Causes and consequences of autonomic reinnervation after heart transplantation: A sub study of the AccHEART project

Reinnervasjon etter hjertetransplantasjonVed hjertetransplantasjon brytes koplingene mellom det autonome nervesystemet og hjertet kirurgisk. Vi undersøker om det autonome nervesystemet vil vokse inn i og ta kontroll over det nye, transplanterte hjertet.Studien undersøker tegn til nerveinnvekst av det sympatiske og parasympatiske nervesystemet i det transplanterte hjertet. Pasientene gjennomgår autonome tester mens de er koplet til Taskforce monitor, som non-invasivt registrerer hemodynamiske parametere (for eksempel puls og blodtrykk) samt thoracal impedenas og hjerterate variabilitet. Vi har rapportert fysiologiske konsekvenser av denervasjon, og senere beskrevet tegn til reinnervasjon. Av resultater har vi funnet tegn til at sympatisk reinnervasjon starter allerede innen 6 måneder. Det er vanskeligere å påvise parasympatisk reinnervasjon, men oppfølgingsstudien viste at dette inntraff innen 2 år etter hjertetransplantasjon. I 2023 publiserte vi en studie hvor vi undersøkte hvilke faktorer som var assosiert med reinnervasjon. Tid etter transplantasjon, isometrisk håndstyrke og pre-transplantasjon diagnose med kardiomyopati var assoistiert med bedret sypatisk reinnervasjon, mens resipient alder, rejeksjoner og varigheten av extracorporeal sirkulasjon under operasjonen ikke viste assosiasjon - i multivariat analyse.

Reinnervasjon etter hjertetransplantasjonVed hjertetransplantasjon brytes koplingene mellom det autonome nervesystemet og hjertet kirurgisk. Vi undersøker om det autonome nervesystemet vil vokse inn i og ta kontroll over det nye, transplanterte hjertet.Studien undersøker tegn til nerveinnvekst av det sympatiske og parasympatiske nervesystemet i det transplanterte hjertet. Pasientene gjennomgår autonome tester mens de er koplet til Taskforce monitor, som non-invasivt registrerer hemodynamiske parametere (for eksempel puls og blodtrykk) samt thoracal impedenas og hjerterate variabilitet. Vi har rapportert fysiologiske konsekvenser av denervasjon, og senere beskrevet tegn til reinnervasjon. Av resultater har vi funnet tegn til at sympatisk reinnervasjon starter allerede innen 6 måneder. Det er vanskeligere å påvise parasympatisk reinnervasjon, men oppfølgingsstudien viste at dette inntraff innen 2 år etter hjertetransplantasjon. Neste arbeid omhandler faktorer assosiert med reinnervasjon. Artikkelen er nå sendt til fagfellevurdering

Reinnervasjon etter hjertetransplantasjonVed hjertetransplantasjon brytes koplingene mellom det autonome nervesystemet og hjertet kirurgisk. Vi undersøker om det autonome nervesystemet vil vokse inn i og ta kontroll over det nye, transplanterte hjertet.Studien undersøker tegn til nerveinnvekst av det sympatiske og parasympatiske nervesystemet i det transplanterte hjertet. Pasientene gjennomgår autonome tester mens de er koplet til Taskforce monitor, som non-invasivt registrerer hemodynamiske parametere (for eksempel puls og blodtrykk) samt thoracal impedenas og hjerterate variabilitet. Vi har rapportert fysiologiske konsekvenser av denervasjon, og senere beskrevet tegn til reinnervasjon. Av resultater har vi funnet tegn til at sympatisk reinnervasjon starter allerede innen 6 måneder. Det er vanskeligere å påvise parasympatisk reinnervasjon, men oppfølgingsstudien viste at dette inntraff innen 2 år etter hjertetransplantasjon.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 5000 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2018 kom de sist inkluderte pasientene til planlagte oppfølgingsundersøkelser, slik at hele datainnsamlingen nå er fullført. Vi har tidligere (2019) publisert forskjeller i kardiovaskulære variabler mellom friske kontroller og hjertetransplanterte. I 2020 publiserte vi tegn til funksjonell reinnervasjon av afferente (fra hjerte til hjernen) volumreseptorer og beskrev konsekvenser av dette. Videre publiserte vi at sympatisk reinnervasjon starter allerede etter 6 måneder etter transplantasjon og styrkes gjennom det første året. Dette har betydning for pulsreaktivitet og tettere blodtrykkskontroll.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2018 kom de sist inkluderte pasientene til planlagte oppfølgingsundersøkelser, slik at hele datainnsamlingen nå er fullført. Viktige problemstillinger for videre analyse er: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. De første forskningsartiklene fra prosjektet er publisert/sendt inn til vurdering; flere vitenskapelige publkasjoner kan forventes i 2020.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2018 kom de sist inkluderte pasientene til planlagte oppfølgingsundersøkelser, slik at hele datainnsamlingen nå er fullført. Viktige problemstillinger for videre analyse er: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. Den første forskningspublikasjonen fra prosjektet ble innsendt i 2018; flere vitenskapelige publkasjoner kan forventes i 2019.