man ser i svulster fra den opprinnelige kreftsykdommen. Dette kan etter hvert ha betydning for hvilken behandling man velger for den enkelte pasient. Disse undersøkelsene gjøres foreløpig på allerede innsamlet materiale fra hjernemetastaser som er operert bort. Etter hvert vil vi starte en studie også her, der vi samler inn nytt vev fra hjernemetastaser i forbindelse med operasjonen hos pasienter som opereres for hjernemetastaser. I tillegg skal det tas blodprøver for å undersøke ulike markører for utvikling av svulster. WP4 består av en intervjustudie blant pasienter med hjernemetastaser med fokus på hvordan det er å få og å leve med en slik diagnose. Denne ligger til godkjenning hos Etisk komités møte i februar 2018. WP2, kliniske behandlingsstudier, er ikke planlagt å starte før i 2019 i henhold til studieplanene, WP5 kost/nytte analyser, og WP7 utvikling av retningslinjer for behandling, ligger enda lenger frem i tid WP6, disseminering, dvs. informasjon om studien og publisering av funn er påbegynt, bl.a. med registrering av studien på HelseNorge.no, og presentasjon i aktuelle fora