Malignant mesothelioma treated with immune checkpoint inhibitors with or without cancer vaccine (the NIPU-study)
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2021083
- Ansvarlig person
- Vilde Drageset Haakensen
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Åpen prosjektstøtte
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Pleuralt mesoteliom er en asbestrelatert kreftsykdom med dårlig prognose. Dobbel immunterapi bedrer prognosen for noen pasienter, men de fleste opplever ingen eller kortvarig nytte. NIPU-studien har testet om kreftvaksinen UV1 gir tilleggseffekt og data fra studien brukes nå for å finne ut hvorfor noen ikke har effekt og finne markører effekt.Pasienter med mesoteliom har få andre behandlingsuligheter enn kjemoterapi og immunterapi er et gledelig tilskudd. Vi ønsker å finne ut hvorfor noen pasienter får effekt, mens andre ikke gjør det og finne måter å velge ut de pasientene som vil få effekt av behandlingen.
FDG-PET-bilder viser aktiviteten i mesoteliomet uten å ta vevsprøve. Vi ønsker å se om PET-bilder kan forutsi og måle immunrespons og om 2-fase PET-bilder kan brukes til å si noe om immunceller i kreftsvulsten. Vi Vi finner at høyt opptak i store tumormasser (høyt metabolsk tumor volum (MTV)) har dårligere prognose. I motsetning til behandling med kjemoterapi, har det ikke noen betydning hvor høyt det høyeste opptaket er (SUV peak). Dette gjenspeiler forskjellen i biologiske virkningsmekanismer mellom immunterapi og kjemoterapi. Dataene er publisert.
Vi har nå startet videre utforskning av immunresponsen i disse pasientene. Alle prosjektene veiledes av Vilde Drageset Haakensen. Pågående analyser er:
1. Ansvarlig: Solfrid Thunold
Ulike celler tar opp FDG i ulik hastighet og vil derfor ha ulik dynamikk opptaket mellom bilder tatt 60 og 120 minutter etter at FDG er injisert i pasienten. Vi undersøker hvordan forskjellen i opptak mellom 60 og 120 minutter har sammenheng med:
o Respons på behandling (manuskript er snar ferdigstilt)
o Cellesammensetning i svulsten (kreftceller, immunceller og andre celler). Cellesammensetningen beregnes ved avanserte algoritmer basert på RNA-sekvensering av svulstvev tatt fra pasienter før oppstart behandling og 5 uker etter behandlingsstart. Data om cellesammensetningen sammenholdes med data fra PET-bilder tatt på samme tidspunkt (analyser pågående)
2. Ansvarlig: Elisabeth Müller
Immunresponsen i kroppen kan studeres ved å karakterisere immunceller i blodprøver. Vi gjør en svært avansert og detaljert kartlegging av immunceller i blodbanen på ulike tidspunkt av pasientene for å se hvilke celler som dominerer hos pasienter med og uten respons på immunterapi. Dette kan gi informasjon om mekanismene som bremser immunresponsen. (Lab-metoden er satt opp og innkjørt, vi har startet lab-analysene og har så et større arbeid med dataanalyser)
3. Ansvarlig: Mehrdad Rakaee
Snitt fra lagrete vevsprøver (parafininnstøpt) er farget med flere antistoff for å identifisere spesifikke immunceller og se hvordan de ligger i forhold til tumorcellene. Snittene er farget og analyser er pågående. Preliminære data er sendt inn til ASCO for presentasjon på det årlige møtet i juni. Videre analyser vil ferdigstilles til det.
Nei
I NIPU-studien ble pasienter med mesoteliom behandlet med immunterapi (sjekkpunkthemmere) med eller uten kreftvaksinen UV1. Vi har funnet at PET-målinger har sammenheng med respons på behandling på en annen måte enn man har sett tidligere med cellegift. Vi utforsker nå immunresponsen for å kunne forutse behandlingseffekt og måle effekt/resistens tidligMesoteliom er en aggressiv sykdom med få tilgjengelige behandlingsmuligheter og behovet for ny, effektiv behandling er stort. I NIPU-studien får pasientene behandling med immunterapi (nivolumab og ipilimumab) og vi tester ut om kreftvaksinen UV1 gir økt effekt av behandlingen. Vi samler inn tofase PET-bilder, vevsprøver, blodprøver, avføringsprøver og opplysninger om bivirkninger og sykdomsutvikling fra pasientene som deltar i studien. For å finne mekanismene for behandlingseffekt og manglende effekt (resistens) vil vi karakterisere immunresponsen ved å analysere cytokiner og immunceller i blod, immunceller i svulstvev, PET-bilder og sammensetningen av bakterier i tarmen.
I 2023 ble de første overlevelsesanalysene fra studien presentert på ESMO. De viste ikke signifikant forskjell i ekstern vurdering av progresjonsfri overlevelse, men signifikant forskjell i respons på behandlingen og en tendens ulik overlevelse, begge til fordel for de som fikk vaksine. Lenger oppfølgingstid er nødvendig for å konkludere endelig om effekten. Manus er sendt inn for publikasjon.
PET-baserte volum-målinger (MTV og TLG) har sammenheng med respons på immunterapi, mens høyt signalopptak (SUV peak) har mindre sammenheng i disse pasientene enn i tidligere studier der pasientene har fått kjemoterapi. Manus er sendt inn for publikasjon. Analyser av tofase PET er pågående der forskjellen i FDG-opptak i spesifikke områder på 60- og 120-minutters scan skal sammenholdes med cellesammensetning i biopsier fra de samme områdene. Videre skal vi se hvordan cellesammensetningen og opptaksdynamikken endrer seg over de første 4-6 uker av behandlingen.
Mekanismene for immunrespons holder vi nå på å utforske gjennom analyser av sekvensering av mRNA i biopsier fra mesoteliom, karakterisering av sirkulerende imumunceller og cytokiner samt profilering av tarm-mikrobene. Det pågår også analyser av immuncellenfiltrasjon i tumor tatt på diagnosetidspunktet hjelp av multiplex immunhistokjemi og maskinlæringsalgoritmer som leser HE-snitt. Disse data skal brukes til å predikere respons på immunterapi og oppdage evt resistensmekanismer.
Ved integrasjon av data fra ulike nivåer som gjenspeiler deler av immunresponsen vil vi identifisere biomarkører for behandlingsrespons og mekanismer for resistensutvikling.
Nei
NIPU-studien tester en kombinasjon med dobbel immunterapi og telomerase vaksinen UV1 for å se om det bedrer effekten av immunterapi for pasienter med mesoteliom. Analyser av PET-bilder, blod og avføring brukes for å finne prediktive markører og forstå mekanismer for terapirespons og -resistens.Pasienter med malignt pleuralt mesoteliom (MPM) har få behandlingsmuligheter etter første linjes kjemoterapi.. Dobbel immunterapi (ipilimumab og nivolumab) har de siste årene vist lovende resultater, men de fleste pasientene responderer ikke eller kun kortvarig på behandlingen. NIPU-studien randomiserer pasienter med MPM som har progrediert etter første linjes kjemoterapi til behandling med immunterapi (ipi+nivo) alene eller i kombinasjon med kreftvaksinen UV1.
Mot slutten av 2022 nærmer studien seg fullinkludert. Stipendiat Solfrid Thunold, som er finansiert av denne tildelningen, har etablert en sikker struktur for innsamling og analyse av PET-data, samlet inn tofase PET-scans fra deltagende land. Analyser av utforskningsdatasett har etablert en metode med prognostisk sammenheng som skal valideres i 2023. Midlertidige resultater ble presentert for Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for lungekreftforskning i oktober 2022. Målet er å se PET kan gi bedre prognostisk og prediktiv informasjon enn vi har i dag og å se om vi kan bruke tofase PET til å karakterisere tumor mikromiljø og infiltrasjon av immunceller.
Parallelt med dette er serum og avføring samlet inn og lab-analyser for cytokiner og tarmmikrober er gjennomført. Disse data skal analyseres videre i 2023.
Nei.
I NIPU-studien blir pasienter behandlet med mesotheliom immunterapi (sjekkpunkthemmere) med eller uten kreftvaksinen UV1. Vi undersøker hvorfor enkelte pasienter får effekt av behandlingen og andre ikke og oppdage mekanismer involvert i behandlingsresistens. Til dette bruker vi billedanalyser og biologiske analyserMesotheliom er en aggressiv sykdom med få tilgjengelige behandlingsmuligheter og behovet for ny, effektiv behandling er stort. Nye data har vist at immunterapi (sjekkpunkthemmere) har effekt ved denne sykdommen. I NIPU-studien får pasientene behandling med slike sjekkpunkthemmere (nivolumab og ipilimumab) og vi tester ut om kreftvaksinen UV1 gir økt effekt av behandlingen.
Vi samler inn tofase PET-bilder, vevsprøver, blodprøver, avføringsprøver og opplysninger om bivirkninger og sykdomsutvikling fra pasientene som deltar i studien. For å finne mekanismene for behandlingseffekt og manglende effekt (resistens) vil vi karakterisere immunresponsen ved å analysere cytokiner og immunceller i blod, immunceller i svulstvev, samt sammensetningen av bakterier i tarmen. I tillegg vil vi bruke tofase PET-bilder for å se om disse kan differensiere mellom kreftceller og immunceller på bakgrunn av ulik metabolsk aktivitet og om slike bilder kan brukes til å karakterisere immunrespons. Vi vil også analysere forskjeller mellom pasienter som får UV1-vaksine og de som ikke får det.
Immunrespons bidrar til effekt av immunterapi, men kan også gi bivirkninger. Detaljerte analyser om immunrespons vil sammenholdes med både behandlingseffekt og bivirkninger/livskvalitet til pasientene som deltar i studien.
Pasientinklusjonen er godt i gang med nær halvparten av planlagt inklusjon på til sammen 118 pasienter fullført. En PhD stipendiat startet arbeidet i 2021 (Saima Farooqi) og en startet i 2022 (Solfrid Thunold). Serum er analysert for cytokiner i blod, DNA er ekstrahert fra avføringsprøver og gjøres klart for sekvensering og PET-bilder er innhentet for analyser.
Data vil publiseres fortløpende.
Nei
Vitenskapelige artikler
Haakensen VD, Öjlert ÅK, Thunold S, Farooqi S, Nowak AK, Chin WL, Grundberg O, Szejniuk WM, Cedres S, Sørensen JB, Dalen TS, Lund-Iversen M, Bjaanæs M, Helland Å
UV1 telomerase vaccine with ipilimumab and nivolumab as second line treatment for pleural mesothelioma - A phase II randomised trial.
Eur J Cancer 2024 May;202():113973. Epub 2024 mar 1
PMID: 38447379
Deltagere
- Solfrid Thunold Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Eirik Malinen Medveileder
- Eivor Eugenie Hoddevik Hernes Medveileder
- Saima J Farooqi Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Vilde Drageset Haakensen Prosjektleder
- Åslaug Helland Forsker (annen finansiering)
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport