Exploring 3D imaging of facial dysmorphism as an early diagnostic marker in children with prenatal alcohol exposure – a pilot study
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2018114
- Ansvarlig person
- Jon Sverre Skranes
- Institusjon
- Sørlandet sykehus HF
- Prosjektkategori
- Prosjektmidler for styrking av kompetanse og infrastruktur
- Helsekategori
- Congenital Disorders, Mental Health, Neurological
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Barn med FASD eksponert for alkohol tidlig i første trimester, kan ha spesielle ansiktskarakteristika forårsaket av en underutvikling av midtansiktet. Barn med den mest alvorlige formen - føtalt alkoholsyndrom har små øyespalter, avflatet filtrum og lite lepperødt på overleppa. Forskning har vist at 3D-fotografering kan påvise mindre avvik.Hos de fleste barna med FASD er avvikende ansiktstrekk lite uttalte og kan derfor oversees dersom trekkene kun vurderes klinisk ved inspeksjon eller ved ordinær 2D fotografering. 3D fotografering har vist i noen få studier å kunne bedre diagnostikken av subtile ansiktsavvik da man da kan betrakte bildet fra alle vinkler, inkludert dybdevirkning. 3D fotografering er i bruk i medisinske disipliner som rekonstruktiv kirurgi, plastikk-kirurgi, tann/kjevekirurgi, samt ansiktskirurgi. Noen få vitenskapelige studier har brukt 3D ansiktsanalyser i diagnostikk av FASD ved hjelp av algoritmer som bygger på kunstig intelligens, såkalt maskinlæring. En har da funnet sammenheng mellom prenatal alkoholeksponering og ansiktskarakteristika også ved mindre doser alkohol. Denne type ansiktsanalyse kan derfor ha et potensiale til på et tidlig tidspunkt å skille ut barn med tegn på ansiktsfunn forenlig med prenatal alkoholskade fra andre barn som også har vært eksponert, men som ikke viser tilsvarende ansiktsfunn/tegn på skade. Flere studier har vist en sammenheng mellom de avvikende ansiktskarakteristika og hjerneforandringer forenlig med FASD. Aktuelle prosjekt gjelder tilførte prosjektmidler for styrking av kompetanse og infrastruktur og er således ikke et forskningsprosjekt per se. Midlene er brukt for innkjøp/utprøving av 3D kamera og kompetanseoppbygging vedr. problemstillingen om 3D-ansiktsfotografering er egnet som et supplement i diagnostikken av barn og unge med mistenkt medfødt alkoholskade (FASD). Kameraet ble innkjøpt i slutten av 2019 slik at bruk/utprøving av kameraet skulle skje i 2020-2024. Pga covid19-pandemien har man ikke foreløpig kunnet prøve ut prosjektets metodikk på barn og unge. En har gjenopptatt kontakten med samarbeidende forskningsmiljøer i England i 2023 og 2024, spesielt med samarbeidspartner og seniorforsker Michael Suttie, University of Oxford, Department of Women's & Reproductive Health, Nuffield. Det er aktuelt å implementere bruk av aktuelle utstyr (3D kamera-fotografering) i et post doc-prosjekt med finansiering fra 2025. Vi håper derfor å kombinere 3D ansiktsfotografering med kvantitative hjerne-MR undersøkelser. Aktiviteten i 2024 har gått med på å søke om finansiering for aktuelle post doc -prosjekt.
NEI
Barn med FASD som har vært eksponert for alkohol tidlig i første trimester, kan ha spesielle ansiktskarakteristika forårsaket av en underutvikling av midtansiktet. Barn med den mest alvorlige formen for FASD - føtalt alkoholsyndrom (FAS) har små øyespalter, avflatet filtrum (den loddrette gropa under nesa) og lite lepperødt på overleppa.Hos en del barn med FASD er ikke de avvikende ansiktstrekkene så åpenbare og kan derfor oversees dersom trekkene kun vurderes klinisk ved inspeksjon eller ved ordinær 2D fotografering. 3D fotografering vil kunne bedre diagnostikken av ansiktsavvik da man da kan betrakte bildet fra alle vinkler, inkludert dybdevirkning. 3D fotografering er allerede tatt i bruk i ulike medisinske disipliner som rekonstruktiv kirurgi, plastikk-kirurgi, tann/kjevekirurgi, samt ansiktskirurgi. Noen få vitenskapelige studier har brukt 3D ansiktsanalyser i diagnostikk av FASD ved hjelp av algoritmer som bygger på kunstig intelligens, såkalt maskinlæring. Muggli og medarbeidere (2017) gjorde 3D ansiktsanalyse på 415 barn med FASD og fant en sammenheng mellom prenatal alkoholeksponering og ansiktskarakteristika også ved mindre doser alkohol. Denne type ansiktsanalyse kan derfor ha et potensiale til på et tidlig tidspunkt å skille ut barn med tegn på ansiktsfunn forenlig med prenatal alkoholskade fra andre barn som også har vært eksponert, men som ikke viser tilsvarende ansiktsfunn/tegn på skade. Flere studier har vist en sammenheng mellom de avvikende ansiktskarakteristika og hjerneforandringer forenlig med FASD. Aktuelle prosjekt gjelder tilførte prosjektmidler for styrking av kompetanse og infrastruktur og er således ikke et forskningsprosjekt per se. Midlene er brukt for innkjøp/utprøving av 3D kamera og kompetanseoppbygging vedr. problemstillingen om 3D-ansiktsfotografering er egnet som et supplement i diagnostikken av barn og unge med mistenkt medfødt alkoholskade (FASD). Kameraet ble innkjøpt i slutten av 2019 slik at bruk/utprøving av kameraet vil skje i 2020-2024. Pga covid19-pandemien har man i liten grad kunne prøve ut prosjektets metodikk på barn og unge da elektiv virksomhet ved sykehuset har vært begrenset og i perioder vært stengt i 2020-2022. En har gjenopptatt kontakten med samarbeidende forskningsmiljøer i England i 2023, spesielt med samarbeidspartner og seniorforsker Michael Suttie, University of Oxford, Department of Women's & Reproductive Health, Nuffield. Det er aktuelt å implementere bruk av aktuelle utstyr (3D kamera-fotografering) i et planlagt post doc-prosjekt med finansiering fra 2025.
NEI
Barn med FASD som har vært eksponert for alkohol tidlig i første trimester, kan ha spesielle ansiktskarakteristika forårsaket av en underutvikling av midtansiktet. Barn med den mest alvorlige formen for FASD - føtalt alkoholsyndrom (FAS) har små øyespalter, avflatet filtrum (den loddrette gropa under nesa) og lite lepperødt på overleppa.Hos en del barn med FASD er ikke de avvikende ansiktstrekkene så åpenbare og kan derfor oversees dersom trekkene kun vurderes klinisk ved inspeksjon eller ved ordinær 2D fotografering. 3D fotografering vil bedre diagnostikken av ansiktsavvik da man da kan betrakte bildet fra alle vinkler, inkludert dybdevirkning. 3D fotografering er allerede tatt i bruk i ulike medisinske disipliner som rekonstruktiv kirurgi, plastikk-kirurgi, tann/kjevekirurgi, samt ansiktskirurgi. Noen få studier har brukt 3D ansiktsanalyser i diagnostikk av FASD ved hjelp av algoritmer som bygger på kunstig intelligens, såkalt maskinlæring. Muggli og medarbeidere (2017) gjorde 3D ansiktsanalyse på 415 barn med FASD og fant en sammenheng mellom prenatal alkoholeksponering og ansiktskarakteristika også ved mindre doser alkohol. Denne type ansiktsanalyse kan derfor ha et potensiale til på et tidlig tidspunkt å skille ut barn med tegn på ansiktsfunn forenlig med prenatal alkoholskade fra andre barn som også har vært eksponert, men som ikke viser tilsvarende ansiktsfunn/tegn på skade. Flere studier har vist en sammenheng mellom de avvikende ansiktskarakteristika og hjerneforandringer forenlig med FASD. Aktuelle prosjekt gjelder tilførte prosjektmidler for styrking av kompetanse og infrastruktur og er således ikke et forskningsprosjekt per se. Midlene er brukt for innkjøp/utprøving av 3D kamera og kompetanseoppbygging vedr. problemstillingen om 3D-ansiktsfotografering er egnet som et supplement i diagnostikken av barn og unge med mistenkt medfødt alkoholskade (FASD). Kameraet ble innkjøpt i slutten av 2019 slik at bruk/utprøving av kameraet vil skje i 2020-2024. Pga covid19-pandemien har man i liten grad kunne prøve ut prosjektets metodikk på barn og unge da elektiv virksomhet ved sykehuset har vært begrenset og i perioder vært stengt i 2020-2022. Det har derfor vært fortsatt redusert aktivitet i dette prosjektet i 2022. Pandemien har umuliggjort besøksaktivitet til samarbeidende forskningsmiljøer i England også i 2022, men prosjektet har vært diskutert under en europeisk kongress (EUFASD 2022) i Arendal i sept.-22. I tillegg har det vært avholdt digitalt møte med samarbeidspartner og seniorforsker Michael Suttie, University of Oxford, Department of Women's & Reproductive Health, Nuffield. Det er fortsatt aktuelt å implementere bruk av aktuelle utstyr (3D kamera-fotografering) i et pågående PhD-prosjekt: Brain structure, EEG findings and clinical function in Norwegian children with prenatal alcohol and/or drug exposure, ved Regional Kompetansetjeneste - Medfødte Russkader Helse Sør-Øst, Sørlandet sykehus Arendal. Dersom kamerautstyret implementeres i aktuelle forskningsprosjekt, vil det bli sendt endringsmelding, evt. ny søknad til REK - nåværende REK-prosjekt 2017/2404.
NEI
Barn med FASD som har vært eksponert for alkohol tidlig i første trimester, kan ha spesielle ansiktskarakteristika forårsaket av en underutvikling av midtansiktet. Barn med den mest alvorlige formen for FASD - føtalt alkoholsyndrom (FAS) har små øyespalter, avflatet filtrum (den loddrette gropa under nesa) og lite lepperødt på overleppa.Hos en del barn med FASD er ikke de avvikende ansiktstrekkene så åpenbare og kan derfor oversees dersom trekkene kun vurderes klinisk ved inspeksjon eller ved ordinær 2D fotografering. 3D fotografering vil bedre diagnostikken av ansiktsavvik da man da kan betrakte bildet fra alle vinkler, inkludert dybdevirkning. 3D fotografering er allerede tatt i bruk i ulike medisinske disipliner som rekonstruktiv kirurgi, plastikk-kirurgi, tann/kjevekirurgi, samt ansiktskirurgi. Noen få studier har brukt 3D ansiktsanalyser i diagnostikk av FASD ved hjelp av algoritmer som bygger på kunstig intelligens, såkalt maskinlæring. Muggli og medarbeidere (2017) gjorde 3D ansiktsanalyse på 415 barn med FASD og fant en sammenheng mellom prenatal alkoholeksponering og ansiktskarakteristika også ved mindre doser alkohol. Denne type ansiktsanalyse kan derfor ha et potensiale til på et tidlig tidspunkt å skille ut barn med tegn på ansiktsfunn forenlig med prenatal alkoholskade fra andre barn som også har vært eksponert, men som ikke viser tilsvarende ansiktsfunn/tegn på skade. Flere studier har vist en sammenheng mellom de avvikende ansiktskarakteristika og hjerneforandringer forenlig med FASD.
Aktuelle prosjekt gjelder tilførte prosjektmidler for styrking av kompetanse og infrastruktur og er således ikke et forskningsprosjekt per se. Midlene er brukt for innkjøp/utprøving av 3D kamera og kompetanseoppbygging vedr. problemstillingen om 3D-ansiktsfotografering er egnet som et supplement i diagnostikken av barn og unge med mistenkt medfødt alkoholskade (FASD). Kameraet ble innkjøpt i slutten av 2019 slik at bruk/utprøving av kameraet vil skje i 2020-2022. Pga covid19-pandemien har man i liten grad kunne prøve ut prosjektets metodikk på barn og unge da elektiv virksomhet ved sykehuset har vært begrenset og i perioder vært stengt i 2020 og 2021. Det har derfor vært fortsatt redusert aktivitet i dette prosjektet i 2021. Pandemien har umuliggjort besøksaktivitet til samarbeidende forskningsmiljøer i England også i 2021. Planen er å gjenoppta dette samarbeidet i 2022. Det er fortsatt aktuelt å implementere bruk av aktuelle utstyr (3D kamera-fotografering) i et pågående PhD-prosjekt: Brain structure, EEG findings and clinical function in Norwegian children with prenatal alcohol and/or drug exposure, ved Regional Kompetansetjeneste - Medfødte Russkader Helse Sør-Øst, Sørlandet sykehus Arendal. Dersom kamerautstyret implementeres i aktuelle forskningsprosjekt, vil det bli sendt endringsmelding, evt. ny søknad til REK - nåværende REK-prosjekt 2017/2404.
Barn med FASD som har vært eksponert for alkohol tidlig i første trimester, kan ha spesielle ansiktskarakteristika forårsaket av en underutvikling av midtansiktet. Barn med den mest alvorlige formen for FASD - føtalt alkoholsyndrom (FAS) har små øyespalter, avflatet filtrum (den loddrette gropa under nesa) og lite lepperødt på overleppa.Hos en del barn med FASD er ikke de avvikende ansiktstrekkene så åpenbare og kan derfor oversees dersom trekkene kun vurderes klinisk ved inspeksjon eller ved ordinær 2D fotografering. 3D fotografering vil bedre diagnostikken av ansiktsavvik da man da kan betrakte bildet fra alle vinkler, inkludert dybdevirkning. 3D fotografering er allerede tatt i bruk i ulike medisinske disipliner som rekonstruktiv kirurgi, plastikk-kirurgi, tann/kjevekirurgi, samt ansiktskirurgi. Noen få studier har brukt 3D ansiktsanalyser i diagnostikk av FASD ved hjelp av algoritmer som bygger på kunstig intelligens, såkalt maskinlæring. Muggli og medarbeidere (2017) gjorde 3D ansiktsanalyse på 415 barn med FASD og fant en sammenheng mellom prenatal alkoholeksponering og ansiktskarakteristika også ved mindre doser alkohol. Denne type ansiktsanalyse kan derfor ha et potensiale til på et tidlig tidspunkt å skille ut barn med tegn på ansiktsfunn forenlig med prenatal alkoholskade fra andre barn som også har vært eksponert, men som ikke viser tilsvarende ansiktsfunn/tegn på skade. Flere studier har vist en sammenheng mellom de avvikende ansiktskarakteristika og hjerneforandringer forenlig med FASD.
Aktuelle prosjekt gjelder tilførte prosjektmidler for styrking av kompetanse og infrastruktur og er således ikke et forskningsprosjekt per se. Midlene er brukt for innkjøp/utprøving av 3D kamera og kompetanseoppbygging vedr. problemstillingen om 3D-ansiktsfotografering er egnet som et supplement i diagnostikken av barn og unge med mistenkt medfødt alkoholskade (FASD). Kameraet ble innkjøpt i slutten av 2019 slik at bruk/utprøving av kameraet vil skje i 2020-2022. Pga covid19-pandemien har man i liten grad kunne prøve ut prosjektets metodikk på barn og unge da elektiv virksomhet ved sykehuset har vært begrenset og i perioder vært stengt. Det har derfor vært redusert aktivitet i dette prosjektet i 2020. Pandemien har også umuliggjort besøksaktivitet til samarbeidende forskningsmiljøer i England i 2020. Planen er å gjenoppta dette samarbeidet i 2021.
Det er fortsatt aktuelt å implementere bruk av aktuelle utstyr (3D kamera-fotografering) i et pågående PhD-prosjekt: Brain structure, EEG findings and clinical function in Norwegian children with prenatal alcohol and/or drug exposure, ved Regional Kompetansetjeneste - Medfødte Russkader Helse Sør-Øst, Sørlandet sykehus Arendal. Dersom kamerautstyret implementeres i aktuelle forskningsprosjekt, vil det bli sendt endringsmelding, evt. ny søknad til REK - nåværende REK-prosjekt 2017/2404.
Barn med FASD som har vært eksponert for alkohol tidlig i første trimester, kan ha spesielle ansiktskarakteristika forårsaket av en underutvikling av midtansiktet. Barn med den mest alvorlige formen for FASD - føtalt alkoholsyndrom (FAS) har små øyespalter, avflatet filtrum (den loddrette gropa under nesa) og lite lepperødt på overleppa.Hos en del barn med FASD er ikke de avvikende ansiktstrekkene så åpenbare og kan derfor oversees dersom trekkene kun vurderes klinisk ved inspeksjon eller ved ordinær 2D fotografering. 3D fotografering vil bedre diagnostikken av ansiktsavvik da man da kan betrakte bildet fra alle vinkler, inkludert dybdevirkning. 3D fotografering er allerede tatt i bruk i ulike medisinske disipliner som rekonstruktiv kirurgi, plastikk-kirurgi, tann/kjevekirurgi, samt ansiktskirurgi.
Noen få studier har brukt 3D ansiktsanalyser i diagnostikk av FASD ved hjelp av algoritmer som bygger på kunstig intelligens, såkalt maskinlæring. Muggli og medarbeidere (2017) gjorde 3D ansiktsanalyse på 415 barn med FASD og fant en sammenheng mellom prenatal alkoholeksponering og ansiktskarakteristika også ved mindre doser alkohol. Denne type ansiktsanalyse kan derfor ha et potensiale til på et tidlig tidspunkt å skille ut barn med tegn på ansiktsfunn forenlig med prenatal alkoholskade fra andre barn som også har vært eksponert, men som ikke viser tilsvarende ansiktsfunn/tegn på skade. Flere studier har vist en sammenheng mellom de avvikende ansiktskarakteristika og hjerneforandringer forenlig med FASD.
Aktuelle prosjekt gjelder tilførte prosjektmidler for styrking av kompetanse og infrastruktur og er således ikke et forskningsprosjekt per se.
Midlene er brukt for innkjøp/utprøving av 3D kamera og kompetanseoppbygging vedr. problemstillingen om 3D-ansiktsfotografering er egnet som et supplement i diagnostikken av barn og unge med mistenkt medfødt alkoholskade (FASD). Kameraet ble innkjøpt i slutten av 2019 slik at bruk/utprøving av kameraet vil skje i 2020-2022. Det kan bli aktuelt å knytte utstyret opp mot et pågående PhD-prosjekt: Brain structure, EEG findings and clinical function in Norwegian children with prenatal alcohol and/or drug exposure, ved Regional Kompetansetjeneste - Medfødte Russkader Helse Sør-Øst, Sørlandet sykehus Arendal. Dersom kamerautstyret implementeres i aktuelle forskningsprosjekt, vil det bli sendt endringsmelding, evt. ny søknad til REK.
Deltagere
- Gro Løhaugen Prosjektdeltaker
- Knut Jørgen Bjuland Forsker (annen finansiering)
- Thorsten Gerstner Forsker (annen finansiering)
- Jon Sverre Skranes Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport