Personalizing colorectal cancer screening by lifestyle

Resultater i prosjektet viste at røyking, fedme og høyt alkoholinntak var assosiert med avanserte høyresidige lesjoner i tykktarmen hos norske deltagere i tarmscreening. Røyking og alkoholinntak predikerte også henvising til koloskopi etter tarmscreening med sigmoidoskopi. Videre fant vi at personer som røyker eller har fedme har større sannsynlighet for å ikke delta alle runder i tarmscreening med avføringstest, sammenlignet med personer som respektivt ikke røyker eller er normalvektige. Resultatene har økt kunnskapen om livsstilsfaktorer som har betydning for deltagelse og funn i screening for tarmkreft i norsk befolkning. I samarbeid med Harvard School of Public Health studerte vi bruk av endoskopisk tarmscreening, og livsstil før og etter screeningundersøkelse i tre store amerikanske populasjonsbaserte kohorter. Vi fant at livsstil ble endret mot det sunnere i forbindelse med tarmscreening og at endringen var større hos individer med mer alvorlige screeningfunn. Videre fant vi at pasienter diagnostisert med høyrisikopolypper ved endoskopisk tarmscreening hadde en høy sannsynlighet for å delta i en oppfølgende koloskopi for sent i forhold til det anbefalte tidsintervallet for oppfølging, eller å ikke delta på oppfølgende koloskopi. Vi fant videre at dette underforbruket av oppfølgende koloskopi også hadde sammenheng med alder, kjønn, inntekt og familiehistorikk for tarmkreft (artikkel akseptert for publikasjon). Til slutt i de amerikanske kohortstudiene utviklet vi en statistisk prediksjonsmodell for kreft etter fjerning av forstadier til kreft (polypper) i tarmen. Modellen inkluderte demografiske og livsstilsfaktorer. Resultater viser at modellen som ble utviklet predikerer sannsynlighet for en senere tarmkreftdiagnosene bedre enn en modell som baserer seg kun på polyppfunn og ikke inkluderer livsstilsfaktorer. Dette gir indikasjon på at en persontilpasset vurdering om tidspunkt for oppfølgende koloskopi etter polyppfjerning, som inkluderer polyppfunn, demografiske og livsstilsfaktorer, er bedre enn den nåværende vurdering som kun inkluderer polyppfunn (artikkel under vurdering for publisering). Samarbeid om de amerikanske kohortstudiene har ført til videre samarbeid med Harvard School of Public Health for å teste hvordan livsstil påvirker risikoen for tarmkreft hos pasienter med negativ koloskopiscreening. I samarbeid med Universitetet i Oslo utviklet, testet og validerte vi et norsk digitalt spørreskjema om kost og livsstil, som vil kunne brukes både klinisk og i befolkningsundersøkelser. Det digitale skjemaet tar ca. 15 min å fylle ut, som er kortere enn for andre tilsvarende kartleggingsinstrumenter. Med skjemaet kan deltagerens kosthold og livsstil kartlegges og automatisk sammenlignes med helseanbefalinger. Et digitalt persontilpasset tilbakemelding til deltageren ble også utviklet. Utviklingsarbeidet har ført til videre samarbeid mellom Kreftregisteret og Universitetet i Oslo om testing av skjemaet og tilbakemelding i det nasjonale tarmscreeningprogrammet. Prosjektets resultater gir mer evidens for at informasjon om livsstilsfaktorer predikerer deltagelse og funn i tarmscreening, samt tarmkreftrisiko etter screening. Denne kunnskapen gjelder både norsk og amerikansk befolkning, og kan brukes for å effektivisere tarmscreening. Resultater hos befolkning fra USA viste at bruken av oppfølgende koloskopiundersøkelser etter primærscreening er lav hos grupper med høy risiko for tarmkreft. De amerikanske resultatene viste også hvordan informasjon om livsstil i prinsippet kan brukes for å effektivisere tarmscreening. Selv om koloskopi ennå ikke brukes som primærscreeningmetode i det norske nasjonale screeningprogrammet, er resultatene overførbare for tarmscreening og bruken av koloskopi i Norge. Modellen som ble utviklet, inkluderte livsstils- og demografiske faktorer og ga en utbedret prediksjon for tarmkreftrisiko. Denne modellen kan brukes for en persontilpasset vurderingen av når oppfølgende koloskopi skal anbefales for pasienter med polyppfunn. Alt i alt viser prosjektets resultater at å inkludere kartlegging av livsstil og demografi i tarmscreening vil gi en mer treffsikker risikoestimering av deltagere. Modellen kan brukes for å identifisere screeningdeltagere som etter polyppfunn har lav risiko og kan ha lengre tidsintervall til oppfølgende koloskopi. Den kan også brukes for å identifisere høyrisikoindivider som til fordel kan følges opp med koloskopi med kortere intervall. Om modellen tas i bruk i tarmscreening og helsetjenesten ellers, kan koloskopikapasitet spares der det er mulig, mens bruken kan intensiveres hos individer som har nytte av å bli undersøkt oftere. Det har blitt utviklet et enkelt, digitalt verktøy for å undersøke kosthold og livsstil. Mangelen av et slikt verktøy har tidligere hindret effektiv og valid kartlegging av kosthold og livsstil i heletjenesten og i befolkningsstudier. Etter testing av spørreskjemaet og tilbakemeldingsarket i tarmscreeningprogrammet kan kartlegging av kost og livsstil lett innføres i det nasjonale screeningsprogrammet. Spørreskjemaet kan også brukes i andre deler av helsetjenesten og i helseundersøkelser.