Heart function by speckle tracking echocardiography and neurodevelopmental outcome in severely asphyxiated neonates
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2019115
- Ansvarlig person
- Eirik Nestaas
- Institusjon
- Sykehuset i Vestfold HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Cardiovascular, Neurological
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Tilstanden fødselsasfyksi skyldes oksygenmangel til barnet før, under eller like etter fødselen, og er på tross av moderne behandling en viktig årsak til død og sykdom i den vestlige verden. Nyfødte rammes brått og uventet. Prosjektet studerer hjertefunksjon ved fødselsasfyksi.Multiorgansvikt er hyppig de første levedøgn ved fødselsasfyksi. De fleste har redusert hjertefunksjon under fasen med multiorgansvikt. Dødeligheten de første dager er høy. Hos dem som overlever forblir skader på nervesystemet ofte permanente, mens multiorgansvikten for øvrig oftest er reversibel. Ved multiorgansvikt vil den forbigående reduserte hjertefunksjonen svekke blodtilførselen til alle organer. Det forverrer kanskje nervesystem-skaden. I 2010 ble 72 timers nedkjøling standardbehandling ved fødselsasfyksi med tegn til hjerneskade. En av de største utfordringene ved intensivbehandling av nyfødte er knyttet til diagnostikk og behandling av sirkulasjonssvikt. Det er vanskelig på et tidlig tidspunkt å gi foreldre god prognostisk informasjon om risiko for død og for senskader. Prosjektet sammenligner hjertefunksjon hos friske nyfødte og nyfødte med alvorlig asfyksi. Sykdomsmekanismene som påvirker nyfødthjertet ved fødselsasfyksi har likheter med dem som påvirker hjertet hos voksne med infarkt og iskemi (redusert blodforsyning). I forskning brukes endrede bevegelsesmønstre i hjerteveggen som markører for infarkt og iskemi hos voksne. Vi bruker i dette prosjektet indekser fra disse fenomenene og andre avanserte indekser målt med moderne ultralyd av hjertet (speckle tracking ekkokardiografi). Vi vil sammenligne hjertefunksjonen de første levedager mellom friske nyfødte og to grupper nyfødte med asfyksi, én gruppe som ble behandlet ved normal temperatur og én gruppe som mottok 72 timers nedkjøling. I et doktorgradsprosjekt vil vi studere sammenhengen mellom hjertefunksjon i akuttfasen, og senere forløp. Blant hjertefunksjonsmålene de første dagene vil vi lete etter markører som er assosiert med død og skade på nervesystemet. Det er viktig å finne markører som tidlig kan gi prognostisk informasjon, fordi dette reduserer engstelse og stress hos foreldrene. Videre vil identifisering av hjertemarkører for senere forløp gjøre helsearbeidere bedre i stand til å tilpasse behandlingen. Det vil også gi økt kunnskap om skademekanismene. På sikt vil resultatene kunne danne basis for studier av intervensjoner, der målet vil være å finne hvordan best støtte hjertets arbeid og funksjon i fasen med multiorgansvikt, for å redusere død og skade hos disse skjøre pasientene. Analyser pågår og det forventes at resultater skal presenteres på kongresser i høsten 2024. PhD-kandidaten forsket deltid til 17.6.24, deretter (lovhjemlet) permisjon ut året. Prosjektet følger oppsatt progresjon.
Nei
Tilstanden fødselsasfyksi skyldes oksygenmangel til barnet før, under eller like etter fødselen, og er på tross av moderne behandling en viktig årsak til død og sykdom i den vestlige verden. Nyfødte rammes brått og uventet. Prosjektet studerer hjertefunksjon ved fødselsasfyksi.Multiorgansvikt er hyppig de første levedøgn ved fødselsasfyksi. De fleste har redusert hjertefunksjon under fasen med multiorgansvikt. Dødeligheten de første dager er høy. Hos dem som overlever forblir skader på nervesystemet ofte permanente, mens multiorgansvikten for øvrig oftest er reversibel. Ved multiorgansvikt vil den forbigående reduserte hjertefunksjonen svekke blodtilførselen til alle organer. Det forverrer kanskje nervesystem-skaden. I 2010 ble 72 timers nedkjøling standardbehandling ved fødselsasfyksi med tegn til hjerneskade. En av de største utfordringene ved intensivbehandling av nyfødte er knyttet til diagnostikk og behandling av sirkulasjonssvikt. Det er vanskelig på et tidlig tidspunkt å gi foreldre god prognostisk informasjon om risiko for død og for senskader.
Prosjektet sammenligner hjertefunksjon hos friske nyfødte og nyfødte med alvorlig asfyksi. Sykdomsmekanismene som påvirker nyfødthjertet ved fødselsasfyksi har likheter med dem som påvirker hjertet hos voksne med infarkt og iskemi (redusert blodforsyning). I forskning brukes endrede bevegelsesmønstre i hjerteveggen som markører for infarkt og iskemi hos voksne. Vi bruker i dette prosjektet indekser fra disse fenomenene og andre avanserte indekser målt med moderne ultralyd av hjertet (speckle tracking ekkokardiografi).
Vi vil sammenligne hjertefunksjonen de første levedager mellom friske nyfødte og to grupper nyfødte med asfyksi, én gruppe som ble behandlet ved normal temperatur og én gruppe som mottok 72 timers nedkjøling. I et doktorgradsprosjekt vil vi studere sammenhengen mellom hjertefunksjon i akuttfasen, og senere forløp. Blant hjertefunksjonsmålene de første dagene vil vi lete etter markører som er assosiert med død og skade på nervesystemet. Det er viktig å finne markører som tidlig kan gi prognostisk informasjon, fordi dette reduserer engstelse og stress hos foreldrene. Videre vil identifisering av hjertemarkører for senere forløp gjøre helsearbeidere bedre i stand til å tilpasse behandlingen. Det vil også gi økt kunnskap om skademekanismene. På sikt vil resultatene kunne danne basis for studier av intervensjoner, der målet vil være å finne hvordan best støtte hjertets arbeid og funksjon i fasen med multiorgansvikt, for å redusere død og skade hos disse skjøre pasientene. Analyser pågår og det forventes at resultater skal presenteres på kongresser i høsten 2024.
PhD-kandidaten har hatt permisjon fra prosjektet ett år fra sommer 2022 til sommer 2023. Prosjektet følger oppsatt progresjon.
No
Tilstanden fødselsasfyksi skyldes oksygenmangel til barnet før, under eller like etter fødselen, og er på tross av moderne behandling en viktig årsak til død og sykdom i den vestlige verden. Nyfødte rammes brått og uventet. Prosjektet studerer hjertefunksjon ved fødselsasfyksi.Multiorgansvikt er hyppig de første levedøgn ved fødselsasfyksi. De fleste har redusert hjertefunksjon under fasen med multiorgansvikt. Dødeligheten de første dager er høy. Hos dem som overlever forblir skader på nervesystemet ofte permanente, mens multiorgansvikten forøvrig oftest er reversibel. Ved multiorgansvikt vil den forbigående reduserte hjertefunksjonen svekke blodtilførselen til alle organer. Det forverrer kanskje nervesystem-skaden. I 2010 ble 72 timers nedkjøling standardbehandling ved fødselsasfyksi med tegn til hjerneskade. En av de største utfordringene ved intensivbehandling av nyfødte er knyttet til diagnostikk og behandling av sirkulasjonssvikt. Det er vanskelig på et tidlig tidspunkt å gi foreldre god prognostisk informasjon om risiko for død og for senskader. Sammenligner hjertefunksjon Sykdomsmekanismene som påvirker nyfødthjertet ved fødselsasfyksi har likheter med dem som påvirker hjertet hos voksne med infarkt og iskemi (redusert blodforsyning). I forskning brukes endrede bevegelsesmønstre i hjerteveggen som markører for infarkt og iskemi hos voksne. Vi bruker i dette prosjektet indekser fra disse fenomenene og andre avanserte indekser målt med moderne ultralyd av hjertet (speckle tracking ekkokardiografi).
Vi vil sammenligne hjertefunksjonen de første levedager mellom friske nyfødte og to grupper nyfødte med asfyksi, én gruppe som ble behandlet ved normal temperatur og én gruppe som mottok 72 timers nedkjøling.
I et doktorgradsprosjekt vil vi studere sammenhengen mellom hjertefunksjon i akuttfasen, og senere forløp. Blant hjertefunksjonsmålene de første dagene vil vi lete etter markører som er assosiert med død og skade på nervesystemet. Det er viktig å finne markører som tidlig kan gi prognostisk informasjon, fordi dette reduserer engstelse og stress hos foreldrene. Videre vil identifisering av hjertemarkører for senere forløp gjøre helsearbeidere bedre i stand til å tilpasse behandlingen. Det vil også gi økt kunnskap om skademekanismene. På sikt vil resultatene kunne danne basis for studier av intervensjoner, der målet vil være å finne hvordan best støtte hjertets arbeid og funksjon i fasen med multiorgansvikt, for å redusere død og skade hos disse skjøre pasientene. Analyser pågår og det er ikke publisert resultater fra prosjektet ennå.
