eRapport

Neoadjuvant chemotherapy for locally advanced pancreatic cancer - A clinical, tissue- and exosome-based study

Prosjekt
Prosjektnummer
2018088
Ansvarlig person
Knut Jørgen Labori
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Åpen prosjektstøtte
Helsekategori
Cancer
Forskningsaktivitet
5. Treatment Developement, 6. Treatment Evaluation
Rapporter
2024
Studien undersøker effekten av cellegiftbehandling ved grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort, med spesielt fokus på hvor stor andel av pasientene som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon. Studien har rekruttert pasienter i 3 år (januar 2018-desember 2020) og totalt er 251 pasienter inkludert.Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde hyppigste årsaken til kreftrelatert død, og i Norge dør ca 750 pasienter hvert år. Prognosen er dårlig på grunn av sen oppdagelse, aggressiv tumorbiologi og motstand mot cellegift. Kirurgisk fjerning av svulsten er eneste mulighet for kurasjon, men kun 15-20% av pasientene har resektabel svulst og kan tilbys operasjon og en sjanse for langtidsoverlevelse. De øvrige pasientene har lokalavansert sykdom (30-35 %) eller fjernspredning (50 %). Den kliniske delen av prosjektet (NORPACT-2 studien) evaluerte om bruk av nye typer cellegift økte andelen pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen (svulsten vokser inn i større nærliggende blodkar) som kan tilbys kurativ operasjon, og derav økt overlevelse. Primært endepunkt var andel pasienter som kunne opereres med fjerning av svulsten etter gjennomført cellegiftbehandling og overlevelse. Studien inkluderte 251 pasienter fra januar 2018-desember 2020 for prospektiv oppfølging av kliniske data, livskvalitet og evaluering av behandlingsrespons etter kjemoterapi. Oppfølging i studien pågår. Studien fant at 47% av pasientene med grenseresektabel kreft og 13% med lokalavansert kreft kunne opereres med fjerning av svulsten etter gjennomført cellegiftbehandling. Overlevelsen hos disse pasientene var lik overlevelsen hos pasienter som blir operert for primært resektabel bukspyttkjertelkreft hvor svulsten ikke vokser inn i større nærliggende blodkar. Studien undersøkte også diagnostisk treffsikkerhet av endoskopisk ultalydveiledet finnålsaspirasjon/biopsi og terapeutisk suksessrate ved ERCP for galleveisavlastning og komplikasjonsrisiko ved disse to endoskopiprosedyrene. Av 251 pasienter gjennomgikk 223 EUS-FNA/FNB, med en diagnostisk nøyaktighet på 86,1% ved første forsøk og 96% totalt. ERCP ble utført 149 ganger, med 81,9% suksessrate ved førte forsøk, og kombinasjon av EUS-FNA/FNB og ERCP i samme seanse viste seg å være trygg. Komplikasjonsraten var lav, med 3% etter EUS-FNA/FNB, 15,3% etter ERCP og 9,8% ved kombinert prosedyre. Studien gjennomgikk også bruk av molekylær testing hos 188 av de inkluderte pasientene som startet cellegiftbehandling. Kun 16% av pasientene gjennomgikk molekylær testing hvorav to hadde potensielt viktige funn med behandlingsmessige konsekvenser. Molekylær testing ble oftere utført hos pasienter behandlet med FOLFIRINOX primært eller ved enkelte sykehus. Studien konkluderte med at molekylær testing med enkle metoder med tanke på å identifisere mikrosatelitt instabile svulster og KRAS vill type svulster bør vurderes for å identifisere den lille undergruppen av pasienter som kan ha positive funn og potensielt muligheten for mer målrettet behandling. PhD kandidat; cand. med. og kirurg Ingvild Farnes på Avdeling for gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus, har vært lønnet i vitenskapelig stilling fra prosjektmidlene. Hun innleverte sin doktorgradsavhandling som er basert på 4 artikler fra denne studien til Universitetet i Oslo i desember 2024 . Prosjektmidler er også benyttet i PhD kandidat; cand. med. Stina Stålberg, sin doktorgradsarbeid. Hun disputerte i desember 2024 ved Universitetet i Sørøst-Norge på avhandlingen "Pancreatic and periampullary carcinoma – Proteomics and metabolite profiles". Resultatene fra NORPACT-2 har dannet grunnlag for en ny nasjonal studie på pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen (NORPACT-3).

Nei

2023
Studien undersøker effekten av cellegiftbehandling ved grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort, med spesielt fokus på hvor stor andel av pasientene som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon. Studien har rekruttert pasienter i 3 år (januar 2018-desember 2020) og totalt er 251 pasienter inkludert.Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde hyppigste årsaken til kreftrelatert død, og i Norge dør ca 750 pasienter hvert år. Prognosen er dårlig på grunn av sen oppdagelse, aggressiv tumorbiologi og motstand mot cellegift. Kirurgisk fjerning av svulsten er eneste mulighet for kurasjon, men kun 15-20% av pasientene har resektabel svulst og kan tilbys operasjon og en sjanse for langtidsoverlevelse. De øvrige pasientene har lokalavansert sykdom (30-35 %) eller fjernspredning (50 %). Den kliniske delen av prosjektet evaluerer om bruk av nye typer cellegift øker andelen pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen (svulsten vokser inn i større nærliggende blodkar) som kan tilbys kurativ operasjon, og derav økt overlevelse. Primært endepunkt var andel pasienter som kunne opereres med fjerning av svulsten etter gjennomført cellegiftbehandling og overlevelse. Studien inkluderte 251 pasienter fra januar 2018-desember 2020 for prospektiv oppfølging av kliniske data, livskvalitet og evaluering av behandlingsrespons etter kjemoterapi. Resultatene ble presentert som "oral presentation" på E-AHPBA kongressen i Lyon i juni 2023 av doktorgradskandidat og kirurg Ingvild Farnes. Studien fant at 47% av pasientene med grenseresektabel kreft og 13% med lokalavansert kreft kunne opereres med fjerning av svulsten etter gjennomført cellegiftbehandling. Overlevelsen hos disse pasientene var lik overlevelsen hos pasienter som blir operert for primært resektabel bukspyttkjertelkreft hvor svulsten ikke vokser inn i større nærliggende blodkar. Sykepleier Gyda Grodås Christiansen fullførte i 2023 Master i Tverrfaglig helseforskning basert på et arbeid om livskvalitet på diagnosetidspunktet hos pasienter som var inkludert i studien. Den translasjonelle delen av prosjektet er inndelt i to delstudier. Første del studerer gjenværende tumorvev i tumorbiopsier etter cellegiftbehandlingen fra pasienter som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon, med fokus på mekanismer for motstand mot cellegift. Andre del studerer den prognostiske og prediktive betydning av sirkulerende biomarkører (eksosomer, sirkulerende fritt DNA) og vurderer molekylære mekanismer for spredning av kreftsykdommen og effekten av cellegift. For translasjonsforskning er det gjennom behandlingsforløpet tatt blodprøver på diagnosetidspunktet og under oppfølgingen samt tumorvev fra operasjonspreparat for biobanking fra de som har fått utført kurativ pankreasreseksjon. Prosjektet mottok midler til bioingeniør (Anette Finstadsveen) som ble ansatt på Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus i oktober 2018 og PhD kandidat (kirurg Ingvild Farnes) som ble ansatt på Avdeling for gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus i november 2018. Resultatene fra denne studien har dannet grunnlag for en ny nasjonal studie på pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen (NORPACT-3).

NEI

2022
Studien undersøker effekten av cellegiftbehandling ved grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort, med spesielt fokus på hvor stor andel av pasientene som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon. Studien har rekruttert pasienter i 3 år (januar 2018-desember 2020) og totalt er 251 pasienter inkludert.Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde hyppigste årsaken til kreftrelatert død, og i Norge dør ca 750 pasienter hvert år. Prognosen er dårlig på grunn av sen oppdagelse, aggressiv tumorbiologi og motstand mot cellegift. Kirurgisk fjerning av svulsten er eneste mulighet for kurasjon, men kun 15-20% av pasientene har resektabel svulst og kan tilbys operasjon og en sjanse for langtidsoverlevelse. De øvrige pasientene har lokalavansert sykdom (30-35 %) eller fjernspredning (50 %). Den kliniske delen av prosjektet evaluerer om bruk av nye typer cellegift øker andelen pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen som kan tilbys kurativ operasjon, og derav økt overlevelse. Gjennom behandlingsforløpet tas det blodprøver og vevsprøve fra primærtumor for translasjonsforskning. Den translasjonelle delen av prosjektet er inndelt i to delstudier. Første del studerer gjenværende tumorvev i tumorbiopsier etter cellegiftbehandlingen fra pasienter som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon, med fokus på mekanismer for motstand mot cellegift. Andre del studerer den prognostiske og prediktive betydning av sirkulerende biomarkører (eksosomer, sirkulerende fritt DNA) og vurderer molekylære mekanismer for spredning av kreftsykdommen og effekten av cellegift. Studien har rekruttert pasienter fra januar 2018-desember 2020 og totalt 251 pasienter er inkludert for prospektiv oppfølging av kliniske data, livskvalitet og evaluering av behandlingsrespons etter kjemoterapi. For translasjonsforskning er det tatt blodprøver på diagnosetidspunktet og under oppfølgingen samt tumorvev fra operasjonspreparat for biobanking fra de som har fått utført kurativ pankreasreseksjon. Prosjektet mottok midler til bioingeniør (Anette Finstadsveen) som ble ansatt på Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus i oktober 2018 og PhD kandidat (lege Ingvild Farnes) som ble ansatt på Avdeling for gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus i november 2018. Studien har inkludert pasienter i perioden 2018-2020. Tildelte prosjektmidler omfatter en klinisk stipendiat og en bioingeniør stilling som har arbeidet med henholdsvis klinisk datainnsamling/utarbeidelse av vitenskapelig manus og laboratorieanalyser. Gjennom 2022 er det foretatt klinisk oppfølging av pasientene og ferdigstilling av den kliniske databasen. Flere manus er under utarbeidelse og kliniske resultater vil bli publisert første halvår 2023. Gjennom 2022 er det utført analyse av blodprøver og tumorvev som vil relateres til de kliniske resultatene. Resultatene fra denne studien vil bidra til å systematisere og forbedre utredning og behandling av pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen på et nasjonalt plan. Resultatene fra denne studien har dannet grunnlag for ny studie på pasienter med grenseresektabel og lokalavansert pankreascancer (NORPACT-3) som startes i løpet av 2023.

NEI

2021
Studien undersøker effekten av cellegiftbehandling ved grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort, med spesielt fokus på hvor stor andel av pasientene som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon. Studien har rekruttert pasienter i 3 år (januar 2018-desember 2020) og totalt er 250 pasienter inkludert.Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde hyppigste årsaken til kreftrelatert død, og i Norge dør ca 750 pasienter hvert år. Prognosen er dårlig på grunn av sen oppdagelse, aggressiv tumorbiologi og motstand mot cellegift. Kirurgisk fjerning av svulsten er eneste mulighet for kurasjon, men kun 15-20% av pasientene har resektabel svulst og kan tilbys operasjon og en sjanse for langtidsoverlevelse. De øvrige pasientene har lokalavansert sykdom (30-35 %) eller fjernspredning (50 %). Den kliniske delen av prosjektet evaluerer om bruk av nye typer cellegift øker andelen pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen som kan tilbys kurativ operasjon, og derav økt overlevelse. Gjennom behandlingsforløpet tas det blodprøver og vevsprøve fra primærtumor for translasjonsforskning. Den translasjonelle delen av prosjektet er inndelt i to delstudier. Første del studerer gjenværende tumorvev i tumorbiopsier etter cellegiftbehandlingen fra pasienter som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon, med fokus på mekanismer for motstand mot cellegift. Andre del studerer den prognostiske og prediktive betydning av sirkulerende biomarkører (eksosomer, sirkulerende fritt DNA) og vurderer molekylære mekanismer for spredning av kreftsykdommen og effekten av cellegift. Studien har rekruttert pasienter fra januar 2018-desember 2020 og totalt 250 pasienter er inkludert for prospektiv oppfølging av kliniske data, livskvalitet og evaluering av behandlingsrespons etter kjemoterapi. For translasjonsforskning er det tatt blodprøver på diagnosetidspunktet og under oppfølgingen samt tumorvev fra operasjonspreparat for biobanking fra de som har fått utført kurativ pankreasreseksjon. Prosjektet mottok midler til bioingeniør (Anette Finstadsveen) som ble ansatt på Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus i oktober 2018 og PhD kandidat (lege Ingvild Farnes) som ble ansatt på Avdeling for gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus i november 2018. Studien har inkludert pasienter i perioden 2018-2020. Tildelte prosjektmidler omfatter en klinisk stipendiat og en bioingeniør stilling som har arbeidet med henholdsvis klinisk datainnsamling/utarbeidelse av vitenskapelig manus og laboratorieanalyser. Gjennom 2021 er det foretatt klinisk oppfølging av pasientene og ferdigstilling av den klinisk databasen. Flere manus er under utarbeidelse og kliniske resultater vil bli publisert mot slutten av 2022. Gjennom 2021 er det utført analyse av blodprøver og tumorvev som vil relateres til de kliniske resultatene. Resultatene fra denne studien vil danne grunnlag for nye studier gjennom det nordiske forskningsnettverket for kreft i bukspyttkjertelen samt Nasjonal gastrointestinal cancer gruppe for hepatobiliær og pancreascancer (NGICG-HPB), hvor alle de 5 norske universitetssykehusene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger) som utfører pankreaskirurgi deltar. Resultatene fra denne studien vil bidra til å systematisere og forbedre utredning og behandling av pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen på et nasjonalt plan.

NEI

2020
Studien undersøker effekten av cellegiftbehandling ved grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort, med spesielt fokus på hvor stor andel av pasientene som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon. Studien har rekruttert pasienter i 3 år (januar 2018-desember 2020) og totalt er 250 pasienter inkludert.Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde hyppigste årsaken til kreftrelatert død, og i Norge dør ca 750 pasienter hvert år. Prognosen er dårlig på grunn av sen oppdagelse, aggressiv tumorbiologi og motstand mot cellegift. Kirurgisk fjerning av svulsten er eneste mulighet for kurasjon, men kun 15-20% av pasientene har resektabel svulst og kan tilbys operasjon og en sjanse for langtidsoverlevelse. De øvrige pasientene har lokalavansert sykdom (30-35 %) eller fjernspredning (50 %). Den kliniske delen av prosjektet evaluerer om bruk av nye typer cellegift øker andelen pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen som kan tilbys kurativ operasjon, og derav økt overlevelse. Gjennom behandlingsforløpet tas det blodprøver og vevsprøve fra primærtumor for translasjonsforskning. Den translasjonelle delen av prosjektet er inndelt i to delstudier. Første del studerer gjenværende tumorvev i tumorbiopsier etter cellegiftbehandlingen fra pasienter som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon, med fokus på mekanismer for motstand mot cellegift. Andre del studerer den prognostiske og prediktive betydning av sirkulerende biomarkører (eksosomer, sirkulerende fritt DNA) og vurderer molekylære mekanismer for spredning av kreftsykdommen og effekten av cellegift. Studien har rekruttert pasienter fra januar 2018-desember 2020 og totalt 250 pasienter er inkludert for prospektiv oppfølging av kliniske data, livskvalitet og evaluering av behandlingsrespons etter kjemoterapi. For translasjonsforskning er det tatt blodprøver på diagnosetidspunktet og under oppfølgingen samt tumorvev fra operasjonspreparat for biobanking fra de som har fått utført kurativ pankreasreseksjon. Prosjektet mottok midler til bioingeniør (Anette Finstadsveen) som ble ansatt på Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus i oktober 2018 og PhD kandidat (lege Ingvild Farnes) som ble ansatt på Avdeling for gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus i november 2018. Studien har inkludert pasienter i perioden 2018-2020. Kliniske resultater vil bli publisert fra 2022. Analyse av blodprøver og tumorvev gjennomføres og vil relateres til de kliniske resultatene når de foreligger. Resultatene fra denne studien vil danne grunnlag for nye studier gjennom det nordiske forskningsnettverket for kreft i bukspyttkjertelen samt Nasjonal gastrointestinal cancer gruppe for hepatobiliær og pancreascancer (NGICG-HPB), hvor alle de 5 norske universitetssykehusene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger) som utfører pankreaskirurgi deltar. Studien er presentert i 2 møter i NGICG-HPB og på det nasjonale HPB seminaret under Kirurgisk høstmøte i løpet av 2020. Resultatene fra denne studien vil bidra til å systematisere og forbedre utredning og behandling av pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen på et nasjonalt plan.

NEI

2019
Studien undersøker effekten av cellegiftbehandling ved grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort, med spesielt fokus på hvor stor andel av pasientene som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon. Studien har rekruttert pasienter fra januar 2018 og så langt er ca 150 pasienter inkludert.Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde hyppigste årsaken til kreftrelatert død, og i Norge dør ca 750 pasienter hvert år. Prognosen er dårlig på grunn av sen oppdagelse, aggressiv tumorbiologi og motstand mot cellegift. Kirurgisk fjerning av svulsten er eneste mulighet for kurasjon, men kun 15-20% av pasientene har resektabel svulst og kan tilbys operasjon og sjanse for langtidsoverlevelse. De øvrige pasientene har lokalavansert sykdom (30-35 %) eller fjernspredning (50 %). Den kliniske delen av prosjektet evaluerer om bruk av nye typer cellegift øker andelen pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort som kan tilbys kurativ operasjon, og derav økt overlevelse. Gjennom behandlingsforløpet tas det blodprøver og vevsprøve fra primærtumor for translasjonsforskning. Den translasjonelle delen av prosjektet er inndelt i to delstudier. Første del studerer gjenværende tumorvev i tumorbiopsier etter cellegiftbehandlingen fra pasienter som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon, med fokus på mekanismer for motstand mot cellegift. Andre del studerer den prognostiske og prediktive betydning av sirkulerende biomarkører (eksosomer, sirkulerende fritt DNA) og vurderer molekylære mekanismer for spredning av kreftsykdommen og effekten av cellegift. Studien har rekruttert pasienter fra januar 2018 og så langt er ca 150 pasienter inkludert gjennom skriftlig informert samtykke for prospektiv oppfølging av kliniske data, livskvalitet og evaluering av behandlingsrespons etter kjemoterapi. For translasjonsforskning er det tatt blodprøver på diagnosetidspunktet og under oppfølgingen samt tumorvev fra operasjonspreparat for biobanking fra de som har fått utført kurativ pankreasreseksjon. Prosjektet mottok midler til bioingeniør som ble ansatt på Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus i oktober 2018 og PhD kandidat (lege) som ble ansatt på Avdeling for gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus i november 2018. Studien vil inkludere pasienter i perioden 2018-2020 før de kliniske resultatene vil bli publisert. Analyse av blodprøver og tumorvev gjennomføres og vil relateres til de kliniske resultatene når de foreligger. Prosjektet er presentert på Nasjonalt fagmøte for pankreascancer arrangert av Pancreaskreft Nettverk Norge i september 2018 og internt ved Oslo universitetssykehus i 2019. I tillegg er studien presentert for Nasjonal gastrointestinal cancer gruppe for hepatobiliær og pancreascancer (NGICG-HPB) i 2019 med tanke på å inkludere de 4 andre universitetssykehusene (Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger) som utfører pankreaskirurgi i den kliniske delen av studien i løpet av 2020. Gjennom resultatene av denne studien tar forskningsgruppen mål av seg å systematisere og forbedre utredning og behandling av pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen på nasjonalt plan gjennom forskningsnettverket i NGICG-HPB.

NEI

2018
Studien undersøker effekten av cellegiftbehandling ved grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort, med spesielt fokus på hvor stor andel av pasientene som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon. Gjennom behandlingsforløpet tas det blodprøver og vevsprøve fra primærtumor for translasjonsforskning.Kreft i bukspyttkjertelen er den fjerde hyppigste årsaken til kreftrelatert død, og i Norge dør ca 750 pasienter hvert år. Prognosen er dårlig på grunn av sen oppdagelse, aggressiv tumorbiologi og motstand mot cellegift. Kirurgisk fjerning av svulsten er eneste mulighet for kurasjon, men kun 15-20% av pasientene har resektabel svulst og kan tilbys operasjon og sjanse for langtidsoverlevelse. De øvrige pasientene har lokalavansert sykdom (30-35 %) eller fjernspredning (50 %). Den kliniske delen av prosjektet evaluerer om bruk av nye typer cellegift øker andelen pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen i en populasjonsbasert kohort som kan tilbys kurativ operasjon, og derav økt overlevelse. Den translasjonelle delen av prosjektet er inndelt i to delstudier. Første del studerer gjenværende tumorvev i tumorbiopsier etter cellegiftbehandlingen fra pasienter som får gjennomført kurativ pankreasreseksjon, med fokus på mekanismer for motstand mot cellegift. Andre del studerer den prognostiske og prediktive betydning av sirkulerende biomarkører (eksosomer, sirkulerende fritt DNA) og vurderer molekylære mekanismer for spredning av kreftsykdommen og effekten av cellegift. Prosjektet mottok midler til bioingeniør som ble ansatt på Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus i oktober 2018 og PhD kandidat (lege) som ble ansatt på Avdeling for gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus i november 2018. Studien har rekruttert pasienter fra januar 2018 og så langt er over 50 pasienter inkludert gjennom skriftlig informert samtykke for prospektiv oppfølging av kliniske data, livskvalitet og evaluering av behandlingsrespons etter kjemoterapi. For translasjonsforskning er det tatt blodprøver på diagnosetidspunktet og under oppfølgingen samt tumorvev fra operasjonspreparat for biobanking fra de som har fått utført kurativ pankreasreseksjon. Studien vil inkludere pasienter i perioden 2018-2020 før de kliniske resultatene vil bli publisert. Analyse av blodprøver og tumorvev gjennomføres og vil relateres til de kliniske resultatene når de foreligger. Prosjektet er presentert på Nasjonalt fagmøte for pankreascancer arrangert av Pancreaskreft Nettverk Norge i september 2018. Gjennom resultatene av denne studien tar forskningsgruppen mål av seg å systematisere og forbedre utredning og behandling av pasienter med grenseresektabel og lokalavansert kreft i bukspyttkjertelen på nasjonalt plan gjennom forskningsnettverket i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe - HPB.
Vitenskapelige artikler
Braadland PR, Farnes I, Kure EH, Yaqub S, McCann A, Ueland PM, Labori KJ, Hov JR

Indole 3-acetate and response to therapy in borderline resectable or locally advanced pancreatic cancer.

Front Oncol 2024;14():1488749. Epub 2024 des 20

PMID: 39759130

Farnes I, Lund-Iversen M, Aabakken L, Verbeke C, Labori KJ

Molecular testing for personalized therapy is underutilized in patients with borderline resectable and locally advanced pancreatic cancer - real world data from the NORPACT-2 study.

Scand J Gastroenterol 2024 Sep;59(9):1093. Epub 2024 jul 3

PMID: 38957079

Farnes I, Paulsen V, Verbeke CS, Tønnesen CJ, Aabakken L, Labori KJ

Performance and safety of diagnostic EUS FNA/FNB and therapeutic ERCP in patients with borderline resectable and locally advanced pancreatic cancer - results from a population-based, prospective cohort study.

Scand J Gastroenterol 2024 Apr;59(4):496. Epub 2023 des 21

PMID: 38126766

Stålberg SM, Silwal-Pandit L, Bastani NE, Nebdal DJH, Lingjærde OC, Skålhegg BS, Kure EH

Preoperative profiles of plasma amino acids and derivatives distinguish periampullary cancer and benign disease.

BMC Cancer 2024 May 03;24(1):555. Epub 2024 mai 3

PMID: 38702616

Farnes I, Kleive D, Verbeke CS, Aabakken L, Issa-Epe A, Småstuen MC, Fosby BV, Dueland S, Line PD, Labori KJ

Resection rates and intention-to-treat outcomes in borderline and locally advanced pancreatic cancer: real-world data from a population-based, prospective cohort study (NORPACT-2).

BJS Open 2023 Nov 01;7(6).

PMID: 38155512 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Amrutkar M, Verbeke CS, Finstadsveen AV, Dorg L, Labori KJ, Gladhaug IP

Neoadjuvant chemotherapy is associated with an altered metabolic profile and increased cancer stemness in patients with pancreatic ductal adenocarcinoma.

Mol Oncol 2023 Jan;17(1):59. Epub 2022 des 5

PMID: 36400567

Labori KJ, Kleive D, Khan A, Farnes I, Fosby B, Line PD

Graft type for superior mesenteric and portal vein reconstruction in pancreatic surgery - A systematic review.

HPB (Oxford) 2021 04;23(4):483-494. Epub 2020 des 4

PMID: 33288403

Amrutkar M, Vethe NT, Verbeke CS, Aasrum M, Finstadsveen AV, Sántha P, Gladhaug IP

Differential Gemcitabine Sensitivity in Primary Human Pancreatic Cancer Cells and Paired Stellate Cells Is Driven by Heterogenous Drug Uptake and Processing.

Cancers (Basel) 2020 Dec 03;12(12). Epub 2020 des 3

PMID: 33287390

Amrutkar M, Larsen EK, Aasrum M, Finstadsveen AV, Andresen PA, Verbeke CS, Gladhaug IP

Establishment and Characterization of Paired Primary Cultures of Human Pancreatic Cancer Cells and Stellate Cells Derived from the Same Tumor.

Cells 2020 01 16;9(1). Epub 2020 jan 16

PMID: 31963309

Silwal-Pandit L, Stålberg SM, Johansson HJ, Mermelekas G, Lothe IMB, Skrede ML, Dalsgaard AM, Nebdal DJH, Helland Å, Lingjærde OC, Labori KJ, Skålhegg BS, Lehtiö J, Kure EH

Proteome Analysis of Pancreatic Tumors Implicates Extracellular Matrix in Patient Outcome

Cancer Res Commun. 2022 Jun 14;2(6):434-446. doi: 10.1158/2767-9764.CRC-21-0100. eCollection 2022 Jun.

Doktorgrader
Stina Margrethe Stålberg

Pancreatic and periampullary carcinoma – Proteomics and metabolite profiles

Disputert:
desember 2024
Hovedveileder:
Elin Wenche Hegland Kure
Deltagere
  • Peder Rustøen Braadland Prosjektdeltaker
  • Johannes Espolin Roksund Hov Prosjektdeltaker
  • Jacob Ghotbi Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Håvard Bjørke Jenssen Prosjektdeltaker
  • Åsmund Avdem Fretland Prosjektdeltaker
  • Gyda Grodås Christiansen Prosjektdeltaker
  • Milada C Småstuen Prosjektdeltaker
  • Christer Julseth Tønnesen Prosjektdeltaker
  • Vemund Paulsen Prosjektdeltaker
  • Ammar Khan Prosjektdeltaker
  • Aart Issa-Epe Prosjektdeltaker
  • Tine Norman Alver Prosjektdeltaker
  • Charlotte Borge-Andersen Brukerrepresentant
  • Anne Marit Rødland Brukerrepresentant
  • Ole Christian Lingjærde Prosjektdeltaker
  • John J Hermans Prosjektdeltaker
  • Niels Pallisgaard Prosjektdeltaker
  • Laxmi Silwal-Pandit Postdoktorstipendiat (annen finansiering)
  • Stina Margrethe Stålberg Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Martina Skrede Prosjektdeltaker
  • Astrid Marie Dalsgaard Prosjektdeltaker
  • Manoj Pandurang Amrutkar Prosjektdeltaker
  • Anette Finstadsveen Prosjektdeltaker
  • Tom Rathke Brukerrepresentant
  • Bjarte Fosby Prosjektdeltaker
  • Pål Dag Line Prosjektdeltaker
  • Dyre Kleive Prosjektdeltaker
  • Anne Waage Prosjektdeltaker
  • Trond Buanes Prosjektdeltaker
  • Ivar Prydz Gladhaug Prosjektdeltaker
  • Olav Dajani Prosjektdeltaker
  • Svein Dueland Prosjektdeltaker
  • Ingvild Farnes Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Caroline Sophie Verbeke Prosjektleder
  • Elin H. Kure Prosjektleder
  • Knut Jørgen Labori Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler