When food becomes foe; Food Intolerance in children

When food becomes foe; Food Intolerance in childrenFor å redusere byrden av mat-intoleranse hos barn vil vi 1) undersøke om fast føde fra 3 måneders alder reduserer matintoleranse/dietter ved 7 år, 2) dokumentere matreaksjoner, inkludert hjemmebasert mat-provokasjon for å redusere behov for dietter, 3) identifisere forebyggingsmekanismer og risikofaktorer for mat-intoleranse/dietter i skolealder.PreventADALL er en prospektiv randomisert fødselskohortstudie med et faktorielt design for forebygging av allergiske sykdommer, og en langtids observasjonsstudie med formål å identifisere faktorer tidlig i livet involvert i utvikling av allergiske og andre ikke-smittsomme folkesykdommer. Prosjektet følger rundt 2400 mor-barn par rekruttert mellom 2014 og 2016 ved Oslo univeristetsykehus, Sykehuset Østfold og Karolinska Institutet i Stockholm, Sverige. When food becomes foe omhandler effekten av tidlig introduksjon av fast føde (peanøtt, melk, hvete og egg) for å redusere risiko for mat-intoleranse, matallergi (samlet matintoleranse) og dietter i tidlig skolealder, og å identifisere risikofaktorer for, og mekanismer ved redusert risiko for matintoleranse. Oppfølgingsundersøkelsene (2022-24) ved 7 år fullføres før sommeren 2024. Prosjektet består av 5 arbeidspakker (WP); diagnostikk av matinoleranse (WP1), effekt av tidlig introduksjon av mat på matintoleranse og dietter (WP2), forekomst av matintoleranse, estimert redusert byrde ved å forebygge matintoleranse og generelle risikofaktorer for matintoleranse (WP3). I WP 4 undersøkes effekt av tidlig ernæring og i WP5 nye risikofaktorer for matintoleranse. PhD stipendiat Vibeke Landaas (WP1, 2 og 3) deltar i 6-7 års oppfølgingsundersøkelsene i Oslo med fokus på å kartlegge matintoleranse/bruk av dietter, dokumentasjon av matreaksjoner og undersøke om tidlig mat-introduksjon reduserer risiko for disse utfallene i tidlig skolealder. Det første arbeidet (publisert 2023) omhandler pasientdata fra OUS utredet for mistenkt ikke-IgE mediert intolense til hvete eller kumelk. Blant 73 barna viste en nyutviklet, hjemmebasert, blindet provokasjonstest med hvete eller kumelk at kun en av fire reagerte på maten, og 80% av barn med negativ test re-introduserte den aktuelle maten. Denne provokasjonstesten blir sentral i dokumentasjon av mat-reaksjoner i PreventADALL ved ikke-IgE matintoleranse, mens IgE-medierte matreaksjoner utredes med fødemiddelprovokasjoner i sykehus, når mulig, og cøliaki og andre intoleransereaksjoner utredes etter kliniske rutiner (WP1). Forekomst og forebyggende effekt av tidlig matintroduksjon på matintoleranse analyseres i PreventADALL når alle 7 års data er tilgjengelige (WP2 og WP3), og følger tilsvarende analytiske metoder som ved 3-års alder. Parallelt med PreventADALL har kandidaten startet analyser av data fra Mor-barn og far studien (MoBA-studien) for nasjonal forekomst av og risikofaktorerer for av matallergi ved 7 år. Resultatene vil inngå i PhD-kandidatens avhandling. Faktorer tidlig i livet som kan påvirke risiko for matintoleranse inkluderer tidspunkt for og effekter av introduksjon av fast føde, direkte, og/eller gjennom påvirkning av tarmflora første leveår. I WP4 inngår resultater fra PhD kandidat Carina Saunders (PhD innlevert 2023) der tidlig introduksjon av fast føde ikke reduserte varighet av amming, og barn randomisert til tidlig introduksjon hadde flere matvaretyper (større variasjon) i sitt kosthold fra 9 måneders alder enn barn randomisert til vanlige råd. Abeid pågår for å undersøke effekten av tidspunkt for matintroduksjon på fettsyrer og tarmflora i første leveår, opp mot risiko for matintoleranse i skolealder. Videre etableres i WP5 viruspaneler for å undersøke om virusinfeksjoner de første leveår og/eller hittil ukjente genetiske markører er assosiert med risiko for matallergi/intoleranse, med analyser i 2024 og resultater forventet i 25.

When food becomes foe; Food Intolerance in childrenMatintoleranse/-allergi medfører dietter med fravær av matvarer. Vi undersøker om introduksjon av matvarer fra 3 måneders alder reduserer matallergi og dietter i skolealder på grunn av matintoleranse, med nøyaktig diagnostikk ved 6-7 år inklusive hjemme-provokasjonstester. Risikofaktorer for matallergi undersøkes i tilgjengelige data fra 0-3 år.Barn som startet introduksjon av peanøtt, melk, egg og hvete mellom 3. og 4. levemåned sammenlignet med vanlige retningslinjer, hadde rundt 60% reduserrt risiko for matallergi (Ige-mediert) ved 3 års alder. Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies (PreventADALL) studien inkluderte ca 2400 mor-barn i svangerskapet som ble trukket tilfeldig ved fødsel til en av fire grupper; starte tidlig med smak av allergene matvarer, badeolje/ansiktskrem fra 2 uker-9 måneders alder, ingen eller begge tiltak. Tidlig introduksjon av matvarene var trygg, effektiv og påvirket ikke ammefrekvensen ve 6 måneder. PreventADALL undersøker nå om tidlig introduksjon av allergene matvarer reduserer forekomst av matintoleranse/matallergi og/eller bruk av dietter ved 7-års alder. I tillegg undersøker vi faktorer tidlig i livet som kan påvirke risiko for matallergi-/intoleranse ved skolealder, ved å kombinere data fra oppfølgingsundersøkelsen i PreventADALL, med harmonisert informasjon fra MOBA registeret. Dokumentasjon av matallergi-/intoleranse er avgjørende med provokasjonsundersøkelse med økende doser matvare under medisinsk overvåkning er gullstandarden ved klassisk matallergi forbundet med immunglobulin E (IgE). Reaksjonene kommer ofte raskt etter inntak, med symptomer fra mage/tarm, luftveier, hud eller sirkulasjonen. Andre intoleranser er vanskeligere å dokumentere, ofte med uspesifikke symptom som opptrer etter lengre tid. I dette prosjektet inngår provokasjonsundersøkelser på sykehus for klassiske IgE-mediert allergi, i tillegg til at det er utviklet placebo-kontrollerte hjemmeprovokasjoner der IgE-mediert allergi ikke forklarer symptomene. Andre kjente intoleranser som glutenintoleranse ved Cøliaki diagnostiseres etter standard prosedyrer. Oppfølgingsundersøkelsene startet høsten 2022 og pågår til 2023/tidlig 2024 ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Karolinska Universitetssykehus i Stockholm (Sverige). Informasjon samles inn på sykehusene via et målrettet intervju med foresatte, utfylling av livskvalitet og ulike kliniske undersøkelser, deriblant prikktest (allergi), lungefunksjonsundersøkelser, hudundersøkelser og blodprøver, i tillegg til elektroniske spørreskjema og utvidet kostholdsskjema i tilknytning til oppfølgingsundersøkelsen. Identifisering av faktorer som tidlig i livet kan påvirke risiko for matallergi-/intoleranse og dietter omfatter data fra svangerskap til dagens oppfølging, og inkluderer betydningen av blant annet tarmflora utvikling fra mor-fødsel-3-6-12 måneder, virusinfeksjoner og allergisk sensibilisering/atopisk eksem og familiær allergi opphopning. Analyser av forekomst og risikofaktorer for matintoleranse på nasjonalt nivå dekkes av et pågående forskningsarbeid på immunmedierte sykdommer, EU-prosjektet Hedimed. Der det gitt tilgang på relevante data som ble lastet inn på TSD høsten 2022 men ennå ikke er analysert. Kunnskap om kostholdet til barna i første leveår, amming og introduksjon av annen fast føde og hvordan dette påvirker mikrobiotasammensetningen er under analyse. Basert på målte pågående analyse av kortkjedede fettsyrer, sammensetningen av mikrobiota i feces-prøver og kostholdsdata i samme periode undersøker vi betydning av kosten første levår for matintoleranse i skolealder. Allergisk sensibiliseringsdata (IgE og prikktest) er analysert fra 0-3 år, og vil analyseres ved 6-7 års alder når oppfølgingsundersøkelser er gjennomført. Sentrale genetiske data vil inkluderes i risikoanalyser.