Nei
Tilstanden fødselsasfyksi skyldes oksygenmangel til barnet før, under eller like etter fødselen, og er på tross av moderne behandling en viktig årsak til død og sykdom i den vestlige verden. Nyfødte rammes brått og uventet. Prosjektet studerer hjertefunksjon ved fødselsasfyksi.Multiorgansvikt er hyppig de første levedøgn. De fleste har redusert hjertefunksjon under fasen med multiorgansvikt. Dødeligheten de første dager er høy. Hos dem som overlever forblir skader på nervesystemet ofte permanente, mens multiorgansvikten forøvrig oftest er reversibel. Ved multiorgansvikt vil den forbigående reduserte hjertefunksjonen svekke blodtilførselen til alle organer. Det forverrer kanskje nervesystem-skaden. I 2010 ble 72 timers nedkjøling standardbehandling ved fødselsasfyksi med tegn til hjerneskade. En av de største utfordringene ved intensivbehandling av nyfødte er knyttet til diagnostikk og behandling av sirkulasjonssvikt. Det er vanskelig på et tidlig tidspunkt å gi foreldre god prognostisk informasjon om risiko for død og for senskader. Sammenligner hjertefunksjon Sykdomsmekanismene som påvirker nyfødthjertet ved fødselsasfyksi har likheter med dem som påvirker hjertet hos voksne med infarkt og iskemi (redusert blodforsyning). I forskning brukes endrede bevegelsesmønstre i hjerteveggen som markører for infarkt og iskemi hos voksne. Vi vil i dette prosjektet bruke indekser fra disse fenomenene og andre avanserte indekser målt med moderne ultralyd av hjertet (speckle tracking ekkokardiografi). Vi vil sammenligne hjertefunksjonen de første levedager mellom friske nyfødte og to grupper nyfødte med asfyksi, én gruppe som ble behandlet ved normal temperatur og én gruppe som mottok 72 timers nedkjøling. Tilpasset behandling I et doktorgradsprosjekt vil vi studere sammenhengen mellom hjertefunksjon i akuttfasen, og senere forløp. Blant hjertefunksjonsmålene de første dagene vil vi lete etter markører som er assosiert med død og skade på nervesystemet. Det er viktig å finne markører som tidlig kan gi prognostisk informasjon, fordi dette reduserer engstelse og stress hos foreldrene. Videre vil identifisering av hjertemarkører for senere forløp gjøre helsearbeidere bedre i stand til å tilpasse behandlingen. Det vil også gi økt kunnskap om skademekanismene. På sikt vil resultatene kunne danne basis for studier av intervensjoner, der målet vil være å finne hvordan best støtte hjertets arbeid og funksjon i fasen med multiorgansvikt, for å redusere død og skade hos disse skjøre pasientene. Analyser pågår og det er ikke publisert resultater fra prosjektet ennå.
Nei
Tilstanden fødselsasfyksi skyldes oksygenmangel til barnet før, under eller like etter fødselen, og er på tross av moderne behandling en viktig årsak til død og sykdom i den vestlige verden. Nyfødte rammes brått og uventet. Prosjektet studerer hjertefunksjon ved fødselsasfyksi.Multiorgansvikt er hyppig de første levedøgn. De fleste har redusert hjertefunksjon under fasen med multiorgansvikt. Dødeligheten de første dager er høy. Hos dem som overlever forblir skader på nervesystemet ofte permanente, mens multiorgansvikten forøvrig oftest er reversibel. Ved multiorgansvikt vil den forbigående reduserte hjertefunksjonen svekke blodtilførselen til alle organer. Det forverrer kanskje nervesystem-skaden. I 2010 ble 72 timers nedkjøling standardbehandling ved fødselsasfyksi med tegn til hjerneskade. En av de største utfordringene ved intensivbehandling av nyfødte er knyttet til diagnostikk og behandling av sirkulasjonssvikt. Det er vanskelig på et tidlig tidspunkt å gi foreldre god prognostisk informasjon om risiko for død og for senskader.
Sammenligner hjertefunksjon
Sykdomsmekanismene som påvirker nyfødthjertet ved fødselsasfyksi har likheter med dem som påvirker hjertet hos voksne med infarkt og iskemi (redusert blodforsyning). I forskning brukes endrede bevegelsesmønstre i hjerteveggen som markører for infarkt og iskemi hos voksne. Vi vil i dette prosjektet bruke indekser fra disse fenomenene og andre avanserte indekser målt med moderne ultralyd av hjertet (speckle tracking ekkokardiografi). Vi vil sammenligne hjertefunksjonen de første levedager mellom friske nyfødte og to grupper nyfødte med asfyksi, én gruppe som ble behandlet ved normal temperatur og én gruppe som mottok 72 timers nedkjøling.
Tilpasset behandling
I et doktorgradsprosjekt vil vi studere sammenhengen mellom hjertefunksjon i akuttfasen, og senere forløp. Blant hjertefunksjonsmålene de første dagene vil vi lete etter markører som er assosiert med død og skade på nervesystemet. Det er viktig å finne markører som tidlig kan gi prognostisk informasjon, fordi dette reduserer engstelse og stress hos foreldrene. Videre vil identifisering av hjertemarkører for senere forløp gjøre helsearbeidere bedre i stand til å tilpasse behandlingen. Det vil også gi økt kunnskap om skademekanismene. På sikt vil resultatene kunne danne basis for studier av intervensjoner, der målet vil være å finne hvordan best støtte hjertets arbeid og funksjon i fasen med multiorgansvikt, for å redusere død og skade hos disse skjøre pasientene. Analyser pågår og det er ikke publisert resultater fra prosjektet ennå.
Nei
Tilstanden fødselsasfyksi skyldes oksygenmangel til barnet før, under eller like etter fødselen, og er på tross av moderne behandling en viktig årsak til død og sykdom i den vestlige verden. Nyfødte rammes brått og uventet. Prosjektet studerer hjertefunksjon ved fødselsasfyksi.Multiorgansvikt er hyppig de første levedøgn. De fleste har redusert hjertefunksjon under fasen med multiorgansvikt. Dødeligheten de første dager er høy. Hos dem som overlever forblir skader på nervesystemet ofte permanente, mens multiorgansvikten forøvrig oftest er reversibel. Ved multiorgansvikt vil den forbigående reduserte hjertefunksjonen svekke blodtilførselen til alle organer. Det forverrer kanskje nervesystem-skaden. I 2010 ble 72 timers nedkjøling standardbehandling ved fødselsasfyksi med tegn til hjerneskade. En av de største utfordringene ved intensivbehandling av nyfødte er knyttet til diagnostikk og behandling av sirkulasjonssvikt. Det er vanskelig på et tidlig tidspunkt å gi foreldre god prognostisk informasjon om risiko for død og for senskader.
Sammenligner hjertefunksjon
Sykdomsmekanismene som påvirker nyfødthjertet ved fødselsasfyksi har likheter med dem som påvirker hjertet hos voksne med infarkt og iskemi (redusert blodforsyning). I forskning brukes endrede bevegelsesmønstre i hjerteveggen som markører for infarkt og iskemi hos voksne. Vi vil i dette prosjektet bruke indekser fra disse fenomenene og andre avanserte indekser målt med moderne ultralyd av hjertet (speckle tracking ekkokardiografi). Vi vil sammenligne hjertefunksjonen de første levedager mellom friske nyfødte og to grupper nyfødte med asfyksi, én gruppe som ble behandlet ved normal temperatur og én gruppe som mottok 72 timers nedkjøling.
Tilpasset behandling
I et doktorgradsprosjekt vil vi studere sammenhengen mellom hjertefunksjon i akuttfasen, og senere forløp. Blant hjertefunksjonsmålene de første dagene vil vi lete etter markører som er assosiert med død og skade på nervesystemet. Det er viktig å finne markører som tidlig kan gi prognostisk informasjon, fordi dette reduserer engstelse og stress hos foreldrene. Videre vil identifisering av hjertemarkører for senere forløp gjøre helsearbeidere bedre i stand til å tilpasse behandlingen. Det vil også gi økt kunnskap om skademekanismene. På sikt vil resultatene kunne danne basis for studier av intervensjoner, der målet vil være å finne hvordan best støtte hjertets arbeid og funksjon i fasen med multiorgansvikt, for å redusere død og skade hos disse skjøre pasientene.
Prosjektet startet 1.12.19 og det er ikke publisert resultater fra prosjektet ennå.
Ingen forskningsopphold i utlandet i 2019
Deltagere
- Isabelle Aria Johanna Boere Holstad Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Drude Merete Fugelseth Medveileder
- Eirik Nestaas Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport