Mer enn 50% av alle kreftpasienter får strålebehandling. Behandlingen har god effekt, men gir ofte dårlig livskvalitet i ettertid på grunn av mange bivirkninger av behandlingen. Dette prosjektet vil utvikle nye metoder for å påvise og redusere bivirkninger av strålebehandling.Vår befolkning er aldrende og med økt sannsynlighet for å utvikle kreft med økende alder betyr dette at vi i fremtiden vil se mange pasienter som lever med bivirkninger av strålebehandling. Standard strålebehandling i dag er fotonbasert strålebehandling. I 2025 åpner to nye sentere for protonbasert strålebehandling i Norge, protonterapi. Dette er er et stort fremskritt som blir viktig for norske kreftpasienter. Hovedfordelen med protonterapi er at behandlingen er mer skånsom (stråledose kan gis mer presist til kreften), noe som potensielt gir færre bivirkninger. Likevel så har noen eksperimentelle og kliniske data vist at protonterapi gir noen uventede bivirkninger. Dette betyr at vi trenger økt kunnskap om hvordan protonterapi påvirker ulike vev i kroppen. I dette prosjektet vil vi bruke eksperimentelle modeller (celler, dyremodeller) og kliniske data til å studere normalvevseffekter (bivirkninger) fra protonterapi sammenlignet med fotonbasert strålebehandling. Vi fokuserer på hode- og halskreft, som er en perfekt modell siden ulike typer normalt vev alltid (kjeve, kjertler, bløtvev etc) vil være innen strålefeltet og sannsynligheten for både akutte og vedvarende bivirkninger er høye. Forskningen vil foregå både lokalt ved NTNU og St. Olavs, men vi vil samarbeide med samarbeidspartnere ved protonsentrene i Oslo og Bergen. PhD-stipendiaten på prosjektet ble ansatt i september 2024. Hun har så langt etablert en eksperimentelle modell av beinceller i laboratoriet og metoder for å bestråle disse samt evaluere de stråleinduserte skadene i beincellene med ulike metoder i laboratoriet, slik som å se på viabilitet, DNA-skade og kollagenstruktur. Forsøkene fortsetter vår 2025 med flere metoder og også bestråling med protoner, samt utvidelse til levende eksperimentelle modeller (dyremodeller). Parallelt har stipendiaten samlet bildedata (MRI) fra klinisk studie der pasienter har fått osteonekrose i kjevebeinet etter bestråling der hun vil forsøke å identifisere om hun kan ekstrahere data fra MR-bildene som kan predikere eller monitorere om pasienter utvikler osteonekrose. En kontrollgruppe uten osteonekrose vil bli studert parallelt.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
