eRapport

Biomarkers of clozapine tolerability and discontinuation risk in patients with treatment resistent schizophrenia

Prosjekt
Prosjektnummer
2022027
Ansvarlig person
Espen Molden
Institusjon
Diakonhjemmet Sykehus AS
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2024
Klozapin (Leponex) er det legemidlet med best effekt i behandling av schizofreni. Risiko for alvorlige bivirkninger begrenser imidlertid bruken. Det er ønskelig å identifisere biomarkører som speiler tolerabiliteten av legemidlet slik at det kan brukes av flere pasienter.Schizofreni er den alvorligste av alle mentale lidelser og krever normalt sett livslang medikamentell behandling. Klozapin har best klinisk effekt i behandling av schizofreni, men er samtidig forbundet med økt risiko for agranulocytose, en svært alvorlig bivirkning som setter begrensinger på forskrivningen. Dagens kunnskapsgrunnlag tilsier at mekanismen bak klozapin-indusert toksisitet mot granulocytter er knyttet til immunologiske reaksjoner. For å trrigge en immunologisk reksjon kreves det et ‘substrat’. Vår hypotese er at en eller flere nedbrytningsprodukter (metabolitter) av klozapin representerer ‘substrat(er)’ for en slik reaksjon. Klozapin har en komplisert metabolisme. Blant disse metabolittene er såkalte nitrenium-ioner, som kjemisk er meget reaktive substanser. De binder seg til alle typer proteiner, inkludert proteiner i granulocytter. Disse metabolittene er vanskelig å analysere i blodprøver, nettopp fordi de binder seg (kovalent) til proteiner i ulike celler. Kroppen har imidlertid en type enzymer som kan deaktivere/fange metabolittene ‘før de rekker’ å binde seg til proteiner. Disse metabolittene omdannes raskt videre til såkalte cysteinmetabolitter, som er stabile substanser, og dermed kan analyseres i blodprøver. Ved å analysere konsentrasjon av cysteinmetabolitter av klozapin i serumprøver kan man dermed få et bilde av hvor mye som dannes av de reaktive nitrenium-ionene. I prosjektet har det blitt etablert en unik analysemetode for å måle nivået av cysteinylmetabolitter i serumprøver. Metoden er basert på avansert kromatografi koblet til et høyoppløselig massespektrometer, som kan analysere molekyler med en eksakt masse. Totalt kan metoden analysere konsentrasjon/nivå av tre cysteinmetabolitter av klozapin. I løpet av de siste året har PhD-stipendiaten i prosjektet analysert komplette metabolittprofiler av klozapin hos 582 pasienter og sammenlignet nivåer av de ulike metabolittene i relasjon til genotype av "nuclear factor 1 B (NFIB)", som vi tidligere har oppdaget regulerer aktivitet av metaboliserende enzymer. Resultatene av studien viser at pasienter som har NFIB-varianten (ca. 10% av befolkningen) har dobbelt så høy konsentrasjon av metabolittene N-desmethylclozapine-cysteinyl, som trolig speiler at disse pasientene danner mer av toksiske metabolitter og derfor har økt risiko for bivirkninger og nedsatt tolerabilitet av klozapin. Disse resultatene må imidlertid verfisieres i studier der man har bedre tilgang til kliniske data som speiler tolerabilitet. Vi er allerede i gang med en studie som skal undersøke både genotyper og nivåer av toksiske metabolitter hos pasienter som terminerer klozapinbehandling (hypotesen er økt forekomst av NFIB-varianten og/eller nivå cysteinylmetabolitter hos pasienter som terminerer behandling). Det planlegges også å studere i hvilken grad kombinasjonsbehandling med fluvoxamin, et antidepressivt legemiddel, påvirker dannelsen av cysteinylmetabolitter. Hypotesen i sistnevnte studie er at fluvoxamin reduserer dannelsen av toksiske metabolitter, siden kombinasjonsbehandling med fluvoxamin er assosiert med bedre tolerabilitet av klozapin. Manuskript som beskriver dannelsen av klozapinmetabolitter i relasjon til NFIB-genotype er innsendt for publisering, og er for tiden "under review" i tidsskriftet Drug Metabolism and Disposition. Denne artikkelen vil bli publisert i 2025. Ambisjonen er også å publisere en eller begge av de andre substudiene beskrevet over i løpet av 2025.

NEI

2023
Klozapin (Leponex) er det legemidlet med best effekt i behandling av schizofreni. Risiko for alvorlige bivirkninger begrenser imidlertid bruken. Det er ønskelig å identifisere biomarkører som speiler toleransen av legemidlet, slik at det kan brukes av flere pasienter.Schizofreni er den alvorligste av alle mentale lidelser, og er forbundet med økt risiko for selvmord, arbeidsuførhet og manglende sosial fungering. Behandling er for de aller fleste livslang. Klozapin har best klinisk effekt i behandling av schizofreni, men er samtidig forbundet med økt risiko for agranulocytose, som innebærer kraftig reduksjon i en type hvite blodceller som beskytter mot infeksjonssykdommer. Dagens kunnskapsgrunnlag tilsier at mekanismen bak klozapin-indusert toksisitet mot granulocytter er knyttet til immunologiske reaksjoner. For å trrigge en immunologisk reksjon kreves det et ‘substrat’. Vår hypotese er at en eller flere nedbrytningsprodukter (metabolitter) av klozapin representerer ‘substrat(er)’ for en slik reaksjon. Klozapin har en meget komplisert metabolisme, der det totalt sett dannes mer enn 10 metabolitter via flere ulike leverenzymer. Blant disse metabolittene er såkalte nitrenium-ioner, som betegnes addukter/radikaler, som kjemisk er meget reaktive substanser. De binder seg til alle typer proteiner, inkludert proteiner i granulocytter, som også har en viss egenproduksjon av nitrenium-ioner. Disse metabolittene er vanskelig å analysere i blodprøver, nettopp fordi de binder seg (kovalent) til proteiner i ulike celler. Kroppen har imidlertid en type enzymer som kan deaktivere/fange metabolittene ‘før de rekker’ å binde seg til proteiner. Enzymene tilhører gruppen av glutation-S-transferaser (GST) og kobler glutation til selve klozapin-adduktet (radikal-metabolitten). Disse metabolittene omdannes raskt videre til såkalte cysteinmetabolitter, som er stabile substanser, og dermed kan analyseres i blodprøver. Ved å analysere konsentrasjon av cysteinmetabolitter av klozapin i serumprøver kan man dermed få et bilde av hvor mye som dannes av de reaktive nitrenium-ionene. I prosjektet har det nå blitt etablert en analysemetode for å måle nivået av cysteinylmetabolitter i serumprøver. Metoden er basert på avansert kromatografi koblet til et høyoppløselig massespektrometer, som kan analysere molekyler med en eksakt masse. Totalt kan metoden analyser konsentrasjon/nivå tre cysteinmetabolitter av klozapin. I doktorgradsprosjektet undersøkes det nå om ulike genvarianter og samtidig brukte medisiner påvirker dannelsen av cysteinmetabolitter. Deretter vil det undersøkes om nivå av cysteinylmetabolitter er korrelert mot granylocyttnivåer i blod hos pasienter som behandles med klozapin. Dersom dette viser seg å være tilfelle, har vi trolig identifisert biomarkør(er) for granulocytt-toksisitet av klozapin. PhD-stipendiaten arbeider nå med delprosjektene skissert over. Resultatbearbeidelsen en igangsatt, men foreløpig er ingen manuskripter innsendt (to planlagt innsendt i 2024). Metoden for å analysere cysteinylmetabolitter (og andre metabolitter) av klozapin ble imidlertid akseptert i 2023, og publiseres nå i Therapeutic Drug Monitoring; Ther Drug Monit 2024 Jan 26. doi: 10.1097/FTD.0000000000001177. Online ahead of print (PMID 38287885). Til tross for forsinkelsen knyttet til endring av PhD-stipendiaten etter oppstart av finansieringsperioden, har prosjektet god progresjon.

NEI

2022
Dette doktorgradssprosjektet omfatter identifisering av biomarkører som kan predikere om pasienter vil tolerere og speile risiko for å måtte avslutte behandling med klozapin (Leponex) hos personer med terapiresistent schizofreni. Så langt har prosjektet ikke gitt vitenskapelig avkastning i tråd med målsetningen, og da heller ingen publikasjoner. Bakgrunnen for dette omtales under.Av personlige årsaker har stipendiaten, som ble ansatt fra 1. august, ikke vært i stand til å oppnå ønsket progresjon i prosjektet. Vedkommende valgte derfor å si opp sin stilling for 2 uker siden. En ny stipendiat vil bli ansatt så fort som mulig med forventet oppstart i begynnelsen av august 2023. Selv om progresjonen i prosjektet er dårlig, så har noe innledende undersøkelser blitt gjort, som vil være av verdi å ta med seg når den nye stipendiatet tar fatt på sitt arbeid. Konkrete resultater forventes å være klare i løpet av høsten 2023, og muligens vil et manuskript være innsendt i løpet av året. Senter for psykofarmakologi/Diakonhjemmet sykehus bidrar med midler slik at finansieringen blir som planlagt, dvs. at forskning tilsvarende 3 år kan gjennomføres av ny doktorgradsstipendiat. I tillegg bidrar Senter for psykofarmakologi med 1 års ekstra finansiering, slik at prosjektperioden vil strekke seg over 4 år (istedenfor 3 år) for den nye doktorgradsstipendiaten. Denne planen innebærer at stipendiaten vil fordele sin tid til 75% forskning og 25% rutinearbeid i avdelingen.

NEI

Vitenskapelige artikler
Wollmann BM, Haugen AG, Smith RL, Molden E

Novel Identification of Cysteinyl Derivatives of Toxic Clozapine Nitrenium Ions and the Effect of Valproic Acid on Metabolite Formation: A Study Using Reprocessed High-Resolution Mass Spectra of Analyzed Therapeutic Drug Monitoring Samples.

Ther Drug Monit 2024 Apr 01;46(2):265. Epub 2024 jan 26

PMID: 38287885

Wollmann BM, Haugen AG, Smith RL Smith, Molden E

Novel Identification of Cysteinyl Derivatives of Toxic Clozapine Nitrenium Ions and the Effect of Valproic Acid on Metabolite Formation: A Study Using Reprocessed High-Resolution Mass Spectra of Analyzed Therapeutic Drug Monitoring Samples

2023 (preprint); 2024 i trykket versjon

Deltagere
  • Maria Solbakk Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Robert Løvsletten Smith Medveileder
  • Marianne Kristiansen Kringen Prosjektdeltaker
  • Magnus Ingelman-Sundberg Internasjonal samarbeidspartner
  • Ole Andreas Andreassen Prosjektdeltaker
  • Ny PhD Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Espen Molden Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler